Det jeg kan si til min fordel er at jeg alltid har hatt venner med en annen politisk oppfatning enn meg. Den amerikanske forskeren Cass Sunstein har gjort en serie forsøk med det for øye å utforske hvordan grupper påvirker hverandre. Som jurist har Sunstein vært særlig interessert i å se hvordan juryer opererer, men i prosessen har han oppdaget mye omkring polarisering og ekstremisme. Kort fortalt er resultatet at når likesinnede drøfter en sak eller et problem, så blir deres syn mer ekstremt. I boka Going to Extremes: How Like Minds Unite and Divide viser Sunstein at en effektiv måte å skape en ekstremistisk organisasjon, er å separere en gruppe likesinnede fra resten av samfunnet en periode, og så la dem diskutere.
Sunsteins eksempler omfatter blant annet en studie han gjorde i Colorado, USA. Der tok han en gruppe liberale studenter og gruppe konservative studenter (det er bare i Europa man kan være liberal-konservativ uten å være en vandrende selvmotsigelse) og spurte dem individuelt om deres syn på en serie saker. Så lot han gruppene diskutere fritt og uten innblanding hver for seg i en periode. Deretter intervjuet han dem individuelt igjen. Nesten uten unntak hadde de liberale blitt vesentlig mer liberale, og de konservative mer konservative. Gruppene ble mer polariserte.
Dette er bare ett eksempel. Grupper av sjakkspillere tar høyere risiko enn individuelle, og rasister som snakker sammen blir mer rasistiske. Hvis vi overfører dette til investeringsbanker og hedge-fond blir flere ting lettere å forklare. Grupper som tenderer i en retning - for eksempel det å ta risiko og maksimere kortsiktig profitt - vil ta høyere risiko og være mer grådige.
Kort sagt: det å legge strukturer til grunn som fremmer diskusjon mellom ULIKE synspunkt vil være en fordel med hensyn til rasjonelle avgjørelser og moderasjon. Likesinnede blir fort ekstremister når de ikke får motbør.
Sunsteins eksempler omfatter blant annet en studie han gjorde i Colorado, USA. Der tok han en gruppe liberale studenter og gruppe konservative studenter (det er bare i Europa man kan være liberal-konservativ uten å være en vandrende selvmotsigelse) og spurte dem individuelt om deres syn på en serie saker. Så lot han gruppene diskutere fritt og uten innblanding hver for seg i en periode. Deretter intervjuet han dem individuelt igjen. Nesten uten unntak hadde de liberale blitt vesentlig mer liberale, og de konservative mer konservative. Gruppene ble mer polariserte.
Dette er bare ett eksempel. Grupper av sjakkspillere tar høyere risiko enn individuelle, og rasister som snakker sammen blir mer rasistiske. Hvis vi overfører dette til investeringsbanker og hedge-fond blir flere ting lettere å forklare. Grupper som tenderer i en retning - for eksempel det å ta risiko og maksimere kortsiktig profitt - vil ta høyere risiko og være mer grådige.
Kort sagt: det å legge strukturer til grunn som fremmer diskusjon mellom ULIKE synspunkt vil være en fordel med hensyn til rasjonelle avgjørelser og moderasjon. Likesinnede blir fort ekstremister når de ikke får motbør.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar