Valget 2009: Arbeiderpartiet

I rettferdighetens navn må det vel sies at det var Arbeiderpartiet som "vant" årets valg. Høyre gikk fram mer, men Arbeiderpartiet gikk fram OG beholdt regjeringsmakten. Det må telle mer enn en halv prosent (eller hva det nå var).

Mye lå godt an for Arbeiderpartiet foran dette valget:

• Det var ikke noe klart alternativ til den sittende regjeringen. Flere av opposisjonspartiene brukte mer tid og krefter på å utstede erklæringer mot hverandre enn på å presentere sine egne løsninger.


• Jens Stoltenberg har en betydelig personlig popularitet og en ubestridt posisjon. Det er vanskelig å mislike mannen, og han behersker TV svært godt.


• Som det suverent største regjeringspartiet har Ap blitt synonymt med regjeringen på en måte som Senterpartiet og SV ikke en gang kan drømme om. Det å stemme på regjeringen og det å stemme på Ap ble mye "samme greia".


• Som alltid: LO bruker hele sitt apparat, i tillegg til apparatet til landets største parti, til å mobilisere velgere på valgdagen.


• Selv om det glapp litt de siste dagene hadde de den perfekte motstanderen: FrP, partiet som er desidert mest forhatt av alle. "Stem på oss eller få FrP-politikk" mobiliserte mange til å stemme på Ap - langt inn blant Høyres sympatisører. Det hørte jeg mye om, både på dørbank og på stand.


• Regjeringen har hatt 243 milliarder mer å bruke i 2009 enn Samarbeidsregjeringen i 2005. Det er ca. 5200 per nordmann, eller over 20.000 for en familie på fire. Da er det vanskelig å gjøre seg fryktelig upopulær.


• Med slike summer er det også lettere å holde en koalisjon samlet enn når smertefulle prioriteringer må foretas.

Og det er der utfordringene sitter: nå tyder alt på at det blir smalhans framover, og da begynner det å bli vondt å sitte i regjering. Vondere enn å skaffe seg stemmer på misnøye, i alle fall. Klarer Stoltenberg å holde de to små under armene hele veien til målet i 2013?

Holder han selv til 2013? Det blåser hardt på toppene, og han kan velge å overlate roret til Støre i rimelig tid før 2013.