Sur, sint og fornærmet

For over to år siden brukte jeg et par blogg-innlegg på å diskutere FrP og partiets appell til velgere. Noe av det jeg kom fram til var det følgende:

• FrP'ere kommuniserer alltid følelser. Carl I. var alltid enten fornærmet eller forarget. Siv Jensen er som regel forarget. Ingenting kommuniseres så lett som følelser. Det har de forstått, og tatt til følge.

Nå merker FrP at valget kanskje ikke blir så strålende som det de hadde forestilt seg, og spiller på kjente strenger: det er de andres skyld. Nå er det Høyre som er sviker. De har holdt FrP for narr, skal man tro Siv Jensen og Carl I. Hagen.

Hva er realiteten: Høyre, og lederen Erna Solberg, har sagt det samme hele tiden. På fjernsyn i går kveld så vi Siv Jensen gå (verbalt) løs på Erna, mens Erna var like blid og saklig som ellers i valgkampen, var Siv Jensen sur, sint og fornærmet. Som vanlig.

I mine innlegg for over to år siden trodde jeg at dette var bevisst; at FrP bevisst søkte støtte gjennom å kommunisere tydelige følelser. Følelser det er vanskelig å forholde seg likegyldig til.

Nå har jeg begynt å lure på om ikke det å være sint, sur og fornærmet er normaltilstanden for FrP og FrPere. De dyrker sine nederlag, og glatter over sine seire. Politikk i et flerparti-system består av kompromisser og fleksibilitet. Det å få gjennomslag for sin politikk betyr å gi og ta. Til og med SV har forstått det, og tilpasset seg regjeringsrollen.

Jeg tror ikke FrP vil klare det. De er et typsik protestparti. Selv da de fikk betydelig gjennomslag for in politikk gjennom den forrige Høyre/Venstre/KrF - regjeringen sa de ingenting om det. Det var alt de ble stående alene om som var så vondt. Retorikken tyder på at de vil ha flertall på Stortinget og "all makt", eller ingenting.

FrP virker som et dysfunksjonelt parti som er ute av stand til å skifte takt. Ved å dyrke sine nederlag, som Serberne dyrker slaget på Kosovo-sletten der de ble most av Tyrkerne i 1389, gjør de nederlaget og "utenforskapet" til de definerende elementer i sin politiske identitet. Det å være FrP og Frp'er er å være utstøtt, misforstått og dårlig behandlet. De har rett og slett ikke taklet Høyres samarbeidsinvitt, og klarer ikke å ta et ja for ja.

Derfor ser vi nå en sur, sint og fornærmet Carl I. Hagen. Han er tilbake i valgkampen i sin favoritt-rolle, den han perfeksjonerte gjennom flere tiår i norsk politikk. Siv Jensen har ikke klart å gi FrP noen ny identitet. De klarer antakelig å torpedere et alternativ til den sittende regjering, for viktigst av alt er det å beholde sin identitet.