Boris Becker - Inside

Dette er kanskje den beste boka jeg leste i 2025 - kanskje også den beste innenfor et større tidsrom.  Boka handler i liten grad om tennis til tross for at det er som tennisspiller, -trener (for Novak Djokovic) og -kommentator (for BBC) Boris er kjent, men desto mer om å sitte i fengsel med desperate mordere og andre kriminelle uten skrupler, å bygge sin egen sikkerhet i en totalt ukjent og volatil virkelighet, utholde ensomhet, og samtidig holde dommedag over seg selv. Det er kanskje sjelden at fengselsopphold endrer fangene til det bedre, men denne boka kan leses som et vitnesbyrd om at slikt kan skje. I alle fall mener Boris selv det, og som leser blir man mer enn tilbøyelig til å være enig jo lenger ut i boka man kommer. 

Saken, som fikk dekning også i norsk presse, var at Boris ble dømt for å ha holdt unna verdier for boet i forbindelse med å ha gått konkurs. Han og Fordyce bruker ikke mye tid på saken eller bakgrunnen, for det er oppholdet at Her Majesty's Pleasure (og senere His - for ERII dør mens Boris sitter fanget) som står i sentrum. Sjokket over å bli fange i Wandsworth fra Victoriatiden (fem kilometer fra Wimbledon der Boris vant første gang som søttenåring) og Hunterscombe i Oxfordshire var enormt. Hyling og skriking, og du skal dusje med mordere. 

Teksten er gripende og velskrevet. Fengselslivets utfordringer står i sentrum men underveis kommer det innslag i teksten fra livet før oppholdet: Om tennis, rivaler, venner og fiender, damer, jobb som trener og kommentator. Det er også intense fortellinger om finaler - som den i juli 1985. 

Tom Fordyce heter ghostwriteren, og han er god. Men det er sannelig Boris også. Han framstår som svært intelligent og i stand til å gjennomføre solid selvkritikk. I både tanker, ord og gjerninger framstår han som et bedre menneske enn han var. 

Ikke bare sjelen, men også kroppen, har fått mye juling. Det skyldtes nok i stor grad tennisen. I 2011 påsto han i The Times at han ikke hadde noen langtidsskader fra tennisen, men i dag har han to nye hofter, en serie operasjoner på knær, vonde ankler og mye annet. Men sjelsstyrken har han beholdt, og den holdt - tross de betydelige påkjenningene - også gjennom fengselsoppholdene. 

Fangenummeret er ikke undertittelen på boka, men det står i svart mot mørkegrått på coveret (se bildet). Jeg oppdaget det ikke før jeg var kommet nesten til slutten. 

Boris fikk omsider arbeidet i fengselet, først som lærer i matematikk og engelsk (Boris fullførte tysk Abitur). Senere på treningsrommet, og så som elev i kurs om stoisisme - senere som lærer i det samme. 

Jeg bør vel ikke fortelle så mye mer. Det er en sterk leseopplevelse. 

Konklusjon - Klar anbefaling!

Kjellerviner i desember

2011 Wagner-Stempel Siefersheimer Heerkretz Riesling Großes Gewächs

Det har gått mer enn fire år siden forrige flaske, og ting har skjedd. Borte er den strenge og brutale stilen, for nå er det modning og harmoni som gjelder. 

Jancis Robinson ga denne 16/20 i 2012, med et drikkevindu 2013 - 2017. Vi kan slå fast at hun tok feil. Åtte år etter at hennes luke ble lukket smaker den fortreffelig. Omtalen var: "Spiced dill cornichon nose – almost Grüner Veltliner-like – and then pretty insistent astringency and acidity. Emphatic but a bit aggressive at the moment. (JR)"

91/100

2009 Château Sociando-Mallet (Haut-Médoc)

Grei nok bordeaux. Fruktig og solid med god gjennomføring, men uten raffinement, eleganse eller detaljer på duft eller smak. God vin, men det vil være en overdrivelse å kalle den "meget god." (Bildet med slagordene er fra besøk i Bordeaux i 2023)

84/100

2015 Domaine Michel Juillot Mercurey 1er Cru Clos Tonnerre

Fortsatt fin mørk farge. Den ble dekantert, og drukket litt sånn over en time før den gjorde hovedinnsatsen til middagen. Dufter først mest våt jord og litt møbelpolish. Med tiden kommer det først skogsbær - som blåbær og bjørnebær, før hagebringebærene kommer. Fruktig og solid i munnen som årgangen burde indikere. 

En skikkelig høydare etter den ganske skuffende flasken for tre år siden. Uansett et røverkjøp i 2018 til fattige 270 kroner. Those were the days! Prisen på 2023-årgangen er 400, noe som burde være av interesse. Den blir omtalt som "noe eiket," men ta tiden til hjelp! 

89/100

2013 Prager Riesling Smaragd Ried Achleiten

Litt kopperfarget, og duften med ørlite petroleum og kandisert sitrus sladrer vel også om en viss aldring på feil side av optimum. Fortsatt en god vin, ja til og med en meget god vin, men dette er ikke noe å lagre på. Den mangler den finessen og den detaljerte profilen jeg ofte finner i viner fra Pfalz på omtrent samme alder. 

86/100

2016 Château La Louvière Blanc

Fortsatt ganske lys på farge. Solid aroma med lanolin og sitrus - det luker hvit bordeaux. Det hadde ikke vært noe å lure på om den ble servert blindt. En tydelig mykning i munnfølelsen fra forrige flaske i mars, selv om temperaturen ved servering burde vært den samme. Nå har den fått den fylden vinen bør ha. God gjennomføring og lengde er det også. 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg, og praktisert betydelig strengere enn de aller fleste som opererer med hundre poeng. 

Blockley, Cotswolds, England

Det er ikke ofte jeg kommer med tips til turister, men here goes: Blockley er kanskje den minst turistifiserte av Cotswolds' mange idylliske landsbyer i honningfarget kalkstein (fra Jura-tiden). Sjansen for å få gå i fred her er mye større enn i nesten alle de andre landsbyene i området. 

Den ligger helt nord i Glocestershire, omtrent fem miles fra Moreton-in-Marsh, og er som nevnt relativt fri for de hordene av turister (som jeg var) som har overrent de fleste landsbyene i Cotswolds. Her kan man også finne den fortreffelige Blockley Café som serverer nydelig mat til greie priser. 

Sånn ser det ut når man bygger nytt i Cotswolds. Til forskjell fra det som kommer opp som nytt her til lands, ser jo dette ut som et hus. Rimelig er det neppe, men det er det nok etterspørselen som har hovedansvaret for. 

Jeg var nesten over alt i Cotswolds i løpet av mine år i England på 80- og 90-tallet, men gikk glipp av Blockley. 

Tre franske i kategori 6

Carlines Côtes du Jura La Vouivre 2022 kr 350

Oksidert stil, noe en kan vente seg fra Jura. Dufter blomster og noe udefinert vegetalt. Relativt myk og fyldig i munnen, og bygger på seg utover i smakskurven. God fylde. 70% Chardonnay og resten Savagnin. Som tittelen sier: Inne på de største polene (kat. 6), som de neste vinene også. ★★★★

Clos des Brusquières Châteauneuf-du-Pape 2022 kr 410

Dufter litt parfyme, eller kanskje såpe. Grei fylde og lengde, men denne vinen med fem druetyper der Grenache utgjør 75% gjør ikke noe særlig inntrykk på meg. Det kan være min feil, selvsagt. Grei pris til C9dP å være. ★★★

Château Coufran 2010 (Haut-Medoc) kr 340

Dette er virkelig en pol-traver. Jeg husker den fra da jeg begynte å bli interessert i vin. Da var det polet selv som tappet disse, og kameraten Ch. Verdignan var hakket skarpere i kantene (mer Cabernet Sauvignon). Her er det 85% Merlot (og resten Cabernet Sauvignon), men det er paprika på nesen likevel. Årgangen er omtykt, og vinen har fått noe aldring og mykhet/rundhet i munnfølelsen. Fortsatt et trygt kjøp av en modnet rød bordeaux til god pris. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Julen er i rute

Saint-Joseph 2018

Dette er notater fra 2021, men kanskje av interesse likevel? Årgangen var varm, men de vinene som ikke led av lav syre ble godt omtykt. 

Curtat St. Joseph Rouge Nomade 2018

Dufter garrigue og litt jord, og det kommer til sigarkasse etter hvert. Mild, balansert, og med ganske lav syre og 15% alkohol. I munnen kommer det også litt vanilje. Kort ettersmak. Ikke den mest vellykkede utgaven, vil jeg si, og på polet finner jeg ikke spor av denne vinen nå - uansett årgang.

J.L. Chave Sélection Offerus Saint-Joseph 2018

Kjent produsent og kjent cuvée. Veldig typisk Syrah fra Nord-Rhône med pepper, bjørnebær og gasbind. Følger opp med urter og røsslyng i munnen. Flott og erketypisk Syrah med et lite hakk lavere alkohol enn den over. En av kveldens bedre viner. 2023-årgangen er inne til fire hundre kroner. 

Delas Saint-Joseph Saine-Epine 2018

Dufter møbelpolish og skogsbær. Litt vel mye eik i munnen. Grovere struktur enn vinene over, og svir litt i munnen på alkoholgehalten (som fortsatt er 14,5% - men den kan manifestere seg på så ymse vis). Litt smørmalt kommer det også, og vinen er ikke helt i balanse. God lengde, dessverre! 

Björn Borg - Hjärtslag

Dette signerte eksemplaret kjøpte jeg i Uppsala i oktober, og leste boken ganske kjapt etter at jeg kom hjem. Dette betyr at detaljene har sunket til bunns, antakelig, og at det er hovedinntrykket som sitter igjen. 

At det var et signert eksemplar passet meg bra, for jeg har jo møtt Björn selv. Faktisk er det på dagen ni år siden, og her har vi fotobeviset. 

Lærdommen fra min første selfie (se over) var å ikke ta bilder med vinkel nedenfra.

En svensk venn sa at anmeldelsene ikke var så positive, så han skulle ikke lese boka. Jeg er glad jeg ikke brydde meg noe om det, for jeg kunne knapt legge den fra meg. Det var ikke fordi jeg møtte hovedpersonen en kort stund for flere år siden, og ikke fordi konen Patricia (som jeg snakket en del med den gangen da) skriver fantastisk (hun gjør ikke det, men hun skriver mer enn bra nok). Det er heller ikke fordi jeg er så  veldig interessert i tennis (selv om jeg er det).

Nei, den viktigste grunnen til å anbefale denne boka er at den byr på ekte (virker det absolutt som) visdom og selvinnsikt - vunnet gjennom et levd liv.

Ja, så hjelper det jo at det livet har bydd på mange opp- og nedturer, på begivenheter og folk som er og har vært svært interessante. Selvinnsikten og selvutleveringen henger tett sammen. Det er klart en sammenheng med hva han har å si og det at han insisterte på at bare konen skulle høre det og skrive det. 

Jeg er ikke i tvil: Klar anbefaling! 

Pascal Clément - hvite burgundere 2

Pascal Clement Meursault 2022 kr 980

Litt sjenert på nesen. God fylde og spenst. Ennå ung, men utmerker seg med lengde og intensitet. Stiv pris. En Jadot lieu-dit fra samme årgang koster nesten to hundre mindre. 

Pascal Clement Puligny-Montrachet 2021 kr 1170

Mer floral på nesen enn søsteren over. Friskere, og mer presis. Intens vin, med lang syrlighet. 

Pascal Clement Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Boudriottes 2022 kr 1595

Nå begynner det virkelig å svi i lommeboka. Her er det mer krydder, og en bedre fylde enn i vinene over (uten at de manglet noe). Og lengde. Dette er mer tydelig et lagringsprosjekt, selv om begge vinene over også vil bli bedre med noe tid på langs. Fra fem til åtte år tenker jeg den trenger. Meget lovende vin. 

Jeg skulle jo ha hatt stjerner på disse vinene, men de er så dyre at ingen av dem egentlig er noen gode kjøp - som mine kriterier legger opp til. Man kan lese det jeg skriver og gjøre seg opp en egen mening. Vinene er virkelig gode på litt forskjellige vis. 

Man bør kanskje heller forstå Burgund som noe helt eget, enten det betyr at man kjøper sorten likevel (siden det ikke er noe som matcher), eller vender ryggen til galskapen. Jeg hører hjemme i første kategori når det gjelder de røde, og i siste når det gjelder de hvite. Det vil si: Jeg kjøper noen hvite i nedre prisnivå som ikke trenger så mye tid i kjelleren. 

På gamle tomter i dag

Warwick 60th Celebration: CRPLA Past-Present-Future Symposium

Friday 12 December, 14.00-17.00

Programmet, litt om deltakere, og bilder, er her.

Join us to hear from an array of wonderful speakers including past UG and PG students, CRPLA leading lights Martin Warner, Michael Bell and Peter Larkin, and path-breaking Phil/Lit PhD alum Ole Martin Skilleås (Bergen).

Det er nå 33 år siden jeg forlot England etter å ha flyttet dit i 1988 for å ta en PhD i filosofi. Jeg har vært på mitt gamle (egentlig ganske nye - bare seksti år) universitet flere ganger, også som invitert, men det er nå noe spesielt med et jubileum. 

Det skjer stadig noe der, og svært mange bygninger er nye siden jeg var der sist. Inkludert den på bildet øverst her. 

Pascal Clément - hvite burgundere 1

Pascal Clement Rully Les Cailloux 2023 kr 480

Frisk på duft og i munn. Litt modent rødt eple samt sitrus. Fyldig, med god spenst og god lengde. Flott vin! ★★★★★

Pascal Clement Pernand-Vergelesses Les Combottes 2022 kr 540

Seksti kroner mer, men også en bedre vin. I alle fall annerledes. Mer sitrus. Det adjektivet som presset seg fram var "sunn," selv om jeg ikke syns det er meningsbærende vanligvis. Frisk, med god substans og lengde. En virkelig flott vin, som importøren forteller er en bestselger. ★★★★★

Disse notatene er fra den siste Vinmonopolsmakingen i Grieghallen. Virkelig siste, for nå skal det spares inn. Den nye planen er å ha alle i hele landet på en smaking på en dag i året i Lørenskog. Blir det kaos eller blir det kaos? I alle fall reiser ikke jeg dit, så nå blir jeg avhengig av importørene om jeg skal følge opp viner på et bredere spekter. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Rød burgund 2002

Da var omsider turen kommet til de eldste vinene i smakingen av modne burgundere i Vitis Bergensis regi 9. november. Jeg ledet smakingen på Grand Hotell Terminus. Disse vinene ble dekantert ganske kort tid før de ble servert, og det var litt sediment igjen i flaskene - særlig i den til høyre på bildet over.

Jeg har nesten tømt denne flotte årgangen fra min egen kjeller. 

Jadot Chambolle-Musigny 1er Cru Les Feusselottes 2002 

Lys, og med eterisk duft med blomster. Klassisk elegant vin, men frukten svinner litt i andre halvdel av smakskurven. Den er nok i siste livsfase, tror jeg, og kan snart tørke ut. Drikk opp!

Bonneau du Martray   Corton Grand Cru 2002

Ikke særlig aromatisk til å begynne med. Konsentrert og fast i fisken. Harmonisk vin som utvikler en lekker fruktighet i mellompartiet. Den kommer seg veldig i glasset, og blomsterer opp innnfor rammene til en tettpakket vin. 

Chandon de Briallies Corton Grand Cru Clos de Roi 2002

Lys på farge, med antydning til bruning. Dufter potpourri og tørkede bringebær. Nydelig duft. Fruktfylden varer ikke smakskurven ut, og den blir ganske trå i siste del av smakskurven. Den tørker ut. 

De tre vinene jeg for min del har igjen fra denne årgangen er fra Volnay-produsenter som er kjent for å drive med en nokså fast og reduktiv vinmaking. To av dem regner jeg som takendes, men Lafarge-flaskene kan nok få ligge en del år til. 

Chambolle-Musigny 2010

P. Rion Chambolle-Musigny 1er Cru Les Charmes 2010

Rions Chambolles "Les Charmes" er vel den minst sjarmerende av alle vinene fra vinmarkene i Burgund med dette navnet. Det er i alle fall min erfaring. Markene med dette navnet har gjerne fått det for å gi litt lubne og runde viner, men det er mer kantete vin fra Rion. Denne vinmarken ligger i flukt med Les Amoreuses, som Jasper Morris mener har Grand Cru kvalitet. Charmes er den største vinmarken i Chambolle, og har derfor stor synlighet i markedet. Denne vinen har frisk rødfrukt på duft. I munnen er det mer kraft, tanniner og uttrekk her enn i vinen under. Strammer en del, men blir litt mer sjarmerende etter hvert. Jeg mener den trenger mer tid og en dekantering. Jeg har noen flasker av denne i kjelleren, og de skal få ligge noen år til. 

Dom. Arlaud Chambolle-Musigny 1er Cru Les Noirots 2010

Denne vinmarken er bare en tredjedel så stor som Les Charmes, og blir også av noen produsenter - som Drouhin - blandet inn i en generell Chambolle-Musingy Premier Cru. Denne vinen er lysere enn Rions Charmes. Nydelig i munnen. Elegant og eterisk, nesten som et kjærtegn. En fullintegrert og lekker vin. Per i dag den klart beste av disse to. Skulle gjerne hatt noe av den i kjelleren. 

Disse vinene ble smakt på Vitis Bergensis' smaking av modne burgundere på Grand Hotell Terminus 9. november 2025.

Nuits-Saint-Georges 2010

Patrice Rion i september 2011 da vi besøkte eiendommen i Premeaux-Prissey (Bildene: Ole Martin Skilleås)

P. Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St Marc 2010 

Klart mørkest av disse to. Jeg har en liten mistanke om litt oksidasjon, men det er en solid vin. En skikkelig kraftpakke. Med tid i glasset kommer det et blaff av rødfrukt, men det er litt flyktig. Den tar seg opp og blir betydelig mer meddelsom og fruktig. Meget god lengde. 

Bildet: Clos Saint Marc

J.-F.Mugnier Nuits St. Georges 1er Cru Clos de la Marechale 2010 

Dufter litt av røde bær. Etter hvert mer saftige bringebær. Elegant struktur og finslige tanniner, men ganske dårlig gjennomføring av smakskurven. Den forsvinner liksom midtveis. Mugnier foretrakk vel selv sin 2009 av denne (som er et monopol). Andre har sagt at 2009 var den siste gode årgangen fra denne eiendommen, men jeg har ikke nok erfaringsgrunnlag til å uttale meg. 

Clos Saint Marc med Clos des Argillières i bakgrunnen, og Gunnar Karlsen helt i forgrunnen

Dystert i fransk vinindustri.

Det er dystre dager i fransk vinindustri. Bildet (Sylvain Thomas) er fra Beziers (der vi er nesten hver sommer) 15. november i år der tusener protesterte med krav om redning. En talsperson for de uavhengige vinprodusentene i Frankrike sier at 20% av produsentene står på kanten av stupet og at noe må gjøres. Denne uken møter disse myndighetene for å kreve tiltak. 

Det er allerede klart at årgang 2025 er den verste for inntjeningen på 70 år, men bare marginalt verre enn 2024. Salget svikter på grunn av toll og lavere konsum, og kostnadene har gått kraftig opp. Virkningene av Covid-pandemien med stengte restauranter henger fortsatt i.

Titusener av hektar vinmark blir revet opp for å balansere tilbud og etterspørsel, og dette er alvorlig for en av landets tre store eksportnæringer (sammen med luksusprodukt og fly). Krisen skyldes ikke sviktende kvalitet, men katastrofale avlinger og handelshindringer. Kontantreservene til vinprodusentene er oppbrukt, og da er statskassen eneste muligheten for å unngå konkurs og oppbrudd. 

Hovedkilde: The Guardian. 

Kjellerviner i november

2013 Prager Grüner Veltliner Smaragd Ried Achleiten

Fortsatt ganske lys på fargen tross alderen. På duft er det hvit fersken med litt, bare litt, litchi og hard kumelkost. I munnen er det meget god fylde og struktur, uten at den mangler noe i friskhet. Den er svært lik en god hvit burgunder, men det er en hardhet i syren en ellers ikke venter i en Chardonnay i dette kvalitetskiktet. Men denne hardheten forsvinner med tid og temperatur. Meget god lengde. En svært tilfredsstillende vin som er på topp nå, og som vil holde godt i flere år til. Så vidt innenfor kategorien "enestående." (Bildet: Vinmarken Achleiten. Eget bilde tatt i 2021 før besøk hos Prager.)

90/100

2014 Georg Mosbacher Forster Jesuitengarten Riesling Großes Gewächs

Den ligner den forrige flasken jeg hadde i august, men denne var dypere gyllen. Vanlig flaskevariasjon, vil jeg tro. Også nesen virket «eldre», med litt ost som tilskudd til sitrus og tropisk frukt. I munnen var harmonien jeg har lært å forvente av disse vinene tydelig, men med litt mer snerp enn den forrige flasken. Syren i 2014-årgangen merkes ikke så mye – takk og lov! Mer dempet og mindre energisk enn jeg har opplevd i andre Mosbacher GG-er av omtrent samme alder. Utmerket, men ikke toppscore.

88/100

2014 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Inspireret av vinen over ble også denne vinmarken prøvd i denne ganske så syrlige årgangen, som ikke alltid har gitt balanserte viner. For å si det forsiktig. Sitronfromage på farge. Duft med mye sitrus, men også litt mer fruktige toner. I munnen er den åpenbart frisk og lineær heller enn myk og fruktig, og den store harmonien uteblir. Men den er balansert, om enn mot den friske siden. God lengde. Totalt sett må den få karakteren utmerket.

89/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Eldre Etna-viner med Nerello Mascalese

Dette er siste runde med notater fra denne smakingen i 2021. (Bildet: Caldera Sottana, Benanti)

Benanti Etna Rosso DOC 2014

Svært lys. Duft av tyttebærgrøt og varm murstein. Velintegrerte elementer i en frisk og lett fremtoning. En skikkelig sjarmør. Jeg tror det er denne cuvéen vi nå finner her i siste årgang. I så fall er det 80% Nerello Mascalese og resten Nerello Cappuccio. Mer informasjon om cuvéen får du her. 

Palari Rosso del Soprano 2013

Sure kirsebær, garrigue og litt eik (vanilje). Lær også. Saftig, harmonisk og fin, men noen vil vel reagere litt på eiken. Men jeg mener det var flightens beste vin, og en av de bedre denne kvelden. Jeg finner ikke denne cuvéen på polet nå, men dette er utvalget fra produsenten per dags dato. 

Passopisciaro 2012

Lukter linoleum og litt portvin. Svært tannisk og syrlig. Ubalansert og ganske brutal. Jeg har omtalt 2011 og 2009 årganger fra produsenten her på bloggen før, og uten at de fikk noe åtgaum fra meg. Sjarmløsheten synes å være en fellesnevner. 

Faro Palari di Salvatore Geraci 2011 kr 399

Kjølig duft: agurk over tørre tyttebær og varm murstein. Fin harmoni. Denne vinen er faktisk å få fremdeles, og til en lavere pris enn den vi i klubben kjøpte den for (514 kroner). (Det er jo en hyggelig overraskelse at selv gamle smaksnotater kan har relevans i samtiden.)

Beaune 1er Cru 2010

Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches 2010 

Marginalt lysest av disse tre vinene. Moden duft som er sval og elegant. I munnen er den som et kjærtegn. Eterisk, men med god lengde. En ballerina av en vin. ★★★★★

Jadot Beaune 1er Cru Clos des Ursules 2010      

Mye mer kraft, struktur og bitt. Solid struktur og lengde, og en vin jeg ville lagret en god del tid til. Dette er en av de mest lagringskrevende cuvéene fra Beaune. Louis Henry Denis Jadot kjøpte denne parsellen så tidlig som 1826, hele førti år før Louis Jadot domenet ble etablert. Nonner fra St. Ursula-klosteret i Beaune hadde eid parsellen før, så derav har vi navnet. Parsellen ligger inne i 1er Cru Vigne-Franche, som er nabo til Clos des Mouches helt sør i kommunen på grensen til Pommard. Jeg har drukket strålende eksemplar fra andre årganger så her snakker vi vel om fem til ti år til. ★★★★

Rossignol Beaune 1er Cru Clos du Roy 2010 

I stil ligger denne mellom de to vinene over, men nærmest Ursules for det er mer kraft enn eleganse. Fin balanse på den kraftige siden, og god lengde. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

BBC - Bigoted and Biased Corporation?

"Falsehood flies and truth comes limping after it; so that when men come to be undeceived, it is too late.” Jonathan Swift, 1710. 

How the mighty have fallen! BBCs Independent adviser to the BBC’s Editorial Guidelines and Standards Board, Michael Prescott, skrev en rapport som The Daily Telegraph fikk tak i og publiserte 6. november. Hoder har rullet i BBC. Gordon Rayner legger rapporten fram her. 

Det som fikk størst oppmerksomhet var at BBC ikke bare en, men også to ganger, hadde fikset klipp fra 6. januar 2020 som fikk det til å se ut som om Trump sa noe annet til sine tilhengere enn det han hadde. Trump er ufordragelig, prøvde å omstyrte valgresultatet i 2020, og er en - etter min mening - katastrofe for verden og USA, så jeg tror gjerne det verste om han. Men her hadde altså BBC med vitende og vilje manipulert virkeligheten. Det er utilgivelig for en institusjon som skal nyte allmenn tillit. 

Jeg tror gjerne det beste om redaktørstyrte medier. For det er viktig med tilsvarsrett, dobbeltsjekkede nyheter, og et ansvar bak hva man publiserer. Men tilliten til disse mediene er avhengig av hvordan redaktørene styrer, og her har mange feilet grovt og undergravet sin egen posisjon. Ikke minst BBC, som har så høy tillit verden over at folk gjerne ikke vil tro sine egne øyne før de har fått det bekreftet på BBC. 

Trump-klippingen er den delen av rapporten som har fått stor oppmerksomhet, ja nesten all oppmerksomhet (se mitt søk på Aftenposten), men det er mye annet minst like alvorlig i den. De har en egen uoffisiell "Trans-redaksjon" som ikke bare bestemmer hva som sies om særlig "trans-rights" men også språk og fremstillingsform i all dekningen i BBC (unntatt BBC Arabic, går jeg ut fra, siden slike ting ikke er særlig i vinden på den kanten.) 

For min del var det særlig avsløringene om dekningen av Hamas/Israel krigen som vakte interesse. Den burde egentlig være av særlig interesse for alle, for med BBCs rykte er det svært mange, kanskje særlig andre journalister, som tar BBC som en autoritativ kilde. Det er det ingen grunn til når man leser saken som ble avslørt. 

Det som først ga meg hakeslepp var "angrepet" på Al-Ahli sykehuset 17. oktober 2023. Israel fikk skylden, og jeg tror ikke til dags dato at verken BBC eller NRK har korrigert seg selv. Morten Rostrup i Leger Uten Grenser fortalte på Dagsrevyen at en venn og kollega hadde ringt han og fortalt om en operasjon han hadde utført på sykehuset og at taket kollapset inn i operasjonen, og så videre.

I ettertid har det vist seg at det knapt var noen skader på sykehuset, bare noen skrammer på siden av en vegg, og at det var en rakett fra Islamsk Jihad på tur til Israel som hadde landet og eksplodert på parkeringsplassen utenfor sykehuset. 

Dette, og mere til, blir tatt opp av Natasha Hausdorff i dette innlegget (se over - dobbelklikk for Youtube og full skjerm.) Synderegisteret som man ser i lenken over er langt og systematisk til fordel for Hamas. Det er og forblir meget problematisk at redaktørstyrte medier med høy troverdighet med viten og vilje villeder systematisk til fordel for terrorister. 

Ett av de forhold Hausdorff nevner er at det er et uomtvistelig faktum at journalister i regionen ikke rapporterer fritt siden de må tilpasse seg krav fra Hamas og Hezbollah. BBC har også i år etter år intervjuet Hamas-ledere i lobbyen på Shifa-sykehuset – vel vitende om at de kom rett fra tunnelene under bygget, og forsvant den veien etterpå. 

Avsløringene som denne måneden fikk BBC-topper til å gå av, var ikke enestående. I 2024 ble det klart at BBC hadde brutt sine egne retningslinjer over 1.500 ganger i dekningen av krigen mellom Israel og Hamas. 

Dette er ikke uskyldig, for BBCs dekning av Israel er ikke bare et journalistisk problem, men et demokratisk problem. Selv jurister og dommere bygger på BBCs narrativ. Når verdens mest innflytelsesrike mediehus følger et narrativ fremfor fakta, påvirker det sikkerheten til jøder, forståelsen av konflikter og tilliten til pressen som institusjon. Det gjør skandalen i BBC til et problem og en utfordring for oss alle. Noe Danny Cohen, tidligere "Director of BBC Television," problematiserer her. 

Jeg tror ikke BBC er korrupt, men det er klart at gruppetenkning og bekreftelsestendenser blir svært kraftige i et miljø der alle rekrutteres fra den samme bakgrunnen og de samme universitetene. Selv en allmenkringkaster vil helst sende nyheter som bekrefter kundenes eksisterende oppfatninger, og nyhetsjaget er nå på 24 timer i døgnet. Å sjekke en sak tar lang tid, og nyanser og motsvar betyr at en annen aktør er på plass før deg. Men på denne måten går også troverdigheten nedenom, og på lang sikt vil det være døden for redaktørstyrte medier om de ikke tar dette på blodig alvor. 

Haussdorf og jeg i Bergen i mai i år. 

PS

Noen ganger er den løgnaktige dekningen av Hamas, Gaza og Israel så åpenbar at alle kan se den med egne øyne. Man kan lure på om redaktørene tenker, og om de leser sine egne saker. Få korrigerer dem etter avsløringer, det kan vi slå fast. For det blir for pinlig. 

Burgund 2004 mot 2005

Årgang 2005 i Burgund er helt fortjent allerede legendarisk, mens 2004 ble fort glemt. På Berry Bros. & Rudds årgangskart er det bare en årgang på førti år som har lavere score (1994). Også på Bill Nansons nettsted har denne årgangen den laveste vurdering av alle i dette årtusen, med de dårligste dårlige vinene og de dårligste gode vinene. Men årganger er årganger, mens flasker er flasker. Det er en erfaring man har fått gjøre mange ganger. For min del har jeg forlengst drukket opp de få 2004'erne jeg hadde. De var svært særpregede. De lignet mye på hverandre, men ikke så mye på noen andre burgundere fra andre årganger. Hovedpreget var av hibiscus. Jeg var derfor spent på disse to vinen fra to så forskjellige årganger. 

Vi smakte dem på Vitis Bergensis smaking 9. november på Hotell Grand Terminus i Bergen som jeg ledet. 

Dom Arlaud Morey-St-Denis 1er Cru Les Ruchots 2004

Lysere enn den andre vinen, og med noe bruning. Dufter høstløv og fuktig skogsbunn - og (faktisk!) fioler. Litt hibiscus er det, litt som nypeté, men bare som et ørlite innslag. Frisk, elegant (uten å bli substansløs) og meget vellykket. Denne vinen kjøpte klubben for 440 kroner en gang i tiden, mens siste årgang på polet koster 1899 kroner. Det er til å gråte blod over! Men i det minste er den, og flere cuvéer fra Arlaud, å få kjøpt. Mye svindyr burgunder flyr jo ellers ut på spesialpolene tidlig i februar hvert år.  

92/100

Domaine Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Champans 2005

Årgangen er jo noe for seg selv, og produsenten er kjent for sin ganske faste og presise stil, så denne vinen ble dekantert. Frisk rubinrød farge med litt vandig kant. Duft av konsentrert rødfrukt, men litt tilbakeholdt aromatikk. Etter hvert kommer det litt bringebær. En tett, konsentrert og intens vin man må ta med seg inn i alderdommen - men så er det greit å ha noe å se fram til som gammel også da. Noe mer imøtekommende enn for et år siden, så min score går litt opp. 

92/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Chevillon NSG 1er Perrières i tre årganger

Vi i Vitis Bergensis smakte noen (formodentlig) modne burgundere på Grand Hotell Terminus 9. november. Ikke minst var det interessant å smake tre årganger av samme vin. Alle kom fra min kjeller, og kostet i sin tid rundt 500-600 kroner. 

Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Perrières 2010

Litt sjenert på duftfronten, i alle fall i starten. Fin i munnen, med både skogsbunn og noen friskere toner som fra bjørkeløv i sommerregn. Etter hvert kommer det også bringebær. Elegant vin, med fin struktur og god lengde. 89/100

Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Perrières 2011

Klart lysere enn de to andre. Også ganske stum, men det kommer noe eik/vanilje. Lett og elegant vin, det skal den ha, men den mangler dybde og kjerne. Heller enn en ballettdanser, er dette en lettvekter. OK lengde, men jeg er glad jeg ikke kjøpte mer. 84/100

Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Perrières 2012

Marginalt mørkest av disse tre. Nydelig søtlig rødfrukt på første nese, så her er det betydelig mer aromatikk ute og går enn på de to første. Også mye mer substans og bitt, og mer jordlig. Solid vin med mye trøkk. Den av disse tre som er nærmest idealet om en jernneve i en fløyelshanske. 91/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)