Hvit januar?

Det er lite som gir mindre mening enn "hvit januar." Jeg tenker selvsagt på en måneds avhold og ikke snø på bakken. (Foto: Lene Skogstrøm)

Det kan være mange grunner til å slutte å drikke alkohol. Men da må man slutte og ikke bare holde opp en måned. Hva er vitsen med det? 

Kanskje noen er redd for at de er i ferd med å bli avhengig av stoffet? Er man det, er man ikke i ferd med å bli avhengig av stoffet. Det er nå så sin sak. Alkoholikere er alltid de siste som blir klar over at de er alkoholikere. Men bekymrer man seg for slikt likevel, så er det nok å holde opp en dag. Eller en uke, i alle fall. Men en måned? 

Det kan også være gode grunner til å drikke mindre, noe avhengig av hvor mye man drakk i utgangspunktet selvsagt, og man kan gjerne starte i januar for min del. Jul og nyttår har kanskje medført noe mer inntak enn ellers, så å kutte ned kan være en plan. Men å holde helt opp for så å begynne igjen 1. februar forstår jeg ikke vitsen med. 

Skal du holde opp en måned bør du heller velge deg april eller kanskje juni, og ikke årets nest verste måned.* På våren eller til sommeren kan du kompensere med turer med fuglesang og solskinn (hvis du ikke bor i Bergen), og livet har mye annet å by på enn god mat og god vin. I januar er god mat og god vin det som holder depresjonen på avstand. 

Nei, "hvit januar" totalt meningsløs dydsfremvisning, eller i beste fall dårlig gjennomtenkt. 

* November er verst, mener nå jeg. 

Rødvin fra Serbia og Italia

Temet Tri Morave Prokupac 2023 kr 250

Prokupac er ikke en drue jeg møter på så ofte, ei heller vin fra Serbia. Det er kategorier der jeg ikke har så mange referanser, så min vurdering må leses i den konteksten. Denne vinen, som finnes på svært mange pol, er fra regionen Tri Morave, der denne druetypen gjerne gir elegante viner. Litt kjølig duft med mørke bær. I munnen er den myk og saftig, og jeg fant den vel mer "lett" i betydningen for lite substans enn egentlig "elegant." ★★★

Planeta Etna Rosso Contrada Feudo di Mezzo 2023 kr 290

Helt og holdent Nerello Mascalese. Mørk, med litt fiolett i kanten. Dufter litt roser og kirsebær. Solid matvin, for den framstår som litt kantete i munnen. Jeg tror den trenger to-tre år på å integreres bedre, men den duger godt til middagen i dag også. Inne på de største polene. (Bildet jeg tok i 2008 i Piemonte [⒞ Ole Martin Skilleås]: Alessio Planeta (til høyre) i passiar med Theobaldo Cappellano.) ★★★★

Col d'Orcia Brunello di Montalcino 2019 kr 425

Rubinrød med litt bruning. Solid vin, som framstår som noe rustikk i dag og med et lagringsbehov.  Svært god pris til denne vintypen å være, og den får meget god omtale på JancisRobinson.com, for eksempel. Lenken går til 2020-årgang (som også får svært god omtale), men 2019 kan fortsatt være å få i noen butikker. God tilgjengelighet på alle pol fra kategori 3-4 og oppover. Jeg ville kjøpt noen om jeg ikke allerede stanget i innkjøpstaket mitt. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Trump og Grønland

Jeg er like rystet som de aller fleste når det gjelder Trumps utilslørte og aggressive uttalelser om å overta Grønland fra Danmark. Min avsky for Trump bør også være kjent for leserne av denne bloggen. 

Men jeg er glad i nyanser og å få mine oppfatninger utfordret. Christopher Rødsten på Fjasboka 8. januar bidro med informasjon og tanker som redaktørstyrte medier burde bidratt med om de var i nærheten av å løse det samfunnsoppdraget de har eller burde hatt. Innlegget har noen åpenbare svakheter, som for eksempel påstander om hva USA tror eller ikke tror, men bare blott og bar informasjon om historie og faktiske forhold gir i det minste grunnlag for noe ettertanke.

For det første er ikke Grønland noen suksess, og Danmarks koloniale oppførsel har gitt grunnlag for sinne på Grønland og skyldfølelse i Danmark. Selvstyreloven av 2009 kan godt forstås som et utslag av denne skyldfølelsen. Den anerkjenner Grøndlendere som et eget folk i folkerettslig forstand, gir Grønlendere rett til selvstendighet gjennom en folkeavstemning, og setter dermed Grønland i spill i geopolitisk sammenheng. Det var kanskje ikke så illevarslende i 2009, men i 2026 ser dette helt annerledes ut. 

Grønland kan derfor sette seg selv fri fra det danske åket uten å ha forutsetninger for å klare seg selv som et selvstendig domene i en sentral geopolitisk posisjon. En kan også godt tenke over om Danmark med sine knapt seks millioner innbyggere er i stand til å ta vare på Grønland nå når den geopolitiske situasjonen har blitt såpass prekær. 

Kina forsøkte å finansiere flyplasser, gruvedrift og havner på Grønland, men dette grep Danmark inn og stanset i 2019. Men ikke før USA hadde lagt betydelig press på danskene. Kan USA gå ut fra at Danmark vil stå imot i det lange løp? Kanskje Donald ikke er så sikker på det? Skepsisen til Europa er ikke akkurat på vikende front i Det Hvite Hus. 

Et nylig "frigjort" Grønland vil fort komme i spill, og det synes mer og mer klart at det er naturressurser i form av "sjeldne jordarter" som er i fokus. Her har både USA og kanskje særlig Europa sovet i timen. Kina, med sitt "Road and Belt initiative" og Russland med Wagner-gruppen og lignende bøller, har vært betydelig mer aktive og strategiske. Om bare Grønland kunne være en vekker for Europa på dette feltet!

Hvis Donald Trump og hans administrasjon agerer rasjonelt så er det et Kinesisk initiativ overfor et nylig frigjort Grønland som skremmer, men med Donald er det slettes ikke sikkert. Uansett er det å håpe at en forståelse mellom USA og Danmark kan finne sted, men faren er der for at det som egentlig ligger til grunn er at The Donalds ego må ha flere oppkvikkere. 

(Innlegget ble moderat redigert 11.1 kl. 13.06)

Kjellerrefleksjoner (og kjellerstatus) 2025

Årsskiftet blir gjerne et påskudd for å se seg tilbake, eller en påminnelse om å tenke over hva man driver med, og på denne bloggen blir det mye med og om vin, og det er som det skal være. Jeg skriver også om andre ting, noe som mine vininteresserte lesere kanskje ikke verdsetter så høyt, men et er en smal sak å bla seg videre til neste og trolig vinrelaterte sak. 

Anyway. 

Som vininteressert, eller sertifisert vinnerd kanskje, har jeg hele tiden en lang liste over viner jeg gjerne skulle hatt, gjerne skulle kjøpt inn, og som jeg er sikker på er strålende kjøp for senere konsum. Konsumet, derimot, står ikke i noe rimelig kvantitativt forhold til denne listen. Derfor holder jeg meg med et tak på innkjøp. Og til tross for at jeg er frisk og rørlig har jeg også kommet i den alderen at jeg begynner å få plagsomt mange spørsmål om når jeg har tenkt å ta pensjon. Det minner meg på at også jeg en dag kommer til å ligge der med nesen i været og være kald og stiv som en plank. Skal jeg forlate det jordiske liv med et hav av eddik i kjelleren? 

Nei, jeg skal ikke det. Av personlighet er jeg typen som bare overdriver moderasjonen, så jeg har en plan. Planen er å minske kjelleren med 20 flasker i året. Så hvordan har det gått i 2025?

Jo, helt etter planen. Beholdningen har krympet med 20 flasker siden forrige årsskifte (om jeg regner inn siste helg). Godt gjort, Ole Martin! 

Konsumet fra kjelleren har vært på 63 flasker i 2025, mens fire er satt på auksjon til våren og tre flasker har forduftet på ett eller annet tidspunkt siden de ble skrevet inn. Eller svinn, som det vel kalles. 

Det som konsumeres fra kjelleren får omtale her på bloggen i slutten av hver måned under rubrikkene "kjellerviner" og "kjellernotater." Noen få av disse har bare såvidt vært innom beholdningen, men de har fått plass likevel siden de er av interesse som høykvalitetsviner. 

For ca. 15-20 år siden hadde jeg 2/3 hvitvin i kjelleren (herunder Champagne), mens nå er det 2/3 rødvin. Mye av dette skyldes nok at jeg nesten helt sluttet å kjøpe hvite burgundere, herunder Chablis. Tysk GG ble ikke innkjøpt i stort nok monn til å fylle det gapet. 

Burgundere utgjør nesten halve kjelleren, men andelen er noe synkende. Det skyldes i all hovedsak prisene. De er brutale. Jeg kjøper nå ofte bare en flaske av de dyrere vinene, og jeg kjøper også totalt mye mindre av nye årganger. 

Bordeaux og Pfalz er de nest største regionene, og omtrent jevnstore. 

Den kategorien som har økt mest, er Languedoc. Jeg mener jeg skjønner regionen bedre og bedre, og vinene er vinnere på forholdet mellom pris og kvalitet. Selv om kategorien ikke er stor, har beholdningen min flerdoblet seg i løpet av 2025. Derfor får et vinkart over Languedoc og Roussillon pryde innlegget. (Det er Faugères, Pic St.-Loup og Terrasses du Larzac jeg kjøper inn.)

Trump, USA og Venezuela - del 2 (The Joint Venture)

Jeg var tidlig ute på lørdag og kommenterte den underlige forestillingen på andre siden av Atlanteren. Et av mine hovedpunkt var at det var vanskelig å gjennomføre kidnappingen av Maduro og fruen (og derfor en operasjonell bragd), men mye vanskeligere å skifte regime. 

Det har åpenbart Donald selv også funnet ut, så han har tenkt å holde på regimet men styre det gjennom trusler. Det er vanskelig å forstå det hele på noen annen måte ut fra det som er sagt og gjort så langt. 

Da er det bare å gratulere. USA er nå i en Joint-Venture operasjon med et gjennomkorrupt og forbrytersk regime. Kanskje er det litt mindre korrupt og forbrytersk når toppsjefen har blitt tatt, men det er ingen som en gang later som de tror de gjenværende medlemmene av regimet er noe annet enn forbryterske og korrupte. Det er lite igjen av det som en gang kunne kalles "Vesten" i betydningen en moralsk og juridisk standard. 

Trump kan tro han har vunnet en stor seier ved å kunne dominere de største kjente oljereservene i verden, men der tar han trolig feil. Det store Orinoco-feltet er enormt, men svært vanskelig tilgjengelig og utvinnbart. Det er tjæresand som det neppe er lønnsomt å utvinne med dagens oljepris ned mot $60, og stadig mindre interessant når fornybare kilder tar større deler av markedet. Resten av Venezuelas oljeindustri er ødelagt av sosialistisk vanstyre og drives med gaffatape og trusler. Produksjonen har stupt, og investeringer i vedlikehold og nye felt har stoppet helt opp. 

Det er dette Trump nå ser for seg å styre via det som er igjen (mesteparten) av det korrupte regimet. De har allerede stjålet det som er verdt å stjele. Å få oljeindustrien på fote vil kreve enorme investeringer. 

Regimeskifter i Irak og Afghanistan viste seg enormt dyre i både liv og penger, men å kuppe et kleptokrati kan fort bli minst like dyrt og minst like kaotisk. At Maduros "colectivos" (se bildet - Jesus Vargas/Getty Images) vil danse etter Donalds pipe kan vi se bort fra. Det er mer enn mange nok, bevæpnet nok, som gjerne vil sette merke etter seg som motstandsbevegelse mot denne nye formen for fjernstyre. 

Allerede nå ser vi at vinnerne er Putin og Xi. Vladimir Putin og Xi Jinping mister en strategisk brikke, men denne brikken var også en kostbar og inkompetent klient. Det de vinner er aksept for imperial overhøyhet i sine kjerneområder, og fremfor alt den galopperende undergravingen av USAs politiske troverdighet.

Cos

COS Frappato 2024 kr 250

Floral på duft, med rød bærfrukt og badeballong i mixen. Leskende, frisk og lekker vin i en lett og elegant stil. Utmerket vin i denne stilretningen. Plantet ca 1980, og med moderate 12 % alkohol. Finnes på de største polene, kategori 6. ★★★★★ 

Cos Cerasuolo di Vittoria 2021 kr 300

Ligner ikke så lite på vinen over, noe som burde være naturlig. Nero d'Avola utgjør 60%, og resten er Frappato som på vinen over. Den viktigste forskjellen sensorisk er at denne vinen har merkbart mer struktur, selv om den også er saftig og ganske lettdrikkelig og frisk. Alkoholen er høyere, på 13%, og aldersforskjellen skyldes delvis at den er lagret på gamle fat og amfora i nesten to år. Jeg ser at årgangen nå er oppgitt til å være 2022, men stoler på at vinen framstår ganske likt. Denne må du bestille, men den er inne på noen pol her og der. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Trump, USA og Venezuela

Jeg trives best som uglen Minerva som legger ut på flukt først i skumringen, men nå skal jeg for en gangs skyld være litt aktuell og skrive om USA og Venezuela. (Foto: fra en video sendt ut av Reuters)

Det er mye vi ikke vet i øyeblikket. Det jeg bygger på er at Maduro og fruen er på vei til eller allerede i USA etter en "smash and grab" i Caracas i dag. I New York blir han etter sigende tiltalt. 

Dette er etter alt å dømme det enkleste, til tross for at det ikke er noen triviell operasjon å rykke inn i hovedstaden og knabbe en diktator under nesen til landets sikkerhetsstyrker og militære. Det er et taktisk mesterstykke, men det er mye vanskeligere å få til et regimeskifte. Det er bare å bla bare litt tilbake i tiden og sjekke hva som skjedde i Afghanistan, Libya og Irak. Det er operasjoner som Trump har vært svært kritisk til - med god grunn - og derfor er dette en noe overraskende utvikling. 

Regimet til Maduro er råttent, korrupt, brutalt og inkompetent. Forsiktig sagt. Den folkelige støtten er deretter. Men det er ikke dermed sagt at valg- og Nobelprisvinner Machado bare kan flytte inn i Presidentpalasset og ta over. Det er heller ingen grunn til å tro at resten av regimet bare vil rulle over på ryggen og sprelle med beina.

Hvordan vil hæren innrette seg? Vil de snu på en femøring og støtte Machado? Vil de splittes, slik at man får en borgerkrig? CIAs kupp i Guatemala i 1954 som førte til flere tiår med borgerkriger og juntastyre er ikke noe godt forbilde.  

USA har trolig rett i at landet er en frihavn for organisert kriminalitet. Godt organisert kriminalitet med solid bevæpning. Hvordan stiller de seg til regimeendring? 

Dette taktiske mesterstykket var altså den enkleste delen, og graden og arten av lokal medvirkning er kanskje nøkkelen til hvordan dette videre utvikler seg. Det er ikke utenkelig at en del av det militære apparatet i Venezuela var delaktige i, eller i alle fall tilretteleggere for, operasjonen. De forholder seg neppe passive i tiden framover. 

To til 360 kroner

Ellis Premium Heathcote Shiraz 2020 kr 360

Fruktig duft med litt eik. Myk og fruktig i munnen med noe grep fra tanniner. Svir litt på alkoholen. Skikkelig kjedelig vin som ikke forsvarer prisen på noe vis. ★★

Colomé Auténtico Malbec 2023 kr 360

Dyp og mørk på farge. Duft med krydder og mørke bær. Også denne er myk og fruktig, men er mye bedre balansert enn vinen over. Fin struktur i tanninene, og gir et fast avtrykk som kvalifiserer den til matfølge. Dyrket på 2.300 meter over havet. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Boris Becker - Inside

Dette er kanskje den beste boka jeg leste i 2025 - kanskje også den beste innenfor et større tidsrom.  Boka handler i liten grad om tennis til tross for at det er som tennisspiller, -trener (for Novak Djokovic) og -kommentator (for BBC) Boris er kjent, men desto mer om å sitte i fengsel med desperate mordere og andre kriminelle uten skrupler, å bygge sin egen sikkerhet i en totalt ukjent og volatil virkelighet, utholde ensomhet, og samtidig holde dommedag over seg selv. Det er kanskje sjelden at fengselsopphold endrer fangene til det bedre, men denne boka kan leses som et vitnesbyrd om at slikt kan skje. I alle fall mener Boris selv det, og som leser blir man mer enn tilbøyelig til å være enig jo lenger ut i boka man kommer. 

Saken, som fikk dekning også i norsk presse, var at Boris ble dømt for å ha holdt unna verdier for boet i forbindelse med å ha gått konkurs. Han og Fordyce bruker ikke mye tid på saken eller bakgrunnen, for det er oppholdet at Her Majesty's Pleasure (og senere His - for ERII dør mens Boris sitter fanget) som står i sentrum. Sjokket over å bli fange i Wandsworth fra Victoriatiden (fem kilometer fra Wimbledon der Boris vant første gang som søttenåring) og Hunterscombe i Oxfordshire var enormt. Hyling og skriking, og du skal dusje med mordere. 

Teksten er gripende og velskrevet. Fengselslivets utfordringer står i sentrum men underveis kommer det innslag i teksten fra livet før oppholdet: Om tennis, rivaler, venner og fiender, damer, jobb som trener og kommentator. Det er også intense fortellinger om finaler - som den i juli 1985. 

Tom Fordyce heter ghostwriteren, og han er god. Men det er sannelig Boris også. Han framstår som svært intelligent og i stand til å gjennomføre solid selvkritikk. I både tanker, ord og gjerninger framstår han som et bedre menneske enn han var. 

Ikke bare sjelen, men også kroppen, har fått mye juling. Det skyldtes nok i stor grad tennisen. I 2011 påsto han i The Times at han ikke hadde noen langtidsskader fra tennisen, men i dag har han to nye hofter, en serie operasjoner på knær, vonde ankler og mye annet. Men sjelsstyrken har han beholdt, og den holdt - tross de betydelige påkjenningene - også gjennom fengselsoppholdene. 

Fangenummeret er ikke undertittelen på boka, men det står i svart mot mørkegrått på coveret (se bildet). Jeg oppdaget det ikke før jeg var kommet nesten til slutten. 

Boris fikk omsider arbeidet i fengselet, først som lærer i matematikk og engelsk (Boris fullførte tysk Abitur). Senere på treningsrommet, og så som elev i kurs om stoisisme - senere som lærer i det samme. 

Jeg bør vel ikke fortelle så mye mer. Det er en sterk leseopplevelse. 

Konklusjon - Klar anbefaling!

Kjellerviner i desember

2011 Wagner-Stempel Siefersheimer Heerkretz Riesling Großes Gewächs

Det har gått mer enn fire år siden forrige flaske, og ting har skjedd. Borte er den strenge og brutale stilen, for nå er det modning og harmoni som gjelder. 

Jancis Robinson ga denne 16/20 i 2012, med et drikkevindu 2013 - 2017. Vi kan slå fast at hun tok feil. Åtte år etter at hennes luke ble lukket smaker den fortreffelig. Omtalen var: "Spiced dill cornichon nose – almost Grüner Veltliner-like – and then pretty insistent astringency and acidity. Emphatic but a bit aggressive at the moment. (JR)"

91/100

2009 Château Sociando-Mallet (Haut-Médoc)

Grei nok bordeaux. Fruktig og solid med god gjennomføring, men uten raffinement, eleganse eller detaljer på duft eller smak. God vin, men det vil være en overdrivelse å kalle den "meget god." (Bildet med slagordene er fra besøk i Bordeaux i 2023)

84/100

2015 Domaine Michel Juillot Mercurey 1er Cru Clos Tonnerre

Fortsatt fin mørk farge. Den ble dekantert, og drukket litt sånn over en time før den gjorde hovedinnsatsen til middagen. Dufter først mest våt jord og litt møbelpolish. Med tiden kommer det først skogsbær - som blåbær og bjørnebær, før hagebringebærene kommer. Fruktig og solid i munnen som årgangen burde indikere. 

En skikkelig høydare etter den ganske skuffende flasken for tre år siden. Uansett et røverkjøp i 2018 til fattige 270 kroner. Those were the days! Prisen på 2023-årgangen er 400, noe som burde være av interesse. Den blir omtalt som "noe eiket," men ta tiden til hjelp! 

89/100

2013 Prager Riesling Smaragd Ried Achleiten

Litt kopperfarget, og duften med ørlite petroleum og kandisert sitrus sladrer vel også om en viss aldring på feil side av optimum. Fortsatt en god vin, ja til og med en meget god vin, men dette er ikke noe å lagre på. Den mangler den finessen og den detaljerte profilen jeg ofte finner i viner fra Pfalz på omtrent samme alder. 

86/100

2016 Château La Louvière Blanc

Fortsatt ganske lys på farge. Solid aroma med lanolin og sitrus - det luker hvit bordeaux. Det hadde ikke vært noe å lure på om den ble servert blindt. En tydelig mykning i munnfølelsen fra forrige flaske i mars, selv om temperaturen ved servering burde vært den samme. Nå har den fått den fylden vinen bør ha. God gjennomføring og lengde er det også. 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg, og praktisert betydelig strengere enn de aller fleste som opererer med hundre poeng. 

Blockley, Cotswolds, England

Det er ikke ofte jeg kommer med tips til turister, men here goes: Blockley er kanskje den minst turistifiserte av Cotswolds' mange idylliske landsbyer i honningfarget kalkstein (fra Jura-tiden). Sjansen for å få gå i fred her er mye større enn i nesten alle de andre landsbyene i området. 

Den ligger helt nord i Glocestershire, omtrent fem miles fra Moreton-in-Marsh, og er som nevnt relativt fri for de hordene av turister (som jeg var) som har overrent de fleste landsbyene i Cotswolds. Her kan man også finne den fortreffelige Blockley Café som serverer nydelig mat til greie priser. 

Sånn ser det ut når man bygger nytt i Cotswolds. Til forskjell fra det som kommer opp som nytt her til lands, ser jo dette ut som et hus. Rimelig er det neppe, men det er det nok etterspørselen som har hovedansvaret for. 

Jeg var nesten over alt i Cotswolds i løpet av mine år i England på 80- og 90-tallet, men gikk glipp av Blockley. 

Tre franske i kategori 6

Carlines Côtes du Jura La Vouivre 2022 kr 350

Oksidert stil, noe en kan vente seg fra Jura. Dufter blomster og noe udefinert vegetalt. Relativt myk og fyldig i munnen, og bygger på seg utover i smakskurven. God fylde. 70% Chardonnay og resten Savagnin. Som tittelen sier: Inne på de største polene (kat. 6), som de neste vinene også. ★★★★

Clos des Brusquières Châteauneuf-du-Pape 2022 kr 410

Dufter litt parfyme, eller kanskje såpe. Grei fylde og lengde, men denne vinen med fem druetyper der Grenache utgjør 75% gjør ikke noe særlig inntrykk på meg. Det kan være min feil, selvsagt. Grei pris til C9dP å være. ★★★

Château Coufran 2010 (Haut-Medoc) kr 340

Dette er virkelig en pol-traver. Jeg husker den fra da jeg begynte å bli interessert i vin. Da var det polet selv som tappet disse, og kameraten Ch. Verdignan var hakket skarpere i kantene (mer Cabernet Sauvignon). Her er det 85% Merlot (og resten Cabernet Sauvignon), men det er paprika på nesen likevel. Årgangen er omtykt, og vinen har fått noe aldring og mykhet/rundhet i munnfølelsen. Fortsatt et trygt kjøp av en modnet rød bordeaux til god pris. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Julen er i rute

Saint-Joseph 2018

Dette er notater fra 2021, men kanskje av interesse likevel? Årgangen var varm, men de vinene som ikke led av lav syre ble godt omtykt. 

Curtat St. Joseph Rouge Nomade 2018

Dufter garrigue og litt jord, og det kommer til sigarkasse etter hvert. Mild, balansert, og med ganske lav syre og 15% alkohol. I munnen kommer det også litt vanilje. Kort ettersmak. Ikke den mest vellykkede utgaven, vil jeg si, og på polet finner jeg ikke spor av denne vinen nå - uansett årgang.

J.L. Chave Sélection Offerus Saint-Joseph 2018

Kjent produsent og kjent cuvée. Veldig typisk Syrah fra Nord-Rhône med pepper, bjørnebær og gasbind. Følger opp med urter og røsslyng i munnen. Flott og erketypisk Syrah med et lite hakk lavere alkohol enn den over. En av kveldens bedre viner. 2023-årgangen er inne til fire hundre kroner. 

Delas Saint-Joseph Saine-Epine 2018

Dufter møbelpolish og skogsbær. Litt vel mye eik i munnen. Grovere struktur enn vinene over, og svir litt i munnen på alkoholgehalten (som fortsatt er 14,5% - men den kan manifestere seg på så ymse vis). Litt smørmalt kommer det også, og vinen er ikke helt i balanse. God lengde, dessverre! 

Björn Borg - Hjärtslag

Dette signerte eksemplaret kjøpte jeg i Uppsala i oktober, og leste boken ganske kjapt etter at jeg kom hjem. Dette betyr at detaljene har sunket til bunns, antakelig, og at det er hovedinntrykket som sitter igjen. 

At det var et signert eksemplar passet meg bra, for jeg har jo møtt Björn selv. Faktisk er det på dagen ni år siden, og her har vi fotobeviset. 

Lærdommen fra min første selfie (se over) var å ikke ta bilder med vinkel nedenfra.

En svensk venn sa at anmeldelsene ikke var så positive, så han skulle ikke lese boka. Jeg er glad jeg ikke brydde meg noe om det, for jeg kunne knapt legge den fra meg. Det var ikke fordi jeg møtte hovedpersonen en kort stund for flere år siden, og ikke fordi konen Patricia (som jeg snakket en del med den gangen da) skriver fantastisk (hun gjør ikke det, men hun skriver mer enn bra nok). Det er heller ikke fordi jeg er så  veldig interessert i tennis (selv om jeg er det).

Nei, den viktigste grunnen til å anbefale denne boka er at den byr på ekte (virker det absolutt som) visdom og selvinnsikt - vunnet gjennom et levd liv.

Ja, så hjelper det jo at det livet har bydd på mange opp- og nedturer, på begivenheter og folk som er og har vært svært interessante. Selvinnsikten og selvutleveringen henger tett sammen. Det er klart en sammenheng med hva han har å si og det at han insisterte på at bare konen skulle høre det og skrive det. 

Jeg er ikke i tvil: Klar anbefaling! 

Pascal Clément - hvite burgundere 2

Pascal Clement Meursault 2022 kr 980

Litt sjenert på nesen. God fylde og spenst. Ennå ung, men utmerker seg med lengde og intensitet. Stiv pris. En Jadot lieu-dit fra samme årgang koster nesten to hundre mindre. 

Pascal Clement Puligny-Montrachet 2021 kr 1170

Mer floral på nesen enn søsteren over. Friskere, og mer presis. Intens vin, med lang syrlighet. 

Pascal Clement Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Boudriottes 2022 kr 1595

Nå begynner det virkelig å svi i lommeboka. Her er det mer krydder, og en bedre fylde enn i vinene over (uten at de manglet noe). Og lengde. Dette er mer tydelig et lagringsprosjekt, selv om begge vinene over også vil bli bedre med noe tid på langs. Fra fem til åtte år tenker jeg den trenger. Meget lovende vin. 

Jeg skulle jo ha hatt stjerner på disse vinene, men de er så dyre at ingen av dem egentlig er noen gode kjøp - som mine kriterier legger opp til. Man kan lese det jeg skriver og gjøre seg opp en egen mening. Vinene er virkelig gode på litt forskjellige vis. 

Man bør kanskje heller forstå Burgund som noe helt eget, enten det betyr at man kjøper sorten likevel (siden det ikke er noe som matcher), eller vender ryggen til galskapen. Jeg hører hjemme i første kategori når det gjelder de røde, og i siste når det gjelder de hvite. Det vil si: Jeg kjøper noen hvite i nedre prisnivå som ikke trenger så mye tid i kjelleren. 

På gamle tomter i dag

Warwick 60th Celebration: CRPLA Past-Present-Future Symposium

Friday 12 December, 14.00-17.00

Programmet, litt om deltakere, og bilder, er her.

Join us to hear from an array of wonderful speakers including past UG and PG students, CRPLA leading lights Martin Warner, Michael Bell and Peter Larkin, and path-breaking Phil/Lit PhD alum Ole Martin Skilleås (Bergen).

Det er nå 33 år siden jeg forlot England etter å ha flyttet dit i 1988 for å ta en PhD i filosofi. Jeg har vært på mitt gamle (egentlig ganske nye - bare seksti år) universitet flere ganger, også som invitert, men det er nå noe spesielt med et jubileum. 

Det skjer stadig noe der, og svært mange bygninger er nye siden jeg var der sist. Inkludert den på bildet øverst her. 

Pascal Clément - hvite burgundere 1

Pascal Clement Rully Les Cailloux 2023 kr 480

Frisk på duft og i munn. Litt modent rødt eple samt sitrus. Fyldig, med god spenst og god lengde. Flott vin! ★★★★★

Pascal Clement Pernand-Vergelesses Les Combottes 2022 kr 540

Seksti kroner mer, men også en bedre vin. I alle fall annerledes. Mer sitrus. Det adjektivet som presset seg fram var "sunn," selv om jeg ikke syns det er meningsbærende vanligvis. Frisk, med god substans og lengde. En virkelig flott vin, som importøren forteller er en bestselger. ★★★★★

Disse notatene er fra den siste Vinmonopolsmakingen i Grieghallen. Virkelig siste, for nå skal det spares inn. Den nye planen er å ha alle i hele landet på en smaking på en dag i året i Lørenskog. Blir det kaos eller blir det kaos? I alle fall reiser ikke jeg dit, så nå blir jeg avhengig av importørene om jeg skal følge opp viner på et bredere spekter. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Rød burgund 2002

Da var omsider turen kommet til de eldste vinene i smakingen av modne burgundere i Vitis Bergensis regi 9. november. Jeg ledet smakingen på Grand Hotell Terminus. Disse vinene ble dekantert ganske kort tid før de ble servert, og det var litt sediment igjen i flaskene - særlig i den til høyre på bildet over.

Jeg har nesten tømt denne flotte årgangen fra min egen kjeller. 

Jadot Chambolle-Musigny 1er Cru Les Feusselottes 2002 

Lys, og med eterisk duft med blomster. Klassisk elegant vin, men frukten svinner litt i andre halvdel av smakskurven. Den er nok i siste livsfase, tror jeg, og kan snart tørke ut. Drikk opp!

Bonneau du Martray   Corton Grand Cru 2002

Ikke særlig aromatisk til å begynne med. Konsentrert og fast i fisken. Harmonisk vin som utvikler en lekker fruktighet i mellompartiet. Den kommer seg veldig i glasset, og blomsterer opp innnfor rammene til en tettpakket vin. 

Chandon de Briallies Corton Grand Cru Clos de Roi 2002

Lys på farge, med antydning til bruning. Dufter potpourri og tørkede bringebær. Nydelig duft. Fruktfylden varer ikke smakskurven ut, og den blir ganske trå i siste del av smakskurven. Den tørker ut. 

De tre vinene jeg for min del har igjen fra denne årgangen er fra Volnay-produsenter som er kjent for å drive med en nokså fast og reduktiv vinmaking. To av dem regner jeg som takendes, men Lafarge-flaskene kan nok få ligge en del år til. 

Chambolle-Musigny 2010

P. Rion Chambolle-Musigny 1er Cru Les Charmes 2010

Rions Chambolles "Les Charmes" er vel den minst sjarmerende av alle vinene fra vinmarkene i Burgund med dette navnet. Det er i alle fall min erfaring. Markene med dette navnet har gjerne fått det for å gi litt lubne og runde viner, men det er mer kantete vin fra Rion. Denne vinmarken ligger i flukt med Les Amoreuses, som Jasper Morris mener har Grand Cru kvalitet. Charmes er den største vinmarken i Chambolle, og har derfor stor synlighet i markedet. Denne vinen har frisk rødfrukt på duft. I munnen er det mer kraft, tanniner og uttrekk her enn i vinen under. Strammer en del, men blir litt mer sjarmerende etter hvert. Jeg mener den trenger mer tid og en dekantering. Jeg har noen flasker av denne i kjelleren, og de skal få ligge noen år til. 

Dom. Arlaud Chambolle-Musigny 1er Cru Les Noirots 2010

Denne vinmarken er bare en tredjedel så stor som Les Charmes, og blir også av noen produsenter - som Drouhin - blandet inn i en generell Chambolle-Musingy Premier Cru. Denne vinen er lysere enn Rions Charmes. Nydelig i munnen. Elegant og eterisk, nesten som et kjærtegn. En fullintegrert og lekker vin. Per i dag den klart beste av disse to. Skulle gjerne hatt noe av den i kjelleren. 

Disse vinene ble smakt på Vitis Bergensis' smaking av modne burgundere på Grand Hotell Terminus 9. november 2025.