Abbas og Bjerkestrand om Israel og Hamas

Holocaustfornekteren Mahmud Abbas, President for den palestinske selvstyremyndigheten på Vestbredden, er mer balansert og mindre anti-Israel enn Frode Bjerkestrand i Bergens Tidende 3. mai. (Bildet fra "byline" i Bergens Tidende på nett.)

Bjerkestrands artikkel var så ille at jeg neppe rekker å komme gjennom alt som er galt med den, men jeg kan begynne med det mest opplagte: det som ikke står i artikkelen. 

Bjerkestrand kommer helt sikkert fra et godt sted. Sorg og bekymring for barn og alle andre uskyldige som dør i en brutal krig. Alle har et navn, en historie, familier og venner som sørger over et ungt liv som ble brutalt avsluttet. Det er til å gråte blod over, og alle anstendige mennesker mener det er forferdelig. 

Men Bjerkestrand nevner kun med ett ord de som startet denne krigen, og som kunne avsluttet den hver eneste dag den har rast. Det er som om Hamas har blitt borte, har fordampet og mistet sin evne til å agere. 

Bjerkestrand konkluderer med at dette ikke har noe å gjøre med å bli kvitt Hamas, det er - impliserer han - om å gjøre å drepe flest mulig barn. "Israel har drept 15.000 barn i Gaza," skriver han. Som om det har vært et mål å drepe flest mulig barn. Ikke et ord om at ingen områder nord for Sahara har en høyere andel barn i befolkningen enn Gaza - eller at denne krigen har gitt færre sivile ofre i forhold til militære (ca 1:1) enn noen annen urban krig i historien. Ikke et ord om at Hamas bruker barnesoldater som, når de mister livet i krigen de startet, blir en del av denne statistikken. Nei da. Det er om å gjøre å fremstille jødestaten som blodtørstig og ute etter å drepe så mange barn som mulig. Dette er den moderne versjonen av den historiske "blood libel" som hevdet at jødene drepte kristne barn til sine ritualer.

En velvillig lesning av Bjerkestrand vil kanskje prøve ut om dette ikke er klassisk anti-semittisme, men et utslag for det som kalles de lave forventningers rasisme? De stakkars undertrykte palestinerne kan jo ikke annet enn å massakrere over tusen sivile israelere og kidnappe 250, og de kan i hvert fall ikke slippe gislene løs og avslutte krigen. Det kan vi jo ikke kreve. Det må være implikasjonen av det Bjerkestrand skriver, og særlig det han ikke skriver. Selv norsk UD har sagt at Hamas må slutte å bruke sivile personer og sivile institusjoner som "skjold" i denne krigen, men at Hamas skal ha noe medansvar for at sivile liv går tapt er visst fjernt for Bjerkestrand. 

De gangene Hamas har gått med på å slippe gisler har de vært på vikende front i krigen. Det er derfor Israel fortsetter. Jeg har før påvist hva disse absurde og grovt fornærmende anklagene om folkemord er basert på (løgn og sitatjuks), og dette med bevisste barnemord føyer seg fint inn i rekken av antisemittisk slagg fra middelalderen.

Mahmud Abbas kaller Hamas "sons of dogs" og krever at de setter gislene fri, legger ned våpnene og overgir den politiske kontrollen over Gaza. Helt opplagte krav som ville fått slutt på krigen umiddelbart. 

Men dette er visst helt fjernt for Bjerkestrand. Alt skal settes inn mot Israel, og ingenting mot Hamas. Ikke et ord om å sette gislene fri. 

Er ikke dette litt ensidig? 

Dette er i hvert fall ikke "fake news"

I Bergens Tidende lørdag 11. mars. 

Usaklige politikere

Jeg har flere ganger skrevet om Skjoldnes-utbyggingen her. Sist lastet jeg opp et innlegg jeg hadde i Bergens Tidende.

Det som er et faktum, er at flertallet i Bystyret kommer til å gå for full utbygging i møtet i Bystyret på mandag. Da skal det bli interessant å se om de igjen bruker så usaklige argumenter som de tidligere har brukt.

Bergensavisen siterte i februar en kilde "sentralt på Rådhuset" som sa at naboene hadde ikke noe de skulle ha sagt i saken, for de var engasjert i utbygginger andre steder. Altså en NIMBY-arguementasjon (Not In My Back Yard).

Jeg har senere hørt fra flere uavhengige kilder at sentrale politikere i interne møter i byrådspartiene har brukt dette argumentet mot naboenes protester. "De har ikke noe de skulle ha sagt, for de bygger jo andre steder, men de vil ikke ha noe nær seg." Dette argumentet har vært brukt og nevnt såpass ofte, i følge mine kilder, at det kan virke som de har lagt vekt på det.

Til høsten skal jeg undervise logikk igjen. Her har politikerne gitt meg et godt eksempel på det Arne Næss kalte "tendensiøst utenomsnakk". Det er (1) uten relevans for saken, og det er (2) ikke egnet til å oppklare misforståelser, og (3) det er fremsatt for å påvirke noen til å innta politikerns standpunkt.


Hvordan vil jeg begrunnet det? Her er noen av de viktigste forholdene:

1. Det er ikke sant. Jeg bor i Valhall Sameie med i overkant av 100 mennesker, og ingen her er innvolvert i eiendomsutvikling av noe slag. Utbyggingen angår i høy grad oss, så hvorfor bruker sentrale politikere usanne argumenter?
2. Av langt over 100 naboer i neste sirkel av naboer, men ikke nede hos oss i Valhall, er det to som blant annet driver med eiendomsutvikling. Men hva har det med saken å gjøre? Saken dreier seg om arten og omfanget av utbyggingen, ikke at det kan bygges her. Og hva har det med saken å gjøre at mindre enn 1% av de som protesterer mot utbyggingens art og omfang driver med utbygging?
3. De sentrale politikerne driver en argumentasjon som er helt analog med følgende: du kan ikke protesterere på at jeg kjører for fort, for du kjører jo bil selv.

Ja, faktisk er denne argumentasjonen helt på trynet - for å uttrykke meg litt lite akademisk. Det vil si: det er ingen argumentasjon. Det er en unnskyldning for ikke å argumentere. Våre anførsler mot den foreslåtte utbyggingen er at den er for stor og voldsom i forhold til de planer som Bystyret har lagt og bekreftet senest sist høst (se lenken øverst i saken). Disse sentrale politikerne anfører så at mindre enn en prosent av naboene driver med eiendom og utbygging. Hva har det med saken å gjøre? Ingen ting! 

Dersom disse naboene bygger for stort og omfattende tett opptil områder som Bystyret har identifisert som særlig verdifulle, så får de ta den diskusjonen i relasjon til disse sakene. Jeg har ikke hørt at det er tilfelle. Da kunne en slik diskusjon vært relevant i forhold til de sakene det dreide seg om.

Det er i denne saken at Byrådet går inn for å bygge dobbelt så tett som det deres egen plan legger opp til, og på et område som de selv - sist høst - laget en "hensynssone" for. Det viktigste for de som driver med usaklig fremferd i diskusjoner er jo å trekke oppmerksomheten vekk fra saken. Deres argumenter er trolig så dårlige at de ikke tåler saklig argumentasjon. Det er jo den viktigste grunnen, tenker jeg, for at de griper til tendensiøst utenomsnakk.

Skjoldnes over alle grenser

Nå kommer den foreslåtte utbyggingen på Skjoldnes til å bli vedtatt uten endringer av noen betydning. Siden den ikke kommer i elektronisk form, setter jeg inn et innlegg jeg skrev i Bergens Tidende 29. mai her. Det blir litt langt, men det kan ikke brytes opp heller:

Planer betyr ikke noe


Nå har Byrådet bestemt seg i saken om utbyggingen på Skjoldnes. Hvis Byrådet får Bystyret med seg blir det tilnærmet full utbygging, men med mose og naturstein.

Byrådet har imidlertid en egen profesjonell fagetat som har behandlet og vurdert dette forslaget, og konklusjonen fra fagetaten er helt klar: Planen som foreligger, med 250 leiligheter i blokker opp til fem etasjer, bør avvises, og et 34 siders notat med grundige resonnement underbygger dette. Men Byrådet har det travelt. Bystyret vedtok sist høst en «hensynssone» rundt Troldhaugen som ennå ikke er ferdig utredet. Den er visst like om hjørnet. Byrådet mener vel at det er best å skynde seg før Bystyrets vedtak kan komme i veien for blokkene?

I Bergen trengs det tomter, og Skjoldnes er et fortetningsområde. Det har vi forståelse for. Vi som er naboer er og har vært forberedt på at det blir fortettet her. Bystyret har, senest sist høst, bekreftet at Skjoldnes er et fortetningsområde der en tetthet på 50 % BRA er normen (%BRA er boligareal delt på grunnareal). Men det Byrådet går inn for er ikke fortetning – det er en transformasjon på opptil 169 % BRA – eller 123 % BRA om man også regner inn et friområde. Dette er som et senterområde som Lagunen eller Nesttun. Bergen Kommunes egen fagetat og Rådet for Byforming og Arkitektur har begge vært klare: dette er voldsomt. Men Byrådet vil åpenbart ha voldsomt – og tilsidesetter derfor kommunens vedtatte planer.

Da det var klart at Bybanen kom til Nesttun ble det laget en Kommunedelplan for å legge til rette for fortetning. Her sa man klart og tydelig i vedtaket 15. januar 2001: «Bystyret understreker at kommunedelplanen omfatter to eiendommer av nasjonal, kulturhistorisk verdi, nemlig Troldhaugen og Gamlehaugen. Disse områdene er omgitt av verdifulle grøntområder. Bystyret vil i framtida motsette seg tiltak som kan forringe disse eiendommenes egenverdi inkludert deres forhold til grønt landskap og sjøområder. Bystyret vil utvise stor forsiktighet ved tillatelse av bygging også i disse eiendommenes tilliggende områder.»

Nå viser det seg derimot at byrådet motsetter seg ikke forringelsen, men omfavner den ved å doble eller tredoble anbefalt byggetetthet på dette området. Sist høst vedtok Bystyret også en henssynsone rundt Troldhaugen som omfatter deler av den foreslåtte utbyggingen. Men nå prøver Byrådet å få vedtatt utbyggingen før noen hensynssone kan komme i veien for all betongen. Byrådet viser i sitt vedtak 15. mai fornøyd til at «det naturlige landskapet med storvokst vegetasjon som i dag omkranser villaene, vil i hovedsak forsvinne». På denne måten tar Byrådet seg av de «verdifulle grøntområder» rundt eiendommene «av nasjonal, kulturhistorisk verdi».

Lokket

Så hva er så viktig at gjeldende planer og vedtak om forsiktighet skal kastes til side? Jo, det er «lokket». Byrådet hevder at bruddene på Kommunedelplan og Kommuneplanens arealdel er begrunnet i «store investeringer i skjerming mot støy og luftforurensning». Det skal bygges to tunneler med tre kjørefelt som har fått benevnelsen lokk. Men denne «gryten» er åpen på begge sider, så lokket holder jo ikke noe inne. Byrådet skriver at «prinsippet for reduksjon av luftforurensningen er knyttet til at trafikken i området går gjennom planlagt tunnel» (s. 2). Men det er ikke planlagt rensing i tunnelen, så ingen produsert forurensning blir redusert. Forurensningen forblir den samme, og trafikken tar den effektivt med seg ut av tunnelene og til friluft der det blir en opphopning. Det vil ikke skje noen reduksjon, men bare en flytting.

Byrådet tar heller ikke hensyn til at E39 kommer, og baserer seg på utdaterte beregninger for forurensningen. Det er ventet betydelig større trafikk, mer stillestående trafikk, en stor økning i tungtrafikken, og den søndre tunnelåpningen er ved toppen av en lang bakke. Vi ba Byrådet utrede forurensingen her ut fra hva som forventes, men fikk aldri svar. Byrådet vet derfor ikke om forurensningen vil komme over tiltaksgrensen. Prinsippet for reduksjon av luftforurensningen er derfor knyttet til noe som kan føre forurensningen over tiltaksgrensen. Mer bakvendt kan det vel ikke bli?

Det er klart at støyen inne i tunnelene ikke kommer ut – annet enn at den forsterkes gjennom trompetvirkningen ved munningene, men det er ingen problemer med støy her i dag som ikke kan løses mye enklere og rimeligere enn gjennom en tunnel til over 100 millioner kroner. Byrådet hevder at lokket binder sammen områder som ble delt av motorveien, men sier ingenting om at det blir en reist en tett serie med høye hus som vil fremstå som en mye verre barriere.

Bystyrets ansvar

Den eneste rimelige begrunnelsen for lokket er derfor at det gjør det mulig å bygge altfor mye og altfor høyt på et område Bergen kommune selv har identifisert som spesielt verdifullt. Kommuneplanen, Kommunedelplanen og hensynssonen rundt Troldhaugen settes til side – sammen med anbefalingene fra kommunens fagetat – for å omgjøre et fortetningsområde til et senterområde med utnyttingsgrad opp mot 169 % BRA. Dette er så voldsomt at det ikke lar seg kamuflere med naturstein og mose. (Og hvorfor i all verden mose på taket? Av hensyn til fugler og piloter?) Nå er det opp til Bystyret å vise at de står ved sine egne vedtak i Kommunedelplanen, Kommuneplanens arealdel og for hensynssonen rundt Troldhaugen.

DLD, Makten, Staten og Menneskene

Det moderne samfunnet er komplisert, men vi mennesker liker ikke komplikasjon. Det er derfor vi har fordommer. De gir en rask håndtering av nye inntrykk - en automatisert respons basert på tidligere erfaringer. Ulempen er at de også beskytter mot nye erfaringer, erfaringer som kan nyansere saksforholdene noe og endre fordommene. Det er en av grunnene til at våre oppfatninger sjelden endres.

Her på bloggen har jeg forsøkt å gå noe av argumentasjonen rundt det omstridte Datalagringsdirektivet (DLD) etter i sømmene. Saken er ikke avgjort, og Høyre (logo over) har en spesiell rolle i saken siden partiet ikke har tatt standpunkt foreløpig. Det mener jeg er klokt. For mange har reagert ut fra ryggmargen, og respondert ut fra slagord som "personvern" eller "kamp mot barneporno". For min egen del har jeg tvilt meg til et forsiktig "ja" til DLD, men med reservasjoner.

Nyanseringen fikk et nytt "offer" da Bjørn Erik Thon, leder i Datatilsynet, gikk ut og foreslo å lovfeste lagring av IP-adresser og abonnentdata. Statsråd Kleppa var villig til å diskutere opptil fem måneders pliktig lagring. At hun ikke vil gå opp til seks er lett forståelig, for det er det DLD legger opp til som minstetid, og DLD kommer fra EU - som Kleppa er sterk motstander av. Alt henger sammen med alt, som vi vet.

Det er derfor tegn på bevegelser i DLD-debatten, og kanskje reelle diskusjoner. Det vil være en fordel. Bergens Tidende er ikke helt på høyden. De skrev i en leder i går at:

SELVE SAKEN er ikke så vanskelig, særlig ikke for et Høyre som tradisjonelt har holdt personvernfanen høyt. Direktivet vil gi staten mer makt over menneskene. Høyre vil at staten skal få mindre makt over menneskene.

Dette er en grov forenkling av saken. BT gjør dette til en maktkamp mellom Staten og Menneskene, et nullsumspill der den ene må tape for den andre. "Staten" her er politiet, en etat Høyre vanligvis liker. Men en annen del av "Staten", nemlig domstolene, skal regulere Politiets tilgang til de data det er tale om. Politiet skal ikke få tilgang til de lagrede data uten at det er skjellig grunn til mistanke om alvorlig kriminalitet. "Menneskene" i BTs nullsumspill blir da de som politiet kan begrunne er mistenkt for alvorlig kriminalitet. Slik sett har BT rett: uten DLD eller noe lignende vil politi og domstoler få mindre makt, og de som kan mistenkes for alvorlig kriminalitet mer makt. Men jeg tror det er feil at Høyre, slik denne saken står, vil gi makten fra politi og domstoler, og til mistenkte for alvorlige forbrytelser.

OK, så forenkler jeg også. Det er naturligvis ikke uproblematisk å gjøre lagring av mobil- og internettdata pliktig for de som leverer slike tjenester. Opplysninger om millioner av lovlydige eller ubetydelig kriminelle personer blir liggende i påvente av at politiet kan få bruk for å finne ut noe om de ytterst få som bryter lovene med ettertrykk. Men hvor interessante er disse dataene for andre enn politiet? Jeg har til dags dato ikke hørt om noen som har stjelt slike data selv om de lagres - om enn noe kortere tid - av tilbyderne i dag. Hvem har interesse, tid og krefter til å dekryptere slike trafikkdata med den hensikt å - ja: å gjøre hva da?