Kjellerviner i juni

2004 Schloss Johannisberg Riesling Grünlack Spätlese Trocken

Har fått dybde i den gyllne fargen. Duft av jordbær og rabarbra - som en sommerdessert - med moderate innslag av sitrus og honning. Frisk og balansert i munnen uten påtagelige tegn til  alderdomssvekkelse. Likevel: den siste flaska settes på drikkelisten. Kostet meg 139 kroner på Flesland for over ni år siden. Et skikkelig røverkjøp. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

2001 Cavallotto Barolo Bricco Boschis 

Fargen er fremdeles meget dyp rød til Barolo å være, men det er kanskje tegn til en litt mer vandig kant. Vinen er meget fruktig, og tanninene ikke merkbare under den rike frukten. Men dette er meget langt fra noen hedonistic fruit bomb. Lang, intens og solid er denne vinen, og den satt som et skudd til andelår med risotto. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

2005 Odé d'Aydie Madiran
Ute av kjellerlisten av en eller annen grunn, men flasken fantes. Disse kjøpte jeg ganske mange av i sin tid. De aller fleste gikk med i løpet av kort tid - med stort velbehag - men noen få la jeg i kjelleren for å se hvordan dette gikk. Dette er den absolutt siste (og uregistrerte) flasken, og jeg kan melde at den sto seg helt fortreffelig. Mørk, tett, fast og fruktig. Rund men spenstig, og med meget lang ettersmak. Ungdommelig i stilen, og helt fortreffelig til lammefilet med portvinssaus og bakte grønnsaker.

Gjenkjøp? - En kasse, takk! 

2002 Gunderloch Nackenheim Rothenberg Riesling Auslese
Duft av lime og hyllebær, i munnen er sødmen fint integrert nå og den gir både motstand og harmoni i møtet med fire kraftige oster. To typer Roquefort, og norske Kraftkar og en ost fra Kjerringøy jeg ikke husker navnet på. Tror det må være Blå Kjerringøy. Denne vinen er riktig flott, og det er ingen merkbar botrytis her. 

Gjenkjøp? - Helt klart!

2005 P. Gonon Saint-Joseph
Her er vi på fast grunn. En solid vin som ikke sladrer så tydelig om opphavet. Duften er av blåbær og bringebær, samt noe lær, og stilen er solid på en måte som gir tillit. Da den kom var den kjent for å være ganske så burgundersk i stilen, men nå er det lite - om noe - som peker i retning Burgund.

Gjenkjøp? - Ja, tror det. 

Stedsnavn - hvorfor alt oppstyret?

Hunn/Skage og Ranemssletta/Overhalla
Denne saken har jeg skrevet en del om her på bloggen, og i Fjasboka og i mange andre fora har det kommet en del kommentarer. Ikke alle har vært like saklige, kan man si. Derfor er det på sin plass å oppsummere noen hovedpunkter.

Når Klagenemnda for stedsnavnsaker nå har bestemt at tettstedet som er skiltet «Skage» skal hete «Hunn», og det som er skiltet «Overhalla» skal hete «Ranemssletta» er det ikke rart at mange blir forvirret. Derfor er det viktig å få fram hva denne saken egentlig dreier seg om.

Fram til 1970 var det ingen som kalte Hunn for Skage, men da ble tettstedet skiltet om til Skage. Uvisst av hvilken grunn. Det som er klart er at verken kommunestyre eller andre relevante organ har bestemt dette. Etter hvert begynte innflyttere og yngre generasjoner å bruke det navnet som sto på skiltet, og vi har i lengre tid hatt to navn i bruk om samme sted.

Det samme har skjedd på Ranemssletta som ble til Overhalla – men her ble skiltinga foretatt omkring 1990. Heller ikke her ser det ut til å ha vært noen vedtak om at navnet skulle endres.

Når navn ikke brukes blir de glemt, og etter hvert blir de helt borte. «Hunn» har etter alt å dømme vært brukt i ca. 3000 år – fra da folk bosatte seg her. Hvordan kan vi vite det? Fordi stedsnavn historisk sett nesten aldri blir borte eller blir vesentlig endret. De er egennavn som står støtt selv om språket endrer seg. Alle som har forsøkt å lære seg Gammelnorsk vet at det er noe helt annet enn det vi snakker i Norge i dag. Om vi hørte en viking fra Overhalla snakke ville vi skjønt lite eller ingenting, men stedene han snakket om ville vi straks kjent igjen.

En venn av meg fra en gård ved Steinkjer fortalte at bestefaren hadde fått ryddet vekk en gravhaug som var i veien på gårdsplassen. Bestefaren fortalte at det var «mye gammelt skrammel» i den som de hadde brukt bulldoser på og fått vekk. Vi blir rystet over en slik holdning til viktige kulturminner, men mange tenker ikke på navn som kulturminner. Men det er de. Og ulikt sverd i gravhauger og andre gjenstander er disse navnene i daglig bruk og knytter oss tett til historien hver eneste dag. Helt til noen setter opp et skilt og gjør slutt på flere tusen år gamle kulturminner.

Det er derfor stedsnavn også har vern. I dag ville min venns bestefar fått kulturmyndighetene på nakken, og antakelig fått en kraftig bot eller det som verre er. For «Hunn» og «Ranemssletta» sin del blir disse kulturminnene nå «gravd frem», og særlig for «Hunn» var det nok i siste liten. Etter 45 år på vei ut er det mange som bruker «Skage» både om bygda/sognet om tettstedet. Det må de jo få gjøre, men det vernet kulturminnene «Hunn» og «Ranemssletta» hadde krav på er nå trådt i kraft.

Flink katt?

Du tror kanskje at dette er en flink pus, men saken er at han begynner å male straks han får en hånd som dette i poker.

Matt får sagt det

Ja, hvor mange siste sjanser er det i dette spillet?

Seier i navnestrid!

I sitt vedtak 5. juni 2015, i klagesak 16/2014, sier Klagenemnda for stedsnavnsaker at "Nemnda gjør ... om sitt tidligere vedtak, og fastslår at Overhalla kommune ikke kan bytte ut navnet Hunn med navnet Skage." En viktig grunn til omgjøringen er "flere nye opplysninger og uttalelser ... sentralt blant disse er en uttalelse fra professorene Kjell Ivar Vannebo og Ole Martin Skilleås."

Overhalla Kommune hadde vedtatt det motsatte i mai i fjor, noe jeg omtalte her. Da hjalp det ikke med mitt innlegg som også sto i lokalavisen Namdalsavisa (to ganger, om jeg ikke husker feil).

Da hadde mitt første innlegg om saken allerede stått i avisen i desember året før. Det ble også senere trykket i Nytt om namn (59/60) 2014. Det er tidsskriftet for Norsk namnelag.

Det er ingen grunn til å tro at de som har gått inn for navnet på sognet (Skage) for Hunn og navnet på kommunen (Overhalla) for Ranemssletta blir glade for dette. Alminnelig bruk - særlig blant yngre og innflyttere - er på lang vei mot disse navneendringene, så dette var nok absolutt siste sjanse.

(Hunn ble omskiltet ca. 1970, og Ranemssletta på 1990-tallet. Begge gangene uten vedtak eller diskusjon.)

Så for å konkludere: HURRA!

Ut med Hellas

Nå kan det være nok: Hellas må ut av euroen. Jo før jo heller! (Bildet: Le Monde)

For dette landet er det bare dårlige alternativ: enten forlater de euroen og får en tøff periode på nær sagt alle måter, eller de får en avtale i siste øyeblikk med år etter år av uvisshet, dragkamper og mer av den samme elendigheten.

Med Hellas ute av euroen og kanskje også EU får vi en ny og helt ukjent situasjon. Dette har ikke skjedd før, og uroen kan gripe om seg og en serie med dominobrikker kan lett falle og utløse ras på en helt annen kant enn man hadde forestilt seg. Likevel: nå er det på tide å få dette opp og avgjort.

Ideelt sett burde utgangen vært med verdighet, og en "pakke" med støtte utenfra. Det skjer neppe gitt den fastlåste og fientlige situasjonen vi nå har fått.

Likevel: EU har nok å stri med om ikke denne ordkrigen og tautrekkingen skal fortsette. En avklaring må komme, og det eneste som er en løsning er at Hellas går ut av Eurosamarbeidet. Det er bedre at tid og krefter brukes på problemer som masseinnvandring, masseledighet og et stadig mer aggressivt Russland.

The Fall (DVD)

Ikke ukjente Gillian Anderson har den ene hovedrollen i denne serien fra Nord-Irland som politiinspektør Stella Gibson, men for meg er det den andre hovedrolleinnehaveren som utmerker seg mest som skuespiller. Jamie Dornan, som er fra Nord-Irland, spiller seriemorderen Paul Spector på en måte som griper deg.

Serien er ikke for sarte sjeler, for vi er tett på seriemorderen og hans gjerninger. Spector er ikke noe monster, selv om han gjør monstrøse ting med sine ofre. Han lever et normalt familieliv og arbeider som grief councelor eller sorgrådgiver som vi kanskje kan oversette det til norsk. Det kommer etter hvert fram at han har vokst opp i en serie med fosterhjem, uten at det forklarer hans morderiske gjerninger.

Spenningen bygges opp gjennom at vi ser Spector følge og spionere på sine ofre, og ved å følge politiets arbeid. Stella Gibson er den som avdekker at det er en seriemorder på ferde, og hennes arbeid er både systematisk og intuitivt.

Dessverre er også Spectors arbeid grundig og systematisk - men utfordringene er mange. Belfast i Nord-Irland er ikke det mest lovede sted å operere for morderiske forbrytere, og hvordan rekker man over alt man må gjøre som seriemorder når man også er heltidsarbeidende småbarnsfar?

Jeg skal ikke avsløre hvordan dette går, men i og med at det også finnes en Serie 2 (som jeg ennå ikke har sett) er det vel klart at ikke alt blir oppklart i denne serien.

Konklusjon - Klar anbefaling. 

Hellas har fått nytt flagg

(Fra Le Monde)

Vårt opphav

Jeg har tidligere her fortalt om analysen av mitt Y-kromosom. Det fortalte at min farfarsfarfars (osv. en god stund) kom fra steppene mellom Donau og Ural, og var av de som innførte hestehold, kvegdrift, hest med vogn og de indoeuropeiske språkene. Dette kom fram da jeg deltok i et forskningsprosjekt ved The University of Leicester for å kartlegge hvor i Norge vikingene som koloniserte The Wirrall i England kom fra. (Bildet: en rekonstruksjon av en Yamnayamann av Alexey Nechvaloda).

Nyere forskning på 101 skjeletter fra Bronsealderen (mer enn dobbelt så mange individer som i samtlige slike studier fram til nå til sammen) bekrefter dette, og tilfører også ny kunnskap. Den genetiske blandingen vi kjenner fra Europa og Asia i dag er ganske ny i dette perspektivet. Bare noen få tusen år gammel. Eller sagt på en annen måte: europerne ble skapt i bronsealderen, og det ble asiatene også. Videre var innbyggerne i sentral-Asia europeere inntil et par tusen år siden. Da ble de helt utryddet av noen som kom lengre østfra. Og evnen til å tåle melk kom til oss fra folkene (som min farfarfars etc.) som kom fra steppene nord for Svartehavet.

Bertnemshaugene (se bildet over - Foto Erik Stenvik) er et klart eksempel i Overhalla, min hjemkommune, på gravskikk som stammer fra steppefolket som førte med seg husdyrhold, hesten, vogner og en sosial struktur vi fremdeles kjenner. Men gravskikker, språk og annet kan man lære seg fra andre. DNA'et er noe annet, og det er her studien jeg nettopp omtalte - samt slike jeg selv har deltatt i - kommer inn. De førte med seg en helt ny samfunnsform, samt sentrale oppfatninger om familie, eiendom og person.

Jeg har ikke fått analysert mitt mDNA - det mitokondriske DNA som vi alle arver fra mor. Kanskje er det av en helt annen type enn fra folkene fra steppene, for min mor var i alle fall laktoseintolerant? Det er nok et vel tynt grunnlag å bygge en slik antakelse på.

Polets produktkatalog

Katalogen i overskriften har forsvunnet. Stille og uten å slå med døren. Først forsvant papirutgaven for forbrukerne (miljøhensyn), og nå har den også forsvunnet som pdf. Den lå på nettet, men var godt gjemt på et helt ulogisk sted i en dyp underkatalog. Nå var den vekke også herfra.

Med den forsvant muligheten for oversikt og inspirasjon. Man kan alltids søke i sortimentet, men det gir på ingen måte den enkle og greie oversikten over en region eller en varekategori som det katalogen gjorde.

Da jeg ringte polet fikk jeg en lenke til noe de kalte "datadeling". Det var et enormt regneark med alle produktene, og var komplett ubrukelig.

Dette er kanskje nok et slag i krigen mot bestillingsutvalget? Med mindre du vet hva du søker kan du ikke søke i databasen på nett, og om du ikke søker så vet du ikke hva som finnes.

Jeg vil ha polkatalogen tilbake!

Vinsmaking med studenter - del V

Langt om meget lange kommer de siste to notatene fra smakingen med studenter 23. mars. De to siste vinene fikk hver sin flight. Som innledning til den første utstedte jeg en advarsel: å utvikle en interesse for burgundere kan føre til en utgave av bipolar lidelse, og vil helt sikkert føre til skral økonomi.

Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Busselots 2012
Denne har jeg smakt flere ganger i det siste, og jeg var på Valken og hanket med meg de siste flaskene de hadde der nede til 636 kroner. De har fremdeles "broren" Prulieres fra samme årgang til samme pris. Nok om det.

Intens aroma av orientalsk krydder og høy. Frisk og bærpreget nå, lett men intens. Mange studenter delte min oppfatning av denne vinen, men prisen er ikke videre studentvennlig.

Allram Grüner Veltliner Eiswein 2008

Denne vinen spanderte jeg (så nå fikk jeg med hvor grei jeg er også), men det var nok ikke det som førte til ovasjonene. Hvordan den smakte? En student traff blink da han sa "dette er flytende himmel".

Min kasse er i ferd med å tømmes, men jeg ser at svært mange pol har siste årgang av denne i eget utvalg - herunder seks pol i Bergen. Det er et godt valg.

De Gustibus Non Est Disputandum?

Smak og behag kan ikke diskuteres? Dette latinske ordtaket kan absolutt diskuteres, og bildet over er ett av flere eksempler på uomtvistelig dårlig smak. Flere eksempler ligger på denne lenken - men klikk ikke på den uten å ha lest denne advarselen: sett inn tannbeskyttere, for ellers risikerer man å skjære tenner og pådra seg en betydelig tannlegeregning.

Hvis dere ikke tror meg, så ta en titt på dette bildet:

Ellers er jo svensken "Herr Dryck" en foregangsmann på området skrekkelige skiveomslag på sin blogg "Katastrofala omslag". I sakens anledning lenker jeg til et av hans beste innlegg; om Jokkmokks-Jokke och Hildur. 

Thinking, Fast and Slow

Denne boka av nobelprisvinner Daniel Kahneman er ikke ny, men jeg har nettopp lest den ferdig. "Buy it fast and read it slow" står det på omslaget - og var det jeg gjorde.

Temaet er, kort fortalt, forholdet mellom intuitiv og rasjonell tenkning. Den korte versjonen er at våre raske og intuitive beslutninger har innebygde feil som gjør at vi mennesker systematisk tar irrasjonelle valg i mange sammenhenger. Gammelt nytt?

Det har nok streifet flere opp gjennom tidene at vi ikke er så smarte som vi tror, men i denne boka får vi en systematisk gjennomgang basert på kontrollerte forsøk som avdekker systematikken i det hele.

Boka er på godt over 400 sider med ganske liten skrift - eller omtrent 200.000 ord etter mine mer eller mindre intuitive kalkulasjoner.

Det finnes mer lettleste bøker som dekker noe av den samme forskningen. Et eksempel er Cordelia Fines A Mind of Its Own: How Your Brain Distorts and Deceives. Den leste jeg for flere år siden. En annen er Gary Marcus - Kluge: The Hapazard Construction of the Human Mind. Denne siste er i større grad en forklaring på hvorfor hjernen fungerer på den ikke alltid så rasjonelle måten som Fine og Kahneman avdekker i sine bøker.

Men disse to utgjør ikke noen erstatning for Kahnemans bok. Jeg vil si det så sterkt at ingen som opererer innen akademiske eller politiske miljøer bør la være å lese den.

Min plan er å ta for meg noen av de mer sentrale temaene fra boka i noen innlegg utover året.

Konklusjon - Klar befaling!

The Complete Black Books (DVD)

Her er alle tre seriene i den BAFTA-vinnende komiserien fra Channel Four i årene 2000 - 2004. 18 episoder i alt.

For meg var denne serien ukjent inntil en britisk venn anbefalte den, og langt om lenge fikk vi sett gjennom den nå. Det var en opptur - selv om kanskje den siste serien ikke helt levde opp til de to første. Unntaket var den absolutt siste episoden.

Det er få andre enn de tre karakterene på boksens forside (over) som kommer i fokus, og det er derfor kammerspillet mellom disse det står på. Bernard Black eier bokhandelen, men er en misantropisk kjederøykende ire som lever av kaffe, røyk og børst. Han hater også kundene.

I første episode kommer Manny inn, og jeg avslører neppe for mye om jeg sier at han ender med i jobbe i bokhandelen og bo i etasjen over. Han er en naiv og optimistisk sjel. Sammen med Fran, som er venn med Bernard (på et merkelig vis), prøver han å få Bernard til å drive butikken forsvarlig og å oppføre seg som folk. Det blir det forviklinger av.

Den første episoden er vanvittig morsom, og til sammen er de tre seriene kanskje det morsomste jeg har sett siden Black Adder (allusjonen i navnet er neppe helt tilfeldig). Jeg betalte vel £8 for 18 episoder på Amazon, og det er latterlig billig tross pundkurs rundt de 12.

Konklusjon? - Klar anbefaling. 

Campania, Sicilia og Libanon

Rosaura 2014 kr. 140

Denne rosévinen er nesten som en poltraver å regne. Den kom på bølgen av fyldigere roséviner der Nebbiolobaserte Il Mimo var i tet i mange år. Forskjellen i år er at 2014 var et heller skralt år der nede i det sørlige Italia, med det som konsekvens at denne vinen på Aglianico - som kanskje var den fyldigste av de fyldige roséene - er friskere enn noen gang før. Duft av villbringebær og rips. Lekker og intens. Helt klart et alternativ dersom sommeren skulle komme en gang, og den er inne på en lang rekke pol. Kategori 4. 

Terre Nere Etna Rosso 2013 kr. 225

Nerello Mascalese er druen her, med et ørlige innslag av Nerelle Cappuccio. Stilen er lett og aromatisk, og det mest vesentlige duftelementet er bålrøyk. Det er også litt røde bær og urter her. En elegant og annerledes vin, men i dette prissegmentet er det også mye annet bra å finne. 

Musar Jeune 2012 kr. 165

Tross at denne vinen er i BU, er den å finne på svært mange pol rundt omkring i landet. Den dufter mest av eik og røyk, men den er også tydelig fruktig. Det siste er ikke obligatorisk for viner fra denne produsenten. Drueblandingen er 60% Cinsault, med resten jevnt fordelt på Syrah og Cabernet Sauvignon.