Kjellerviner i januar - del II

Første delen av kjelleruttaket i årets første måned kom allerede 7. januar, men her er resten.

2004 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Dette er det lite å si på. Duft av lime - først og fremst - og et snev av honning og av petroleum. Det siste må man nesten vite at dette er Riesling for å fornemme, så det er ikke noe som forstyrrer. Vinen er ung tross sine ti år, fokusert og lineær. De som lurer på om GG-viner lagrer godt, kan ta seg en Mosbacher 2004. De har vært svært flotte hele tiden. Nå har jeg bare en flaske igjen ser det ut til.

Gjenkjøp? - Kassevis!

2001 Giovanni Rosso Barolo Serralunga

Det er antydning til bruning, men den er svak. På duft starter den med ganske mye møbelpolish. Etter hvert er det blod som dominerer, men etter litt mer tid roer det hele seg ned der blod, anis, tørket frukt og knuste kirsebær finnes i aromabildet. Strukturen er helt passe: godt Nebbiolo-bitt, men det dominerer ikke. I det hele tatt en meget god Barolo jeg i sin tid kjøpte "på salg" til 180 kroner for seks år siden - omtrent på dagen.

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons
Det er på ingen måte første flasken av denne jeg har drukket i det siste, og jeg har (apropos kvalitetsbedømmingen min) gjenkjøpt den. Men nå er det tomt på lageret. Den er fremdeles først og fremst jordlig, men svært succulent, lang og tilfredsstillende. Dersom dette indikerer hvor 2005'erne er på vei, er jeg en meget lykkelig mann.

Men det må nevnes at det ble umulig å få ut korken. Den gikk andre veien - ned i flaska - til slutt, og vinen kom ut på et vis. Men ikke det mest elegante viset.

Gjenkjøp? - Absobloodylutely!

2001 Cascina Cucco Barolo

Det er ikke lenge siden den forige flasken ble tatt, og da som nå var den fint moden. Dekantering var absolutt nødvendig for det var betydelige mengder med bunnfall. Duft av kirsebær, litt tjære og høstløv. Vinen fra Giovanni Rosso over var mer volatil og pussig. Her var det bra med frukt og et mindre innovativt smaks- og duftbilde. Jeg foretrekker denne, og har kjøpt den også i 2010-årgangen. Jeg kan gjerne utvide beholdningen. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2007 Weingut Robert Weil Kiedricher Gräfenberg Riesling Trocken Erstes Gewächs
Flotte greier - som den andre flasken som jeg tok for ikke så lenge siden. Duft og smak av syltet sitronskall og et snev av petroleum. I munnen har den en tyngde og fylde som gjør at den passer også til mer kraftige retter. Ettersmaken er lang, og hovedinntrykket er at dette er - som nevnt - flotte greier.

Gjenkjøp? - Helt klart.

En liten øvelse i å lese på leppene

Ut av styret

Fra og med i går kveld er jeg ikke lenger styremedlem i Fana Høyre og vara til Hovedstyret i Bergen Høyre. Det er ikke noe drama i dette. Jeg har bare opplevd at ukene har for få kvelder, og etter 20 år med nær sammenhengende styremedlemskap - først i Sentrum/Årstad Høyre og så i Fana Høyre - kan det være nok i denne omgang. Jeg har også vært nestleder i begge foreningene over flere år.

Jeg fortsetter i Representantskapet i Bergen Høyre, og vil også delta i andre aktiviteter. Herunder også valgkamp.

Hellas

Det er liten tvil om at det er desperasjon og fortvilelse bak valgseieren til Syriza i Hellas. Ikke bare er ledigheten stor, og ungdomsledigheten enorm, også folk i arbeid sliter. Veksten har uteblitt og gjelden stiger. Mye elendighet, med andre ord. (Figur: PhillyBoy92)

Men elendigheten skyldes ikke EU eller tyske banker. Rett nok skjønner alle at Hellas aldri kan betale tilbake det de skylder, og gjelden burde vært skrevet ned mye mer forlengst, men det er suksesive greske regjeringer som har lånt for mye og jukset med tallene. Det var det greske folk som stemte dem inn, og det greske folk som ikke straffet dem sa jukset som fikk landet med i euroen kom for en dag.

Hva kommer til å skje? Syriza har lovet mye, og de må holde det de lover. Det de gambler på er at EU har mer å tape på at Hellas får seile sin egen sjø enn på å skrive ned gjelden og lette på vilkårene. Men mye har endret seg siden eurokrisen var på alles lepper i 2010.

Konsekvensene av Grexit er betydelig mindre enn de var for noen få år siden, men de er langt fra små. De mest alvorlige konsekvensene vil være tilliten til de mest utsatte landene som fremdeles vil være med i euroen - som Portugal, Spania og Italia.

Men konsekvensene av å gi etter for Syriza vil også ha store konsekvenser for disse landene - og ikke minst for kreditorbankene i Frankrike og Tyskland. Mange tenker nok noe i retning: Store Banker Konkurs = Store Kapitalister Konkurs = Det Har De Godt Av. Men det er i all hovedsak bedrifter, arbeidsplasser og ikke minst pensjoner som vil gå med i dragsuget. Pensjonskassene er de store investorene i de fleste land i Europa.

Kreditorene forstår at det å gi etter for Syriza vil være å åpne for en serie forgjeldede euroland. Konsekvensene av å gi etter og å overgi Hellas til sin egen skjebne er ikke så stor, og det siste alternativet vil i det minste ha en oppdragende virkning.

Hvem trekker seg først? DET er det store spørsmålet i Europa for tiden. 

Alsace, Mosel, Pfalz og Kremstal Riesling

Bott-Geyl Les Elements Riesling 2013 kr 190

Dette er typisk Alsace-riesling, med mer aksentuert fruktighet enn det meste fra Tyskland og Østerrike. Det dufter modne epler og litt vanilje. God fylde, og en meget bra vin. Det er visst bare Storo som har denne vinen inne.

Haag Brauneberger Riesling Kabinett Trocken 2013 kr. 200 

Haags viner er i en kategori for seg. De endrer seg nesten ikke samme hvor lenge de ligger i kjelleren. Denne er å finne i kategori 6 pol - hvilket vil si de fleste i større byer. Den er lett, lekker og lang. Årgangen jeg smakte var 2013, og den har nok kommet inn de fleste steder selv om listen sier 2012. 

Geyerhof Sprinzenberg Riesling 2013 kr. 200

Denne vinen er det visst ingen pol som har inne - det er nok nesten slutt på at pol tar inn viner basert på egne kvalitetsvurderinger. Denne burde stått seg bra på slike, det er sikkert. Den er lett og lekker, og det dufter - som så ofte på unge østerrikske hvitviner uansett drue - pærer og litt epler. Den har meget god lengde - mest på syrene heller enn fylden. En meget flott vin.

Kuhn Riesling vom Kalksteinfels Tr. 2013 kr. 201

Denne vinen har gått opp i pris siden jeg smakte den (da kostet den minst av disse fire), men så er den da ute i mange pol også. Her er de fersken, kalk, og den er flott og har lang ettersmak. Nydelig vin som ingen bør nøle med å legge i kurven dersom man er ute etter en hvitvin som virkelig gjør jobben. 

The Sandbaggers (TV-serie)

"The best spy show in TV history" - sto det i The New York Times. Foreløpig holder jeg meg til Tinker, Tailor, Soldier, Spy basert på Le Carrés roman og med Alec Guinness i hovedrollen som George Smiley, men jeg må ile til og bekjenne at jeg skriver dette bare basert på den første serien. De to andre må jeg nok se uten kona, for hun syntes dette ble i overkant pratete og lite actionpreget.

Og det er sant: her merker man at det har gått noen tiår siden første serien gikk på lufta i 1978, men så kan det da også være godt med en pause fra det kjappe, visuelle og overproduserte som TV-mediet er så rikt på i våre dager. Produksjonen er til dels ganske billig, kan man si, men plottene er svært gode og spennende. Det er ganske tydelig at Karakterene, med Neil D. Burnside i spissen (spilt av Roy Marsden), er ikke nødvendigivs likandes heller.

MI6 nevnes ikke, men det er avdelingen i etterretningen "the sandbaggers" sorterer under. Det er kald krig, og "the sandbaggers" er en eliteavdeling for spesielle oppdrag. Neil Burnside leder avdelingen, og mye av handlingen dreier seg også om den manøvreringen som kreves innad i avdelingen og opp mot departement og i siste instans Number 10 Downing Street.

Det er ikke mange som jobber i denne elitedivisjonen. Tre er maksimalt i den første serien, og i flere episoder er det egentlig bare en i tillegg til Burnside - som jo ikke lengre er i utøvende tjeneste.

Det er synd at episodene ikke er tekstet. Rett nok er uttalen så perfekt at Dronning Elisabeth har noe å lære her, men det er ikke alltid at det tales høyt nok til at det er så lett å følge med. Engelske tekster er ofte greie å ha, synes vi her i familien, tross samlet sett syv års universitetsutdannelse i Engelsk.

Jeg må nok sørge for å være alene i huset for å få sett resten av seriene. Sukk.

Konklusjon - Anbefaling.

Bordeaux

Ch. le Puy Duc des Nauves 2012 kr 163

Dufter blyant, i munnen er den tørr og barsk. Typisk bordeaux på gamlemåten, uten at jeg tror det er det store lagringspotensialet. Ettersmaken er ikke spesielt lang. Bra vin til prisen.

Ch. La Tour de By 2008 kr. 210

Også her er det typisk bordeauxstil, men i en mer forsonlig stil. Mørke bær og litt røyk på duft, og fin fylde i munnen uten at det blir noen grunn til å misforstå hvor dette kommer fra. Médoc med 65% Cabernet Sauvignon. 

Ch. Les Ormes Sorbet 2010 kr. 270

Solid, tett, litt lukket. Den sladrer ikke så mye om opphavet som vinene over, men dette er en kraftpakke som nok vil bli pakket opp over noen år. Meget lovende vin til en meget god pris. Omtrent samme blanding som vinen over: Cabernet Sauvignon 65%, Merlot 30%, Petit Verdot 5%.

En skjebne verre enn døden?

Mulla Krekar skal tvangsflyttes til den trønderske landsbygda. Det er langt fra mine hjemtrakter og til Kyrksæterøra, men det er bare geografisk. Tror jeg. Kulturelt er det nok mye samme sak. Mullaen og hans advokat protesterer om overgrep. Da blir jeg krenket. Er ikke min kultur bra nok for han, kanskje? Kanskje han legger seg til en trønderdialekt også - og kan føre "stigmatisert" opp på listen over plager den norske stat har påført ham?

Rett nok har aldri kristendommen slått skikkelig gjennom på den trønderske landsbygda - men så er han da heller ikke kristen. Mirakler og hellighet har dårlige kår blant så skeptiske mennesker som vi finner mellom hesjene på bygda. Det har han nok fått med seg. Puritanisme er det også ganske lite av på de trønderske trakter. Vi ser litt stort på det. Vi må no kos oss litt mens det er liv i oss.

Integrering er jo viktig. Kanskje han vil komme på bygdedans? I våre dager med overflod og velstand har til og med de landsens trøndere slått seg på kjøpebrennevin, men en karsk kan det vel bli råd med. Det er helt avgjørende for å bli godtatt som innflytter. At han ikke kan føre slekta si noen hundre år på stedet kan vi vel ikke holde mot han. Eller? Vi lever tross alt i det 21. århundre, og ikke i mørkeste middelalderen.

Men det er visst dit han vil ta oss. Han og andre jihadister. Han vil slite litt med det på Kyrksæterøra.

Etter en stund blant sindige trøndere som ikke tror på riktig hva som helst, vil nok Krekar flykte fra karskdunsten og ta risikoen på å bli torturert og hengt i Irak.

Det er en listig plan de har lagt.

To iberiske

Det begynner å bli tomt for kategorier å putte smaksnotatene fra oktobers polsmaking inn i, så denne er litt pussig. Men det må gå.

Lezaun 0,0 Sulfitos 2013 kr. 130

Det er ingen premie for å gjette at dette er naturvin. Når svovelmangelen er hovedpoenget i navnet er vi dypt inne i menigheten. Den er svært tørr, dufter litt asfalt (men på en god måte!). Meget spesiell, og bør prøves! Den utfordrer kategoriene. Laget på 100% Tempranillo fra Navarra, og laget på ståltank. Jeg har tenkt å bestille en flaske. Den er inne på noen mindre pol rundt omkring, men ikke i mitt område ser det ut til.

Quinta do Convento Pinot Noir 2007 kr 169

Duft av røde bær, i munnen er den myk, og ettersmaken har god lengde. Dette er en bra vin til en meget god pris. Den er syv år gammel, og har fortjent et større publikum enn jeg tror den har fått. 

Moriarty (Krimbok)

Den første boka jeg har lest på min egen Kindle - en god opplevelse i seg selv, faktisk. Men nok om det. Dette handler ikke om forbrukerelektronikk.

Et steg tilbake først. Forfatteren, Anthony Horowitz, har skrevet en Sherlock Holmes bok også - The House of Silk. Den anmeldte jeg her på bloggen for snart tre år siden. Denne gangen er det hans nemesis, Professor James Moriarty, som står på tittelbladet.

Saken starter i Sveits i 1891, ved Reichenbach fallene, der Moriarty og Sherlock Holmes ble sett i vannmassene og erklært døde. Vi møter Pinkerton mannen Frederick Chase som er vår forteller, og han i sin tur møter Athelney Jones fra Scotland Yard. Chase er smartere og mer årvåken enn Watson, og saken drives framover av han selv og Jones fra Scotland Yard. De kommer til et London der en amerikansk forbryterliga er i ferd med å ta over tømmene etter Moriarty, og deres metoder er ikke hyggelige. Men de er smarte.

Uten å røpe for mye av handlingen, kan dere gå ut fra at det blir både action og detection. Og ikke så lite med bedrageri heller. Kommer Sherlock Holmes til å sprette ut av skyggene - i strid med Conan Doyles kronologi? Hvorfor heter boka "Moriarty" når han dukker opp som lik først i boka?

Mer om boka, forfatteren og prosjektet på denne lenken.

Konklusjon - Klar anbefaling.

Barbera og Dolcetto

Oma Barbera d'Alba 2013 kr 155

Min navnebror Alfsens Barbera er dette - først lansert i 2013. Ren og lineær stil, men litt kjemisk duft. I munnen er den myk og saftig. Her er det lite tanniner, og den passer derfor godt inn i kategorien "kosevin". Denne vinen finnes på omtrent alle pol - i alle fall i byer. Produsent er Giovanni Rosso. 

Borgogno Barbera d'Alba 2012 kr. 170

Duft av fioler. Mykere enn Dolcetto'en (se under), og det er også mer substans tross lavere pris. Fin vin.

Borgogno Dolcetto d'Alba 2013 kr. 180

Klart fiolett. Dufter litt tyttebær og krekling. Lett, litt substansløs og kort. Ikke noen vin jeg ville brukt 180 kroner på. 

Giacomo Conterno Barbera d'Alba Cascina Francia 2012 kr. 470

Ingen lenke her, for denne er ute av systemet allerede. Lekker, fruktig og fokusert i stilen, duft og smak av mandler og rødfrukt. Meget god vin, så klart, men altfor dyr. Produsent og vinmark sørger for et høyt prisleie. 

Rheinhessen Riesling

Karl May Riesling Trocken 2013 kr. 133

Ganske 2013 i stilen med høy syre og intensitet. Epler er det dominerende elementet i duft og smak. Den henger lenge på syrene, men sjarmerer ikke. 

Best Buys Organic Series - Gysler Rheinhessen Riesling Trocken 2013 kr. 135

Grapefrukt, fin frukt og fylde. God lengde også - rett og slett en god vin til en meget fin pris. Likevel er det bare ett pol i landet som har den inne.

Falchenberg og Nærlie Riesling 2013 kr. 140 

"Husrieslingen" til dette relativt nye importfirmaet. På duft har den litt gule frukter, fersken og blomster. Både frisk og fyldig. Lang ettersmak. Rett og slett et meget godt kjøp - noe flere mindre Oslopol har funnet ut. Vinen lages av Blasius i Worms. (Foto: drikkelig.no) 

Russland 2015 - del II

Etter den første delen av dette innlegget har det blitt klart at kredittvurderingsselskapet Fitch har nedgradert Russlands status til BBB-. I normaltale betyr det "elendig", og uttrykk som "svekket seg kraftig" er ikke normal språkbruk i slike sammenhenger. Men det ble brukt i denne rapporten. Krisen i Russland er dyp.

Putin har slått seg opp på at han reddet moder Russland etter krisen som fulgte kollapsen i 1998, og den nasjonalistiske propagandaen og politikken han har fulgt de siste årene har vært oljefyrt. Vi må ikke glemme hvor ensrettet det offentlige ordskiftet i Russland er, og få det er i landet som er realistisk orientert om verden og Russlands stilling. Når det økonomiske handlingsrommet til Putin krymper, og når krisen blir merkbar for stadig flere, er det et åpent spørsmål hvilken linje Putin vil velge. Krim og det østlige Ukraina indikerer at han ikke er fremmed for konfrontasjon - men det var før den økonomiske implosjonen.

Før vi slipper den helt, er det verdt å merke seg at Russland var i en skral økonomisk forfatning selv før Krim-overtagelsen. Selv med oljepris på $110 var landet nesten i resesjon. Kleptokrati med korrupsjon er ikke noen oppskrift på økonomisk dynamikk. Grafen over summerer ulike faktorer som påvirker hvor lett det er å skape nye og å drifte eksisterende virksomheter. Som vi ser er Russland desidert jumbo av de som er med (kilde: IMF). Dette betyr at vi ikke kan vente oss noe stort oppsving i russisk næringsliv selv om russiske varer selges med halv pris til utlandet siden rubelens kollaps. Olje, gass og metaller utgjør 73% av eksporten, og inntektstapet herfra vil bli svært merkbart.

I løpet av dette året må russiske firma betale tilbake $120 milliarder av ikke-fornybare lån til utlandet. Mange av de minst strategiske av disse vil gå konkurs. Det vil bli betydelig ledighet og store ringvirkninger ellers.

Så hva gjør Putin? En linje er samarbeid, og en omforent løsning for Krim og det østlige Ukraina. Det vil kunne holde kreditten flytende med større muligheter for en "mykere" landing. Det som taler imot er at all propagandaen har pekt i motsatt retning i over ti år, og de nasjonalistiske strømningene utenfor Putins krets er sterke. Som den sterke mann har Putin alt å tape personlig på en slik fornuftig linje - men har han råd til noe annet?

En annen linje er å søke allianser østover - til Kina og til Midt-Østen. Dette har han allerede gjort, men det er lett å overse den skrustikke USA har satt verdens økonomiske sentra i. USA har allerede erobret alle kommandopostene i den økonomiske krigen - noe ikke minst Iran har merket. Og skulle nå Kina, for eksempel, klare å støtte Russland tilstrekkelig, så er det all grunn til å tro at prisen de forlanger er meget høy.

Den tredje linjen er kanskje mest sannsynlig, og også den farligste. Det er konfrontasjonslinjen. Estland er det mest velstående av landene i det gamle Sovjet-Unionen, og de har en betydelig russisk minoritet. Nærheten til St. Petersburg og russiske millitære sentra peker det ut som en sannsynlig arena for å teste NATOs egentlige styrke. Russland vil ikke valse over grensen med mange tanks. Det er veldig 20. århundresk (to coin a phrase). Det er mer trolig at det skjer som i det østlige Ukraina. Uklarhet er et stikkord. Hvem er det som har kontrollen? Hvem er disse styrkene? Hva vil de?

Skulle NATO svikte Estland vil alliansens troverdighet fordufte. Artikkel V er alliansens eksistensberettigelse. Men å gripe inn overfor uklare forhold helt nordøst i baltikum vil eskalere en eventuell konflikt til et utålelig nivå. Putin kjenner dette dilemmaet, men med ryggen mot veggen kan han lett finne på å teste NATOs troverdighet.

Russland 2015 - del I

I serien av ting vi ikke kan vite noe om, har turen kommet til Russland og dets umiddelbare framtid. Jul og nyttår er høysesong for spådomskunst, og få land kan være mer spennende å vurdere for oss i Norge enn nettopp vår nabo i nord.

Selv om jeg kan det kyrilliske alfabetet (sånn noenlunde) kan jeg ikke russisk, og jeg følger ikke russiske media. Men jeg er så heldig at jeg kjenner noen som gjør det, og jeg har fått vite over lang tid at det bildet alminnelige russere har av verden gjennom sine media er et helt annet enn det vi har. Og dette er ikke noe nytt - det har pågått over lang tid. Den nasjonalistiske og paranoide ideologien som Putin og hans gjeng med kleptokrater holder seg med har 90% av russiske media vært med på å spre.

Men det var ikke en ideologisk bankerott som endte den Sovjet-Union Putin gjerne vil gjenopprette. Det var en økonomisk bankerott. Den kan fort gjenta seg dersom nåværende trender holder seg.

En av de mest informative artikler jeg har lest dette året kom jeg over 22. desember. Den er full av grafer og data, og handler om fallet i oljeprisen og Russlands statsfinanser. Det er grunn til å frykte at innholdet her vil påvirke året vi såvidt er inne i.

Fra overskriftene vet vi at rubelen har fått halvert sin verdi, og at oljeprisen har reist sørover vet vi godt her hjemme også. De umiddelbare effektene er en plutselig inflasjon siden 55% av forbruksvarene til russerne per 2014 er importerte. Gjeld til utlandet, som det er mye av, blir også dobbelt så dyr. Det har vært hamstring, og IKEA har stengt deler av sitt utvalg. Lett omsettelige og ikke-fordervelige varer kjøpes i stort omfang for å berge sparepengers verdi. Flere bilprodusenter har stoppet leveringene.

På grunn av den nye kalde og ikke-så-kalde-krigen har Russland, motsatt av under krisen i 1998, vesten mot seg. Tross bedre forhold østover, så er det i London og New York at finansmarkedene befinner seg. I alle fall de som har en interessant størrelse for et land og et næringsliv på kne.

Det er hovedbildet. Hva kan Putin og hans kleptokrater tenkes å gjøre? Hvilke alternativ har de? Det følger jeg opp i del II.

Kjellerviner i januar - del I

Den første delen av januar omfattet nyttår og ei helg der vi besøkte venner og hadde med oss gode viner, så det ble flere viner enn normalt. Jeg deler derfor januar i to, og første delen av kjelleruttaket kommer allerede nå. 

2002 Pol Roger Champagne Brut Rosé
Noen sekunder etter midnatt nyttårsaften kom denne rundt ute på veien mens regnet rant og fyrverkeriet bråkte. Den duftet bra, men i munnen var den en skuffelse. I disse omstendighetene var den meget velvalgt. Festlig, men uten at man gikk glipp av en stor vin.

Gjenkjøp? - Nei.

2007 Jacques-Frédéric Mugnier Nuits St. Georges 1er Cru Clos de la Maréchale 

Meget god vin - igjen - men dette var siste flasken. Jordlig, litt edelt treverk, men først og fremst lekker og fokusert i munnen. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Clos du Breuil

Dufter akasiehonning og rabarbragrøt, samt sitrus. Fokusert og frisk stil, men med økende temperatur kommer også fornemmelsen av fylde og en lang ettersmak. Fabelaktig vin, som alltid.

Gjenkjøp? - Ja.

2005 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel
Helt fantastisk duft med bare et snev av petroleum - ellers honning, aprikos, epler - og mye annet godt. Friskhet og lengde i overflod. (Halvflaske)

Gjenkjøp? - Absolutt!


1996 Guy Charlemagne Champagne Mesnillésime Blanc de Blancs Grand Cru Brut

Bare en antydning dypere fargetone enn da den var ung, og ungdommelighet er det som preger denne 18 år gamle vinen. Sitrus, kapteinkjeks, klarhet og lengde. Fokusert som få. Den er svært ulik Lanson 1996 som jeg nettopp drakk, men begge er fabelaktig gode på hver sin måte. Denne som noe av det ypperste en aperitif-champagne kan bli, og Lanson det samme for en mat-champagne. Ikke at denne er uegnet til matfølge, men det blir til et mye mer begrenset utvalg. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

Grantchester (TV-serie)

Fabelaktig britisk TV-serie. Så enkelt kan det sies, men jeg må si litt mer også.

Handlingen er lagt til landsbyen Grantchester som ligger tett ved Cambridge. Den har visst verdens høyeste konsentrasjon av nobelprisvinnere. Tiden er tidlig 50-tall, og seriens to hovedpersoner har begge gjort tjeneste i krigen. Sydney Chambers (James Norton) er prest med en sterk dragning mot etterforskning og oppklaring. Foruten kvinner. Men han er ikke noen skjørtejeger heller.

Gordie (Robson Green) er detektiv og familiemann - men sliter som presten med krigens ettervirkninger. Et par saker fører dem sammen, og de utvikler et nært og interessant vennskap.

Serien fører kriminalmysteriene sømløst sammen med prestens følelsesliv, og prestegårdens kostelige dynamikk sammen med detektivens familie.

Som så ofte ellers fra britisk side er det skuespillet til sentrale karakterer som gjør en ellers god serie direkte fenomenal. Robson Green er svært ofte mer Robson Green enn den karkateren han spiller, men her finner han flere strenger å spille på enn vanlig. James Norton kjenner jeg ikke fra før, men det er likevel vanskelig å se for seg at noen kunne håndtere denne rollen så mye bedre.

Konklusjon - Klar anbefaling!

Intervju i Naumdøla Jul - Del II

1. november ble jeg intervjuet av Naudøla Jul. Noen av spørsmålene fikk jeg opplest på telefon, andre fant jeg på selv. Teksten skrev jeg helt alene. Nå er salgsperioden for bladet over, så da tar jeg meg den frihet å laste det opp her, og pynte det med et bilde av bloggeren som baby med sin far (jeg var noen måneder gammel, på besøk hos Mormor i Nærøy). Første del sto for to dager siden. 

- Hva betyr Namdalen for deg?

Alle kommer fra et sted. Selv om jeg nå har bodd lengre i Bergen enn i Namdalen, er det klart at omgivelsene får mer å si for hvem man blir i unge år enn i voksen alder. Når en har passert de tretti, så er det vel bare finpussen igjen for personligheten. Det er for sent å erstatte alle opplevelser og minner som danner resonansbunn for det man opplever senere i livet. Mange i min posisjon kommer fra urbane akademiske familier, så det er greit å komme fra en helt annen bakgrunn synes nå jeg.

På mange vis kan en si at jeg vokste opp i Namdalen og ikke bare i Overhalla, for far solgte traktorer og landbruksmaskiner i hele Namdalen. Av og til var jeg med han rundt omkring, og jeg tror jeg har vært i de fleste bygder i Namdalen i oppveksten. Mor kom fra Vikna, og ofte var vi der også, og salgsturer til fjellbygdene ble gjerne til en utflukt for vår lille familie.

- Hva er det gode liv for deg?

Her er jeg redd det blir noen klisjeer: å få bruke mine evner, å være glad i noen og at noen er glad i deg, og å føle at jeg mestrer vanskelige ting. Men framfor alt: humor. Å kunne se det komiske i det meste og å dele det med andre er helt avgjørende for et godt liv.

- Har du noe livsmotto?

Nei, det har jeg ikke, men jeg er lat, så for å holde meg i drift sier jeg til alle hva jeg har planer om å utrette. Da spør de meg neste gang om hvordan det går, og det blir derfor et press utenfra til å holde framdriften oppe. Så kanskje jeg skal si at mitt motto er “meld fra hvor du går!”?

- Har du noen forbilder?

Ja, faren min. Han var verken feilfri eller noen helt, men han hadde dyp selvinnsikt og brukte sine evner til beste for andre. Da han ledet pensjonistforeningen på Skage brukte han mye av tiden på å besøke andre gamle. Han både visste og viste at mennesker er menneskets glede.

- Hvordan er en god julefeiring for deg?

Fred og ro er to stikkord. Det er fint å treffe familie og venner, men det virkelig fine er rolige dager med lesing, spill med barna og noen turer hvis det blir noen oppholdsbyger her i Bergen. 

Intervju i Naumdøla Jul - Del I

1. november ble jeg intervjuet av Naudøla Jul. Noen av spørsmålene fikk jeg opplest på telefon, andre fant jeg på selv. Teksten skrev jeg helt alene. Nå er salgsperioden for bladet over, så da tar jeg meg den frihet å laste det opp her, og pynte det med et bilde av bloggeren som pjokk (ca. 4 år gammel, på besøk hos Mormor i Bjønndalen i Nærøy).

- Hvem er du, og hva driver du med?

Arbeidet mitt er å være professor i filosofi ved Universitetet i Bergen. Jeg underviser, veileder, leser, skriver og innimellom får jeg også tenkt litt. Det er greit å få betalt for å tenke, men det jeg kommer med skal holde i møte med kritiske og skarpskodde filosofer på en internasjonal arena.

- Hva slags utdanning og bakgrunn har du?

Lektor med hovedfag i engelsk fra NTNU, og doktorgrad i filosofi fra England.

- Hva driver du med på fritiden?

Jeg driver mye med vinsmaking og skriverier om vin, og siden jeg var 15 har jeg vært politisk interessert og for det meste aktiv. Men i det siste har jeg slått meg på å spille tennis. Jeg klasket litt for over 20 år siden, men lærte det ikke. Det er de siste par årene, etter at jeg ble femti, jeg har fått opplæring, og jeg har satt meg fore å bli god. Det er en teknisk svært krevende sport men utrolig gøy, og ti timer i uka. g har satt meg fore å bli god. asiner i hele Namdalen. n for det man oppljeg spiller mellom fem og ti timer i uka. Det er min nye besettelse.

- Fortell litt om bloggen din

Ja, den driver jeg jo også med på fritiden. Jeg startet den nesten ved et uhell i 2007, og siden 2009 har jeg oppdatert minst annenhver dag i gjennomsnitt. Det er jeg stolt over: de fleste bloggene er for lengst lagt ned eller glemt. Jeg skriver om mye og mangt, men mange liker å lese smaksnotater om vin så det blir litt av den typen. Noe av det jeg er mest fornøyd med er serien “Politikk og personlighet” der jeg satte meg fore å finne ut hvorfor mine politiske oppfatninger har utviklet seg som de har gjort. Hva har hatt mest å si: arv, miljø eller fornuft? Søker man på http://olemski.blogspot.no og skriver “Politikk og personlighet” i søkefeltet oppe til venstre får man innleggene opp.