Statsfinansiert kvakksalveri

Kinas ledere står bak et enormt kvakksalveri.

Som behandling er tradisjonell kinesisk medisin (TCM) gammel, komplisert, vakkert i sitt uttrykk, og helt uten virkning.* Men det er virkningsfullt i å utrydde flere dyrearter. Pulver fra neshorn og fra tiger, for eksempel, skal visstnok kurere flere plager, men har ingen annen virkning enn å true disse artene med utryddelse.

En annen virkning er propaganda for det totalitære regimet som styrer verdens mest folkerike stat. Planene er klare for å gjøre kritikk av TCM til en kriminell handling, og de ble lagt fram i uke 23. TCM er en stor industri som omsetter for anslagsvis 5.000 milliarder kroner, så det er tunge økonomiske interesser i å fortsette kvakksalveriet. 

På 1920-tallet sto Kina overfor store helsemessige utfordringer som mange andre land, med polio, meslinger, tuberkulose og difteri. Den nasjonalistiske regjeringen omfavnet vestlig medisin, og avviste TCM med yin og yang, de fem elementene, og meridianer i kroppen som fulgte mønsteret til de kinesiske elvene, som falsk og ubegrunnet. 

Det var Mao, kommunisten, som i 1954 gjenopplivet TCM. Han omtalte kvakksalveriet som en nasjonal skatt (og President Xi omtaler det som en juvel). Men Mao var ikke dummere enn at han ikke trodde en tøddel på TCM, men Kina hadde ikke nok kvalifiserte leger og beordret derfor en full forening av ekte medisin og TCM. TCM ville vel kunne tilby trøst og placebo for alle de som ikke hadde tilgang til legemidler som virket. 

For å få dette til å henge sammen på et (i alle fall på overflaten) tilforlatelig sett, beordret Mao at TCM skulle standardiseres i autoritative tekster i noe som kunne synes som en "medisinsk filosofi". Vestlige mennesker som tørster etter eldgamle og alternative behandlinger vender seg mot TCM, men dette systemet er altså bare 70 år gammelt og slik sett mye yngre enn "vestlig" medisin som påviselig virker. 

Mao trodde selvsagt ikke på dette, og brukte bare "vestlig medisin," og da ha var alvorlig syk ble nevrologen Birkmayer flyet inn fra Østerrike. Men TCM ble brukt og brukes fremdels for å fremme kinesiske interesser utenlands, også under covid-19 pandemien. I mai fjernet WHO advarsler mot å bruke urte-remedier mot covid-19, og det har blitt hevdet at dette skjedde etter kinesisk press. 

President Xi hevder at han liker tradisjonell kinesis medisin svært godt, men jeg tipper han ville holdt seg til "vestlig" etterprøvbar behandling dersom han ble alvorlig syk. Akkurat som forbildet Mao. 


* - Vel, ikke helt. Akupunktur kan lindre smerte omtrent på nivå med en tablett med paracet.

Hellas

Det er liten tvil om at det er desperasjon og fortvilelse bak valgseieren til Syriza i Hellas. Ikke bare er ledigheten stor, og ungdomsledigheten enorm, også folk i arbeid sliter. Veksten har uteblitt og gjelden stiger. Mye elendighet, med andre ord. (Figur: PhillyBoy92)

Men elendigheten skyldes ikke EU eller tyske banker. Rett nok skjønner alle at Hellas aldri kan betale tilbake det de skylder, og gjelden burde vært skrevet ned mye mer forlengst, men det er suksesive greske regjeringer som har lånt for mye og jukset med tallene. Det var det greske folk som stemte dem inn, og det greske folk som ikke straffet dem sa jukset som fikk landet med i euroen kom for en dag.

Hva kommer til å skje? Syriza har lovet mye, og de må holde det de lover. Det de gambler på er at EU har mer å tape på at Hellas får seile sin egen sjø enn på å skrive ned gjelden og lette på vilkårene. Men mye har endret seg siden eurokrisen var på alles lepper i 2010.

Konsekvensene av Grexit er betydelig mindre enn de var for noen få år siden, men de er langt fra små. De mest alvorlige konsekvensene vil være tilliten til de mest utsatte landene som fremdeles vil være med i euroen - som Portugal, Spania og Italia.

Men konsekvensene av å gi etter for Syriza vil også ha store konsekvenser for disse landene - og ikke minst for kreditorbankene i Frankrike og Tyskland. Mange tenker nok noe i retning: Store Banker Konkurs = Store Kapitalister Konkurs = Det Har De Godt Av. Men det er i all hovedsak bedrifter, arbeidsplasser og ikke minst pensjoner som vil gå med i dragsuget. Pensjonskassene er de store investorene i de fleste land i Europa.

Kreditorene forstår at det å gi etter for Syriza vil være å åpne for en serie forgjeldede euroland. Konsekvensene av å gi etter og å overgi Hellas til sin egen skjebne er ikke så stor, og det siste alternativet vil i det minste ha en oppdragende virkning.

Hvem trekker seg først? DET er det store spørsmålet i Europa for tiden.