Hellas

Det er liten tvil om at det er desperasjon og fortvilelse bak valgseieren til Syriza i Hellas. Ikke bare er ledigheten stor, og ungdomsledigheten enorm, også folk i arbeid sliter. Veksten har uteblitt og gjelden stiger. Mye elendighet, med andre ord. (Figur: PhillyBoy92)

Men elendigheten skyldes ikke EU eller tyske banker. Rett nok skjønner alle at Hellas aldri kan betale tilbake det de skylder, og gjelden burde vært skrevet ned mye mer forlengst, men det er suksesive greske regjeringer som har lånt for mye og jukset med tallene. Det var det greske folk som stemte dem inn, og det greske folk som ikke straffet dem sa jukset som fikk landet med i euroen kom for en dag.

Hva kommer til å skje? Syriza har lovet mye, og de må holde det de lover. Det de gambler på er at EU har mer å tape på at Hellas får seile sin egen sjø enn på å skrive ned gjelden og lette på vilkårene. Men mye har endret seg siden eurokrisen var på alles lepper i 2010.

Konsekvensene av Grexit er betydelig mindre enn de var for noen få år siden, men de er langt fra små. De mest alvorlige konsekvensene vil være tilliten til de mest utsatte landene som fremdeles vil være med i euroen - som Portugal, Spania og Italia.

Men konsekvensene av å gi etter for Syriza vil også ha store konsekvenser for disse landene - og ikke minst for kreditorbankene i Frankrike og Tyskland. Mange tenker nok noe i retning: Store Banker Konkurs = Store Kapitalister Konkurs = Det Har De Godt Av. Men det er i all hovedsak bedrifter, arbeidsplasser og ikke minst pensjoner som vil gå med i dragsuget. Pensjonskassene er de store investorene i de fleste land i Europa.

Kreditorene forstår at det å gi etter for Syriza vil være å åpne for en serie forgjeldede euroland. Konsekvensene av å gi etter og å overgi Hellas til sin egen skjebne er ikke så stor, og det siste alternativet vil i det minste ha en oppdragende virkning.

Hvem trekker seg først? DET er det store spørsmålet i Europa for tiden. 

Tegner og forteller: Euroen

Det er sjelden man kommer over så gode illustrasjoner som i dagens BBC Business på nett. Sist jeg skrev om Eurokrisen, 6. desember, kalte jeg innlegget "Pasienten døde, javel, men feberen ham forlot". Da pekte jeg på at det som behøves i Eurosonen først og fremst er vekst, og at "løsningen" som Storbritannia ble stående utenfor var totalt irrelevant for utfordringene i dag.

Saken i BBC - som interesserte absolutt bør ta en titt på! - overser for det meste behovet for vekst, men er ellers fortreffelig i måten de får fram hvor lite relevant det siste toppmøtet var for utfordringene i eurosonen. Reglene de ble enige om var stort sett de samme som i 1999, og det landet som ikke brøt de reglene er et av landene med størt problemer (Spania).

Statsgjelden har ikke økt så mye i Italia, Spania og Frankrike de siste ti årene, men det har den private gjelden. Samtidig har veksten stagnert (som BBC ikke vektlegger). Den siste uken har sentralbanken i Frankfurt intervenert og smurt hjulene i finansmarkedene. Flere begynner å si at de store problemene er over, og at problemene ikke blir så alvorlige som vi trodde for kort tid siden.

De tar feil! Hva som utløser det aner jeg ikke, men svært mange usannsynlige ting skal skje samtidig dersom ikke eurosonen sprekker i løpet av måneder eller et par år. Det britiske utenriksdepartementet har lagt planer for evakuering av ex-pats fra Spania og Portugal. Vi er i ukjent farvann, og det kan fort lønne seg å planlegge for det man ikke har noen som helst erfaring med.