The Sandbaggers (TV-serie)

"The best spy show in TV history" - sto det i The New York Times. Foreløpig holder jeg meg til Tinker, Tailor, Soldier, Spy basert på Le Carrés roman og med Alec Guinness i hovedrollen som George Smiley, men jeg må ile til og bekjenne at jeg skriver dette bare basert på den første serien. De to andre må jeg nok se uten kona, for hun syntes dette ble i overkant pratete og lite actionpreget.

Og det er sant: her merker man at det har gått noen tiår siden første serien gikk på lufta i 1978, men så kan det da også være godt med en pause fra det kjappe, visuelle og overproduserte som TV-mediet er så rikt på i våre dager. Produksjonen er til dels ganske billig, kan man si, men plottene er svært gode og spennende. Det er ganske tydelig at Karakterene, med Neil D. Burnside i spissen (spilt av Roy Marsden), er ikke nødvendigivs likandes heller.

MI6 nevnes ikke, men det er avdelingen i etterretningen "the sandbaggers" sorterer under. Det er kald krig, og "the sandbaggers" er en eliteavdeling for spesielle oppdrag. Neil Burnside leder avdelingen, og mye av handlingen dreier seg også om den manøvreringen som kreves innad i avdelingen og opp mot departement og i siste instans Number 10 Downing Street.

Det er ikke mange som jobber i denne elitedivisjonen. Tre er maksimalt i den første serien, og i flere episoder er det egentlig bare en i tillegg til Burnside - som jo ikke lengre er i utøvende tjeneste.

Det er synd at episodene ikke er tekstet. Rett nok er uttalen så perfekt at Dronning Elisabeth har noe å lære her, men det er ikke alltid at det tales høyt nok til at det er så lett å følge med. Engelske tekster er ofte greie å ha, synes vi her i familien, tross samlet sett syv års universitetsutdannelse i Engelsk.

Jeg må nok sørge for å være alene i huset for å få sett resten av seriene. Sukk.

Konklusjon - Anbefaling.