Burgund 2021 - del 4 (Côtes de Nuits Premier Cru)

Tema er angitt i tittelen. Her var det av interesse å se om vi kunne smake landsbyprofilene over (eller under?) produsentprofilene. Her fikk vi kanskje kveldens beste viner.

Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Pruliers 2021 kr 1180

Her er det mer farge, ja, enn i de foregående flightene. På duft er det mer sjenert rødfrukt. Frisk, og fin dybde i både duft og smak. Elementene er på plass. God vin, men ikke helt på høyden med de to andre i denne flighten. Vinen er utsolgt. 

Jadot Chambolle-Musigny 1er Cru Les Fuées 2021 kr 1395

Lysere enn vinen over. Her er duften også litt diffus, men det kommer noe bringebær etter hvert - og det preget øker på med tid i glasset. Lett og lekker i munnen. Elegant, men også intens. Sitter lenge i munnen. Faktisk en vin som kan forsvare prisen, selv i en årgang som denne. Inne på fem spesialpol i skrivende øyeblikk. 

Faiveley Gevrey-Chambertin 1erCru Lavaux Saint Jacques 2021 kr 1370

Dyp duft med eik og rød frukt. Et lett avtrykk i munnen skjuler mye, for her er det mye på gang. Myk og fyldig i munnen, og mye ettersmak. Lavmælt intensitet og et godt skjult trøkk utover i smakskurven. Virkelig en topp vin, og kveldens beste etter min mening. Finnes på flere spesialpol med spredning over landet i skrivende øyeblikk. Ikke i Bergen. Like greit, for jeg har mer enn nok vin.  

Burgund 2021 - del 3

Da var vi kommet over på den nordlige delen av åssiden, og det passet bra med en flight med landsbyviner. Delvis fordi det passet seg rent økonomisk siden prisene er så ille, men også fordi årgangen skulle være så transparent på terroir-forskjeller. Ville de, eller kanskje produsentsignaturen, være sterkest?

Jadot Marsannay Longerois 2021 kr 500

Svært lys på farge, noe som ikke kler produsentprofilen i det hele tatt. Avdempet nese med møbelpolish og litt rødfrukt. Med tid i glasset blir rødfrukten klarere, og fatpreget kommer til. Fin fylde og balanse, og lengden er god. God vin, men utsolgt så det forslår, dessverre. Det gjelder også de neste vinene, men jeg tok med prisene som illustrasjon. 

Forey Morey-Saint-Denis 2021 kr 609

Mørkere på farge enn vinen over, og tydelig duft med modne bringebær. Klar og fruktig i munnen, med litt fatpreg. Fin vin med bra struktur, men litt mindre helhetlig sammensatt enn vinen over. 

Forey Vosne-Romanée 2021 kr 718

Her blir vinene 109 kroner dyrere for hvert trinn i flighten. Her er duften mer diffus, men også mer kompleks. Myk i munnen, med fine tanniner som slår inn i siste del av smakskurven. Med tid i glasset kommer det bringebær. Meget god vin, med mye stuffing. 

Alt i alt en bedre flight enn den forrige med 1er Cru fra nord i Côte de Beaune. 

"Folkemordet" og akademisk boikott

Flere forskere ved min arbeidsplass, Universitetet i Bergen, går ut og ber styret ved UiB om å avslutte alt samarbeid med institusjoner i Israel. Dette er vel å betrakte som forslag om en akademisk boikott. I innlegget i  Khrono der dette kravet fremmes nevnes ikke bakgrunnen for krigen i Gaza i det hele tatt. Det er som om terrororganisasjonen Hamas og de 500 kilometer med tunneler der de gjemmer seg, gisler, og militære kampmidler, ikke finnes. Hamas grusomme overfall på sivile i Israel nevnes heller ikke, det er bare uttrykket "siden 7. oktober" som kan identifisere en start, men hva denne starten var og hvorfor den førte til den krigen vi ser nå, har visst ingen betydning. (Illustrasjon Wendy Fu/Daily Trojan)

Siden Hamas og alt dens vesen ikke nevnes, blir heller ikke den enkleste slutten på krig og lidelser nevnt: at Hamas frigir gislene og overgir seg. Jeg antar at regimer som Syria og Iran gjerne tar imot dem, men alt tyder på at de foretrekker martyrdøden og å ta så mange sivile med seg som mulig. 

Siden Hamas trylles bort fra den fortellingen som presenteres, blir terrorister/krigere til "palestinere." Naturlig nok gir ikke Hamas' helsemyndigheter ut noen tall om hvor mange terrorister/krigere disse tapstallene omfatter. De blir også her til "palestinere," noe som sikkert er riktig men også tilslørende. IDF anslår selv å ha drept mer enn 12.000 Hamas-krigere, et tall som sikkert inngår i de 30.000 Hamas' helsemydigheter oppgir som døde i krigen. Da har vi altså 18.000 drepte sivile i en krig i et ekstremt tett befolket område med 2.300.000 mennesker i en fem måneder lang krig. (Til sammenligning anslår historikeren Norman Davies at 160.000 av ca. 700.000 sivile ble drept i Breslau/Wroclaw mellom februar og mai 1945.) 

Forskerne ved UiB fremholder som motivasjon at "Folkerettsdomstolen har nylig uttalt at det er plausibelt at det finner sted et israelsk folkemord på palestinerne i Gaza," men det må være lov å foreta en liten vurdering på egen hånd. For at noe skal være folkemord er det ikke tilstekkelig at folk blir drept. Man må "bevise en intensjon om å ødelegge helt eller delvis en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe." Etter fem måneder med "folkemord" har altså en militærmakt med enorme ressurser klart å ødelegge kanskje mer enn halvparten av bygningene i Gaza (noen anslag er mye høyere), men kun klart å drepe 0,8% av den nasjonale gruppen de visstnok skal ha en intensjon om å ødelegge helt eller delvis. Enten er da IDF ekstremt talentløse - noe det at de varsler sivile, får dem til å forlate områder som skal bombes, osv. er sterke indikasjoner på - eller så er ikke Israel ute etter noe folkemord mens disse forskerne er på ville veier. Jeg tror det siste har en betydelig sannsynlighetsovervekt. 

Det er mulig akademisk boikott har noe for seg, men å presse på for boikott i et enkelt tilfelle basert på svært ensidige fremstillinger er ikke veien å gå. Heller enn "Lex Israel" kan vi heller vurdere noen prinsipper, blant annet med vurderinger om muligheten for å oppnå det ønskede veid opp mot kostnadene med å gjennomføre tiltakene. Deretter kunne man sett seg om i verden og foretatt sine vurderinger. Det er dette Torkel Brekke, svært fornufig og betimelig, har foreslått. 

Dette er kanskje ikke så aktivistisk, men det er desto mer akademisk. Som akademikere har vi en forpliktelse til saklighet og tenksom vurdering. Dette forslaget og dets begrunnelse svikter de akademiske verdiene. 

Burgund 2021 - del 2

Faiveley Beaune 1er Cru Clos de l'Ecu 2021 kr 735

Duft av jordbær og vanilje (eik). Mye mer frukt og fylde enn i vinene under, men den er litt mer diffus på nesen. Det skyldes nok eikebruken, og noen år i kjelleren vil ordne opp i det. Dette er den klart mest lagringsverdige vinen av disse, til tross for at ettersmaken er kort. Denne Clos'en i den nordlige delen av Beaune er på fem hektar, og den øverste delen er Faiveleys monopol som også er nabo med 1er Cru Les Bressandes. Prisen har gått opp 40 kroner siden klubben kjøpte den, og den er å få på en del pol og på BU. (Bildet er tatt i vinmarken, og er fra Burgundy-Report.)

Jean-Michel Giboulot Savigny-lès-Beaune 1er Cru Aux Fournaux 2021 kr 535

Åffårnå? Det kan man jo spørre når man leser navnet på vinmarken. Duft av friske bringebær, og i munnen mer ren og syrlig frisk enn vinen over. Her er det mindre eik, rett og slett. Men det er ikke all verden til stuffing i denne vinen. Den har mest å by på i nesen, og jeg hadde i alle fall ikke latt den ligge særlig lenge i kjelleren. Inne på at par pol i Oslo, ellers utsolgt.

Jean-Michel Giboulot Savigny-lès-Beaune 1er Cru Aux Serpentières 2021 kr 539,00

Her er det også rødfrukt på nesen, men ikke så tydelig som på broren over her. Frisk i munnen, men mangler litt tanniner. Og spørsmålet her er det samme som for den andre: Er det nok frukt og stuffing til å få et vellykket lagringsprosjekt? Denne har de i skrivende øyeblikk 30 av på Aker Brygge, men den er også å få på bestilling. 

Konklusjonen er at Åffårnå er den vinen det er best å drikke nå, og at Ecu'en er den man må satse på som lagringsprosjekt. 

Burgund 2021 - del 1

11. februar hadde jeg årets årgangssmaking av burgundere i Vitis Bergensis, og vi holdt oss helt til de røde denne gangen. Den aktuelle årgangen har fått en solid prisøkning, på ca. 30% i mange tilfeller, og den knappe produksjonen er den viktigste grunnen. En tidlig blomstring ble fort knekt av en solid frost i april. Resten av året fulgte opp med mye regn og kjølig vær - omtrent som før global oppvarming slo inn for alvor - og resultatet er en "klassisk" årgang. Det vil si: Store variasjoner og variabel modning. Disse vinene hadde jeg faktisk smakt på forhånd, og det var interessant å se om de fortsatt ga det samme inntrykket. Alle var svært lyse på farge, den første lysest og den siste med noe mer dybde. (Bildet fra Auxey-Duresses, Climat du Val til høyre.)

Vaudoisey-Creusefond Auxey-Duresses 2021 kr 430

Dufter røde bær og litt fat. Lett og ledig i munnen, men ikke all verden til avtrykk. Klart på den lette og elegante siden, men det er ikke noe stort tap at den nå bare er å få på Lagunen. 

Vaudoisey-Creusefond  Auxey-Duresses 1er Cru Climat du Val 2021 kr 495

Stum på nesen, men blir litt mer meddelsom med tid i glasset. Ligner, naturlig nok, på vinen over, men her er knappene skrudd opp en god del. Mye mer avtrykk i munnnen, en struktur som merkes. Klassisk burgunder, og det er litt dumt at den bare er å få på Aker Brygge. 

Vaudoisey-Creusefond Pommard 1er Cru Charmots 2021 kr 660

Klassisk Pinot-duft med lyse røde bær og blomster. Forstatt en lett og "klassisk" burgunder her, men her er knappene vridd enda et hakk opp. Framfor alt er det mer fylde og trykk i frukten utover i smakskurven. Denne kunne jeg ha tenkt meg i egen kjeller, men da må jeg ta toget til Oslo S. Den er å finne bare på polet der. 

Trøsten må være at 2022 kommer neste år, og da er det mye mer vin fra en etter alt å dømme mye bedre årgang som skal selges. Dessverre holdes prisene på samme nivå, og det er mange som faller av burgundertoget med disse prisene. 

Pro-palestinsk eller?

Det er fullt legitimt å kritisere Israel, som jeg selv gjør,* og det er ikke anti-semittisk å gjøre det. Men en særlig type ensidighet får meg til å fatte mistanke om nærværet av den eldste og mest rotfestede av alle rasismer på den politiske venstresiden. 

La oss sammenligne Israel og Syria - krigen på Gaza som foregår nå, og borgerkrigen i Syria fra 2011 og framover. Det er store demonstrasjoner mot Israels krigføring. Nesten 30.000 skal være drept, i følge Hamas. 16.000 Hamas-terrorister er drept, hevder Israel. Uansett: fryktelige kamper, lidelse og død. Alle anstendige mennesker reagerer på dette. Uansett hvordan man regner eller ser på det: Tusenvis av uskyldige er drept og lemlestet. 

Siden 2011 har omtrent 350.000 blitt drept i Syrias borgerkrig, der Assad-regimet har fått god hjelp av Russland til å massakrere egen befolkning. Hundretusener av uskyldige drept og lemlestet. Tilfeldigvis er ca. 4.000 av disse palestinere. 120.000 palestinere har flyktet fra Syria, og omtrent 280.000 palestinere har blitt internt fordrevet i Syria - der Assad fører tradisjonene videre med å gasse egen befolkning. Kan noen hevde at disse lidelsene er mindre? At de på et vis er uunngåelige? Nei. Men venstresidens protester mot dette? Hvor ble det av dem? Noen som kom med beskyldninger om "folkemord"? 

De protestmarsjene som har gått i anledning Syria, har vært mot at vesten og USA skulle gå inn og gjøre noe. "Hands off Syria," sto det på plakatene da flere hundre protesterte i London i august 2013. I all hovedsak har USA og vesten holdt seg unna, og Putins krigsmaskineri har kommet Assad til unnsetning. Et vakum i maktens verden fylles fort. God trening har de også fått i å drepe, undertrykke og gasse sivile. Slik sett har demonstrantene fått det som de ville. USA og vesten holdt seg unna. Det gikk jo riktig bra. Omtanken for Syrias barn, gassing av sivile, og bombing av sykehus med mere var det vanskelig å få øye på. 

For det første er ikke dette "Whataboutism." Saken her er motiver for aksjonisme, og det jeg presenterer her er elementer i et analogiargument. Er dette holdbart, og er det relevant? Ja, det jeg hevder her er sant. Det mest interessante her er om det er relevant. Hvilke er likhetene, og hvilke er forskjellene? 

Hvis man betrakter Palestina som det området som i 1948 ble delt i Israel og Palestina som ett, så er det som foregår på Gaza nå del av en borgerkrig. Som i Syria. Også her er det en sterkere part, Israel, akkurat som Assad med statens maktmidler var og er sterkere i Syria. Mange uskyldige sivile drepes. Begge landene er i Midt-Østen. I ett tilfelle er det stor oppstand i våre land over det som foregår. "Folkemord," "Apartheid," og så videre. Forslag om boikott, sanksjoner og mere til. I det andre var det nesten total taushet fra gata og fra venstresiden ellers - rent bortsett fra i kravene om å holde seg unna. 

Så hva er forskjellene her? I det ene tilfellet skulle vesten (i følge den aktivistiske venstresiden) holde seg unna når enorme mengder sivile ble drept av regimet og dets glade hjelpere (Russland), mens i det andre er det ingen måte på hvor grusomt det er når en stat går etter en terrororganisasjon som har gravd seg ned i 500 km med tunneler under to millioner menneskelige skjold. Kan det ha noe med at det i det ene tilfellet er verdens eneste stat for jøder involvert, og i det andre er det ikke noen jøder involvert? Man kan jo fatte mistanke. Antisemittismen ligger som en arvesynd i den vestlige kultur, og venstresiden er ikke vaksinert. Dette siste vil jeg komme tilbake til.  

* - Noen sentrale punkt i så måte: Regjeringens undergravning av maktfordelingsprinsippet, ekstremister i regjeringen, bosettinger på vestbredden, og mye annet. Naivitet overfor Hamas, for eksempel. Krigføringen på Gaza? Mer burde vært gjort, og må gjøres, for å sikre forsyninger til sivile. Krigføringen blir også nøye saumfart, så eventuelle overtredelser av krigens folkerett vil komme for dag etter hvert. 

Kjellerviner i februar

Weingut Thörle Saulheimer Spätburgunder 2020 kr 320

Når et kjellernotat kommer med pris og lenke til polets listeføring, så betyr det som oftest at vinen ikke har vært i kjelleren så lenge. Denne lå noen måneder i vinskapet etter at Fru Professor Doktor Skilleås (for å holde oss med tysk tittelbruk i anledning vinens nasjonalitet) hadde vunnet den på jobbens vinlotteri. Det var et heldig lodd. Mørk på farge til vintypen å være - nesten opak. På nesen mørke bær og litt jord. I munnen er det godt med både spenst og frukt, og lengden er bra. Til og med eikebruken ligner litt på burgund. Meget god vin til prisen. Mangler litt raffinement for en burgunder, men så mangler den til gjengjeld også en del på prisen til å matche de franske. 

84/100

2011 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs

Nå er vi over på viner som har vært i kjelleren mer enn ti år. Ti år fra årgang vurderer jeg som et tegn på at drikkevinduet til GGer er åpnet, og her har vi godt og vel passert det punktet. Det er straks 11 år siden jeg kjøpte flere av denne til fattige 257 kroner, og dette er den siste. Klar og dyp gyllen på farge. Harmonisk duft med bakt sitrus, litt aprikos og et snev av petroleum. Min erfaring er vel at Ungeheuer noe oftere enn de andre vinmarkene i Forst og Deidesheim framviser denne duften i moden vin. God frukt, velintegrert syre som først og fremst merkes helt i slutten av smakskurven. Dette er viner jeg virkelig elsker, og som det går an å sitte å smatte på en hel kveld uten å bli lei. Drukket fra Zalto Universal. (Bildet: Ried Forst Ungeheuer.) 

90/100

2008 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Saint Georges

Mørk på fargen til burgunder å være. Duften er heeelt nydelig. En svært klar, frisk og tydelig tone av ferske villbringebær - som en tenor. Under dette laget, er det underskog og jordlige toner. God spenst og fin frukt gjennom hele smakskurven. Jeg ble vilt begeistret, særlig siden den forrige flasken var skuffende kantete og uferdig. Her var alt på plass, i harmoni, og den synger virkelig. Selv i en problematisk årgang som denne, blir dette et skikkelig løft, og man kan forstå dem som mener at denne vinmarken gjerne kan få rykke opp til Grand Cru-divisjonen. En sak er fremmet, men målet er ikke nådd. Jasper Morris klassifiserer den som exceptional 1er cru, og nevner særlig at den er den fyldigste og rikeste vinmarken i NSG. Etter min oppvåkning i 2022 drysser jeg ikke ut poenger på 90-tallet i utrengsmål, men denne har gjort seg fortjent til noe ekstra. 

93/100

2016 Domaine Huët Vouvray Sec Le Mont

Dette er den andre flasken av to. Den første ble drukket i september, og var oksidert. Ikke hinsides oksidert, men merkbart. Var dette Chenin Blanc-stil, produsentstil, eller en flaskefeil? Svaret ville komme med denne andre flasken tenkte jeg da. Og svaret er klart: Det var prematur oksidering. Denne vinen var helt uten epleskrott eller lignende aromaer. Mye lysere på farge var den også (uten at minnet om slikt er krystallklart). Den dufter lanolin og fruktig sitrus med litt mango. I munnen er frukten fyldig og behagelig, og friskheten akkurat rett kalibrert. God lengde er det også. En forbilledlig tørr Chenin Blanc av noe alder, som allikevel kommer ut på den ungdommelige siden. 

Produsenten ryktes å ha falt for den snikende lavsvovelideologien. Det er og forblir et veddemål produsenten inngår med kunden som innsatsen. Denne andre flasken ga gevinst, men den forrige i september var et klart tap. For fremtiden tenker jeg å drikke mine Huët tidlig, eller helt finne andre og mer pålitelige produsenter. 

87/100

2013 Joern Riesling Hasensprung Stückfass kr 340

Denne vinen omtalte jeg også på bloggen i november, etter å ha smakt vinen og truffet produsenten i Grieghallen måneden før. Rheingauvinen innfrir. Gyllen - etter en god del skallkontakt, og ti år etter årgang. Stikkelsbær og sitrus, godt moden duft og god fylde i vinen. Syre på over 9 gram per liter, så den har fin spenst. Virkelig en utmerket vin, og i stil ganske lik Vouvrayen over. Den koster 30 euro hos Joern selv, så dette er et godt kjøp av en fullmoden vin. 

88/100

2005 Domaine Pavelot (Jean-Marc et Hugues) Savigny-lès-Beaune 1er Cru La Dominode

Dyp farge, noe som kjennetegner årgangen. Litt tilbakeholden på nesen, men med både krydder, jord og møbelpolish. Solid struktur. Fast og tørr i munnen. Godt grep. Med tid i glasset, og dermed også høyere temperatur, kommer fylden og frukten mer til sin rett. Litt jordbær i frukten, og en mer helhetlig sjarmerende vin blir resultatet når tiden kommer til hjelp. Flasken ble servert på omtrent riktig temperatur, men ikke dekantert. Den forrige flasken vise frisk frukt fra første øyeblikk, mens den før der igjen - ett år siden - trengte tid, som denne. 

90/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Tysk GG 2012

Mosbacher Riesling Pechstein GG 2012

Dufter sitrus og modent korn. Lekker og lett i munnen, i nydelig harmoni. Eleganse, og godt med frukt i ettersmaken. Strukturen holder meget godt, og det er en rett og slett en meget god vin. 

Dönnhoff Riesling Felsenberg GG 2012

Lysest av disse tre. Dufter brioche. Svært syrlig, og brenner nesten i munnen. Godt grep. Utvikler seg til å bli noe mer balansert, men klart for syrlig. Skuffer. Jeg har tre årganger av denne vinen, men alle er yngre enn denne. Håper de har balansen inne. 

Keller Riesling Abtserde GG 2012 

Toppen av vinmarken Brunnenhäuschen, og en vin som selges for 3000-4000 kroner i annenhåndsmarkedet. Selv har jeg solgt det jeg hadde av Keller. Var det dumt? Et svar kunne jeg få nå.  Dypest farge av av disse tre, men forskjellene er ikke store. Duften er litt oljete. Duft med grapefrukt, sødme i både duft og smak. Elegant og flott vin. Men tre-fire tusen kroner? Da tar jeg heller pengene! Det var en god handel. 

Jeg var ganske lyrisk da jeg omtalte 2009-årgangen i 2012. 

Hva var det jeg sa?

Jeg er mer enn alminnelig opptatt av samfunnsøkonomi, et fag jeg ikke har studert annet enn på videregående. Jeg er derfor amatør. Men selv jeg kunne se at renten i Norge ble satt opp i et altfor labert tempo, noe jeg kommenterte her på bloggen flere ganger. "Inflasjonsnaivistene" kalte jeg Norges Bank og sjefsøkonomer både her og der. Året før var jeg også på plass og påpekte det spinnville i at Norges Bank satte renten ned til null i 2020: Å stenge folk inne og så dynke dem med penger, ville åpenbart føre til inflasjon så snart dørene ble åpnet. 

Nå kom rapporten som ga meg rett i 2023, og med implikasjon også i 2022. En konklusjon er at Norges Bank reagerer for sent på hendelser i andre land, og dermed blir med-syklisk. Banken har også overvurdert kronens posisjon, noe som har gitt en solid inflasjonsimpuls gjennom svekket valutakurs. Premien for å sitte med norske kroner heller enn for eksempel Euro eller Pund, har vært negativ. Dette påpekte jeg i juni 2023. Selvgodhet på NOKs vegne har vært en solid inflasjonsdriver, og svært lett å unngå. 

Men det er heller ikke så lett å være Norges Bank. En vesentlig samfunnsaktør, LO, synes å ha liten eller ingen forståelse av helt elementære sammenhenger i økonomien. Dette er kanskje en grunn til at Norges Bank er tydelige på at de holder rentene for lave, men den viktigste er vel at Norges Bank ikke er selvstendig. De kan stadig få ny instrukser fra Stortinget. Og den de har nå blander målene på en måte som gjør det vanskelig å være Norges Bank, og å opptre forutsigbart overfor aktører som har makt til å påvirke kronekursen. 

Det er jo gøy å få rett, men det hadde vært mye bedre om Norges Bank fikk rett. 

Så hva er det som gjør at de bommer på denne måten? Disse folkene er jo eksperter. De har, i motsetning til meg, studert samfunnsøkonomi og andre relevante fag i årevis etter videregående. De kan regne, og har avanserte modeller og datakraft som forslår. 

Jeg vil fremme naiviteten som forklaringsmodell. En overdreven tiltro til kronas status der ute i finansmarkedene, kombinert med lange liv i et land der alt går bra nesten hele tiden. Modellene er ikke bedre enn de forutsetningene de bygger på, og de legges inn av mennesker med levde liv i "verdens beste land." 

Tysk GG 2013 og 2014

Mosbacher Ungeheuer Riesling GG 2014

Litt stum. I munnen er den svært syrlig. Biter seg fast, og dette er virkelig solide saker. Med tid i glasset blir det mer frukt og fylde, men syren dominerer fortsatt. Årgangen viser seg fram.  

Georg Breuer Riesling Berg Roseneck 2014

Ikke en GG siden Breuer ikke er med i VDP, men det er en tørr Riesling fra Rheingau i samme stil som GG'ene, så derfor får den være med i vår mer liberale seleksjon. Rikere duft enn vinen over fra Mosbacher. Men her er det også petroleum og asfalt. Riktig en bensinstasjon. Klar og frisk i munnen, men litt firskåren. Syren, om enn ikke like dominant som i vinen over, er lite raffinert. 

Emrich-Schönleber Riesling Monzinger Frühlingsplätzchen GG 2013

Duft av bakt eple og litt maling. Floral når den kommer i munnen. Harmonisk og nydelig. Kanskje litt kort i ettersmaken. 

Her var det ganske tydelig årgangen som slo gjennom og nullet ut alle andre mulige parametre. Den siste vinen var den klart beste, så vinmarken får derfor pryde innlegget.  

Begår Israel folkemord?

Det hører man stadig vekk, fra Lindmo på NRK og fra flere andre som burde vite bedre. Et opprop ved universitetet OsloMet fastslår at "vi kan ikke bidra til å legitimere universiteter som uttrykker aktiv støtte til et pågående folkemord." (Foto: Flash90)

Det burde ikke vært krig i Midt-Østen. Det burde vært fred mellom jøder og palestinere. I en ideell verden levde disse, og alle andre, side om side med respekt og toleranse. Men sånn er det ikke.

Palestinere dør i krigen på Gaza, der befolkningen er på omtrent 2.300.000. Myndighetene (Hamas) hevder 28.000, og Israel hevder å ha drept 12.000 Hamas-soldater. Om vi aksepterer begge disse tallene, blir det 16.000 sivile - og med en så ung befolkning som på Gaza blir en svært stor andel av disse barn. Det er all grunn til å være rystet og opprørt over dette. Noen hevder at bortimot halvparten av bygningsmassen er ødelagt. 

Men folkemord? Det er en svært alvorlig anklage, og enda mer alvorlig å kaste det ut som et faktum. Som jeg har påpekt her tidligere kan dette ses på som et forsøk på å alminneliggjøre noe som er svært grovt, og det er det virkelig brutale regimer som tjener på. For at noe skal være et folkemord må man bevise «intensjon om å ødelegge» helt eller delvis en nasjonal, etnisk, rasemessig eller religiøs gruppe. 

Dersom Israel skulle ha denne intensjonen, så er deres handlinger virkelig talentløse. Ikke bare er det ca. 20% av israels borgere som er arabere og ikke jøder, men IDF driver ikke med mord eller overgrep mot disse. Selv om arabere i Israel (det er flere arabere og muslimer i Israel som regner seg som arabere enn som palestinere) har fritak fra militærtjeneste, er det også flere som er aktivt med i IDF. Det skulle tatt seg ut om disse var med på folkemord på sin egen etniske og religiøse gruppe. Altså kan ikke dette påstått "pågående folkemordet" være noe til suksess. 

Gazas befolkning utgjør, som nevnt, godt over to millioner mennesker. Etter flere måneder med krig, og kanskje så mye som halve bygningsmassen ødelagt, har altså 16.000 sivile blitt drept. Virker det som et folkemord? Et land som virkelig var ute etter folkemord, som Tyskland mot jødene og Hutiene mot Tutsiene i Rwanda, ville sørget for en helt annen type krigføring og ganske andre tapstall. At mange dør er ikke "et folkemord." 

Var Israel ute etter å ramme sivile ville de ikke ha bedt sivilbefolkningen dra fra områdene de kom til å rykke inn, de ville ikke ringt opp folk i områder som skal angripes, sendt flygeblad med informasjon om krigføringen, og så videre. Dødstallene ville sett helt annerledes ut. 

At de er såpass høye likevel skyldes jo i stor grad at Hamas har plassert sin militære infrastruktur i eller tett på boligområder, skoler, sykehus og så videre. De har bedt befolkningen om å ikke høre på Israel og oppfordringene om å flytte ut av kampområder, og de bruker bevisst og kynisk sivile dødstall for å skaffe seg sympati. 

Likevel kan det være at Israel har begått brudd på krigens folkerett. Det blir også etterforsket, og vil bli forfulgt både under og etter denne pågående krigen. Men folkemord er noe helt annet, og jeg er villig til å vedde at Den internasjonale straffedomstolen i Haag ikke kommer til å dømme Israel for folkemord. 

Michael Auer

Michael Auer Syrah 2021 kr 255

Mørk på fargen. Klokkeren duft og smak av mørke bær. Fruktig stil, fokusert, og solid skrudd sammen. Henger lenge i munnen. En skikkelig kvalitetsvin, plukket godt ute i oktober, og som ikke er inne på noen pol. Skandale! Dette er en meget kul vin som fortjener et stort publikum. 70% nye fat, og her er det brukt naturkork. ★★★★★

Michael Auer Blaufränkisch 2020 kr 255

Her har jeg notert meg "dyr rødfarge." Altså her er det en vin med klasse, noe man kan oppdage med det blotte øye. Fruktig vin som sitter fint i munnen, og gir god lengde. Lagret på brukte fat. Tross at dette jo er Østerrikes egen rødvinsdrue, så klarer jeg ikke å bli like begeistret for denne som vinen over. Skrukork. ★★★★

Dette ble de siste notatene fra smakingen i Grieghallen i oktober. 

Begge vinene ble smakt fra arrangørens glass på VP smaking i Grieghallen i oktober. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tysk GG 2015 - del 2

Ratzenberger Bacharacher Wolfshöhle Grosses Gewächs 2015

Dufter mest fennikel, og den obligatoriske sitrusen. Men mest fennikel. Mykt og fruktig anslag, men den skarpe syren gjør seg fort gjeldende. Fremdeles litt sukker-søt, og derfor ikke så integrert. Framstår litt endimensjonal - særlig i selskap med Dönnhoff. Kanskje tiden kommer til unsetning? (Bildet: Rhinen, Bacharach og Wolfshöhle i bakgrunnen)

Dönnhoff Felsenberg Riesling Grosses Gewächs 2015

Klassisk sitrusduft. Myk, harmonisk og ganske lavmælt. Typisk en vin som kan bli litt "borte" i en stor smaking, men som har så mye eleganse og nydelig harmoni å by på for den som tar seg bryet med å være oppmerksom. Jeg var glad for å oppdage at jeg har denne i kjelleren. Det er neppe noe hastverk med å ta den. Meditasjonsvin, som så mange av de GG'ene jeg har lagret i bortimot ti år eller mer. 

Acham-Magin Kirchenstuck Grosses Gewächs 2015 

Litt stum på nesen. Sødmefull frukt i retning drops. Syren melder seg på, men ikke så voldsomt som på Wagner-Stempel i forrige flight fra årgangen. Den mangler nok litt raffinement. 

Her var det Dönnhoff som stakk av med seieren, ganske klart. 

Til den bitre slutt?

The Times reflekterte i en lederartikkel 9. februar om hva som kan bli slutten på elendigheten i Gaza. Dessverre deler jeg avisens konklusjon: Det er ikke noe annet enn en total ødeleggelse av Hamas som trussel som kan sette punktum. (Foto: Muhammad Hajjar, Associated Press)

Hovedårsaken er at Hamas gjør det klart at terrorangrepet 7. oktober i fjor bare var starten. Så sent som 30. januar gjorde Ali Baraka det klart at Hamas bare vil fortsette med sine angrep til Israel kollapser. Dette er mer enn nok til å forklare det som skjer, og hvorfor det bare vil fortsette i månedsvis. Ingen stat kan trekke seg tilbake og vente på det neste overfallet a-la 7. oktober. En stat som ikke kan forsvare sin befolkning slutter å være en stat, så Israel ved IDF må fortsette til Hamas er nedkjempet. Hamas, på sin side, er ikke noe organ for en nasjon. Da ville de ikke ha 'invitert' IDF inn med innbyggerne på Gaza som menneskelige skjold, mens de selv gjemmer seg i tunellene. De er en islamistisk terrororganisasjon som ikke bare gladelig maltrakterer jøder, men også ofrer egne sivile til "martyrdøden."

Hamas har ikke bygd mer enn 500 km med tunneler under Gaza bare for å overgi seg nå. Med over to millioner sivile som skjold over disse anleggene, vil verdens avsky bare øke på jo lengre denne krigen mot Hamas pågår. Det islamistene taper militært, vinner de i sympati, og det IDF vinner i kampen mot Hamas taper de i sympati. Grusomhetene 7. oktober blir fort glemt for grusomhetene Gazas sivile opplever, og av dem er svært mange barn siden fødselsratene på Gaza bare blir matchet av Afrika sør for Sahara. Svært mye av bygningsmassen er, som vi vet, pulverisert, og selv om tallene fra Hamas neppe er helt til å stole på er det opplagt at flere titusener er drept på Gaza siden i høst. 

Selvsagt skjønte Hamas at Israel ville invadere Gaza etter overfallet 7.10.23, så det var ett av målene med grusomhetene. Hamas er altså ikke ute etter fred, og heller ikke ute etter å spare sivilbefolkningen på Gaza. Det er Gazas sivile som bærer de største og mest brutale tapene. Men kan IDF vinne over en terrororganisasjon på denne måten? Lite trolig, men sett fra Israels side så må de prøve. Å tillate Hamas å samle seg og regruppere under en våpenhvile av noen særlig varighet, er ikke aktuelt. Og Hamas ønsket seg dette som skjer nå, ellers hadde de ikke angrepet 7.10.23. Hvis de brydde seg om Gazas barn ville de frigitt gislene, og overgitt seg mot fritt leide til Iran eller Syria, men Gazas sivile er bare midler for islamistene. Målet er utslettelse av Israel. 

Det er vanskelig å være optimist. Lys i tunnelen er trolig motgående hurtigtog. Dette vil rulle og gå til den bitre slutt. Og den blir veldig bitter for alle parter! På den annen side er dette området stedet for flere mirakler, i følge hellige skrifter som har sitt opphav her. Det er på tide å rulle ut noen flere. Fort. 

Tysk GG 2015 - del 1

Schäfer-Frölich Felsenberg Riesling GG 2015
Lys som vann. Svak duft av bakt sitron, kanskje også et hint av ost. I munnen er den lett og ledig som regnvann. Ren og klar, og her er det lite som stikker seg ut. På alle måter transparent, lekker og elegant. Vil den noen gang springe ut som en blomst, eller vil den fortsette i det samme sporet? Jeg har ingen i kjelleren, så det spørsmålet får stå åpent. Denne produsenten ble fort ganske dyr, og jeg fant andre gode viner å kjøpe. 

A. Christmann Königsbacher Idig Riesling GG 2015
Sødmefull blomsterduft med innslag av rødt eple. Kanskje et drag av petroleum? Intens vin med oljete tekstur og stort avtrykk. Lang ettersmak. En klar kontrast til den forrige vinen, og for så vidt også til den neste. 

Wagner-Stempel Siefersheimer Heerkretz Riesling Trocken GG 2015 
Denne vinen, bare to år yngre, var i forrige innlegg fra denne smakingen. Denne utgaven er litt stum. I munnen er det mye frukt. Først er den myk, men så kommer syren i full fart. Stilen er mer firskåren, kantete kanskje en kan si, enn på de to første vinene i denne flighten. Solid vin, men jo lengre den står i glasset jo mer dominerer syren. Gjennom hele smakskurven, og i ettersmaken. Tydelig produsentstil, tror jeg vi kan si. Jeg er ikke så sikker på at jeg liker den så godt. 

Tysk GG 2017

Jeg hadde en smaking for Vitis Bergensis i januar som jeg ga navnet Deutscher Riesling Länderkampf. En aldri så lite konstruert term, men med basis i at vi tidligere har hatt landskamp i Riesling mellom Tyskland, Østerrike og Frankrike. Smakingen var halvblind og noe av poenget var å se om vi kunne finne noen fellesnevnere for vinene fra en delstat (Land) eller fra de enkelte produsenter. En av deltakerne mente å ha funnet en fellesnevner for vinene fra Nahe (grønne epler), men selv fant jeg ikke noe slikt. Det var også det eneste forslaget om en fellesnevner for noen av vinene. Man kunne merke årgangsvariasjonene, men det var også alt. En samstemmig konklusjon fra smakingen var at dette var særdeles gode viner som holdt seg godt. (Bilde: Norheimer Dellchen)

Jeg starter med 2017, og vi skal helt tilbake til 2012 med siste flighten. 

Dönnhoff Norheimer Dellchen Riesling Grosses Gewächs 2017

Dönnhoff er en favoritt hos meg, og jeg er bare lei meg for at jeg en periode sluttet å kjøpe disse vinene. På duft er det et snev av petroleum og sitrus, med litt søt grapefrukt som melder seg i munnen. Frisk og spenstig med fin balanse. Ren og syrlig stil. Jeg har et par av denne i kjelleren, og har ingen hast med dem. 

Mosbacher Deidesheimer Kieselberg Riesling Grosses Gewächs 2017

Dette er den produsenten med størst avtrykk i min kjeller, men Kieselberg er ikke en av vinene jeg har kjøpt jevnlig. Her er det også kanskje, men bare kanskje, et snev av petroleum på nesen. Frukten er gulere, og det kommer også et floralt drag, og med litt innsats kan man kanskje til og med kjenne aprikos. Frisk vin, bevares, men balanserer nærmere frukten enn den første vinen. 

Wagner-Stempel Siefersheimer Heerkretz Riesling Trocken GG 2017 

Dette er en produsent jeg har klassifisert som blant de med en stram og tilbakeholden stil, men det var det litt vanskelig å få til å stemme med denne vinen. Den er mest myk og fruktig i første møte med nesen. Sukkerbrød - eller Brioche som mange liker å kalle det. Noen tropiske toner også. I munnen er den også myk, men så slår en ren og klar syre tydelig inn. Så veldig tydelig. Den kommer liksom dundrende. En ganske bipolar vin, og slettes ikke harmonisk. 

Hvilken likte jeg best av disse tre? Det må bli et ganske jevnt løp mellom de to første. Jeg har den første og den siste vinen i kjelleren, faktisk, men kunne gjerne byttet den siste mot Kieselberg. Jeg har drukket Heerkretz i 2011-årgangen (i 2021), og fant den lineær og streng. 

المال السايب يعلم السرقة

Neida, verken Hamas eller noen andre arabiske krefter har tatt over bloggen. Ikke ennå, i alle fall. Overskriften skal være den arabiske originalen til ordtaket som har blitt oversatt til Engelsk med Loose money teaches theft. Det er en visdom som stadig viser seg treffende. 

Forskningsministerens juks med medlemstallene i Norsk Målungdom har nå nådd offentligheten, og hans forklaring - på spørsmål - omfattet blant annet påstanden om at "alle andre gjorde det." Flere andre som var aktive i politiske ungdomsorganisasjoner på samme tiden, inkludert Dag Håkon Myrdal som jeg kjenner fra Høyre, blir forarget over å bli mistenkeliggjort på denne måten. Det forstår jeg. 

Men konteksten er jo tydelig: Når en mistenker at "alle andre" gjør det, så er terskelen for å gjøre det samme selv betydelig lavere. Det er allmenn psykologi, dessverre. I denne sammenhengen er det klart at en ordning der ungdomsorganisasjoner - og andre - kunne finansiere seg selv ved å påberope seg medlemmer også lett ville kunne bli misbrukt. Det er jevngodt med å la pengene ligge på bordet, og da er det fristende å forsyne seg når ingen ser. 

Særlig når en visste at det ikke ble kontrollert, og også ville vise seg vanskelig å kontrollere. Det var bare å forsyne seg ved å føre opp noen tall på et skjema. All ære til Dag Håkon og alle som var ærlige, men fristelsene var nok for store for flere enn (senere) Professor Hoel. 

Lærdommen er ikke at "nå må alle ta seg sammen"" eller at "husk du kan bli statsråd en dag!" Lærdommen er, som så ofte ellers, at ukontrollerte pengestrømmer korrumperer. Også når de ikke leder rett i egen lommebok, men brukes til støtte for en sak som alle dens forkjempere mener er mye viktigere enn å skrive riktig tall på et skjema. 

Hamas' plan

Endelig kom det et seriøst innlegg i norsk presse om hva Hamas gjør, har gjort, og hva planen deres er. Oberstløytnant Gunnar Gabrielsen yter i Aftenposten 31. januar endelig Hamas den respekt at han går ut fra at de har hatt en plan med det avskyelige terrorangrepet 7. oktober i fjor. De er selvsagt ikke idioter, og visste naturligvis at Israel ville slå til mot dem. Det er derfor de har brukt enorme ressurser på å lage verdenshistoriens tetteste militære tunnelanlegg under Gaza. Anslagene varrierer, men alt tyder på at de omfatter mer enn 500 kilometer - i lengde mer enn undergrunnen i London. 

Gabrielsens hovedkilde er John Spencer ved West Points Modern War Institute. En artikkel det er vel verdt å lese. Grusomhetene 7. oktober, med barn drept foran foreldre, foreldre drept foran barn, nakne unge kvinner med halve skallen borte paradert gjennom Gazas gater til vill jubel og så videre, var åpenbart gjort for å tvinge Israel inn på Gaza og til det Hamas hadde forberedt: En kamp gate for gate, tunnel for tunnel, med to millioner sivile som menneskelige skjold. Det er det internasjonale presset mot de sivile tapene som er Hamas' sterkeste våpen. Ikke en meter av dette enorme tunnelsystemet, som trolig kunne rommet hele befolkningen, er bygget for å beskytte liv. Tvert om er enhver sivil død en seier for Hamas' strategi. Særlig barn, og de er det mange av i en befolkning som har blitt firedoblet på tyve år. 

Hamas er mer enn villige til å ofre sivile - eller martyrer som islamistene så passende kaller dem. Det er disse, og disses ubetvilelige lidelse, som skal gi Hamas seieren og dermed kudos og ressurser til å fortsette kampen for å utslette Israel. De har ikke en strategi for tap, men bruker menneskeofring av egne barn for å oppnå seier. 

Et par hundre tusen tonn med sement har det krevd å bygge dette systemet, og stål nok til å bygge tre eifeltårn. Skal man tro norske medier innførte Israel (ingen nevner Egypt, som med nødvendighet må ha vært med på dette) i 2007 en blokkade mot Gaza. Sannheten er at de innførte grensekontroll da Hamas begynte krigen kjapt etter å ha tatt over på Gaza. Noen ganger har det også - særlig etter store rakettangrep - vært full stopp. Målet har vært å hindre at de brukte alle ressurser på krig mot Israel. Det har lyktes bare sånn passe. 

Tiden er på Hamas' side. Det enorme nettverket av tunneler er åpenbart laget for å gjøre det umulig for IDF å rulle opp og ødelegge den militære kapasiteten til Hamas før det internasjonale humanitære presset blir for stort. Hamas har også hjelp fra Netanyahu, som styrer en regjering som både har vært blinde for Hamas' planer samtidig som de har støttet videre bosetninger på Vestbredden. De gjør det ikke lett å stille seg på Israels side. 

Planeta

I 2008 spiste jeg frokost med Alessio Planeta i Pollenzo i Piemonte. Vi hadde hatt innlegg på samme konferanse, og bildet over er fra denne konferansen. Theobaldo Cappellano (som døde i februar året etter) til venstre, og Alessio Planeta til høyre. i 2008 var de henholdsvis tradisjonalisten og modernisten. Planeta inviterte meg til Agrigento på Sicilia, men har aldri vært der. Dessverre. I 2023 ble Alessio Planeta Wine Enthusiast Winemaker of the Year! Følg lenken og les om det. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ) 

Planeta Nocera 2020 kr 230

En av de forholdene Planeta tok opp var at når man går fra å levere druer til produksjon av Marsala og til å lage og tappe sin egen "vanlige" vin så må man sørge for at investeringene lønner seg. Da må man lage vin man vet folk vil ha (se under). Senere kan man, og bør man, undersøke historien og finne fram til druetyper og stilarter som området har vist seg å kunne lage. Særpregede viner som ingen visste om ville være den sikre ruin for et overbelånt selskap. Planeta har vist seg å leve opp til dette, for få ville vel ellers visst om druesorten Nocera? Denne vinen er 100% Nocera. Syv dagers masserasjon på ståltank. Duft av mørke bær og friske urter. Litt krydret også. Fruktig og saftig vin med godt grep i munnen. Definitivt verdt å prøve, og inne på alle større pol (kategori 6). ★★★★★

Planeta Chardonnay 2022 kr 380

Dette var vel vinen Planeta ble kjent for. I alle fall var det den jeg ble kjent med først. En stor suksess som nå har lagt godt på seg i pris. Dette er den amerikanske tolkningen av Chardonnay. Fyldig og rik stil, men uten å bli dvask eller lapp. En vin man kan servere til de som ikke har peiling på vin, og de vil umiddelbart skjønne at dette er store greier. Også inne på alle større pol. ★★★

Begge vinene ble smakt fra arrangørens glass på VP smaking i Grieghallen i oktober. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tostatsløsningen

Jeg er tilhenger av en tostatsløsning i Palestina/Israel. Men det spiller ingen rolle hva jeg mener. Det som betyr noe er hva befolkningene i området mener, og der er det lite støtte for en tostatsløsning. Og den er synkende. 

Det vi må merke oss er at det er nesten ingen palestinere, altså arabere i områdene som defineres som palestinske, som vil ha en tostatsløsning. Når Harald Stanghelle i Aftenposten 25. januar skriver at "Helt siden Madrid-forhandlingene i 1991 har palestinerne håpet på en fremforhandlet tostatsløsning," så er det helt feil. Miff.no har i åtte år uten hell etterlyst en palestiner som går inn for to selvstendige stater. 

Palestinerne har fått tilbud om sin egen stat i Palestina flere ganger, helt fra 1937 (80% til arabere, og 20% til jøder - omtrent i pakt med befolkningenes størrelse på det tidspunktet) og fram til 2008, og forkastet det hver gang. På Camp David fikk Arafat i 2000 tilbud om et suverent Palestina med Gaza, 95% av Vestbredden og Jerusalem som hovedstad. Det forkastet han. Trolig fordi han ikke hadde støtte for det. Majoritetssynet blant palestinerne er at Israel må vekk. Ikke en eneste palestinsk leder har noen sinne gått inn for en løsning med to stater der den ene er jødisk. Palestinerne vil gjerne ha sin stat, den 22. arabiske staten og den 59. muslimske. Det er det de ikke vil ha som har stoppet dem. De vil ikke ha den eneste jødiske staten i verden. Slik sett er ikke Hamas ekstremister men mainstream. Det ekstreme er alle de uskyldige sivile, muslimer såvel som jøder, de er ivrige etter å ofre i kampen mot den jødiske staten. 

Også i Israel er tilhengerne av en tostatsløsning på vikende front, og ikke bare i regjeringen. Det hjelper selvsagt ikke at bosettingene på Vestbredden brer om seg og at Netanyahus regjering er den mest ytterliggående noen gang. De israelske araberne, ca 20% av befolkningen, har gått fra å ha vært store tilhengere med 74% i 2013 og til heller lunkne med 41% i 2023. Det viser en undersøkelse fra Pew Research. Jødiske israelere har i samme undersøkelse gått fra 46% for i 2013, og til 32% i 2023. Og dette var før Hamas' barbariske overfall 7. oktober. Jeg tipper det skal godt gjøres å finne noen i Israel som mener en tostatsløsning er realistisk nå, men antakelig noen flere som fortsatt håper på en slik løsning et stykke fram i tid. 

Da Israel trakk seg ut av Gaza i 2005 tvang de også de ca. 8.000 jødiske bosetterne ut. Man kan kanskje se det som et eksperiment på palestinsk selvstyre. Det var ikke særlig vellykket. I løpet av et par år hadde islamistene i Hamas vunnet (det første og siste) valget, og overtatt. De startet fort med å forberede krig, har har ikke gjort noe for å beskytte sivilbefolkningen. Rakettene begynte å fly mot Israel, og blokaden (den strenge grensekontrollen) ble innført for å stoppe (eller bare begrense, som det viste seg) våpenforsyningene til islamistene. 

Massakren 7. oktober, som i råskap overgår SS sine Einsatzgruppens framferd i Polen og Ukraina under andre verdenskrig, har neppe vært noen reklame for tostatsløsningen. Heller tvert om, noe som antakelig er tilsiktet. Men det har neppe skadet Hamas noe særlig på Vestbredden. Støtten til "militæroperasjonen" (som meningsmålingene kaller terroroperasjonen) var større på Vestbredden enn i Gaza. Dette gir neppe de i Israel som ønsker to stater noen gode argument. 

Den som ser noen lyspunkter i denne brutale konflikten må være mer skarpsynt enn det jeg er. Eller mer hallusinerende.