Sicilia Carricante - del 2

Bildet: Le Vigne di Eli, på nordsiden av Etna.

Le Vigne di Eli Etna Bianco 2019

Svært lys. Duft av grapefrukt og gress. Klar smaksprofil med litt sødme i munnen. Alkoholen svir bittelitt i munnen. Ettersmaken skuffer: kort og vassen. Årgang 2021 er å få nå til 276 kroner. ★★ 

Le Vigne di Eli Etna Bianco Moganazzi Volta Sciara 2016

Mindre spiss og tydelig enn vinen over, men ellers ligner den en del i profil men ikke i kvalitet. Dette er noe helt annet. Intens, god fylde og lengde. Også her svir alkoholen litt, men det er kritikk på et betydelig høyere nivå enn på vinen over. Virkelig en flott vin. 2017 er nå til salgs for 362 kr. ★★★★

Le Vigne di Eli Etna Bianco Moganazzi Volta Sciara 2014

To år eldre, altså, men hvor forskjellig er den? Den er for det første lysere. Duften er smørkaramell over sitrus. Klar og harmonisk i munnen. Lang og syrlig ettersmak. Karamellene fordunster etter hvert, og dette blir en tydelig og fin vin. Her merkes heller ikke alkoholen på noen negativ måte. ★★★★★

Frank Cornelissen Munjebel Bianco 2014

Lysebrun på farge, og ganske grumsete på naturvinvis. Ikke videre "bianco" akkurat. Dufter sevilla appelsin, om man er litt velvillig innstilt. Frossen saft på pose, om man ikke er like høflig. Det krever ingen særlige egenskaper å plassere duften som naturvin heller. Kan komme fra hvor som helst. Absolutt best på nesen, for vinen skjærer over i det bitre. For menigheten og ikke for meningmann. Det sies at produsenten har blitt mer "mainstream" med årene. 2020-årgangen er til salgs for 470 kroner.★

Disse vinene er jo ikke å få lenger (smakt i 2021), men jeg gir stjerner likevel siden jeg kan plassere dem prismessig. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Særskriving

Disse eksemplene på særskriving, eller sær skriving som jeg gjerne kaller fenomenet, kan få noen hver til å miste appetitten. 

Flytt skurkene ut på bygda!

Nei, tittelen viser ikke til Vedum og Mehl. Det er bare et forslag om hva som må gjøres for å få det til å bli fornuftig å åpne en rekke lensmannskontor ute i bygde-Norge når stadig flere av skurkene sitter med hvit snipp eller i alle fall bak en PC. De fleste lovbrytere av alle slag har også for lengst flyttet til byen. (Foto: Anders Slettholm, Aftenposten)

Både politiet og de fleste andre partiene mener det er viktigere med politifolk og ressurser der de behøves, enn lokaler og åpningstider i deler av landet der politiet behøves minst (men der Senterpartiet har de fleste av sine velgere). Men det er makta (eller Vedum og Mehl i alle fall) som rår, og da må man ta konsekvensene av dette. 

Mitt forslag er at politi og rettsvesen nå sørger for en bedre fordeling av politi og røvere landet over. Med åpningen av lensmannskontorene bør det også følge en viss overføring av kriminelle gjengangere, såkalte "kjenninger av politiet." Disse kan slippes ut på prøve mot å skulle melde seg i åpningstiden på et visst lensmannskontor - for eksempel Meråker eller Rakkestad. 

Hovedhensikten med dette vil være å gjøre det mindre meningsløst å åpne disse kontorene gitt at ressursene kunne vært brukt der politiet mener de gjør best nytte. Politiet burde skjønt at det er "best nytte" for Senterpartiet som gjelder, men det får så være. I tillegg vil min løsning by på disse fordelene:

• De kriminelle gjengangerne vil bli tatt ut av sitt forbryterske miljø. 
• Lensmennene på de nye kontorene får noe å gjøre.
• Lensmannskontoret vil gi de kriminelle gjengangerne "et sted å være."
• Politiet og de kriminelle gjengangerne vil bli bedre kjent, og kan bidra til kunnskapsoverføring.
• Folketallet i kommunen vil gå opp.
• Det vil endelig skje noe i bygde Norge (forutsatt at gjengangerne fortsetter med det de er gode til).
• Det vil bli lettere å oppklare forbrytelser, og oppklaringsprosenten til politiet vil øke (forutsatt at gjengangerne fortsetter med sin spesialisering). 

På denne måten kan Vedum og Mehl unngå den justispolitiske fiaskoen de er i ferd med å begå, og kan oppnå mange andre politiske mål.

Ver så god! Forslaget er gratis. 

Carricante - del 1

Terre Nere Etna Bianco 2020

Nesle, stikkelsbær - men mest gress på nesen. Grønn grapefrukt kommer etter hvert. Frisk og rettlinjet, med en viss stil. Nå er det 2022 som er å få, til ca. 300 spenn. ★★★★

Terre Nere Etna Bianco Calderara Sottana 2014

Duft av voks og korn. Klar og tydelig i munnen, og i munnen får man gule frukter. Flott vin med god modning. Den skiller seg svært tydelig fra vinen over. Nå er det 2022 som er å få til 460 kroner. ★★★★★

Terre Nere Etna Bianco Santo Spirito 2014

Lysere på farge enn vinen over. Dufter sitrus og litt fat. Chardonnay look-alike, og kunne passert som sentralburgunder av et eller annet slag. Harmonisk, høy kvalitet. Fin vin, men fatpreget er i overkant gitt vinens alder. Den hellige ånd viser seg ikke i denne flasken. ★★★

I Vignieri di Salvo Foti Etna Aurora Carricante 2014

Minner mye om sukret konsentrert appelsinjuice med et innslag av epleskrott. Slettes ikke god. Om det er matur eller prematur oksidering, det skal jeg ikke si. Men noe galt er det. ★

Mange begynner å fable om vulkaner, vulkansk, mineraler og så videre når de vet at vinen er fra denne kanten av verden - altså i nærheten av Etna. Men det er mye fantasi og assosiasjon ute og går. Ingen av disse ville blitt plukket ut for å representere noe slikt i en blindsmaking i alle fall. 

Disse vinene er jo ikke å få lenger, men jeg gir stjerner likevel siden jeg kan plassere dem prismessig. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Malterdingen (Breisgau) Spätburgunder

Bernhard Huber Malterdinger Spätburgunder 2018

Duft av eik og lyse jordbær. Det blir mye eik, dessverre. Lett, ikke helt opp til "mellomfyldig" som det så ofte heter i noen smaksnotater. Servert litt kjølig, så det kan kanskje forklare at den blir litt kort. Vinen er utsolgt, men 2014-årgangen finnes på noen pol - blant andre i Fyllingsdalen. Den kostet i sin tid 370 kroner, og stjernene er vurdert ut fra dette. (Bildet: Barbara & Julian Huber - mor og sønn.)

★★

Bernhard Huber Malterdinger Spätburgunder Alte Reben 2018

Mørkere på farge enn vinen over. Duften er ikke så ulik, men den er dypere slik at eiken ikke blir så sjenerende. Mer fyldig enn den "yngre" broren over, men den ligger likevel på den skrinne og lyse siden sett i den store sammenhengen. Den kostet i sin tid 490 kroner, og 2020 var til salgs for 699. Stjernene reflekterer den første prisen.

★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Er fusjonsreaktorer (den fjerne) fremtiden?

Med jevne og ujevne mellomrom dukker det opp nyhetssaker om "gjennombrudd" i forskningen på fusjonskraft - det som blir solgt inn som den perfekte energikilden (nesten) uten radioaktivt avfall, ingen utslipp av klimagasser, ubegrenset tilgang på drivstoff, og ingen fare for et ukontrollert forløp. 

For det første er (nesten) alle historiene i det siste solgt inn som noe annet enn hva de er. De er prøver utført på vegne av det amerikanske militæret for å teste om ladningen i Hydrogenbombene de har fremdeles duger. Å gjøre det uten å lage en diger eksplosjon er en utfordring, og det er den utfordringen de har klart gjennom å bombardere en ørliten klump hydrogen i et lite øyeblikk slik at den trykkes sammen og fusjonerer til helium med avgivelsen av mer energi enn det som ble brukt. Hurra!

Med en klimakrise som blir mer og mer tydelig, og klimaforkjempere som er minst like iherdige i bekjempelsen av alternative energikilder som vind- og solkraft, ville det være fint med en utømmelig, utslippsfri og helt sikker energikilde. Men er det for godt til å være sant, så er det heller ikke sant. Forskerne som blir intervjuet er påpasselige med å si at om dette blir en realitet en dag, så er den dagen svært langt fram i tid. Men journalistene er selvsagt ikke så interessert i å fokusere på akkurat det.

Derfor vil jeg sterkt anbefale alle som er interessert i alternativ og utslippsfri energi å lese denne artikkelen i Bulletin of the Atomic Scientists. Daniel Jassby, PhD, jobbet med plasmafysikk og nøytronproduksjon relatert til fusjonsenergi i 25 år ved Princeton. Hans konklusjon er klar og tydelig: 'Terrestrial fusion energy is not the ideal energy source extolled by its boosters, but to the contrary: It’s something to be shunned.'

Utfordringene er enorme, selvsagt. Ellers ville vi hatt denne flotte energikilden i operasjon for lengst. Man må opp i 100.000.000 C - altså en million grader Celsius for å få reaksjonen i gang. Seks ganger så varmt som i solen, som jo er en gigantisk fusjonsreaksjon men med seks ganger gravitasjonstrykket på jorden. 

Kort fortalt så gir nøytronstrømmene i fusjon her på jorden 80% nøytronstrømmer. Slettes ikke ideelt, siden dette betyr: 

radiation damage to structures; radioactive waste; the need for biological shielding; and the potential for the production of weapons-grade plutonium 239—thus adding to the threat of nuclear weapons proliferation.

In addition, if fusion reactors are indeed feasible—as assumed here—they would share some of the other serious problems that plague fission reactors, including tritium release, daunting coolant demands, and high operating costs. There will also be additional drawbacks that are unique to fusion devices: the use of a fuel (tritium) that is not found in nature and must be replenished by the reactor itself; and unavoidable on-site power drains that drastically reduce the electric power available for sale.

En slik reaktor vil, realistisk sett, trenge isotopen tritium - noe som bare produseres i fisjonsreaktorer. Akkurat som at hydrogenbomben trenger en fisjonsbombe for å gå av, trenger altså fusjonsreaktorer av den typen som kan tenkes å kunne produseres også fisjonsreaktorer. 

Videre, så er fusjonsreaktorer svært energikrevende. Det vil si, det er svært lite av energien som produseres som kan brukes på noe annet enn å holde fusjonen gående. Den er rett og slett svært lite effektiv - i tillegg til å være svært dyr og komplisert. Denne gjennomgangen av fysikkprofessor Tom Murphy i San Diego er svært grundig, og nådeløs mot den hype det har vært om dette temaet. 

Nøytronstrømmene fra en fusjonsreaktor er mer voldsomme enn i en fisjonsreaktor, så skadene på konstruksjonen vil være mye verre. Dette betyr at reaktoren må være ute av drift mye mer av tiden enn en fisjonsreaktor. Dette gir også mye mer radioaktivt avfall. 

På toppen av det hele, er faren større for spredning av atomvåpen siden høyanriket uran er en viktig del av fusjonsreaksjonen. 

Tom Murphy har nok også rett når det gjelder grunnene til at "vi" så lett blir lurt av oppslagene om at fusjonsenergi er løsningen, og at vi snart er "framme." Det er vanskelig å unngå fornemmelsen av at fremtiden blir verre enn nåtiden, og da er det fristende å tro at vår oppfinnsomhet kan løse alt ganske snart. Men det er dessverre vanskelig å unngå konklusjonen til Jassby: 

'Terrestrial fusion energy is ... something to be shunned.'

Dilemmaene i vår støtte til Ukraina

I en kronikk i Aftenposten 12. august ber Julie Wilhelmsen oss om å "makte å se dilemmaene og alternativene i vår fortsatte støtte til Ukraina." Det er i alle fall det tittelen sier. Jeg ble så opprørt over det jeg leste at jeg bestemte meg for å la være å skrive om den for å unngå å la følelsene få overtaket. I mellomtiden har Geir Flikke skrevet et godt svar som kom 16. august. Likevel må jeg få ta tak i det Wilhelmsen skriver i kronikken, og jeg tror jeg nå klarer å skrive ganske uopprørt. (Bildet: Chamberlain erklærer "fred i vår tid.")

Jeg har engasjert meg for Ukraina på forskjellige vis, blant annet gjennom pengestøtte til Fritt Ukraina. (Kom igjen folkens!) Men styrken ved et demokrati er meningsbrytning, så jeg stilte sinnet forsøksvis på "åpent" og leste kronikken. Wilhelmsen har jo fått Fritt Ords pris for 2023 for å ha «bidratt med nyanserende faglig kunnskap i et opphetet offentlig ordskifte.» Det er lite som gjør meg så opphetet som Russlands overfall på Ukraina, så noen nyanser og kjølende tanker var på sin plass fant jeg ut. 

Så hva er dilemmanene og hva er alternativene? 

I følge prisvinneren er dilemmaene for det første at vi må veie tap av land mot tap av liv, og for det andre at vi sender allslags våpen til Ukraina men våger ikke våre egne liv (i form av soldater i kamp). 

Dilemmaet "land mot liv" er absolutt reelt, men ikke "vårt." Det er Ukrainas land og ukrainernes liv dette gjelder, og det er de som står overfor slike dilemma. Det Wilhelmsen impliserer er at det er vi som ikke risikerer våre liv, vårt land og vår frihet som skal diktere for Ukraina hva de skal inngå av kompromiss. Dette er en svært arrogant holdning. Prisvinneren må vel tolkes slik at Vesten (NATO) skal kalibrere sin støtte til Ukraina slik at de blir tvunget til å inngå kompromisser med overfallsmakten Russland slik at liv kan spares. Det er vel alternativet i denne sammenhengen? At "vi" altså både kan og bør manipulere offeret Ukraina slik at overfallsmakten Russland blir passe fornøyd og avslutter sine angrep og inngår avtaler. 

Dette alternativet er ikke bra. Det er arrogant, manipulatorisk og derfor også egnet til å skape mistillit og fientlighet på vår (vestlige, demokratiske) side i mange tiår. 

Dilemmaet med å sende våpen men ikke soldater er ikke noe nytt. Som Flikke påpeker er denne typen våpenstøtte forankret i FN-pakten. Og som alle vet er det å engasjere NATO mot Russland "mann mot mann" og rakett mot rakett ikke et alternativ som vurderes som aktuelt av noen med vettet i behold. At man kan føle seg både maktesløs og feig får så være, men dette er ikke noe egentlig dilemma og alternativet med å engasjere NATO er totalt uaktuelt. 

Et element i Wilhelmsens kronikk som ikke blir viet så mye plass, er USAs støtte med klasebomber. Dette er ikke etisk våpenbistand, mener Wilhelmsen, og "innebærer også en implisitt nedprioritering av forhandling." Det er mye galt å si om klasebomber, og scenarier med ueksploderte bomber som mange år etter krigens slutt dreper barn som leker er gruoppvekkende. Men også her må nesten Ukraina få avgjøre selv. Det er de som vil få leve med disse konsekvensene (om de vinner områder på denne måten). Etiske våpen finnes vel ikke, for alle våpen dreper og ødelegger om enn på ulike vis og med ulik effektivitet. 

Wilhelmsen viser i sin innledning til "kompleksiteten i verdenspolitikken" og at man må "se det store bildet." Det store bildet er at dilemmaene "vi" står overfor er det Ukraina som må ta stilling til. Noe annet er uetisk manipulasjon. "Alternativene i vår støtte" er av samme slag. Skal vi manipulere Ukraina til å inngå kompromiss de ikke vil ha? Wilhelmsen etterlyser "det store bildet" og "lengre tidsperspektiv" men erkjenner også at "Putin-regimet ikke er et som inngår kompromisser man kan stole på." Den siste innrømmelsen er vel det viktigste poenget her.

I det store bildet, i lys av det lengre tidsperspektiv Wilhelmsen etterlyser, kommer Chamberlains "land for fred" avtale med Hitler tydelig fram. Kan forhandlinger og avtaler inngås med noen som ikke er til å stole på? Bildet over er dessverre en god illustrasjon på det mest sentrale dilemma og det eneste alternativet vi står overfor. 

Mauperthuis Amphore

Mauperthuis Saint-Bris Amphore 2018 kr 399

Som alle (?) vet er Saint-Bris i praksis chablis med Sauvignon Blanc heller enn Chardonnay. De ca 1000 målene er ikke i selve landsbyen Chablis, men i nabolandsbyer noen kilometer unna. Selve produsenten holder til i Préhy, få kilometer sør for Chablis. Sancerre, som er ensbetydende (for de hvite) med Sauvignon Blanc, er bare ti mil vestover. Vinen er laget på amphora, kar av rød leire fra Toscana. Der gjærer og lagrer vinen i ett år. Det er ingen klaring eller filtrering, og de bruker ikke svovel. Med andre ord: Dette er en naturvin. Den er litt oransje på farge - uten at det er en oransjevin, og det har vel vært vinmaking på den litt oksidative siden. Dufter aprikos og naturvin. Fruktig og fin i munnen. Riktig gøy vin som er litt på den dyre siden.  ★★★

Mauperthuis Bourgogne Pinot Noir Amphore 2018 kr 399

Denne naturvinen er laget på samme måte som vinen over (og under). Litt grumsete på fargen, og det er jo ikke så rart. Litt alkohol på duften. Kjøttfull og fast i munnen - mye mer enn man kan vente seg fra en Pinot Noir. Pinot Noir fra denne breddegraden bruker å være lysere og lettere i munnen, men her er det kraft og fasthet. Meget god vin. ★★★★

Mauperthuis Bourgogne César Amphore 2018 kr 399

Dette er en riktig gøy vin, mest på grunn av druetypen, men også en riktig god vin. Jeg har selv kjøpt den to ganger nå. Overraskende klar når man tar produksjonsmåten i betraktning. Umulig å skille fra en vin som er klarnet eller filtrert. Duft av frisk rødfrukt, som veksler med dypere toner der bjørnebær og lær kommer gjennom. Fruktig og fast, og det er godt med finslige tanniner. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Leiebilmarerittet

Å fly til et sted og leie bil der, er helt sikkrt ikke det mest miljøvennlige man kan gjøre. Men når man bor for langt nord og ikke minst vest for der sola kan tenkes å skinne, og avstanden til sol og sommer er flere dagsreiser, blir det ofte til at man gjør det på den måten.

Det å få ut leiebilen på utleiestedet er en av feriens minst sjarmerende opplevelser. Alle man kommer i kontakt med nå til dags skal jo ha en tilbakemelding, og dette er fritekstbidraget mitt til Europcar etter "opplevelsen" på Paris Charles de Gaulle 10. juli:

Utsjekking av bil på Europcar er alltid en plage. De bak disken oppfører seg alltid som om de var i en marokkansk basar og forsøker å selge deg oppgraderinger, tillegg, forsikinger osv., osv. De har åpenbart et pålegg om å gjøre leien så dyr som mulig for kunden. Dette er alltid verre på Europcar enn hos andre byrå.

Denne gangen ble vi tilbudt en Fiat 500x, mens eksemplet i utleiedokumentet var en Toyota Corolla. For "bare" 54 euro ekstra per dag kunne vi få en Nissan Quashqai. Jeg var ikke interessert. Det ville kostet meg mer enn 12.000 ekstra for de nesten fire ukene! Så kunne jeg plutselig få samme bilen PLUSS forsiking for 17 euro ekstra per dag. Jeg var ikke interessert, og sa tydelig hva jeg mente om disse forslagene og prisutviklingen på dem.

Til slutt fikk jeg en VW Golf uten å betale noe ekstra. Den eneste grunnen til at jeg bruker Europcar er at jeg er sterk nok mentalt til å stå i mot dette kjøret hver gang, men det er veldig slitsomt. 

Til tross for at bilen ikke var vasket ordentlig på utsiden, var resten av leieforholdet uproblematisk. Innlevering var smooth, og Golfen var nesten ny og helt utmerket - og et hakk eller to over den klassen vi hadde bestilt. 

Hvis de bak utleiedisken oppfører seg som om de sto i en marokkansk basar, så bør du også gjøre det! 

California Pinot Noir

BloodRoot Pinot Noir 2021 kr 350

Mellomlys Pinot fra Sonoma County. Fin frukt, fin struktur og gjennomføring i smakskurven. En vin som trykker på alle knappene hvis det ikke var for en ting: Det er et lite alkoholstikk som skjemmer totalinntrykket. Er du mer tolerant overfor slikt enn det jeg er, kan det være at dette er vinen for deg. Inne på mange pol, deriblant to der jeg av og til vaker. ★★★

Rhys Alesia Santa Cruz Mountains Pinot Noir 2018 kr 528

Duft og smak av svært modne bringebær. Ørlite eik på duft, men det må man regne med. Fruktig og myk i munnen. Et tannisk grep slår inn i ettersmaken. Alt i alt en meget bra vin på den myke siden. ★★★★

Scherrer Russian River Pinot Noir 2016 kr 549

Mørkere enn vinen over. Biter seg mer fast i munnen, men frukten er god og myk likevel. Intens vin som hadde slått inn på min radar big time om det ikke var for en ting: Alkoholen slår gjennom, og det svir i munnen. Igjen: Om dette ikke plager deg så mye som det gjør meg, så kan dette være en vin du må prøve. Inne på flere pol, deriblant to i Bergen. ★★★ 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

TV retusjerer historien

"Når jeg hører ordet kultur løsner jeg sikringen på min pistol," sa Göring. Eller gjorde han det?

Nei, det var Göring som fiksjonsfigur i et teaterstykke som sa det. Også mye annet vi "vet" om historien og historiske figurer har sin rot i fiksjonen og ikke i virkeligheten. Har de som lager fiksjon et ansvar for å - i det minste - ikke forfalske historien? 

I mange filmer og TV-serier fra 40-, 50- og 60-tallet fra Storbritannia (særlig) dukker det nå opp immigranter fra (særlig) Jamaica og andre britiske besittelser i samme område. De dukker gjerne opp langt ute på landsbygda (Father Brown, Sister Boniface, osv.). For det første er dette statistisk sett usannsynlig, og for det andre uttrykker karakterene holdninger og bruker uttrykk som hører hjemme i 2020-årene og slettes ikke i perioden fiksjonen foregår. (At katolske menigheter på den britiske landsbygda er sjeldne som hønsetenner er også så sin sak.)

På den annen side er det jo slik at den etniske sammensetningen av Storbritannia i dag er preget av immigrasjonen fra tidligere kolonier, noe landets skuespillerne speiler. Skal man nekte skuespillere av ikke-hvit avstamning roller fordi de ikke passer inn i epoken? Å gi de "gode" karakterene våre holdninger, til tross for at de er ekstremt usannsynlige i angjeldende tidsepoke, er mer av et problem. På den annen side: Hvis fremstillingen hadde vært mer realistisk - for eksempel ved at alle hadde gjort et stort nummer ut av en svart politimann på den britiske landsbygda på 50-tallet og uttrykt pinlig fordomsfulle holdninger - ville tema i fiksjonen naturlig nok blitt endret. 

Saken er i alle fall at dagens praksis, særlig i BBC som jo er woke så det holder, gir seerne et falskt bilde (bokstavelig talt) av den relativt nære fortiden. Særlig ved å gi historiske karakterer dagens holdninger bidrar fiksjonen til en retusjering av historien på linje med omskrivinger av klassikerne for å passe dagens holdninger. 

A Spy Among Friends er en TV-serie basert på Ben Macintyres dokumentarbok med samme navn, og dreier seg om Kim Philbys muldvarpvirksomhet i britisk etterretning. Her dukker det opp en karakter som ikke fantes i virkeligheten, og heller ikke (naturlig nok) i boka. Denne karakteren er en kvinne fra arbeiderklassen som legemliggjør og uttrykker dagens riktige holdninger. Macintyres bok er basert på fakta, og Philbys virksomhet er godt kjent. Men "man" må rette opp datidens feil og mangler, tydeligvis, og tilpasse seg nåtidens middelklasse med riktige holdninger. 

Det er legitimt med poetic licence. Sannheten må ikke få ødelegge en god historie og alt det der, men her er det ikke fiksjonens kvalitet som er det styrende prinsippet men retusjering av holdninger og historiske fakta. Mad Men ble ikke dårligere av å vise råtne holdninger og handlinger i reklamebransjen i New York i sin tidsepoke. 

Demarie Nebbiolo

Demarie Nebbiolo d'Alba 2019 kr 260

Lys vin med litt bruning. Klar. Fast, og med god lengde for denne prisen. Den ville absolutt vært vel verdt å merke seg om den ikke var utsolgt. Kanskje kommer det en ny årgang snart. ★★★★

Demarie Barbaresco Riserva 2013 kr 649

Lys, klar og med litt bruning også her. Dufter roser og nype, og den er relativt myk og fruktig til denne vintypen å være. Moderat eikebruk, og solide tanniner under. Virkelig en svært god vin, som dessverre er utsolgt fra grossist men som er å finne på noen få pol. ★★★★★

Demarie Barolo Riserva 2015 kr 699

Fargen som vinen over. Fast og solid, som man kan forvente. Klarhet også i smaksbildet. Det som trekker ned, er at den svir litt på alkoholen, og at ettersmaken er noe i korteste laget. Den er, som Barbarescoen, utsolgt fra lager men å få på noen flere pol. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Rosso

Demarie Langhe Rosso 2020 kr 229

Lys, fruktig og fin. God fasthet. Drueblandingen er Dolcetto-preget med hele 75%, så Barbera med 15% og resten Nebbiolo. Ypperlig vin i miljøsmart flaske, til grei pris. ★★★★★

La Palazzetta Rosso di Montalcino 2018 kr 279

Lys, frisk og bærpreget. Duft av røde bær og litt lær.  I munnen finslige og velintegrerte tanniner. Bærer alkoholprosenten på 14,5% med letthet. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i juli

2010 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Grosses Gewächs

Dyp gyllen farge - et tydelig aldringstegn (se bildet). 2010 er en årgang i Tyskland som fikk stor åtgaum for syren, men den skjærer litt i denne vinen. Som et barberblad. Kunne man skrudd den ned noen hakk ville denne vinen vært helt super. På nesen er det litt epleskrott til å begynne med, men legger seg fort ned for å bli bare nok et element i kompleksiteten. Ellers har vi bakt sitrus og urter. Delikat vin i munnen, men syren merkes godt - som nevnt. 

Jeg hadde tenkt å holde på 2010-årgangen fra Tyskland siden syren er så skarp, men jeg konkluderer nå motsatt: Syren forsvinner jo ikke, mens frukten helt klart vil gjøre mindre av seg med årene. Det er best å drikke opp, og å holde seg unna de syresterke årgangene (jeg kjøpte bare to flasker tysk Riesling fra 2021, og det var denne vinen). 

88/100

2008 Pierre Damoy Chambertin Grand Cru

Hva skal man si? Dette var en helt ekstraordinær vin. Absolutt en av de beste jeg noen gang har smakt. En brun-oransje tone i kanten forteller on alder. Den har lag på lag av duft, med syrlige kirsebær, sopp, orientalske krydder, noe jordlig, lær, osv., osv. Både dybde og friskhet, eleganse, letthet, dybde og framfor alt harmoni. Dette er absolutt en av de beste vinene jeg har smakt noen gang. Kjøpt på Red & Whites "salg" i februar 2012 for 750 kroner. En virkelig helt ekstraordinær vin fra en produsent og en årgang som ikke skaper forventninger om dette, men Chambertin er viden berømt av en grunn. Jeg er glad jeg holder igjen på poengene slik at viner som denne kan få rettferdighet på poengskalaen. 

97/100

2013 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Lys og klar vin fra en årgang jeg ikke investerte så mye i, og som jeg kjenner lite til i moden utgave. Det var en kald vår med ujevn modning, en del styrtregn i løpet av sommeren, men der september - som vanlig -reddet det hele. På nesen kjente jeg kork. Det mente jeg i hvert fall, men en smak av vinen viste at det måtte være noe annet siden frukten var frisk, robust og helt intakt. Jeg klassifiserte det bedre etter hvert, som en tydelig vegetal tone. Vinen er elegant, mer Chambolle enn Nuits om man skulle navigere etter "læreboken." Og med mer varme i vinen kommer markjordbærene klart til sin rett. Flott vin, men noe på den grønne/vegetale siden i første aromabildet. 

88/100

THIS 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Og denne tar jeg på alvor! 90 poeng, for eksempel, betyr "enestående" og ikke "utmerket." De vinene jeg vurderer med denne presumptivt presise skalaen er viner jeg har brukt mye tid og oppmerksomhet på, men tallene vil uansett bare gi en illusjon av presisjon. 

Mauperthuis Chablis med og uten "Amphore"

Domaine de Mauperthuis Chablis 2020 kr 330

Klar på farge, duft og smak. Sval og litt fruktig chablis etter læreboka. Sitrus, grønt eple, og merkbar syre. Men mer fruktig enn man kanskje hadde sett for seg. Biodynamisk dyrket. Litt stiv pris. ★★★

Domaine de Mauperthuis Chablis Amphore 2017 (kr 399)

Til tross for gjæring og lagring på toscanske amphora i ett år, er dette gjenkjennelig som chablis, men med "nogo attåt" som lett kan gjenkjennes som naturvinspreget. Lys til tross for ingen klaring eller filtrering. Noe mer tropisk enn den mer (men langt fra helt) klassisk framstilte vinen over. Virkelig spennende å smake hva som skjer med en chablis når den fremstilles på denne måten. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Problemene med Små Modulære Reaktorer - del 3

Det største problemet med atomkraft, enten fra små modulære reaktorer (som ennå er langt unna strømnettet) eller fra eksisterende store atomkraftverk, er kostnadene. Kraften koster mye mer enn fra fornybar kraft. 

Lazard, som er ledende på det å følge kostnadsnivået i energisektoren, viser i sin rapport "2023 Levelized Cost of Energy+" at vindkraft og sol er betydelig rimeligere per megawattime (MWh) enn noen andre energikilder. Og at kjernekraft er dyrest. Det er absolutt verdt innsatsen å laste ned den rapporten fra lenken over. 

Mens en MWh fra at atomkraftverk koster i spennet $141 - $221, koster vindkraft på land i spennet $24 - $75. Det er også verdt å legge merke til at vindkraft på land PLUSS lagring også kommer mye bedre ut enn atomkraft: $42 - $114. Hvem har vel lyst til å betale tre til seks ganger så mye for strømmen som strengt tatt nødvendig? Folk verden rundt kan å regne, så det ble investert ti ganger så mye i fornybar kraft som i atomkraft i 2022. 

Atomkraft er lite egnet til å "fylle inn" hullene i variable energiformers ytelser siden de fast kostnadene (bygging og avvikling) er så enorme i forhold til de variable (uran mm.). Denne kraften vil bli svært mye dyrere om den skal skrus av og på etter vind- og solforhold. Høye faste kostnader betyr mest mulig produksjon lengst mulig, med mindre den svært høye prisen skal bli enda høyere. 

Vår magasinerte vannkraft er som skapt for å fylle i slike eventuelle hull. Det utvikles også andre lagringssystem for fornybar kraft som det er vel verdt å ta med i beregningen når den grønne fremtiden skal planlegges.

Ferietid

Nye innlegg på bloggen blir det lengre mellom nå fremover og til uke 32 (første hele uke i august), men det kommer nye innlegg minst ukentlig. Planen er å bruke mer tid i posituren jeg har inntatt over, og gjerne med lignende vær. De fleste av mine lesere har trolig lignende planer i noe samme tidsrom. 

Normal innleggsfrekvens vil gjenopptas fra ca. 7. august. 

Problemene med Små Modulære Reaktorer (SMR) - del 2

Firmaet Norsk Kjernekraft driver lobbyvirksomhet til fordel for å bygge kjernekraftverk i Norge - landet med Europas beste vann- og vindressurser - til tross for at denne kraften er klart dyrere enn vindkraft på land, og til tross for at Norge ikke har noen absolutte eller komparative fordeler når det gjeler kjernekraft. Løsningen deres er Små Modulære Reaktorer (SMR) - en type som ennå ikke er i produksjon. 

I forrige innlegg i denne serien pekte jeg på at SMR vil gi mange ganger så mye radioaktivt avfall som vanlige, store reaktorer, og at de påståtte fordelene med SMR forutsetter masseproduksjon, som forutsetter at en, to eller svært få slike konstruksjoner slår ut alle de andre og får momentum. Det vil de ikke få om de ikke har prisfordeler som godt og vel oppveier ulempene med mye lavere virkningsgrad osv., noe som i sin tur forutsetter høy omsetning og gode ordrereserver. En høna-og-egget situasjon, altså. 

Denne gangen vil jeg gjerne minne om et annet problem med serieproduksjon av nye, kompliserte produkter: Sikkerhetsproblemer og tilbakekallelse. Vi har blitt vant til at biler blir tilbakekalt av produsenten for å ordne en eller annen del. Man setter inn en ny og oppdatert dings.

Boeing 737 Max og 787 Dreamliner ble satt på bakken i måneder og år. Hva om det samme skjer med disse modulære reaktorene? Hele energisystem blir satt ut av drift, og det er godt mulig problemene ikke lar seg ordne i det hele tatt - som ved to anlegg i USA. Med andre ord: En forutsetning for økonomien i SMR er masseproduksjon. Disse besparelsene må være svært store for å kompensere for effekttapene med mindre reaktorer og for problemene med å ta vare på 5-30 ganger så mye radioaktivt avfall som ved større konvensjonelle reaktorer. Dette fordrer at 57 potensielle konstruksjoner blir redusert til 1-2, og at storskala produksjon av komplekse produkter ikke fører til tilbakekalling og nedstengning. 

Dette kommer selvsagt ikke fram i den ensidige propagandaen for SMR. En propaganda som går rett hjem hos politikere som har erfart all motstanden mot vindkraft på land. En energiform uten problemer. Hurra! 

Kostnadene med å etablere vindkraft er relativt sett små. Installasjonene kan lett skaleres, og det går raskt å bygge. Men mange har lagt vindkraft for hat. Det er for tiden det største problemet med den grønne omstillingen i Norge. 

Chardonnay fra USA og Burgund

Noen ganger kan det være greit å sette sammen notater fra viner som har noe felles og noe som skiller dem. Druetypen og prisområdet forener disse vinene, mens lengdegraden på opprinnelsesstedet er til dels svært forskjellig. 

BloodRoot Chardonnay 2021 kr 350

Duft av moden pære. Myk i munnen, men ingen overmodning. Greit fruktig. Blir mer intens med tid i glasset, men alkoholen blir fort litt merkbar. Den "varmer" i munnen. Bra vin fra Californias Sonoma Coast, men den er for dyr for kvaliteten. ★★★

Pascal Clément Savigny-Les-Beaune Les Guettottes 2019 kr 490

Litt pære og røyk på duft. Svært god frukt og struktur, og flott fylde. Inne på noen pol, og klar til å bestilles ellers. Noen av Clements viner har virkelig tatt av prismessig, men denne er fortsatt et topp kjøp. ★★★★★

Rhys Alesia Anderson Valley Chardonnay 2018 kr 499

Klar på farge, og smaksbildet er også transparent. Frisk i munnen, og tydelig også i munnen. God lengde. Litt stiv pris, men absolutt et godt kjøp. ★★★★ 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tildelt kjønn?

Det har skjedd en språklig utglidning helt uten grunn i virkeligheten. Stadig flere, også slike som både kan vite bedre og faktisk vet bedre (går jeg ut fra), skriver og sier "kjønnet man fikk tildelt ved fødselen." Dette impliserer at biologisk kjønn var noe sentrale personer bestemte der og da, mer eller mindre tilfeldig. 

Saken er at ingen "tildeler" deg noe kjønn ved fødselen. Like lite som de tildeler deg en blodtype. Man har enten store kjønnsceller (kvinne) eller små (mann). Dette lar seg derimot ikke fastslå med det blotte øye, så i praksis er det synet av kvinnelige eller mannlige kjønnsorganer som avgjør hva som går i registeret. For de aller fleste barn er dette en grei og opplagt sak. 

Men i noen ekstremt sjeldne tilfeller kommer det blotte øye til kort. De synlige kjønnsorganers tale er flertydig. Disse tilfellene omfatter fem til femten barn hvert år, av ca. 50.000 til 55.000 barn. Det betyr 0,1 - 0,3 promille der det må ligge en mer komplisert vurdering til grunn og der det gir noen som helst slags mening å snakke om kjønn som noe "tildelt." For mellom 9.997 og 9.999 av 10.000 er det opplagt. 

Men det er også ganske misvisende å benevne dette som å "tildele kjønn" siden det er en omfattende kartlegging som ligger til grunn med hormonprøver, analyse av kjønnskromosomer og gener, og prøver for å avdekke kjente sykdommer og syndrom som kan ligge til grunn. Helsedirektoratet sier dette på sin nettside i punktet som heter "Hvordan blir det avklart hvilket kjønn barnet har?:"

Utredningen fører alltid fram til hvilket kjønn barnet har, selv om den underliggende årsaken ikke alltid blir funnet.

Dette høres ikke ut som noen "tildeling" men heller en utredning som gir en avklaring om et faktum. Barnet har et kjønn. Man finner det, også i disse vanskelige tilfellene.

Så: selv for de 1-3 av 10.000 barna der svaret ikke er åpenbart, finner man altså ut av hvilket biologisk kjønn barnet har. Det er ingen "tildeling." (At ikke alle føler seg hjemme i det kjønnet man har, er også et faktum så klart.)

Derfor er det også på høy tid at vi slutter å snakke om "kjønnet man fikk tildelt ved fødselen."