De fire store?

Den siste flighten i Vitis Bergensis' blindsmaking 13. september i år hadde overskriften "De fire store". Siden det var den siste så regnet jeg som sikkert at det var snakk om rødvin her som på de foregående. Jeg gjettet også på at de tre B-ene måtte være med (Burgund, Bordeaux og Barolo), men hva kunne den fjerde være? Barbaresco? Nei, altfor for likt Barolo. I mitt hode var Toscana, og kanskje til og med Brunello, en kandidat. 

Notatene under her ble skrevet før vinenes identitet var avslørt, og det var ikke så vanskelig å plassere tre av dem. At de var fra samme årgang klarte jeg ikke å gjette. 

Château Gloria (St. Julien) 2010

Mørkest av alle fire. Avslepet og myk duft med sigarkasse, røde plommer og bjørnebær. Klart på den fruktige siden i munnen. Kanskje litt kort. 

Rossignol Volnay 1er Cru Tallepieds 2010

Frisk og syrlig duft av røde bær. Lett, elegant og fruktig i munnen med tydelig modning. At det var en burgunder var ganske opplagt (selv om det kan være lett å ta feil av noen Nebbiolo fra Piemonte også). 

Lopez Heredia Viña Tondonia Reserva 2010

Nest mørkest, og også her er det sigarkasse på duft, samt kokos og vanilje. Det burde ført meg mot Rioja, men jeg ble sittende fast i Toscana. 

Roagna Barolo 2010

Ganske stum. Heftig syre og tanniner, og totalt sett ganske røff fortsatt. Ganske kort i ettersmaken. Det var ikke vanskelig å plassere denne i Piemonte, og første kandidat var ganske riktig Barolo. 

Det er sjelden å få disse fire områdene i en og samme flight, så lysten til å generalisere på litt tynt grunnlag melder seg. For min egen del ble det i alle fall klart at på basis av dette utvalget, så foretrekker jeg fortsatt klart Burgund om vinområde, fulgt av Bordeaux. St. Julien (på betydelig bredere basis enn denne flighten) har seilt opp som min favorittkommune, selv om jeg på ingen måte har gitt opp Pauillac. 

Rioja drikker jeg ganske lite av, men jeg bruker å sette stor pris på eldre viner fra Rioja Alta når de dukker opp på bordet. Barolo og Barbaresco liker jeg fortsatt meget godt, men jeg har nesten helt sluttet å kjøpe dem. De trenger såpass med tid til å utvikle de karakterene jeg liker best ved dem, at jeg ikke er så sikker på at jeg er på mitt beste når vinene er det. 

Kjellerviner i august

Rochet-Bocart Champagne Rosé d'Assemblage Brut NV

Dette er den rødeste roséen jeg noen gang har sett og/eller drukket. Flasken er blank, så fargen på bildet over er helt reell. Den fremkommer ved "assemblage" altså blanding, og ikke saignée. Assemblage, der ulike viner blandes til den ferdige cuvéen, er en vanlig operasjon når man lager champagne, men her er rødvin som er vinifisert på vanlig måte blandet inn. Her er det hele 26% rødvin i blandingen, som vel må være rekord. I alle fall var dette såpass interessant at jeg måtte prøve det. Vinen har ikke årgang, men etiketten bak sier at druene ble høstet i august 2020, den kom på flaske i april 2021 med dosage på 6 g/l, og ble degorsjert i oktober 2025

Dessverre er vinen nå utsolgt, men jeg fikk tak i to flasker på Horisont i Åsane i juni etter at en ansatt på polet på Aker Brygge gjorde meg oppmerksom på den og dens ganske unike og/eller ekstreme produksjonsmåte. Fargen forteller bildet. Når den slås i glasset skummer den virkelig intenst, på en måte jeg ikke kan huske å ha opplevd før fra en musserende vin - i alle fall ikke en champagne. På duft er den ikke utpreget ekspressiv, men det kommer både sitrus og markjordbær etter hvert. I munnen er den kraftig og nesten med noe som kan minne om tanniner. Fyldig og fruktig, med et flott grep i munnen. Alt i alt en svært annerledes og interessant champagne. 

88

2019 Paul Prieur & Fils Sancerre Pieuchaud Silex

Fortsatt lys i fargen, nesten tre år siden forrige flaske. Duftbildet er også fortsatt det samme, med aprikos som grenser mot moden stikkelsbær. Svake og ganske sky vegetale toner som bare tilfører ekstra kompleksitet. En velbalansert og gjennomført vin på alle vis. Jeg er glad for at jeg fortsatt har noen flasker igjen. Pieuchaud er navnet på vinmarken som har leire og flint, og produksjonen er på beskjedne 5.000 flasker.

90

2009 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Frisk rubinrød. Duft som går mer i fruktig retning enn tjære, selv om de dypere tonene vitner om Nebbiolo. Rundt bordet var det en kvalifisert og velbegrunnet diskusjon om dette kunne være en burgunder, og det er som oftest et kvalitetstegn. Til syvende og sist er det strukturen og syren som tippet forsamlingen i riktig retning. En flott og perfekt balansert Barolo som ikke gjør skam på opphavet. Jeg har opplevd flere viner som dessverre har gjort det, men her sitter alt som det skal. Meget tilfredsstillende og en enestående vin som jeg heldigvis har flere av. 

92

2015 Château Estanilles Faugères "Clos du Fou"

Det er nå omtrent sju år siden jeg kjøpte de første flaskene av denne vinen på polet. Det var et spesialslipp, og verken denne vinen eller noen andre fra produsenten har dukket opp igjen. Jeg kjøpte det jeg og venner kom over, og er glad for det, noe notater her over flere år vil vise. På en smaking i 2022 uttalte en svært erfaren smaker at "dette er ikke noe å lagre på". Nå fikk han oppleve noe annet. Rundt bordet ble dette tatt for en Chianti, så en Bordeaux, og deretter en Nord-Rhône, inntil noen kom på at jeg kjøper en del fra Languedoc og legger i kjelleren. 

Mørk på farge, men også ganske klar. På nesen er det litt bjørnebær og pepper, men også syrlige kirsebær (noe Chianti-gjetningen gikk ut fra, tipper jeg). I munnen er den på den friske siden, med en drivende smakskurve og solid ettersmak. Knallvin til en krone over tre hundre.

90

2020 Mas Combarèla Terrasses du Larzac "Ode aux Ignorants"

Mørk rødfarge. Litt purpur i kanten. Duft med røde plommer, mørk sjokolade og et ørlite innslag av tapenade. Saftig og harmonisk vin med god fruktighet og ingen harde kanter. God lengde. Det meste jeg drikker av rødvin har enten høy syre og/eller merkbare tanniner. Denne er derimot svært smooth, uten å miste matvennligheten. Her er det 50% Syrah, og resten en blanding av de vanlige sørfranske druene som Carignan og Grenache, og vinen har fått to hele år på fat og betong før tapning. Jancis Robinson er en fan, og ga denne 95 poeng i sin tid. Jeg er mer behersket, men det er en særpreget og svært god vin jeg betalte litt over fire hundre for. 

89

2019 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Normal farge, litt gyllen. Duften er litt våt hund, og moden stikkelsbær mot grapefrukt. Eller: akkurat det du venter av en moden Chenin Blanc. Moden, aromatisk og fyldig. Ingen mangel på syrlighet heller. Den vil holde lenge, men er meget god til utmerket nå. 

88

2010 Cavallotto Barolo Bricco Boschis 

Lillebror til Vigna San Giuseppe lengre opp i denne "kjellerlisten," og slettes ikke så liten når det kommer til stykket. Årgangen regnes som enestående og klassisk, noe som betyr solide syrenivå men med god balanse. "Klassisk" betyr også lagringskrevende, men det var på tide å prøve den. Jeg endte med å dobbeldekantere vinen, og fikk ut en god del bunnfall underveis. Den fikk kanskje en halvtime fra dekantering til den ble drukket. Den er svært mørk til å være en Barolo i denne aldersgruppen, og i dekanteringen var det et fargespill over i det brune i kanten. Det er ikke så lett å få øye på i glasset. Solid duft i det mørke spekteret, og med et ørlite innslag av volatile syrer. Ikke så mye at det forstyrrer eller preger vinen, men det er der. Tjære, fioler, våt jord og syrlige kirsebær er de viktigste elementene i duften, og det kommer andre drag inn og forsvinner igjen. Vinen er i nydelig balanse, ja nesten harmoni, med den flotte frukten som står godt mot syre og tanniner. Tanninene er, som man kan vente, ikke så vanskelige å merke, men de er på den siviliserte siden og plager ikke den som drikker vinen uten mat. Lengden er upåklagelig. 

90

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Weingut Salwey i Kaiserstuhl

Weingut Salwey er ikke godt representert på polet i øyblikket, og disse vinene ble kjøpt og smakt for en del tid siden. Ikke har jeg notert stjerner eller poenger heller, så en får lese notatene og se vurderingene som er gjort i språket. Prisene er de vi betalte. I øyeblikket er det bare en regulær Spätburgunder til knappe tre hundre kroner som er å få på bestilling. 

Kaiserstuhl er tysklands varmeste vinregion med jordsmonn av vulkansk karakter. Jeg er litt skeptisk til hva det har å si for vinenenes karaktér, men det er uomtvistelig et vakkert landskap. 

Salwey Henkenberg Spätburgunder GG 2019 (kr 425)

Den rimeligste vinen av disse kommer fra vinmarken på bildet over, som holder godt på vannet og har en moderat helning, noe som motvirker varmestress. Disse er også de eldste vinrankene produsenten har. Vinen dufter bringebær og litt eik. God fylde - betydelig mer enn vinene til mer berømte Bernhard Huber, som vi smakte like før disse. Lengden er god, og vinen har en viss eleganse. Dessverre svir den også litt på tunga. 

Salwey Eichberg Spätburgunder GG 2017 (kr 525)

Denne vinmarken (bildet) vender mot øst og beskyttes mot den intense ettermiddagssolen. Produsenten (følg lenken i forrige notat) sier man får små bær her, som gjør vinene egnet til lagring. Karakteren til vinen er mykere enn de to andre i dette innlegget. Duft av tyttebærgrøt, men så blir den mer stum, før det kommer noe bringebær i munnen. Her merker man tanniner, og man savner kanskje litt mer fylde. Litt kort også. Men det kan være verdt å huske produsentens beskrivelse, og kanskje ta høyde for at denne vil trenge tid for å vise seg fra sin beste side. 

Salwey Kirchberg Spätburgunder GG 2017 (kr 549)

Jeg vet ikke hva som er tysklands mest brukte vinmarksnavn, men "Kirchberg" må være høyt oppe på listen. Dette er altså den på bildet over. Her var det et grustak, men er nå et strengt regulert naturreservat. Her blir det skikkelig varmt om sommeren, og bare gamle vinranker med dype røtter har det greit her i helning på 45 grader og over. Vinen dufter edelt treverk og jordbær. I munnen er det litt bringebærsaft. Sammenlignet med de to andre vinene, er det mer struktur og tanniner her. Men den mangler frukt sånn som den framsto i glasset, og uten den graden av fylde blir den ikke helt balansert. Jeg har også mistanke om at 2017 ikke var av de beste årgangene. 

Det er også verdt å merke seg at på senere årganger er det et hopp i pris på 50% mellom de to siste vinene. Og den første er borte på prislisten på dør hos produsenten. 

Kjellerviner i juli

2015 Georg Mosbacher Forster Jesuitengarten Riesling Großes Gewächs

Etter dette: Ikke et skjevt ord om jesuittene, for her får de full syndsforlatelse fra meg i alle fall. Har de hatt noe med denne vinmarken å gjøre så er saligheten garantert. I en perfekt verden, så klart, men det er vel ikke den vi lever i. Vinen, derimot gir lovnader om perfeksjon og paradis, for her er elegansen og harmonien overjordisk. Duft av modne sitroner, av den typen man får på Sicilia sånn rundt påsketider. Etter noe tid går sitrusen over til like moden lime. Duften har også et tydelig mineralsk element. I munnen, og som helhet, altså himmelsk elegant og harmonisk. God lengde er det også. Jeg holder litt igjen på poengene, men den skulle kanskje fått fem til. (Vinmarken er på bildet over. Ingen jesuitter å se.)

92

Antoniolo Gattinara Osso San Grato 2014 kr 489

Typisk Nebbiolo på farge, med noe bruning. På nesen er den frisk, der de sterkeste elementene er syrlige og nesten bitre krisebær. Det mangler ikke fasthet med tanniner fra Spanna (som de kaller Nebbiolo på denne kanten av Piemonte), men vinen er i fin balanse med frukten. Tanninene dominerer ikke. Duftene veksler inn og ut under det dominerende preget, med roser, potpourri, og litt asfalt som noen gjester. Til Nebbe å være, og med tolv år fra årgangen, er dette en ganske saftig vin.

Den er også, som lenken tyder på, fortsatt å få - men bare på to pol. Et i Bærum og på Horisont i Åsane, Bergen. 

89

2009 Château Grand-Puy Ducasse

Mørk i fargen, med få eller ingen tegn til utvikling. På duft byr den på typiske aromaer av solbær og blyantspiss i en noe røff ramme, med et streif av asfalt. I munnen er den både saftig og rustikk. Raffinementet er begrenset, men den gjør jobben som følge til et måltid. Etter maten er det derimot ikke like fristende å tømme resten av flasken på egen hånd. Den kan kanskje vinne på noen flere år i kjelleren. En meget god vin, men ikke mer enn det.

87

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Nerello Mascalese del 4 - Terre Nere 2017

Visstnok er 2017 en årgang med mindre syrlighet enn vanlig, men strukturen vil man helt klart merke likevel. (Dette er nest siste innlegget om Nerello Mascalese-smakingen i Vitis Bergensis i april.)

Terre Nere Etna Rosso Santo Spirito 2017

En hellig ånd på plass i denne flasken. Det er vel det etiketten sier? Klar og lys, med litt bruning. Litt potpourri på nesen. Merkbare, men ikke brutale, tanniner. Druene vokser på 700-850 moh, og vinrankene er gamle (60-100 år). Kostet ca 400 kroner i sin tid. ★★★★

Terre Nere Etna Rosso Calderara Sottana 2017

Avdempet duft av generell rødfrukt i parfymestil. (Jeg får ikke sagt det bedre på noen annen måte). Balansert, men tanninene er heftige her. Kostet 500 i sin tid. ★★★★

Terre Nere Etna Rosso Pre-Phylloxera 2017

Klar og lys som de andre. Ingen tydelig duftprofil. Her er det en betydelig buffer av frukt og fylde som står seg mye bedre mot det tanninske angrepet enn hos de to vinene over. Det er en kinetisk smidighet her som får den merkbart stivere prisen (750 den gang da) til å være godt anvendte penger. ★★★★★ 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Cornas 2009

Clape Cornas 2009

Dyp og klar farge. Duft med lakris og generell rødfrukt. Raffinert og flott i frukten. En av de aller beste Clape Cornas jeg har smakt, for disse har ikke for vane å utvikle noe raffinement.

Allemand Cornas Reynard 2009 

Klar, og litt lysere enn Clape. "Lysere" på alle vis, faktisk. Saftig, lekker, harmonisk. Lett og elegant. Kveldens vin for meg i alle fall. 

Allemand Cornas Chaillot 2009

Det er ingen overraskelse at mye er likt med vinen over, men denne er litt mørkere. I munnen er den også "mørkere" med mer substans og tanniner. Dypere i frukten, og følgelig mindre elegant, lekker, saftig og lett. Men en svært god vin. Bevares!

Det er lenge siden jeg logget av den årlige Clape-jakten, og nå må man vel ha gode kontakter for å få tak i noen flasker. Ute på verdensmarkedet kan man få tak i nyere årganger for en tusenlapp, pluss pluss. Denne årgangen av Reynard kan man få i en vinhandel i Languedoc for 6.700 kroner, mens nyere årganger går for omtrent 2.500 kroner. 

Da er det greit å ha Vitis Bergensis slik at man kan få smakt slike perler til greie priser. 

Saint-Joseph 2015

Disse vinene, som også de i følgende innlegg fra denne smakingen i Vitis Bergensis 1. mars, var dobbeldekantert en time før smakingen begynte. Stjernene må tolkes litt liberalt, gitt at ingen av disse vinene er å få lenger og at prisene er til dels helt annerledes enn da de ble innkjøpt. . 

François Villard St. Joseph Mairlant 2010

Dufter moreller og litt eik. Balansert i munnen med fin frukt og velintegrerte tanniner. Harmonisk vin. 2018-årgangen koster 461 kroner. Jeg har tidligere kjøpt produsentens Condrieu, og det er en av de få vinene av den typen jeg har likt godt.  ★★★★

Chave St Joseph 2012

Eik, i form av vanilje, på nesen. Bløt og harmonisk, men i overkant eikepreget. ★★★

Gonon St Joseph 2015

Lysere på farge enn de to første i denne flighten, men ikke påfallende mye. Denne er i alle fall den klart mest Syrah-typiske i denne flighten. Dufter bjørnebær og litt furunål. Denne vinen har mye mer struktur enn de to andre, og framstår en del yngre tross samme alder. Syrlig og med klart tanninbitt. Den hever seg godt over de to andre, og det gjelder per i dag også prisnivået på produsentens viner. Hvis man klarer å legge labbene på noen flasker, da. Det er ikke så sikkert, men drar man til Frankrike kan man få den for 1500-1700 kroner. ★★★★★

Cornas 2015

Gilles Cornas Chaillots 2015

Dufter nåleskogsbunn. Velintegrert, med finslige men godt merkbare tanniner som bringer tankene mot Barolo. Den siste årgangen på polet (spesialslipp) er 2022, og den koster over 900 kroner. 

Vincent Paris Granit 60 Cornas 2015

Denne vinen spiller på lysere aromatiske toner enn vinen over, men denne har også et godt grep i tanninene. Stilen er lysere og mer imøtekommende enn hos de to andre. Årgang 2023 av denne koster 569 kroner, og 2022 er også å finne på et par pol. Paris er den vinmakeren som lager Moestues egen Cornas fra vinmarken Reynard. Den har jeg drukket i flere årganger. 

Balthazar Cornas Chaillots 2015

Sjenert nese, men det kommer tydelig gasbind i munnen. Heftige og ikke-integrerte tanniner. Intens og lang. Konklusjonen er at den er for ung og uforløst, og at det kan være lurt å ruge på denne i en fem års tid til. Etter sigende er dette en vin det er vanskelig å få tak i, og i utlandet selges flaskene for rundt 800 kroner. 

Jeg ligger unna stjernene denne gangen. En grunn til det er at prisene på vinene over var betydelig lavere enn det de er i dag for nyere årganger. Det blir vanskelig å vurdere hvor gode kjøp disse er. 

Kjellerviner i januar - del 2

2017 Lucien Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Litt bruning, faktisk. Ser det tydelig når den slås i glasset. Dufter tyttebær mer enn noe annet. Mer fjell enn skog i aromatikken. Velintegrert vin som mangler finessen til mange andre burgundere, men som fungerer godt til mat. Helt klart moden nok. Godt kjøp, for denne fikk jeg for 348 kroner i 2020. 

85/100

2015 Les Graves de Paul Cahors Malbec 

En helt fabelaktig vin som dessverre nå er utsolgt alle andre steder enn i Søgne. Jeg kjøpte det jeg kom over på polene innen min rimelige rekkevidde, og nå har jeg bare en flaske igjen. Denne kom etter vinen over, og overskygget den fullstendig. Nydelig duft med friske bær og urter. Dyp og kjølig fruktighet med svært god lengde. Ulempen med denne vinen er at man vil drikke mer og mer, og det har man jo ikke godt av. 

Importøren Heyday Wines AS vil ikke ta inn nyere årganger. Det er forjævlig. Andrew Jefford i World of Fine Wine er en stor fan. Det er jeg også! 

91/100 

2015 Massolino Barolo Margheria

Dyp rubinrød med ørlite vandig kant. Ikke typisk Baroloduft, og dyp rødfrukt dominerer. Kanskje moreller? Flott frukt og velintegrerte tanniner. Den bærer og brer seg ut. Munnfølelsen er bedre enn duften per i dag. Svært matvennlig, og det er jo til middag jeg helst drikker vin. Min første omtale av vinen var her blant annet etter en smaking med produsenten Franco Massolino her i Bergen, og jeg fikk etter hvert kjøpt et par flasker. Harmonisk vin som er i drikkevinduet allerede. Jeg har fulgt med på omtaler på Cellar Tracker, og for et knapt år siden fikk den 18+ poeng på JancisRobinson.com og et drikkevindu på 2023 - 2045. Jeg tviler på at den lever godt så lenge, men den drikker godt nå. Nyere årganger koster rundt 1000-lappen. 

Dette er vel et eksempel på ny Barolo? Vi kan jo alltids sørge over den gamle typen, men denne typen er også en svært god type vin.

89/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i januar - del 1

2002 Joh. Jos. Prüm Graacher Himmelreich Riesling Auslese

Svært lys. Det er ingenting kromatisk som antyder alder i det hele tatt. Nesen, derimot, er typisk for en moden Moselvin med restsødme. Ofte merker man sukkeret i disse vinene. Det er liksom ikke fullstendig oppløst, men her er det virkelig det. Endelig hadde jeg tålmodighet til å lagre ut en så lagringskrevende vin. Den forrige flasken drakk jeg for snart fire år siden, og disse årene har gjort den godt. Her er det harmoni, og den er en flytende definisjon av delikat med en fin tørrhet i slutten av smakskurven. Denne tørrheten er et avgjørende kriterium. Da har den nådd toppen på kurven. Nydelig og enestående vin.

90/100

2008 Domaine Ghislaine Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras

Fortsatt frisk farge. God intensitet på duften, der bringebær dominerer. I munnen er det kirsebær som tar over. Ganske detaljert i duften. Klar og rettlinjet i både duft og smak, men ganske brutal i syren. Her henger ikke frukten med, og totaliteten blir ganske nådeløs. Kanskje til og med brutal. Men aromatikken trekker opp, så den lurer seg inn i kategorien "utmerket" (se under). Men bare så vidt. Jeg hadde en god slant igjen, og den var fortsatt like brutal etter en dag. Etter to dager, og siste døgnet i romtemperatur, var munnfølelsen på plass og duften borte eller kraftig forringet. 

87/100

2018 Faiveley Monthélie 1er Cru Les Champs-Fulliot

Mørk på farge, noe som ikke overrasker i et såvidt varmt år som 2018. Duften er også på den mørke siden med mørke og saftige bær. I munnen følger den opp, og med fin friskhet - som vel er det elementet man lurer mest på gitt årgangens rykte. Det er ingen grunn til å frykte den i denne vinen. Stilen er på den fruktige siden, men vinen er lekker og frisk også. En meget tilfredsstillende vin som ga betydelig høyere drikkeglede enn vinen over. Om poengene er naboer, skyldes det som sagt duften på Chambolle-vinen. Denne vinmarken er nabo med Volnays Clos des Chénes, men med en eksponering litt mer sørvendt. 

88/100

2013 Prager Grüner Veltliner Smaragd Ried Achleiten

Ganske lys på farge fortsatt. Framstår på mange vis som en hvit burgunder, men med mindre framtredende syre. Velintegrert, harmonisk og med god lengde. En utmerket vin. (Mitt drive-by bilde av Achleiten fra 2021 får pryde innlegget.)

88/100

2006 Wongraven Unione Barolo 2006

Streng, tøff og konsentrert som ung. Jeg dekanterte for å få unngå bunnfall. Klar vin, med litt vandig kant. Knapt noe bruning, til tross for at et brunskjær er vanlig i Nebbiolo. Nesen begynte litt oksidativ - altså duft og smak av rust. Det er slik oksidasjon manifesterer seg i rødvin - ikke som epleskrott. Men det gikk seg til med litt tid. Vinen ble ganske harmonisk og velintegrert, men noe moderat på duft. Ikke særlig merkbare tanniner, men klart på den syrlige siden. Den fungerte greit, men ikke mer enn det, til biffen. En slant i karafelen til neste dag hadde fin bæraroma, men hadde mistet all attraksjon i munnen.

84/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Langheviner

Carretta Campofranco Langhe Riesling 2023 kr 315

Dufter moden og søt grapefrukt, med et drag av friske nykuttede urter. I munnen er det et grep av tanniner - særlig i slutten av smakskurven. Matvennlig vin du må bestille. ★★★★★

Progetto Non Dos Vino Rosso 2023 kr 240

Dette er et prosjekt som satte seg som mål å lage en lettdrikkelig men kompleks Nebbiolo på "ærlig" vis uten tilsettinger og greier. Et element i lettdrikkeligheten synes å være Barbera, som utgjør 30% av blandingen. Dette er første årgangen av dette prosjektet, og importøren har vært involvert hele veien. Nebbioloen kommer fra vinmarkene Rocche og Arborina i La Morra, og Barberaen fra en vinmark like ved den siste av disse. Alle disse har ganske gamle vinstokker, så det er ikke noen nyplantinger her som slippes inn i en billigere vin i påvente av å bli voksne. Aromatikken er ganske mørk. Vinen er saftig, men har godt grep. En solid vin til en meget god pris. En BU-vin inne på en del pol, blant annet Valken i Bergen. ★★★★★

Progetto Non Dos Barolo La Morra 2020 kr 400

Laget i et 40 hektoliter gammelt slovensk fat, og lagret tre år på fat og halvannet på flaske. Den har friskere farge enn det meste annet som selges som Barolo. Som ventet griper den godt fast i munnen med fine tanniner som dekker godt. Flott struktur og matvennlighet. Denne er i kategori 6, og lett å finne på de største polene. Mye Barolo for pengene. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

To til 360 kroner

Ellis Premium Heathcote Shiraz 2020 kr 360

Fruktig duft med litt eik. Myk og fruktig i munnen med noe grep fra tanniner. Svir litt på alkoholen. Skikkelig kjedelig vin som ikke forsvarer prisen på noe vis. ★★

Colomé Auténtico Malbec 2023 kr 360

Dyp og mørk på farge. Duft med krydder og mørke bær. Også denne er myk og fruktig, men er mye bedre balansert enn vinen over. Fin struktur i tanninene, og gir et fast avtrykk som kvalifiserer den til matfølge. Dyrket på 2.300 meter over havet. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Chambolle-Musigny 2010

P. Rion Chambolle-Musigny 1er Cru Les Charmes 2010

Rions Chambolles "Les Charmes" er vel den minst sjarmerende av alle vinene fra vinmarkene i Burgund med dette navnet. Det er i alle fall min erfaring. Markene med dette navnet har gjerne fått det for å gi litt lubne og runde viner, men det er mer kantete vin fra Rion. Denne vinmarken ligger i flukt med Les Amoreuses, som Jasper Morris mener har Grand Cru kvalitet. Charmes er den største vinmarken i Chambolle, og har derfor stor synlighet i markedet. Denne vinen har frisk rødfrukt på duft. I munnen er det mer kraft, tanniner og uttrekk her enn i vinen under. Strammer en del, men blir litt mer sjarmerende etter hvert. Jeg mener den trenger mer tid og en dekantering. Jeg har noen flasker av denne i kjelleren, og de skal få ligge noen år til. 

Dom. Arlaud Chambolle-Musigny 1er Cru Les Noirots 2010

Denne vinmarken er bare en tredjedel så stor som Les Charmes, og blir også av noen produsenter - som Drouhin - blandet inn i en generell Chambolle-Musingy Premier Cru. Denne vinen er lysere enn Rions Charmes. Nydelig i munnen. Elegant og eterisk, nesten som et kjærtegn. En fullintegrert og lekker vin. Per i dag den klart beste av disse to. Skulle gjerne hatt noe av den i kjelleren. 

Disse vinene ble smakt på Vitis Bergensis' smaking av modne burgundere på Grand Hotell Terminus 9. november 2025.

Nuits-Saint-Georges 2010

Patrice Rion i september 2011 da vi besøkte eiendommen i Premeaux-Prissey (Bildene: Ole Martin Skilleås)

P. Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St Marc 2010 

Klart mørkest av disse to. Jeg har en liten mistanke om litt oksidasjon, men det er en solid vin. En skikkelig kraftpakke. Med tid i glasset kommer det et blaff av rødfrukt, men det er litt flyktig. Den tar seg opp og blir betydelig mer meddelsom og fruktig. Meget god lengde. 

Bildet: Clos Saint Marc

J.-F.Mugnier Nuits St. Georges 1er Cru Clos de la Marechale 2010 

Dufter litt av røde bær. Etter hvert mer saftige bringebær. Elegant struktur og finslige tanniner, men ganske dårlig gjennomføring av smakskurven. Den forsvinner liksom midtveis. Mugnier foretrakk vel selv sin 2009 av denne (som er et monopol). Andre har sagt at 2009 var den siste gode årgangen fra denne eiendommen, men jeg har ikke nok erfaringsgrunnlag til å uttale meg. 

Clos Saint Marc med Clos des Argillières i bakgrunnen, og Gunnar Karlsen helt i forgrunnen

Poderi Fogliati

Denne produsenten er nok ganske ny på Vinmonopolet, og jeg fikk smakt disse fire vinene med Annalisa Fogliati i Grieghallen i slutten av oktober). En fellesnevner er forsiktig uttrekk og vinmaking. Det legges stor vekt på eleganse fra denne lille tradisjonsbevisste produsenten som ennå ikke har fått noen viner inn på et VP utsalg. Denne generasjonen tok over i 2016. 

Fogliati Barbera d'Alba Superiore 2023 kr 360

Fiolett og fersk på fargen, og det overrasker vel ikke årgangen tatt i betraktning. Duft med røde plommer og krydder. Frisk, lett og kanskje litt lite substans. Elegansen kan ha sin pris, og jeg syns vel kanskje ikke den nødvendigvis skal være ledestjernen i denne vinen. ★★★

Fogliati Langhe Nebbiolo 2022 kr 390

Også her er det et lett avtrykk av vinmakingen, men mer trykk og substans likevel. Det er både kraft og tanniner, som seg hør og bør. Laget fra en enkelt vinmark (Pugnane i Castiglione Falletto), og med et utbytte så lavt som 25 hl/ha.  14,5%. ★★★★

Fogliati Barolo Treturne 2018 kr 580

Lys, og ganske tydelig bruning - som kommer av drue og vinmaking heller enn alder. Vinmarkene er på grensen mellom Monforte og Castiglione Falletto. Elegant vin dette også, med typisk nese med lakris og rose over våt jord. God vin i klassisk stil. ★★★★

Fogliati Barolo Bussia 2018 kr 720

Den klart mest prestisjefylte vinmarken i denne porteføljen, og vinstokkene er over 90 år. Bussia i Monforte d'Alba er velkjent, men kanskje mer for dype og litt dystre viner. Her er vi mær Cannubi, så det er kanskje mer nyttig å tenke Barolo landsby heller enn Monforte - og det er også noe vinmakingen bidrar til. Lys, svært lys på farge. Duft av høstløv og tobakk over ganske konsentrert kirsebær. Elegant vin. Lagring i store eikefat. Det er 2019 som er inne på listene nå, noe som ikke skal være noe dårligere. Den får bedre omtale og høyere poengsum inne på Jancisrobinson.com enn 2018-årgangen. Fast, elegant og saftig. ★★★★★

Annalisa Fogliati på tønnebestigning i bildet over.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Nerello Mascalese 2014

Frem fra glemselen? Her kommer noen notater fra september 2021, en pandemismaking på sett og vis. 

Le Vigne di Eli Etna Rosso 2014

Lys og klar. Dufter varm murstein og svak rødfrukt. Tydelige men finslige tanniner. Snerper en god del, men det blir ikke brutalt. En ørliten andel Nerello Cappuccio, men mest Nerello Mascalese. Den kostet 228 kroner i innkjøp, og siste varsjon, 2022, koster 319 kroner på polet. 

Planeta Eruzione 1614 Nerello Mascalese DOC 2014

Litt mørkere enn vinen over, men ikke mye. Det er viktigere at den er friskere, har flottere duft, og er saftig med god lengde. Veldig sursøt i stilen. Dessverre er ikke denne vinen å se på polets nettside i noen senere årgang. (Vi kan nok gå ut fra at der den vokser var det et utbrudd i 1614.)

Terre Nere Etna Rosso Guardiola 2014

Ligner mye på vinen over, men her er strukturen mye heftigere. Mer tørket frukt i aromabildet også, og strukturen er faktisk for heftig etter min smak. Nevnet tyder på at vi her har med en vinmark nær en lavere plassert kaldera på Etna. I 2023-årgang koster denne 660 kroner på polet. 

Terre Nere Etna Rosso Caldera Sottana 2014

Dufter lyng og søte markjordbær. Klar i fargen og stilen, og saftig i munnen. Men tanninene er ganske heftige også her. (Bildet - vinmarken på vinters tid.)

Brane-Cantenac 2014 og 2015

Château Brane-Cantenac 2014

Sødmefull duft, og litt lettere enn 2015. Sur-søt. Elegant i munnen, og ganske lett på fot. Lite lengde og lite trøkk. Litt enkel. Stjernene er basert på en betydelig rimeligere innkjøpspris enn den man får på polet i dag via lenken. ★★★

Château Brane-Cantenac 2015

Ikke fullt så sødmefull, men like fullt elegant. Mer trøkk gjennom hele smakskurven, og mer markante tanniner. Helt åpenbart en mye mer vellykket vin, men en som bør få mer tid på seg. Lenken går til den rimeligste av 2015-ene på polet. De er uansett vesentlig dyrere enn årgangen var da vi kjøpte den. ★★★★

Man vil se at jeg i siste utgave av kjellervinspalten, september 2025, gir gode skussmål til 2009-årgangen av denne vinen. 

Årgang 2015 i Bordeaux var tidlig utropt som den beste siden 2010, og det kan nok stemme. 2011 og 2013 var nok de dårligste av disse, mens 2012 og 2014 var hakket bedre. Med tiden har man lagt merke til at tanninene gjør mye av seg i 2015, og 2016 har siden stilt den noe i skyggen. 

Bildet over er mitt eget fra rundtur på vestsiden 30. juli 2023

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Ingvild Tennfjord - Mine smaksopplevelser

Dette er en bruksbok for interesserte norske nybegynnere i vinens verden. Av bokens 189 sider får du skrive ca. 120 sider selv. Som du ser under er disse sidene praktisk lagt opp der flere relevante parametre ligger klar for innfylling. Men det er også, heldigvis, plass til fritekst. Trolig vil man få mer å skrive ned med mer erfaring. Forfatterens poeng er at det er lettere å begynne å samle seg erfaringer om man får hjelp til å gjøre det systematisk. 

Resten av teksten er ganske basal men nyttig, og stort sett pålitelig. For å ta det siste først: svært mange som burde vite bedre, inklusive Tennfjord, tror at tanniner er noe som ligner sandkorn som flyter i vinen og gjør at munnhulen tørrer og får mer friksjon. "Det du kjenner, er fysiske partikler som sitter i drueskall, druestein og druestilk." (s. 35). Nei, det er det ikke! Tanniner er en gruppe komplekse molekyler som er oppløst i væske og har den egenskap at de binder seg til proteiner, som for eksempel munnens slimhinner består av, og reduserer deres viskøse egenskaper og øker friksjonen. Det føles SOM OM man har fysiske partikler i munnen - nesten som sand på sandpapir - men det har man altså ikke. (Jeg har tatt opp dette før på bloggen.) Jeg får lyst til å severe en vri på en gammel vits: Lytt til erfarne vinfolk - de kan mange skrøner. 

Tennfjord har vinutdanning og mye erfaring. Det siste hjelper ikke mot misforståelser, og kanskje ikke det første heller. For vinutdanningen til WSET er ikke systematisk knyttet til vitenskap, men derimot til praksis og erfaring. Kanskje er den bedre på grunn av dette, men på kjøpet får man åpenbart med noen misforståelser. OK. Nok nå! Jeg får sette kjepphesten på stallen og si mer om boka. 

Det er mange gode tips til hvordan man går fram for å få mer ut av smakingen av vin. Særlig satte jeg pris på kapitlet om sju tankefeil man gjerne gjør som nybegynner - med nyttige korreksjoner. Disse er sikkert basert på erfaringene Tennfjord har gjort gjennom utallige kurs hun har holdt. 

Etter de ca. 120 sidene du versågod får skrive selv kommer "jukselappen" - hint om dufter, smaker og hva de kan indikere. Og til slutt: Veien videre. Det er vel her det aller beste tipset kommer: Finn en gjeng. Kom sammen og smak vin og diskuter. Utveksle inntrykk, erfaringer og kunnskap. Det var et avgjørende grep i min utvikling som vininteressert, og skikkelig fart på det hele ble det da jeg etter hvert kom med i Vitis Bergensis. (The rest, as they say, is history.)

Selv om Tennfjord etter hvert har blitt en vinkjendis og tar seg godt ut på bilder, var det kanskje ikke det beste valget å bruke fargebildene på henne? De "motiverende slagordene" som dukker opp her og der og fyller en side virker også litt, vel, teite.

Men trass i alt: Boken passer svært godt for de som er ganske ferske i vinens verden, og som ønsker å bygge egen kompetanse. I en bok som koster fire hundre kroner kan det virke drøyt at du selv må skrive nesten alt, men det er det som må til om du skal utvikle interessen til noe som virkelig kan bety noe for deg i livet. 

Konklusjon: Anbefaling.