SN: Noen (få) viner i Paris

Tidligere i dag kom jeg hjem fra Paris. Over to dager hadde vi en konferanse med folk som jobber med vin og filosofi/psykologi/markedsføring. Det var, som i fjor, en svært givende konferanse. Faglig noe av det mest nyttige jeg har vært med på: man gir og får i stort monn, og lærer svært mye på kort tid fra folk med ulike utgangspunkt, men med en interesse for det samme emnet.

Det faglige var i stor grad behagelig, men en del av oppholdet var også rent behagelig. Vi spiste godt, blant annet på Benoît og på Rotonden (mer om den siden). Men siden dette er et smaksnotat, så er det vel best å komme over på noen av vinene. De to første har jeg notater på skrevet mens jeg smakte dem, de andre bare minnet.

Condrieu "De Poncins" 2006 (Francois Villard)
Fantastisk vin! Gyllen farge som kunne tyde på en betydelig eldre vin enn dette, friske aprikoser, en honningtone, og "kake". Har alt: fylde, friskhet og frukt. En svært forførende vin, som antakelig er best helt på egen hånd. Finnes ikke på polet, dessverre, men de har andre viner fra Francois Villard (bildet).

Marsannay 2006 (Trapet)
Flytende eleganse. Høye toner av skogsbær i duften, med en passe grov tekstur i munnen. Den følger bare på i hele smakskurven. Viner, i alle fall ikke rødviner, blir ikke mer lineære enn denne. Antakelig den beste 2006-burgunderen jeg har smakt. Hvis noen vet om en måte å skaffe denne i Norge må de for all del ta kontakt!

De følgende vinene er omtalt på minnet:

Chassagne-Montrachet 1er Cru "Les Cailleret" 2004 (Fontaine-Gagnard)
Sitrus og kalkmineraler, fin - men lagt fra overdreven - fedme, og mer urter enn de obligatoriske tonene av allehånde. Lang ettersmak. Et svært overbevisende eksemplar av arten.

Jeg drakk denne til lunsj med gode vinvenner på Caves Legrand like ved Biblioteque National. Stedet anbefales! Utvalget av viner er på et høyt nivå, og her kan man spise lunsj (prøv Plat Legrand til 15.50 Euro) og drikke vin fra utvalget. Vinene er ikke spesielt billige, det kan man ikke si, men stedet er vel verdt et besøk.

Chateau Boucassé Vielles Vignes 1999 (Madiran)
Hva skal man drikke når the four horsemen of the apocalypse er på veì? Andrew Jefford, en av de absolutt beste skribentene i vinverdenen, mente at det eneste som kunne stramme deg opp til et møte med disse karene var et glass Madiran. Når de tre gjestene på Benoît har valgt biff, villsvin og Cassoulet kan det passe med en solid rødvin. Det var denne. Så mørk ennå at den grenser til svart, duft av røkt kjøtt og lær. Solid men smidig i munnen, og et svært godt følge til maten.

Viner i Paris

Fra torsdag til søndag var jeg i Paris. Delvis jobb, og delvis noe fritid. Noen viner passerte smaksorganene også, og her følger noen inntrykk av disse.

Vi arrangerte en smaking på Maison des Sciences de l'Homme. Det var i utgangspunktet en blindsmaking, men et stykke ut ble det klart at alle vinene var burgundere. At de var røde kunne vi jo se, så smakingen var ikke blind på den måten heller. Disse notatene er i all hovedsak de jeg tok da jeg ikke kjente vinenes opphav.

Bourgogne Rouge 2005 (Domaine de Croix)
Frisk og ung, men dominert av kaffe og vanilje. Sminket vin - "tarted up", og lite sjarmerende. Huff!

Bourgogne Rouge 2000 (Hubert Lignier)
Stum, hint av kork, jordlig og kald té. Skadd eller mislykket. Kanskje det siste.

Bourgogne Rouge 2001 (Hubert Lignier)
Krydder, tett og stram. En vin med myndighet, men den er kort.

Givrey 1er Cru 2006 (F. Lump)
Sedertre, tobakk og bringebær. Slank og lett, men har bra lengde på syrene.

Givrey 1er Cru 2006 (Joblot)
Rabarbrasyltetøy (min favoritt!) og lavendel. Intens og harmonisk. En av de to beste.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Murgers 2006 (Chopin)
Her har jeg knapt notert noe som helst. Den var bare helt på plass. Sånn skulle det være! Det eneste som står er: fast.

På middagen den kvelden, med workshopens deltakere og Hege, var det en vin som utmerket seg:

Viré Clessé 2002 (Dom. Bongran)
Vinmakeren heter Thevenet, og han har laget en vin som er verdt å legge merke til. Denne er høstet seint - en slags Auslese, om man vil - men den er tørr. Minner ikke så lite om Baumards Trie Speciale, med honning og vare noter av sitrus. Det som sladrer om chardonnay er det lille nøtte-preget. Strålende vin.

Kvelden etter spiste jeg og Hege på brasseriet Benoît i Rue St. Martin - visstnok det eneste brasseriet med stjerne i Michelin-guiden. Rommet der vi satt var nok mer restaurant enn brasserie, men vi klaget ikke. Maten var strålende, og vinvalget perfekt (om jeg får si det selv). Til hovedretten ble det en flaske:

Chinon Clos de l'Olive 1989 (Couly-Doutheil)
100% Cabernet Franc dette, og blyantspiss og grønn paprika er klart framtredende i bouquet'en. Utrolig frisk til å være 19 år, men høstlig skogsbunn og litt sopp sladrer om en viss utvikling. Ikke på noe vis sliten, og et godt bevis på at rødviner fra Loire er røverkjøp. Jeg kjenner ikke produsenten fra før, men skal merke meg navnet.
http://www.coulydutheil-chinon.com/

Rødviner på slippet

Slippdatoen nærmer seg, så det er på tide å få ut en del notater før de går ut på dato. Tidligere har jeg omtalt en Chablis-produsent, og skrevet innlegg om burgundere og om en del hvite viner. Det er ikke alle disse vinene som er nyheter, men de kan være verdt omtale likevel.

Lagt fra alle nyhetene er omtalt. Jeg rekker ikke over mer enn en 50-60 viner ved slike anledninger.

Bordeaux

Chateau Grand Puy Lacoste 2006, kr. 585 (BU)
Spar pengene. Har alle de klassiske elementene til en Paulliac, men nesen er litt ufokusert, og lengden imponerer heller ikke. Kanskje den var litt varm?

Loire

Les Chézelieres Saint-Nicolas-de-Bourgeuil 2007 (Donatien Bahaud) kr. 129,90 (GRUNNSORT.)
Jeg ser at Ronold i Vinforum bare har fire stjerner på denne. Det fatter jeg ikke, men kanskje det er fordi jeg er så begeistret for denne typen viner? Den er svært aromatisk, med druens typiske grønne paprika og blyantspiss. Den har sødme - men ikke så mye som salig Borghild 2005 - og intensitet, og er svært mineralsk i ettersmaken. Tørrheten kunne være tanniner, men det er noe utrolig steinete her som jeg velger å omtale som mineralsk - for det er slik det oppleves. Slippets mest interessante vin for meg, og sikkert den eneste jeg vil skaffe meg en flaske av omtrent sporenstreks.

Languedoc

Domaine d'Auphilac 2008 (Lou Masset) kr. 139
Fersk stil, aromatisk og lett. Typisk matvin med markante tanniner.

Rhône

Cornas Granit 60 2007 (Vincent Paris) kr. 345 (BU)
Mørk, oser blod, stein og mineralitet. Saftig. Tannisk. Deilig vin. Bør sikkert lagres, men drikker godt nå også.

Côte Rôtie Chateau d'Ampuis 2005 (Guigal) kr. 880 (BU)
Fantastisk vin som man godt kan drikkes i dag, men som sikkert vil utvikle seg positivt lenge. Intens, fokusert og rund. Men prisen plasserer den godt utenfor radaren min. Heller to av vinen over, og penger til drosje hjem.

Campania

Radici Taurasi 2003 (Mastroberardino) kr. 267 (BU)
Typisk Aglanico, men løs i strukturen og ikke vellykket til den prisen. Til 100 kr. mindre kunne man ha vurdert et kjøp for å prøve den ut.

Radici Taurasi Riserva 1999 (Mastroberardino) kr. 299,90 (Fullsort)
En mursteinsvin tvers igjennom: ikke bare på farge, men også på duft. Tannisk. Interessant.

Piemonte

Barbera d'Alba Superiore 2007 (Palladino) kr. 124 (Fullsort)
Myk, frisk og svært syrlig i rødfrukt spekteret. Litt stikk fra høy alkohol, men god pris i dagens marked.

Dolcetto d'Alba 2008 (Vajra) kr. 149,90 (Hovedsort)
Lett og forfriskende, blomsterpreget, kjølig frukt med litt anis, og fast avslutning.

Barbera d'Asti Selezione Luca Roagna kr. 139,90 (BU), kr. 379,90 BiB (BU)
Frisk, bærpreget og fokusert. Flott vin. Jeg foretrakk BiB, faktisk. Flasken bar på en mykere vin, men boksen - stikk i strid med all logikk - var den vinen som viste seg mest positivt i mitt glass. Jeg fikk faktisk to prøver fra to ulike flasker - men min preferanse var like klar. Druene er kjøpt inn og ikke Roagnas egen produksjon.

Langhe Nebbiolo 2007 (Cavallotto) kr. 189,50 (BU)
En budsjett-nebbe. Lettere i stilen enn selv Barbaresco, men umiskjennelig Nebbiolo. Kom i salg i juli, men er jo mer enn høstvin. Ulikt mange andre viner på denne druen drikker den meget bra nå.

Barbaresco Montestefano 2006 (Luigi Giordano) kr. 209 (Fullsortiment)
En Produttori-konkurrent til svært god pris. Lys på farge, tjære, kirsebær og noe jordlig. Litt kort, og tanninene biter svært godt fra seg. Må nok gjemmes noen år for å slipe tanninene.

Barolo 2004 (Fontanafredda) kr. 307 (Hovedsort)
Klart fruktigere og mer umiddelbar i stilen enn Serralunga-broren under. Balansert og tilgjengelig. Fin fruktig stil, og en svært god pris.

Barolo Sorano 2004 (Giacomo Ascheri) kr. 328 (Partiutvalg)
Fokusert nese, høstløv og kirsebær, saftig. Moderate tanniner til Barolo å være. God nå, selv om lagring i noen få år kan være greit for de tålmodige. Barolo-entusiastene bør prøve denne. God pris!!

Barolo Serralunga 2004 (Fontanafredda) kr. 359,90 (BU)
En Barolo produsent på tur opp. Flott matvin med klassiske aromaer av høstløv, lær og fat. Litt barsk i finish.

Barolo Brunate 2004 (Marcarini) kr. 379,90 (BU)
Tradisjonelt framstilt. Dufter som den skal, med tjære og roseblad, og er vanvittig tannisk. The real thing, og en typisk macho-vin.

Barolo Vigna Rionda 2004 (Roagna) Magnum kr. 839,90 (BU)
Saftig og fruktig, tydelig struktur og modne tanniner. Som ventet en meget god vin.

Annen Italiensk rødvin

Rosso di Montalcino 2006 (Fonterenza) kr. 279,90 (BU)
Stiv pris for en rosso, men vinen er strålende selv til denne prisen. 100% Sangiovese Grosso. Vinmarkene ligger høyt, og druene er høstet seint. Flott aromatisk nese, intens men balansert kjernefrukt i midtpartiet, og lang ettersmak. Tannisk - en stayer dette. Ufattelige 15% alkohol. Det er ingenting i smaken som sladrer om det - men effekten er der sikkert. En av slippets beste rødviner for meg.

Libanon
Ikke ofte man får anledning til å omtale viner herfra, men her følger den røde broren til tidligere omtalt vin:
Musar Jeune 2007 (Rød) (Chateau Musar, Bekaa dalen) kr. 169 (BU)
Som å stikke nesen nedi en nyåpnet rosinboks (Cinsault). Lett, fruktig og saftig, men i ettersmaken viser tanninene seg og lengden er god. Gøy vin, med Cinsault, Syrah og Cab. Sauvignon i omtrent like store mengder.

Spania

Dom Bueno 2008 (Bodegas del Abad) kr. 122 (Fullsort)
Laget av 100% Mencia, og ligner ikke så lite på Dolcetto i stilen. I alle fall noe HELT annet enn Rioja. Fargen er helt utrolig. Bør sees. Magenta. Hvis dere har sett nye Ford Fiesta i en uvanlig rødfarge, så er det antakelig denne. Lillarød. Flasken jeg smakte var kanskje i overkant avkjølt. Frisk vin, men tanninene beit fra seg i overkant av det behagelige. Mer interessant enn god.

Intenst - Vintips nr. 7 i 2007

Jeg får vel bare bryte sammen og tilstå: det er ikke alle vinene jeg anbefaler i de lavere luftlag jeg har den store entusiasmen for. De er gode, bevares, og mye bedre enn de aller fleste til den samme prisen, men det koster å lage skikkelig vin. Jeg anbefaler med forbehold, noe som trolig kommer tydelig til uttrykk i det jeg skriver. Som dere forstår av denne overtyren kommer unntaket. Jeg regner en vin til 107 kroner som billig, så her kommer min uforbeholdne anbefaling:

Bourgueil 2005 (Dom. Grégoire) kr. 107
I sin bok The World Atlas of Wine skriver Jancis Robinson om dette området i Loire: “these wines are absurdly under-priced”. Too right, Jancis! Ingen hadde steilet om jeg hadde servert denne blindt som en vin til ca. 180 kroner. Dufter mest syrlige bringebær, og vinen er tydelig i den friskere stilen. Dette er langt fra Rioja, kan man si. Urter, kirsebær og annet kan man også finne alt fra hint til tydelige preg av, men framfor alt er dette en vin som kjennetegnes av en konsentrasjon og en intensitet som man skal lete lenge og vel etter i denne prisklassen. WOW (et uttrykk jeg bruker sjelden og med stor forsiktighet). Jeg har bestilt en kasse, og dette blir husets rødvin utover høsten. Den tåler garantert lagring også, men det spørs om jeg klarer å legge vekk noe av dette som smaker så godt nå.

Vinen er laget av 100% Cabernet Franc, som vi jo også finner på østsiden i Bordeaux. Her i Bourgeil er det nå lov å blande inn opp til 25% Cabernet Sauvignon, men det har ikke produsenten gjort her. Ikke har han lagret på fat heller.

Området Bourgeuil er på 1300 hektar, og ligger vest i Touraine omtrent midt i Loire-dalen (i den grad det er noen dal i Norsk forstand). De regnes som typisk fragrante viner, og er populære i Paris og nordlige deler av Frankrike, men er i stor grad uoppdaget ellers. Før nå i juli var det for eksempel ingen egen "del" for Loire blant røde franske viner i pollisten.

Faktisk er denne også sluppet i Hovedsortimentet, så den kan gå inn på min liste over “småbyviner” – se forrige tips (som også ligger her på bloggen). Det gjelder dessverre ikke:

Grüner Veltliner Kamptaler Terrassen 2006 (Bründlmayer) kr. 140
Dufter pære/grapefrukt, er mineralsk, og passer godt til den felles overskriften jeg har gitt disse tipsene denne gangen. Så konsentrert som Sergeij Bubka i tilløpet, og så intens som Nigel Hawthorne i “The Madness of King George”.

For begge vinene gjelder det at man må tåle en del syre uten at man synes at det blir surt. Dette er så lagt fra vassent og “flabby” som man kommer i disse prisklassene.

Kjellerviner i januar

Passopisciaro Contrada R Rampante 2011 

Jeg omtalte "Contrada P Porcaria 2009" i desemberutgaven nummer 1, og den fikk den kanskje laveste poengsummen jeg har gitt her på bloggen (men jeg har ikke drevet med poeng så lenge). Heldigvis var dette en mye bedre vin, og kanskje er det årgangen som spiller inn. Ingen av de årgansgsoversiktene jeg har funnet går lengre tilbake enn 2010, og det er kanskje talende i seg selv. Den fatale svakheten med Porcaria 2009 var mangelen på frukt, som også rammet produsentens "standardvin" fra samme årgang. Her var det frukt igjen, og dermed ble vinen drikkendes. Duften er ikke av den mest ekspansive, men det er møbelpolish, asfalt og litt sure kirsebær her. I munnen er den stram, men ikke brutal. Den kan ikke kalles elegant, for her er det ingen finesse eller noe spesielt som løfter sinnet, men den er lineær og streng. Dette kvalifiserer som en god vin, men til 460 kroner burde den vært mye bedre.

82/100

2021 Clos du Gravillas "Lo-Vièlh" Carignan de 100 Ans

Jeg skrev om 2020-årgangen i september, og visste ikke at det antakelig var siste flasken i landet jeg kjøpte. I alle fall var det tomt da jeg prøvde å få tak i flere. Denne fant jeg, etter å ha kontaktet produsenten i St.-Jean de Minervois, i Paris da jeg var der i september. Det er sjelden jeg kjøper med meg vin fra utlandet, men denne måtte jeg ha (og importøren i Norge vil ikke ta inn mer). 100% Carignan lover godt bare når vinstokkene er riktig gamle, og disse ble plantet i 1911! 

Det er årgangsvariasjoner også så langt sør, og 2021 var også i Languedoc en utfordrende årgang med vårfrost og tørke gjennom sommeren. Året var ett av få siden 2008 da jeg ikke var i området. Vinen er mørk, men med en fiolett kant når man ser godt etter. Frisk duft med frukt i skjæringspunktet mellom tyttebær og bjørnebær, noe lyng, og noe steinete. I munnen er den også frisk, fast uten at man merker tanninene, og forførende. Det jeg har å innvende er at det meste skjer i begynnelsen på smakskurven. Den har ikke den samme dybden, trykket og lengden som årgangen før. Den blir frisk og leskende, og den er svært vanskelig å la være å drikke, men det er som om den skulle vokst i Loire heller enn i Languedoc. Ikke noe galt med det, og en utmerket vin, men jeg likte 2020-årgangen mye bedre. (Bildet er mitt eget.)

88/100

2005 Domaine de Montille Nuits St. Georges 1er Cru Aux Thorey

Det viktigste først: Dette var en i særklasse strålende vin. Alt man kunne ønske seg av en moden burgunder. Ingen dekantering, for jeg foretrekker å få med meg alt av utvikling, men her var vinen enestående fra første sniff. Svært aromatisk, med teak, høstlig skogsbunn, svarte plommer og diverse krydder spiller hovedrollene. Over tid bytter de på å dra, omtrent som et team i et landeveisritt på sykkel. I munnen kommer friske røde kirsebær, og en dyp frukt med solid og fin struktur. En enestående vin som løfter humøret og gir deg troen på at verden er et godt sted å være. 

94/100

2004 Joh. Jos. Prüm Wehlener Sonnenuhr Riesling Spätlese

Lys på fargen, som (nesten) bare disse vinene kan være etter 20 år i stille uvirksomhet. Sitrus og litt petroleum på nesen, og solid syre og en ikke helt integrert sukkerstruktur i munnen. Jeg finner ikke så mye honning her som på den flasken jeg åpnet sist sommer, og da blir syren i overkant brutal. Den passet ikke så godt til ost som jeg hadde håpet. Siden jeg ikke regner med å leve evig, blir det ikke noe mer fra denne produsenten i min kjeller. 

85/100

2013 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Har fått en ganske dyp gyllen tone på fargen, noe mer enn tilsvarende viner fra denne adressen. På nesen er det sitrus, mango og friske urter. Og et lite, et virkelig ørlite, innslag av bitterhet i første fase av smakskurven. Elegant og harmonisk vin som sitter godt hele veien gjennom et måltid og til meditasjon i etterkant. Men jeg har etter hvert solid erfaring med Mosbachers modne viner, og her er det litt preg av matur (heller enn prematur) oksidering (røde epler), men det er virkelig så lite at jeg neppe ville hengt meg opp i det om jeg ikke hadde drukket mange modne viner herfra. Det trekker poengsummen under kategorien "Enestående" og ned på "utmerket." Ikke dårlig bare det!

88/100

2017 Faiveley Gevrey-Chambertin 1er Cru Petite Chapelle

Klar farge med få, om noen, tegn på aldring. Ganske sjenert på nesen etter en kort dekantering, særlig til å begynne med, men publikum som fikk den blindt gikk unisont mot Nebbiolo. Det kunne skyldes en ganske så solid struktur der man fikk merke tanninene. Noe kirsebær kunne kanskje merkes, også noe krydret om man konsentrerte seg. Med tid i glasset mykner den noe og gir mer aroma, men min konklusjon er at vinen har mye å gå på og mye å vinne med å få fem til ti år til i kjelleren.

87/100

2010 Cascina Cucco Barolo Serralunga d'Alba

Svært mørk til Nebbiolo å være, og jeg mistenker litt kraftig ekstraksjon. Søtlig duft med mørke kirsebær og mørke plommer. God fruktsødme også i munnen, men så kommer et lag med litt rusten bitterhet før tanninene tar tak. Hver for seg er vinens elementer ikke dårlige, men svakheten ligger i at de ikke kommuniserer med hverandre. Det mangler altså på harmonien, men vinen fungerer godt til ovnsbakt kyllingbryst med kryddersmør. Den får derfor en poengbedømning i det øvre skiktet av spennet for "god vin." Jeg kjøpte denne for 259 kroner for ti år siden.

84/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Cornas

Her er tre smaksnotater på viner fra Cornas. Jeg deltok på en smaking i Vitis Bergensis med Nord-Rhône som tema. Det kommer vel notater på klubbsidene også, men her kommer noen fra meg. Jeg smakte fra Riedel Chianti Classico/Riesling glass, og fikk ca. 35ml smaksprøver av hver.

Cornas 2001 (Clape)
Det er en stund siden jeg deltok i den årlige Clape-jakten på disse vinene. Det er gode greier, javel, men de kan være litt monotone. De krever lang tid. Jeg husker en 1993-årgang jeg fikk servert i Oslo. Den smakte svarte oliven, og bare svarte oliven, hele kvelden. Slanten som ble smakt dagen etter ga akkurat, og bare, det samme: svarte oliven.

Men så var det denne årgangen da - som jeg også har i kjelleren: Litt krekling og gasbind. Men først og fremst er den svært tannisk. Mine får ligge i ti år til.

Cornas 2004 (Clape)
Denne var betydelig lengre kommet i utviklingen. Dufter røde bær - først og fremst, og er harmonisk og integrert. Det er litt røyk i midtpartiet, og steinmineraler i finish. Løfterik vin som viser mer av hva som kan skje med disse gitt at tiden får gjøre sitt.

Cornas Granit 60 2005 (V. Paris)
Dufter typisk Syrah - til en viss grad - men først og fremst ung generell kvalitetsrødvin. Stilen i dag er syrlig og pågående, og tanninene er en tanke grove. Med tid merker man også mer av en limduft her. (Bildet: Chr. Moestue og Vincent Paris)

Jeg kjøper ikke mye Nord-Rhône lengre. De krever gjerne 20 år i kjelleren for å bli til noe annet enn svært tydelige Syrahviner, og det som skjer da er ikke så spennende heller (Hermitage er et unntak, men det kommer vi tilbake til). De kan man gjerne handle inn fra gode produsenter i Crozes-Hermitage i de årgangene som til enhver tid er på polet. OK - det jeg skriver her har sikkert noen unntak, men det er disse overlegningene jeg gjør meg når jeg foretar innkjøp til kjelleren.

Jeg har kjøpt Moestues cuvee i noen årganger, det må innrømmes. Det er før nevnte Vincent Paris som vinifierer de, og jeg håper å leve 20 år til.... Her er min omtale av 2009-årgangen.

Rhône

Noen flere notater fra Grieghallen i oktober. Med innspurten på boken vår, og mye jeg hadde utsatt i etterkant, har mange notater blitt liggende. Her følger noen om viner fra Rhône. (Bildet: Christopher Moestue og Vincent Paris).

Hellstrøm Bon Vin Rouge 2010 kr. 149,90

Denne har fått mye skryt i pressen, men den gjorde lite for å imponere meg. En OK og lettdrikkelig vin. Rubinrød, litt jordlig, noe anis, men først og fremst en grei "gluggbar" vin som burde vært mye rimeligere for å nærme seg et godt kjøp. Typisk kjendisvin, med andre ord.

Cornas Granit 30 2009 (V. Paris) kr. 240
Typisk Syrah, men ikke så outrert som mange andre fra Cornas og Crozes-Hermitage kan være. Flott vin i en ganske lett og lekker stil. Gjør sitt for å underminere det gamle bildet av Cornas som grove og rustikke viner. Denne vinen har bred distribusjon, og finnes i de fleste litt større pol i hele landet. Burde være et sikkerstikk til vilretter og annet godt i den kommende høytiden.

Cornas Coteau de Reynard 2009 (Moestue) kr. 399
Fiolett og dermed ungdommelig farge. På nesen er dette typisk Syrah, men i munnen er den en typisk Barolo - kanskje uten den aller værste snerpingen. Christopher Moestue har her skaffet seg en av de best beliggende parsellene i Cornas, og Vincent Paris gjør jobben for ham i vinmark og kjeller. En vin med de beste utsikter. Personlig har jeg mer eller mindre "logget ut" av Nord-Rhône - i alle fall for lagring - men dette ville vært en kandidat hadde kjellerstrategien vært en annen. (Jeg ser at CC Vest polet har 77 av denne på lager. Hva tenker de på? Hvilke kunder har de?)

Mest hvite burgundere

Det har vært noen burgundere i glasset i det siste - de fleste på kort besøk siden det har vært smakinger. I Grieghallen på tirsdag - det var en stor smaking i regi av Vinmonopolet - gikk jeg først bevisst etter bare burgundere. Men det var ikke så mange av dem. Noen ble det, men jeg hekter på et par fra en privat smaking for et par-tre uker siden også.

Empreinte Chardonnay 2011 (Tissot) kr. 190
Den første vinen er ingen burgunder i det hele tatt, men en Chardonnay fra Jura. Tissot er godt kjent i det norske markedet, men jeg har ikke vært av den mest iherdige fansen. Vinene hans i oksidert stil er ikke min greie, for å si det slik. Her er det litt eikepreg, litt bitterhet, sitrus og kalk. Men det er en seriøs Chardonnay, "real deal" som mitt notat sier. Den sitter lenge, er svært bra og det er en meget god pris.

Meursault Les Charron 2009 (Maison Roche de Bellene) kr. 260 (BU)
Nicolas Potel er mannen bak dette prosjektet, og her har det virkelig slått til. Dufter litt eik, sitrus, den er elegant og lineær i munnen. Flott, tørr og lang ettersmak av steinmineraler. Smaksbildet er komplekst. Virkelig en flott vin til en god pris (for dette nivået), og den er på riktig mange pol også. Så bra at Potel får pryde innlegget. Nybegynnerne på typen hvit burgunder bør kanskje starte utenfor regionen på vinen over, men er man først bitt av basillen er dette en svært gunstig måte å ta behandlingen på.

Bourgogne Vézélay La Châtelaine 2011(Domaine de la Cadette) kr. 195
Lett og områdetypisk profil, med spor av reduksjon på nesen. Grei vin, men den setter ikke dype spor.

Bourgogne Vézélay Les Saulniers 2011 (Domaine de la Cadette) kr. 198
Til skarve tre kroner mer får man en vin med mer personlighet. Sitrus og steinmineraler, toner av gulere frukter også. Et godt hopp opp, mener nå jeg.

Viré-Clessé La Verchère 2011 (Bret Brothers) kr. 220
Heldigvis ingen stank av fjøs her, tross produsentnavnet. Sitrus og eleganse, men ganske moderat syre. Lang ettersmak. (Brettanomyces, en stort sett uønsket gjærtype i vinproduksjon siden den skaper en aroma av bæsj og fjøs, forkortes som regel til "brett" i bransjen. Det er derfor dristig av disse karene å kalle seg dette).

Meursault 1er Cru Genevrières 2007 (Louis Jadot) kr. 550 (K6)
Tradisjonell hvit burgund som begynner å komme i modningsfasen. Fin balanse og harmoni, litt på den kraftige siden. God lengde og intensitet - flott vin, men dyr! I forhold til Les Charron er dette et svært dårlig kjøp.

Meursault-Blagny 2002 (Matrot)
Denne var fra egen kjeller, smakt i kveld. Fin lys farge, ren og flott duft. Snev av nøtter og smør, men mest kalkmineraler. Litt bitterhet i ettersmaken, kanskje, som gjør at jeg tror denne er på topp nå. Jeg smakte flere årganger av denne hos produsenten i fjor høst. En time senere: helt fabelaktig. Ingen tegn til bitterhet, bare sømløs eleganse og presisjon. Smakte den også i Vitis-sammenheng i høst, og den sto seg meget bra - både i 1996 og 2002-utgaven.

Her følger to viner fra en tidligere smaking:

Bourgogne Blanc 2009 (Comte de Vogüe)
Som "alle" vet er dette Grand Cry Musigny - men vinstokkene er for unge. Den siste Musigny Blanc var 1993. Jeg fikk vinen blindt, og skrev: "Lakris, reduksjon, brød (?)". Identiteten kom fort fram, og jeg fortsatte mine notater med: "Tørr, litt voks, litt redusert ja, svært syrlig og ganske kantete.

Det er jo en ære å få smake en sånn vin! Det gjelder også den neste:

Chateau Montelena 2009 
Denne ble også servert blindt, som den gang i 1976 ("The Judgement of Paris", se også filmen Bottle Shock). Svært lys, merkbar reduksjon, ren og lineær - men det er lite som foregår her nå. Trenger tid, for jo lengre den står i glasset jo mer lekker og harmonisk blir den.

Kjellerviner i februar

2005 Domaine Arlaud Bourgogne Roncevie

Det er snart ti år siden jeg kjøpte røde burgundere fra 2005 så det svei langt inn i banken. Jeg oppførte meg som om de skulle slutte å lage stoffet. Lite visste jeg, eller noen annen, at det (nesten) skulle skje. Årgangene fra og med 2010 har gitt mye mindre vin enn vanlig har vært, og prisene har skutt i været. 

Denne vinen kjøpte jeg for 205 kroner, og årgangen gir den et løft ut over sin klassifisering. Den har fortsatt mange år å gå på, men kantene er slipt av. Duft av kirsebær og våt vårjord. I munnen er den frisk men fyldig, og ettersmaken er lang. Tett og solid, men uten å miste preget av å være en burgunder. Meget tilfredsstillende matburgunder. Det er ikke mange village-burgundere som holder dette nivået i et normalår.

Gjenkjøp? - Kassevis. 

2001 Château Dalem (Fronsac)

Fortsatt dyp farge men med litt murstein i kanten. Framfor alt fruktig fremdeles, og harmonisk. Det er neppe noen stor kompleksitet å vente på her men heller ikke noe hastverk, så resten kan ligge på lur i mange år. Kjøpt før jul til knappe fire hundre. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Marqués de Murrieta Rioja Castillo Ygay Gran Reserva Especial

Duft av lær, tørket frukt (dadler?) og faktisk litt solbær. I munnen er den overraskende frisk. Det er ikke mye preg av alderdomssvekkelse her selv om vinen er god og moden. Energisk og pågående, vil jeg si, men uten å utfordre tålmodigheten til vertskapet. 

Gjenkjøp? - Ja. 

1999 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes

Så fikk jeg da endelig smakt en moden 1999. Svært mørk, og knapt noe tegn til vandig kant. Ugjennomsiktlig i glasset, og det er jo ikke vanlig for burgundere. Duften går på skogsbunn og umami - altså noe i retning kjøttaktig. I munnen er vinen svært smidig - polymerisert etter så lang tid i flaske - og med et merkbart bitt i starten av ettersmaken. En fabelaktig matvin, men interessant nok til å holde på oppmerksomheten over lang tid helt på egen hånd. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2011 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Duften går i retning trøffelolje og litt grønne epler. I munnen er den først og fremst harmonisk og litt nedtonet. Flott som meditasjonsvin, men kanskje litt i overkant nedtonet til å hamle opp med skrei og potetmos. Chidaines viner er en favoritt, og denne var kjøpt i Paris til tilsvarende 172 kroner. Svært godt kjøp på en vin som ikke lenger er å få i Norge. 

Gjenkjøp? Helt klart! 

Kjellerviner i mars

2012 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons

Fin duft med jordbær, jord og fioler. Litt parfymepreg. I munnen er den velintegrert, men kunne med fordel ha hatt en mer merkbar struktur. Ikke så juicy som bedre årganger, og heller ikke har den rammeverket som storhet bygger på. Men absolutt et hyggelig bekjentskap.

Gjenkjøp? - Ja. 

2013 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Clos du Breuil

Duft av våt hund og sitronpai. I munnen er den først litt spiss i syren, men med økende temperatur og luft blir den bedre balansert og henimot harmonisk. Dette er en nydelig vin, og et røverkjøp i Paris i 2014 til 146 kroner. Et minus er at Chidaine ikke sparer på glass i flaskene. De er gruelig tunge. 

Gjenkjøp - Absolutt. 

2002 Gunderloch Nackenheim Rothenberg Riesling Auslese

Gyllen. Duft av bakt sitron og litt honning. Fin fylde, og ikke så markant syre som man venter i tysk Riesling. Men denne har jo fått noen år på seg til å integrere det hele. 

Gjenkjøp? - Trolig.

2010 Fattoria La Monacesca Verdicchio di Matelica Riserva "Mirum"

Dufter korn, men mest fersken og litt aprikos. Pent fyldig og harmonisk i munnen. Nydelig vin, men kanskje litt slapp i syrene for den som er påvent tysk Riesling, Chablis og hvite burgundere. Blindt ville jeg vel foreslått noe fra Rhône. 

Gjenkjøp? - Ja. Grei pris og god vin. 

2012 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons
Ja, samme vinen som øverst her, men når viner får noen år i kjelleren er det stadig større grunn til å spørre hva man mener med "samme vinen". Mens jeg syntes den første flasken manglet struktur, er den klarere tilstede her. Aromatisk er den ikke svært forskjellig, men det er mer "edelt treverk" her enn i den første flasken.

Gjenkjøp? - Et klarere "ja" enn på den første flasken. 

2002 Pol Roger Brut
Fortsatt ganske lys, men moussen forsvinner ganske fort. Velintegrert, og i hovedsak sitrusdominert på både nese og gane.

Gjenkjøp? - Ja.

2002 Louis Jadot Pommard 1er Cru Les Rugiens
Strålende vin! Høstløv, underskog, og en velintegrert friskhet i hele smakskurven. Akkurat slik man håper en moden burgunder på dette nivået skal være. Kveldens vin!

Gjenkjøp - Gjerne en kasse!

Kjellerviner i mai

Den første er knapt verd navnet i tittelen, for den har ikke vært i kjelleren mer enn noen få måneder.

Henri Boillot Bourgogne Blanc 2011
Kjøpt i februar. Her har vi en fullverdig hvit burgunder - klart den beste årgangen av denne vinen jeg har smakt (mener å huske at jeg drakk 2007 som den første). Balansert og integrert vin, og rundere og også mer elegant enn tidligere årganger. Sitrus, nesle, krydder, ørlite smør/nøtter, men både frisk og rund. Mindre intens, selvsagt, enn premier cru viner - og korket med plast. Ikke noe lagringsprosjekt, men en meget god hvit regionalburgunder. Kostet rundt 250 kroner om jeg ikke husker feil.

2004 Georg Mosbacher Forster Ungeheuer Riesling Großes Gewächs
Min siste flaske av denne - og det er all grunn til å sørge over det. Her er det duft av skifer, honningmelon og mandariner - samt et bredt spekter av andre dufter. I munnen er det en kjølig eleganse som fanger oppmerksomheten. Det ligger et preg over vinen av stål og kalk, og det er svært vanskelig å ikke forsyne seg mer og mer. Kort og godt en fabelaktig vin, som etter ti år er på høyden. Kanskje. CellarTracker.com gir den fram til 2014 - men jeg er helt sikker på at det er minst ti år for lite. (Årgangen er feil, men denne vinen får likevel pryde innlegget.)

2008 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots
Denne smakte jeg hos produsenten i 2011, og den fikk sin omtale her - og da fryktet jeg at Moestue ikke tok den inn. Heldigvis ikke noe grunnlag for det. Jeg smakte denne først rett fra flasken, og den var elegant men lite substansiell. Aroma av jordbær og noe jordling. Fin vin, men ikke så spesiell som jeg hadde ventet meg ut fra smakingen hos produsenten. Så tok jeg den ut fra kjøleskapet etter noen dager under vakumkork, og den duftet ytterst besnærende av edelt treverk, kirsebær, og - ja - hva skal man si? En essens av noe helt vidunderlig. Altfor kald, men likevel aromatisk i ørtende potens. Med mer tid i glasset blir den både mer interessant og ikke minst lengre.

Den koster fattige 405 kroner, og fortjener betydelig oppmerksomhet.

1996 Lanson Champagne Gold Label Brut
Nest siste flasken av denne årgangen. Den holder koken, og har ikke blitt særlig mørk i fargen heller. Flott vin.

1999 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale
Siste flasken av denne vinen - og det kan være like greit. Den har vært underveldende, og det ble bekreftet på Chianti-smaking i Vitis i vinter. Men rett skal være rett: dette var nok den beste flasken av mine fire. Dyp farge med antydning til bruning, duft av lær og litt kirsebær, samt noe edelt treverk. Rimelig grei ettersmak - og passende følge til biff med asparges og ovnsbakte grønnsaker.

2009 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles
Her er det bare å gi seg ende over. Duft av sitrus men først og fremst mandler uten skall. Frisk, men likevel fyldig og med lang ettersmak. Det er synd og skam at disse vinene ikke importeres til Norge lengre. Denne var kjøpt i Paris i fjor høst, og kostet meg rundt 170 kroner. Jeg hadde gladelig betalt dobbelt.

Kjellerviner i april - del I

Jeg starter dette innlegget 2. april, og venter vel at det denne gangen blir minst to deler av denne månedsrapporten. Grunnen er at jeg forventer at vi vil drikke mer vin nå enn vanlig, og da kan det være greit å unngå en altfor lang post. Vi skal ikke noe sted på kveldene, for treningssentre og tennis er utelukket. Alle møter går på nettet. Inklusive bursdager. Den første vinen ble drukket til en 60-årsdag der vi møttes på Microsoft Teams. (Bildet: Chr. Moestue og Vincent Paris)

2004 Lanson Champagne Gold Label Brut

Dyp gyllen - helt klart en ganske moden champagne ut fra fargen. Dufter pels, sitrus og tørket aprikos. I munnen er det syren som merkes best, men den har god dybde og går bra gjennom hele smakskurven. Jeg har smakt bedre Gold Label Brut, men den får bestått. Det som er å trekke er manglende finesse, og en litt for dominerende syre. 

Gjenkjøp? - Ja.

2012 Muzard Santenay 1er Cru Clos de Tavannes
Crunchy rødfrukt, mest jordbær kanskje, og ørlite vanilje. Noe edeltre også. God fylde, bra spenst, men for virkelig å slå ut nakkehårene måtte det vært mer trøkk utover i smakskurven. Men til 400 kroner i 2016 var dette virkelig flotte greier. Drakk den første i fjor, og de drikker bra nå. Fra Riedel Burgund. Det er mange 2012 som drikker bra nå, og dette var helt klart en av dem. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Produttori del Barbaresco Riserva Asili
Mørk men klar. Mer Bordeaux på farge enn Burgunder. Duften er edeltre og lakk, tjære og litt lakris. Med tid i glasset blir det mest bringebærdrops. Virker lite astringent, mer myk og avrundet. Ville slitt med å plassere denne på Nebbiolo om den kom blindt. Jeg ville vel begynt å gjette noe i retning oversjøiske vinområder. Dette var en ganske uventet retning for denne vinen, men jeg burde vel ventet meg det uventede basert på tidligere erfaringer. Men det er jo ikke noe galt med vinen. Den er god, men standardutgaven i 2010-årgangen, som jeg har postet en del ganger, er minst like bra og mindre rar. Og billigere. Drukket av Spieglau burgunderglass, og dekantert omtrent en time. 

Jeg har hatt altfor mange rare Riserva-viner fra PdB. Noen virkelig gode, men også alt fra pølsevann via harde og udrikkelige (etter nesten 20 år) og til ny-verden look-alike. 2004 ble min siste årgang.

Gjenkjøp? - Tjaaaa? - nei! 

2012 Weingut Ökonomierat Rebholz Siebeldinger Im Sonnenschein Ganz Horn Riesling Großes Gewächs

Gyllen, med tydelig grønnskjær. Sitronterte med litt mango. I munnen er den fruktig og lang, med økende intensitet utover i smakskurven. Virkelig høykvalitetsvin. Mer tydelig lime mot slutten av smakskurven. Ikke all verden til kompleksitet og ikke så mange lag, men den er Riesling til tusen og en fryd å drikke. Bare 12,5%. Drukket av Zalto Universalglass. 

Gjenkjøp? You bet! 

2007 Vignobles Moestue Cornas Coteau de Reynard

Ørlite vandig i kanten - kanskje. Det er det eneste tegnet til at vinen har noe alder - i alle fall på fargen. Duften er dyp og søtlig, med bakte urter og rødfrukt. Med tiden blir uttrykket tydeligere medisinalt. I munnen er det svært så finslige tanniner, sømløs eleganse og duft av varm murstein. Drukket av Zalto Universal. Meget fint følge til langkokt flatbiff med sopp, grønnsaker og urter. Da jeg først smakte denne vinen, for fire år siden, besluttet jeg å vente et tiår eller flere med å ta mine flasker. Men det holdt ikke, og jeg angrer på ingen måte å ha tatt denne. Dekantert, men ikke luftet. (Bildet er av Moestue selv, og V. Paris som lager denne vinen. Produksjonen var 40 kasser.) 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

Kjellerviner i mars

2012 Louis Jadot Beaune 1er Cru Boucherottes Domaine des Héritiers Louis Jadot

Merker ikke alderen på fargen, i alle fall. Duften er røde hagebær (jordbær i overgangen til bringebær), et tydelig jordlig preg er det også. I munnen er strukturen merkbar, med flott og frisk syre og en tanninstruktur som sier fra uten å komme i nærheten av dominans. Den er i god balanse, uten å være i nærheten av harmoni. Virkelig flott vin til 511 kroner, og en meget tilfredsstillende vin til lørdagskveldens middagsmåltid. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ) 

Gjenkjøp? - Javisst!

2007 Franz Strohmeier Blauer Wildbacher Ganz a' Siassa Schilcher Beerenauslese

Denne vinen er nå en sjeldenhet, for produsenten lager den ikke lenger, og produsenten har visst gått over til å lage "naturvin". Og den var noe av en sjeldenhet til å begynne med også, som Rosévin Beerenauslese. Vintypen er Schilcher - en svært frisk (for ikke så si gnistrende syrlig) rosé fra Steiermark i Østerrike. Dufter nyper, marsipan og ørlite honning. I munnen er den ikke på noe vis kantete, og selv om sødmen merkes fungerer den godt med brød og ost som en slags apero. Det er derimot laser-syren som kjennetegner smakskurven. Rett gjennom det hele, uten å bry seg om noe annet. Det er et fenomen i seg selv. Ikke vond, ikke plagsom. Bare svært presis og helt stødig. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Château La Louvière Blanc

Fortsatt lys og klar. Duften har selvsagt sitrus, men også litt lanolin/våt hund og eplekjeller. God fylde og presisjon i munnen. Sammen med den presise syren blir dette en vin som også matcher ganske kraftige matretter som Brandade - retter som ellers ville gått bra med en litt fruktig rødvin.

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2014 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Farge som løkskall. Ganske mistenkelig, men også den forrige flasken hadde dyp farge så det er ikke åpenbart noen katastrofe. Dufter mest sitrus, men har også et snev av eplestein så premox-faren er på ingen måte over. I munnen har den god fylde, aromatikken er konsistent og ettersmaken har grei lengde. Den er på grensen til premox, men heller litt aparte og spesiell enn direkte ødelagt. Var den en to år gammel vin ville jeg tatt den tilbake og krevd pengene igjen, men etter åtte år kan man diskutere om dette er prematur eller matur oksidering. Med disse vinene kan man også oppleve at de snur, og at vinen endrer karakter til det bedre neste dag. Men denne ble drukket opp med velbehag, så det fikk vi ikke testet. (Og retur var uaktuelt siden den ble kjøpt i Paris i 2015 til 220 kroner.) Uansett: Jeg setter mine Chidaine-viner som er eldre enn fem år i drikke-snart sonen. 

Gjenkjøp? - Neppe.

2017 Louis Jadot Saint-Aubin (Blanc)

En hvit burgunder helt etter boka. Flott balanse mellom fylde og fruktighet på den ene siden, og syre og presisjon på den andre. Til fire hundre er dette et godt og solid kjøp når man vil ha en hvit burgunder. Nå er det 2018-årgangen som er inne. Det er en varmere årgang.

Gjenkjøp? - Ja.

Vinene er drukket hjemme eller på privat besøk, og i dertil hørende glass.