Fra torsdag til søndag var jeg i Paris. Delvis jobb, og delvis noe fritid. Noen viner passerte smaksorganene også, og her følger noen inntrykk av disse.
Vi arrangerte en smaking på Maison des Sciences de l'Homme. Det var i utgangspunktet en blindsmaking, men et stykke ut ble det klart at alle vinene var burgundere. At de var røde kunne vi jo se, så smakingen var ikke blind på den måten heller. Disse notatene er i all hovedsak de jeg tok da jeg ikke kjente vinenes opphav.
Bourgogne Rouge 2005 (Domaine de Croix)
Frisk og ung, men dominert av kaffe og vanilje. Sminket vin - "tarted up", og lite sjarmerende. Huff!
Bourgogne Rouge 2000 (Hubert Lignier)
Stum, hint av kork, jordlig og kald té. Skadd eller mislykket. Kanskje det siste.
Bourgogne Rouge 2001 (Hubert Lignier)
Krydder, tett og stram. En vin med myndighet, men den er kort.
Givrey 1er Cru 2006 (F. Lump)
Sedertre, tobakk og bringebær. Slank og lett, men har bra lengde på syrene.
Givrey 1er Cru 2006 (Joblot)
Rabarbrasyltetøy (min favoritt!) og lavendel. Intens og harmonisk. En av de to beste.
Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Murgers 2006 (Chopin)
Her har jeg knapt notert noe som helst. Den var bare helt på plass. Sånn skulle det være! Det eneste som står er: fast.
På middagen den kvelden, med workshopens deltakere og Hege, var det en vin som utmerket seg:
Viré Clessé 2002 (Dom. Bongran)
Vinmakeren heter Thevenet, og han har laget en vin som er verdt å legge merke til. Denne er høstet seint - en slags Auslese, om man vil - men den er tørr. Minner ikke så lite om Baumards Trie Speciale, med honning og vare noter av sitrus. Det som sladrer om chardonnay er det lille nøtte-preget. Strålende vin.
Kvelden etter spiste jeg og Hege på brasseriet Benoît i Rue St. Martin - visstnok det eneste brasseriet med stjerne i Michelin-guiden. Rommet der vi satt var nok mer restaurant enn brasserie, men vi klaget ikke. Maten var strålende, og vinvalget perfekt (om jeg får si det selv). Til hovedretten ble det en flaske:
Chinon Clos de l'Olive 1989 (Couly-Doutheil)
100% Cabernet Franc dette, og blyantspiss og grønn paprika er klart framtredende i bouquet'en. Utrolig frisk til å være 19 år, men høstlig skogsbunn og litt sopp sladrer om en viss utvikling. Ikke på noe vis sliten, og et godt bevis på at rødviner fra Loire er røverkjøp. Jeg kjenner ikke produsenten fra før, men skal merke meg navnet.
http://www.coulydutheil-chinon.com/
Vi arrangerte en smaking på Maison des Sciences de l'Homme. Det var i utgangspunktet en blindsmaking, men et stykke ut ble det klart at alle vinene var burgundere. At de var røde kunne vi jo se, så smakingen var ikke blind på den måten heller. Disse notatene er i all hovedsak de jeg tok da jeg ikke kjente vinenes opphav.
Bourgogne Rouge 2005 (Domaine de Croix)
Frisk og ung, men dominert av kaffe og vanilje. Sminket vin - "tarted up", og lite sjarmerende. Huff!
Bourgogne Rouge 2000 (Hubert Lignier)
Stum, hint av kork, jordlig og kald té. Skadd eller mislykket. Kanskje det siste.
Bourgogne Rouge 2001 (Hubert Lignier)
Krydder, tett og stram. En vin med myndighet, men den er kort.
Givrey 1er Cru 2006 (F. Lump)
Sedertre, tobakk og bringebær. Slank og lett, men har bra lengde på syrene.
Givrey 1er Cru 2006 (Joblot)
Rabarbrasyltetøy (min favoritt!) og lavendel. Intens og harmonisk. En av de to beste.
Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Murgers 2006 (Chopin)
Her har jeg knapt notert noe som helst. Den var bare helt på plass. Sånn skulle det være! Det eneste som står er: fast.
På middagen den kvelden, med workshopens deltakere og Hege, var det en vin som utmerket seg:
Viré Clessé 2002 (Dom. Bongran)
Vinmakeren heter Thevenet, og han har laget en vin som er verdt å legge merke til. Denne er høstet seint - en slags Auslese, om man vil - men den er tørr. Minner ikke så lite om Baumards Trie Speciale, med honning og vare noter av sitrus. Det som sladrer om chardonnay er det lille nøtte-preget. Strålende vin.
Kvelden etter spiste jeg og Hege på brasseriet Benoît i Rue St. Martin - visstnok det eneste brasseriet med stjerne i Michelin-guiden. Rommet der vi satt var nok mer restaurant enn brasserie, men vi klaget ikke. Maten var strålende, og vinvalget perfekt (om jeg får si det selv). Til hovedretten ble det en flaske:
Chinon Clos de l'Olive 1989 (Couly-Doutheil)
100% Cabernet Franc dette, og blyantspiss og grønn paprika er klart framtredende i bouquet'en. Utrolig frisk til å være 19 år, men høstlig skogsbunn og litt sopp sladrer om en viss utvikling. Ikke på noe vis sliten, og et godt bevis på at rødviner fra Loire er røverkjøp. Jeg kjenner ikke produsenten fra før, men skal merke meg navnet.
http://www.coulydutheil-chinon.com/
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar