Økonomiske grunner (Krisen III)

Disse begynner nå å bli godt dekket i de mer seriøse delene av pressen, og omfatter blant annet disse fenomenene:

• Omfattende lån til aksjekjøp (sk. "giring" på norsk, leverage på engelsk)


• Utlån med svak eller fraværende sikkerhet i USA og mange andre land, basert på fortsatt oppgang i eiendomsprisene


• "Pakkingen" av slike lån (sk. "verdipapirisering") med påfølgende mangel på risikovurdering


• Omfattende handel over landegrensene med kompliserte og uoversiktlige finansielle instrumenter


• Disse instrumentene var, i siste instans, uten fotfeste i realøkonomien (der varer og tjenester produseres) - og dermed en slags monopolpenger

Det som står over er kjent og har blitt en del av vår felles "horisont" når det gjelder å forstå den begynnende krisen. Men det ligger mange forutsetninger under her som det kan være nyttig å ta en liten titt på.

Det synes klart at når et så stor boble kan bygge seg opp over så lang tid, så er det større og mer generelle ting på gang. En av disse må være utviklingen av en slags felles fiksjon blant aktørene i finansmarkedene. Inflasjonen kunne holdes lav fordi varene fra Kina var billige, men boligmarkedene kunne "ta av" fordi man ikke regnet eiendom som utgifter, men sparing. Det er gode grunner for dette, men det siste året har vel vist at eiendomsprisene må inkluderes på ett eller annet vis.

Andre bestanddeler av den felles fiksjonen må man kanskje søke etter i den vestlige verdens Business Schools. De som har kommet ut med MBA i finans bør kanskje kaste bøkene i bøtta, eller ta kontakt med en vitenskapshistoriker (ta da med bøkene!). Hva er det "alle" har lært og trodd som er så grunnleggende feil? Ble boblen så stor at disse skarpe hjernene ikke kunne se den, eller ble den definert vekk med listige teorier? I alle fall er det et kjent fenomen at der alle tenker det samme, tenker ingen særlig mye. Disse prestisjefyllte skolene/universitetene må ha utviklet et mindset som har gjort dette mulig. Jeg går ut fra at de nå går i seg selv - eller er det for mye å forlange?

Jeg tar meg i å tenke at de kanskje burde undervise mer filosofi, gjerne analytisk filosofi, og lært seg å bli kontrære heller enn konforme. Da ville man nær sagt garantert ha hatt noen som stilte spørsmål ved de grunnleggende forutsetningene de finansielle instrumentene bygget på. Kanskje ikke grunnlaget for rask rikdom, men kanskje for bedre beslutninger. Bare et forslag...