Kredittkrisen har blitt en krise i resten av økonomien også. Hvor ille det blir vet vi ikke ennå, men mye tyder på at det er få områder av økonomien, og få land, som kommer helskinnet fra dette. Hvor lenge det vil vare, og hvordan det vil arte seg, er det mange som spekulerer på. Jeg er også fristet til å spekulere, men gjør det kort denne gang: det vil ta to år i Storbritannia før pilene peker oppover igjen. I USA vil det gå minst tre. Altså de lengste nedgangstidene siden 30-tallet. Ikke bare skal man lide for mye gammel moro, men spareratene må også betydelig opp for å få balanse i økonomien. Ikke minst det siste vil forsinke en tydelig oppgang.
Men er det tilfeldig at alle de betydelige nedgangstidene i verdensøkonomien de siste 100 år har sett har satt inn på høsten? Denne krisen har vært overmoden en tid: alle aktørene har vært som tegneseriefiguren som har gått ut over en skrent men som holder seg svevende fordi den ikke har sett ned. Nå er det tid for den obligatoriske "Oh-oh" - og så det store og knusende fallet. Psykologi har mye å si, og mitt spørsmål er om vi på den nordlige halvkule (alle store finansielle sentra er på den nordlige halvkule) naturlig nedjusterer forventninger og humørnivå når nettene blir lange og løvet faller?
Hva skal til for å få skuta på rett kjøl? "Lutring gjennom lidelse" blir nok svaret, men det er framfor alt på tide å få Doha-runden i WTO på skinner. Proteksjonisme var en av de store synderne når krakket i 1929 gikk over i en lang nedgangstid. Som så ofte ellers er det ikke bare hvordan man har det - det er også hvordan man tar det. På tide å lære av fortidens feil!
Men er det tilfeldig at alle de betydelige nedgangstidene i verdensøkonomien de siste 100 år har sett har satt inn på høsten? Denne krisen har vært overmoden en tid: alle aktørene har vært som tegneseriefiguren som har gått ut over en skrent men som holder seg svevende fordi den ikke har sett ned. Nå er det tid for den obligatoriske "Oh-oh" - og så det store og knusende fallet. Psykologi har mye å si, og mitt spørsmål er om vi på den nordlige halvkule (alle store finansielle sentra er på den nordlige halvkule) naturlig nedjusterer forventninger og humørnivå når nettene blir lange og løvet faller?
Hva skal til for å få skuta på rett kjøl? "Lutring gjennom lidelse" blir nok svaret, men det er framfor alt på tide å få Doha-runden i WTO på skinner. Proteksjonisme var en av de store synderne når krakket i 1929 gikk over i en lang nedgangstid. Som så ofte ellers er det ikke bare hvordan man har det - det er også hvordan man tar det. På tide å lære av fortidens feil!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar