Kjellerviner i januar

2009 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons

Det var ikke opplagt at jeg skulle plukke denne vinen til årets første. Det var bare så vidt jeg plukket den med meg fra kjelleren, og det var også under tvil jeg plukket den ut av vinskapet (mellomlagringen) i dag da den ble brukt til kalkun. Men ingen fare: den var ikke lukket. Duften var først dominert av fioler, deretter ble det beaunsk jordlighet, før rødfrukter og lær kom inn i blandingen. I munnen er den fremdeles litt streng og tilbakeholden som en så ung vin på dette nivået skal være. Men den er aromatisk generøs, og i munnen har den dybde og substans. En meget tilfredsstillende vin - og det er ikke sikkert det drøyer så lenge før den neste flasken går.

Gjenkjøp? - Helt klart. Jeg har for lite 2009! 

2013 Damien Laureau Savennières Les Genêts

På nesen er det i begynnelsen klart Chenin Blanc signaturen "våt hund" som trer fram, men så fordufter den med litt tid i glasset. Etter det er den ikke så aromatisk, men blindt ville jeg vel lurt på om det kunne være en litt stram sentralburgunder. I munnen er den smidig og lekker, og gir noen toner av honning og modne epler. Det er strukturen som gir denne vinen karakter og appell. Meget god Savennières til å være så ung.

Gjenkjøp? - Ja.

2010 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Ufattelig at denne vinen ikke selger mer. Denne har ligget i min kjeller en god stund, men det er per i dag 2011-årgangen som er inne. Det er moden og rimelig burgunder uten oksideringsproblemer. Nå står den som utsolgt fra produsent, men den har vært inne lenge. Vinen er strålende - etter prisen. 

Gjenkjøp? - Ja. Og hvor blir det av neste årgang, Moestue? 

2009 Nyetimber Chardonnay Blanc de Blancs

Lys, fruktig og med god mousse. Mest en aperitif-musserende dette. Litt løsere enn jeg husker Nyetimber fra før i verden, men en god vin.

Gjenkjøp? - Bursdagsgave i fjor, og jeg mottar gjerne slike gaver!

2002 Lanson Champagne Gold Label Brut

Denne vinen har jeg konsumert noen flasker av, for å si det slik. Denne var mer preget av kaffe enn jeg husker de andre. Begynner å rundes ut i munnfølelsen, og fungerer meget bra som matchampagne. 

Gjenkjøp? - Jeg kjøpte mye, og ville gjerne gjort det igjen.

2004 Renato Ratti Barolo Conca

Ingen bruning å spore her, noe som vel vitner om "moderne" vinmaking. Kanten er litt vandig, og det er det eneste som visuelt sladrer om litt alder. Duften er intens. Her er fioler og kirsebær, i munnen får vi en solid og fyldig barolo med godt merkbare men modne tanniner. I overgangen til ettersmaken, som et blaff i det øyeblikk man starter å svelge, kommer det et tydelig innslag av tjære. Jernbanesviller på en varm sommerdag. Flott vin!

Gjenkjøp? - Definitivt!

2001 Château de Rochemorin

Nydelig aroma med seder og blyant i en ganske søtlig innpakning. Det er litt lite motstand i munnen, og ettersmaken er ikke all verden. Men det er en moden vin med flot duft som fungerer godt i flere sammenhenger - ikke minst helt alene.

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Weingut Allram Grüner Veltliner Eiswein

Nydelig og intenst velduftende dessertvin. Dessverre begynner kassen jeg kjøpte å tømmes nå. Hva skal man si om hvordan dette smaker? Det er ingen åpenbare objekt som dufter og smaker som dette. Intens aprikos og marsipan, kanskje? Syrlig, søtt, deilig og lang ettersmak. 

Gjenkjøp? - Ja. Kasse. 

Metoo-sakene og partiene

Dette året har #Metoo feid inn som en bølge i så godt som alle norske partier på en eller annen måte. Før jul, og over nyttårshelgen, var det Arbeiderpartiet som kokte i sitt eget fett med Giskesaken. Nå har de fått selskap med flere partier, kanskje særlig regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet.

Likevel ser det ut til at det er Arbeiderpartiet som har fått lide mest under dette kjøret. Med det mener jeg at det synes å være det partiet som lider mest på meningsmålingene. Hvorfor det? Sakene i regjeringspartiene ser vel ut til å være minst like ille, og strukturene for å ta vare på varslere og usikre ungdommer har vært elendige. 

Jeg tror det er to hovedgrunner til dette. 

For det første er Giske en mye mer betydningsfull politiker enn de andre som har blamert seg. Han har vært høyt profilert i et kvart århundre (han ble leder i AUF i 1992), har vært minister og var inntil nylig nestleder i landets største parti. 

For det andre løftet Giskesaken lokket av et hvesende ormebol av et parti. Nær sagt alt som har vært sagt og gjort har blitt tolket inn i en maktkamp, og det har blitt avslørt at ledende personer i parti og LO ikke tåler trynet på hverandre. 

Det i sin tur har ført til en prosess som har tekt ut i tid, der alle avgjørelser underkastes mistankens grelle lys, og der det som er igjen av undersøkende journalister har blitt nedringt (heller enn omvendt) av sladrende partifeller. 

Jeg var tidlig kritisk til Støres håndtering av saken, men etter hvert som ormebolet har blitt avslørt er det ganske klart at han ikke kunne gjøre så mye på en annen måte. Det er de giftige relasjonene og maktbasenes kamp mot hverandre som har tværet saken ut i offentligheten, og blottlagt et dysfunksjonelt parti. Det er ikke rart at de tapte valget!

Giske har heller ikke hjulpet partiet sitt med sin fremgangsmåte. Han hadde hatt større muligheter for å komme tilbake i ledende verv dersom han la seg flat, slikket sine sår, og satte partiets interesser over sine egne. 

(PS - Jeg ble kjent med at Amundsen sa opp jobben sin som sekretariatsleder i Arbeiderpartiets stortingsgruppe etter at det som sto over ble skrevet.)

Chablis

Samuel Billaud Chablis 2015 kr. 250

Dufter sjø og sitrus. I munnen setter den seg godt fast, og er både intens og harmonisk. Høy kvalitet for dette (landsby-) nivået. Samuel Billaud brøt ut av familiens eiendom Billaud-Simon, og driver nå for seg selv. Han eier ikke vinmarkene druene kommer fra, men har en aktiv rolle helt ned på bakken. 

Duplessis ChablisPremier Cru Vaillon 2015 kr. 300

Dufter røyk med litt svovel på toppen. Under dette er det en vin som er ganske lapp. Sørgelige saker. Ligg unna! 

Leitz Riesling på flaske og papp

Det kalles jo "pappvin," men det er en plastballong som holder på vinen der inne. Heldigvis. Likevel: det er vinverdenens fattige fettere som kommer på bag-in-box. Bortsett fra i Norge, kanskje, hvor det praktiske kommer i første rekke.

Leitz Rheingau Riesling Trocken (300cl bag-in-box) kr. 460

Uten årgang og greier, men dette markedet er for viktig i Norge til å pøse ut sjabre saker for de produdentene og importørene som ellers sikter seg inn på kvalitetsmarkedet. Duften er dominert av grønne epler. Den er frisk uten å bli for spiss - noe som ellers gjerne skjer i dette prisskiktet fra Tyskland. Munnfølelsen er god. Sju små pol har klokelig tatt den inn. 

Leitz Mysticum Rheingau Riesling 2016 kr. 160

Mystisk vin fra Leitz? Ikke mer mystisk enn at det er vinmarkene Rotland og Drakenstein som er opphavet, og et svartmetallband fra Asker som har gitt vinen navn. Jeg skal holde meg godt unna å sammenligne vin og band siden jeg har unngått å få noen smaksprøve av bandet. Vinen, derimot, er lettdrikkelig og frisk. Sitter godt i munnen med fin balanse mellom syre og fylde. Meget god vin til prisen. Her er det bare fem pol som har tatt den inn - og Asker, der bandet har sitt opphav, har den IKKE på listen. 

Tre druetyper

Dom. St. Jean de la Cavalerie Chardonnay 2016 kr. 130

Chardonnay fra Languedoc er ikke det jeg vanligvis ser etter på polet, men når polet på Sletten i Bergen tar inn en BU vin i eget utvalg er det grunn til å legge merke til den. Denne er myk og fruktig, på duft er det epler og noe tropisk som slår inn. Den er ikke av de spenstigste hvitvinene, men til prisen er dette en god vin. Og man blir jo ikke ruinert av å gi den en sjanse. 

False Bay Chenin Blanc 2016 kr. 130

Jeg har vært i vinmarkene ved False Bay. Men det hjelper ikke. Duften er litt kjemisk - i retning lim. Under det litt pære. I munnen er den fyldig, men det er ikke så mye Chenin-preg å merke her. Åtte små pol har tatt den inn, men jeg lurer på hvorfor. 

Dezat Sancerre 2016 kr. 195

Her går prisen opp, men det gjør kvaliteten også. Det skulle bare mangle. Duften er av stikkelsbær, som seg hør og bør for en Sauvignon Blanc, men det er og blir en Sancerre helt på det jevne. 

Sør-Afrikanske bobler

Graham Beck Blanc de Blancs 2012 kr.209 

Litt reduktiv på nesen: plast og gummi. I munnen er den frisk og pågående. Verken subtil eller sofistikert, men med god intensitet. Og prisen er det ikke noe å si på. Ikke mindre enn 169 pol har den inne. Den er et prismessig gunstig alternativ til mye klissent på Prosecco-fronten. 

To gode franske rødviner

Ch. Roland la Garde Tradition 2012 kr. 210

Duft av murstein. Basert på duften er den overraskende fruktig og tiltalende i munnen, og ettersmaken er saftig og fruktdrevet. Forklaringen er kanskje den biodynamiske tilnærmingen? Den robuste fruktigheten er gjerne en fellesnevner, og den slår til her også. Inne på 8 pol - nesten alle i Oslo. Absolutt verdt å bestille for oss andre. 

Dom. du Colombier Hermitage 2012 kr. 485

På duft er det noe eik - men dette er en vin som skal ligge en stund. I munnen er det den heftige syren som utmerker seg, men den er lekker og god. Likevel: ikke av de mest seriøse Hermitage-vinene dette - men prisen er, i dette markedet, meget god. 

To fra Santa Barbara

Notary Public Cabernet Sauvignon 2014 kr. 300

Duft av solbærsyltetøy og (ja!) litt stikkelsbær. I munnen er den fruktig, rik, og med myke tanniner. Avslutningen er tilfredsstillende. God vin. 

Stolpman Para Maria 2015 kr. 300

Saftig og fruktig. Ikke noe påtrengende Syrah-preg her tross drueblandingen. God intensitet og spenst i munnen. Biter seg godt fast. En vin med strukturen i orden. Kanskje best av disse to vinene fra California. Her er det mest Syrah (93 %) og resten Petit Verdot. Dessverre er det ingen pol som har tatt denne inn i sin butikk, men det vel verdt å bestille denne. (Bildet er av denne vinen). 

Hverdagen

Jeg er selvsagt meget fornøyd med å få Venstre med i regjeringen. Det blir en regjering mer balansert i min retning. Men gleden er ikke uten en viss frykt eller melankoli. (Bildet: Hoyre.no)

Selv om regjeringsplattformen er god og gjennomforhandlet, så gjør ikke det livet til en regjering med to motpoler særlig mye mer behagelig. 

På klima (om enn stadig mindre), men særlig på innvandring og integrering, er Venstre og FrP motpoler. Dette er også områder som betyr mye for disse partiene, og det er ikke spørmsål av typen der man kan finne en middelvei. Det er prinsipper som står på spill.

Og før du spør: en regjering må være enig om alt hver dag gjennom hele valgperioden. Når Arbeiderpartiet får reist seg og børstet av seg støvet fra Giskesaken blir det viktig å mobilisere mot en felles fiende: regjeringen. 

Opposisjonspartiene og størstedelen av norske media vil jakte på det minste tegn til splid, og det skal godt gjøres å ikke finne tegn til dette. Fylkesledere i alle tre partiene vil snart stå på enhver politisk journalists ringeliste.

OK. Jeg er god til å ta sorgene på forskudd - det er da man får mest glede av dem. 

Men sann mine ord!

Tre røde italienere

Lornano Chianti Classico 2012 kr. 190

Dufter mest sure kirsebær og litt lær. I munnen er den litt i overkant barsk til å være helt i balanse. Det er ingen pol som har tatt den inn.

Anzivino Coste della Sesia Nebbiolo 2013 kr. 200

Her er det ikke så mye å si, annet enn at det er en ganske tradisjonell og grei vin. Jeg kunne diktet opp noe, men her var det ikke så mye å dikte på. Ingen pol har tatt denne inn heller. 

Sella Lessona 2012 kr. 260

På fargen virker den litt eldet med en mursteinskant. Også på duft er det litt varm murstein. Først og fremst er det balansen som særpreger denne vinen. Strukturen er solid, ettersmaken lang. Virkelig en kvalitetsvin som ikke har noe problem med å skille seg positivt ut i dette selskapet. Drueblandingen er 80 % Nebbiolo, og 20 % Vespolina (DOC'en er Lessona). 

Tre ulike franske rødviner

Pithon-Paillé Mozaik Rouge 2015 kr. 200

Duft av rødfrukt i denne Anjou-vinen. Det er lite som gir den særpreg. En god men svært lite bemerkelsesverdig vin dessverre. 100% Cabernet Franc, men heller ikke druen gir den noe særpreg. 

Santa Duc Gigondas Clos Derriere Vieille 2014 kr. 275

Særpreg kan man vente seg fra Gigondas. Disse vinene er jo ofte tettpakket med frukt, alkohol og substans. Men her har vi en utgave som er ganske så lett og læskende til  denne delen av det franske AOC-systemet å være. Det er forsåvidt greit nok, men ettersmaken er litt i løseste laget. Mest Grenache i denne vinen, med 10% hver på Syrah og Mourvèdre. 

Château Laroque 2011 kr. 340

En gammel traver på polet dette her. Fra St. Emilion. Dufter klassisk lær og solbær. I munnen er tanninene myke men merkbare. I overveldende grad Merlotdominert med 87%. Finnes på mange pol (K5). 

I dette laget her er det Laroque som trekker det lengste strået. Kategorien "poltraver" skal man ikke kimse av. Det er ikke de vinene journalistene skriver om. De har ikke nyhetens interesse, men det er ikke bare vanens makt som styrer mange mot disse flaskene når man går på polet. 

Gamay

Sant-Cyr La Galoche 2016 kr. 170

Beaujolais er jo et sted å gjøre seg bedre kjent med nå når prisen på burgundere er i ferd med å nå latterlige høyder. Denne dufter røde bær og litt banan. I munnen er den myk, saftig og lettdrikkelig. Strukturen er likevel klart merkbar, og lengden er god. Dette er behagelig drikke som vinner seg med nærmere bekjentskap. Vinstokkene er fra 50-tallet, og utbyttet er lavt. 

Pithon-Paillé Grololo 2016 kr. 190

Mens vinen over var 100% Gamay som seg hør og bør på de kanter, er denne vinen fra det sentrale Frankrike 20% Gamay og resten er Groslot (som ikke jeg har hørt om før heller). Dette er en vin som skiller seg klar fra den forrige. Fargen er meget lys. Duften er høytonet rødfrukt. I munnen er den tørr og fokusert. 

Alkoholprosenten er også behagelig: 11,5. 

Giskesaken 2

Så har det da endelig skjedd det alle - eller i alle fall jeg - så allerede før jul. 23. desember skrev jeg:

Det er jo helt opplagt at Trond Giske må trekke seg som nestleder i Arbeiderpartiet. Like opplagt er det at Jonas Gahr Støre - som burde ledet partiet han er leder for - skulle bedt ham trekke seg. Men nei. 

Det som har skjedd i de to ukene siden jeg skrev dette er en lidelseshistorie for Arbeiderpartiet og de fleste involverte. Sakene har blitt flere, og fløyene har fløyet i strupen på hverandre. Gamle sår har blitt som nye, og nye har kommet til. 

Som jeg også skrev for to uker siden burde jeg jo som høyremann være glad for det som har skjedd, men det er et meget kortsiktig perspektiv. Landet trenger en effektiv opposisjon, og selv om Støre har ledet Arbeiderpartiet inn på feil spor på så mange vis, er partiet fortsatt langt å foretrekke framfor SV og Senterpartiet. 

Nå håper jeg partiet har fått seg en vekker, og at nye krefter kan komme opp til partiledelsen og stake ut en konstruktiv opposisjonspolitikk. 

To franske og en amerikansk hvit

Chateau de Bellet Blanc 2014 kr. 290

Dufter ganske burgundersk - av den mer fatpregede typen. I munnen mangler den syre, og delineasjon. Med andre ord: den er ikke tydelig nok i smaksavtrykket til at jeg mener den forsvarer prisen. 

Chanin Sanford & Benedict Vineyard Chardonnay 2014 kr. 460

Meget eikepreget vin fra Santa Rita Hills i California. I munnen svir den litt, og er litt bitter. Helhetsinntrykket er rett og slett en ganske utiltalende vin. Ligg unna!

Dom. Moines Savennières Roche aux Moines 2015 kr. 300

Duft av røde epler med skall, og litt våt ull. Solid, fruktig, og med dybde i frukten. Finnes i kategori 6-pol. 

Tre hvite franske

Vincent Callé Je t'aime mais j'ai soif 2016 kr. 160

Sentralfransk hvitvin ("øvrige" områder) med gøy etikett. Fruktig duft av røde epler og fersken. I munnen er den frisk, med syre som biter seg fast men som likevel fremstår som balansert. Et svært godt kjøp på bestilling! Blanding av en lang serie druer: Roussanne 13%, Melon de Bourgogne 12%, Macabeo 12%, Grenache Blanc 13%, Colombard 41%. Sør- og Vest-franske druer, altså, i hovedsak. 

Sorin Coquard Bourgogne Aligoté 2015 kr. 160

Aligoté er en syrlig og ganske nøytral vin som det går mye av i Kir. Helt på egen hånd har den til gode å bryte gjennom og bli anerkjent som noe annet enn blandevin. Denne her gjør ikke den store forskjellen på den fronten. En god og grei vin - og prisen er heller ikke avskrekkende. Verdt å prøve dersom man ønsker å finne ut hva denne druer dreier seg om. 

Grand Enclos du Chateau de Cerons 2015 kr. 190

Sitronskall, grønt eple, fat og litt nøtter. God munnfølelse, og jeg skulle tro denne satt som et skudd til hvit fisk med saus. Har også kjøpt den til heimen, men i skrivende stund ikke smakt den ennå. 

Behold politikk som virker

I en lederartikkel lørdag 30. desember 2017 skriver Aftenposten at Siv Jensen umiddelbart må fjerne de ekstraordinære tiltakene i Oslos boligmarked. "Allerede i januar", er uttrykket som brukes.

Det bør hun ikke!

Utlånskravene, med 40% egenkapital for bolig nummer to i hovedstaden som viktigste grep, har bidratt til å senke boligprisene og ta luften ut av en boligboble i hovedstaden. Det er også lagt en begrensning med at man ikke får låne mer enn fem ganger inntekten. Det er utklokt å fjerne politikk som virker. 

Også Aftenpostens leder innrømmer at politikken har fungert etter hensikten, men mener at da må tiltakene fjernes. Hva som har skjedd i mellomtiden som skulle erstatte virkningen av dette tiltaket skriver ikke avisen noe om. 

Bakgrunnen er at rentene er historisk lave, og de holdes lave fordi etterspørselen er svak. Banker verden over løper etter folk for å få dem til å låne og bruke penger - også i Norge. Her er tidene fortsatt gode, og om man la norske forhold til grunn for rentesettingen skulle rentene vært mye høyere.

Den viktigste indikatoren på det, er kredittveksten til husholdningene. I alle de år har denne vært mye høyere enn veksten i nasjonalproduktet per person. I 2016 var denne BNP-veksten på 1,1%, mens veksten i husholdningenes gjeld var på 6,3% nå i oktober. Om dette var et unntak var det jo ikke noe å ta på vei for, men det er regelen. 

Resultatet er at Norge er et av de utviklede land med de mest forgjeldede husholdningene, og boligprisene har vært en driver i denne utviklingen. Når de nå dabber noe av er det godt nytt for alle, og det er å håpe at gjeldsveksten avtar i takt med dette (selv om utviklingen det siste året ikke viser noen slik tendens). 

Alle tiltak som på særnorsk vis demper låneopptak i husholdningene er et gode, for renten kan vi ikke sette for mye opp uten å føre kronekursen oppover og gjøre livet surere for eksportindustrien. 

Så lenge renten ikke kan settes opp til nivåer som demper etterspørselen etter utlån til bærekraftige nivåer, så må særnorske tiltak som begrenser låneiveren heller utvides enn fases ut. 

Aftenposten tar grundig feil! 

(Dette innlegget er skrevet lørdag 30. desember, men med utsatt publisering.)

Kokekunst med den svenske kokken

Klikk på videoen for å forstørre den.