Beaujolais er jo et sted å gjøre seg bedre kjent med nå når prisen på burgundere er i ferd med å nå latterlige høyder. Denne dufter røde bær og litt banan. I munnen er den myk, saftig og lettdrikkelig. Strukturen er likevel klart merkbar, og lengden er god. Dette er behagelig drikke som vinner seg med nærmere bekjentskap. Vinstokkene er fra 50-tallet, og utbyttet er lavt.
Mens vinen over var 100% Gamay som seg hør og bør på de kanter, er denne vinen fra det sentrale Frankrike 20% Gamay og resten er Groslot (som ikke jeg har hørt om før heller). Dette er en vin som skiller seg klar fra den forrige. Fargen er meget lys. Duften er høytonet rødfrukt. I munnen er den tørr og fokusert.
Alkoholprosenten er også behagelig: 11,5.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar