onsdag 31. august 2016

Kjellerviner i august

2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru Grèves
Såvidt innom kjelleren før konsum. Dufter jordlig, med litt "herreværelse", og flott spenst. Ikke av de fyldigste, en en flott moden burgunder til litt over fire hundre kroner.

Gjenkjøp? - Ja. 


2013 Louis Jadot Côte de Nuits Villages Le Vaucrain
Frisk og presis, men god for dette nivået. Rødbærfrukt og litt jordlig. Likevel - det er for "lite" vin for 341 kroner.

Gjenkjøp? - Nei. 


2005 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel
Mellomgyllen på farge. Duften har ørlite petroleum, men mest rik og syrlig gulfrukt som er både klokkeren og delikat. Litt krydder er det også, uten at det er så lett å presisere akkurat det. Meget harmonisk vin. Perfekt til mye ost, men først og fremst lekker på egen hånd.

Gjenkjøp? - Hvorfor kjøpte jeg ikke en kasse?


2001 Cavallotto Barolo Bricco Boschis
Mørk for en så gammel Barolo, Flere lag med duft som bytter på å være dominant. Det mørke fruktpreget av skogsbær som bjørnebær, et jordlig lag med tjære og skogsbunn, og et tredje med sopp og høstløv som er mer høytonet enn det foregående. Dette betyr en kompleks og meget tilfredsstillende vin, som ble drukket til risotto med venner i Stoke-on-Trent. 

Gjenkjøp? - En kasse, takk! 


2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru Grèves
Ja, en til. Denne flasken var vestlig bedre enn den første. Tydeligere på teriære aromaer som skogsbunn og edelt treverk. Meget savory. Dypt tilfredsstillende og moden vin. 

Gjenkjøp? - Kasse! 

mandag 29. august 2016

Tysk Riesling

Etter det Sigurd Wongraven fortalte er dette en vin der en tredel av druene kommer fra vinmarker fra "øverste hylle". Vinen har flott frukt og god spenst, den sprer seg og fester seg godt i hele munnhulen og holder lenge etter av den er svelget eller spyttet. En herlig vin til en god pris, og den finnes også på 100 pol siden den er i kategori 4. 

Duft som domineres av sitrus. I munnen er den meget intens, med god frukt og lengde. Prisen var har gått opp i sommer på denne vinen som sikter seg inn på Breuers Sauvage. Og de som forvalter Thomas Manns åndsverker bryr seg formodentlig ikke. Åtte butikker med denne vinen på lager. 

Grapefruktdominert duft og smak. En intens vin som biter seg fast - særlig foran i munnen. Tørr og middels fyldig. Grei ettersmak, og gøy flaske (se bildet) - en type som kalles bocksbeutel, og som man holder seg med i Franken. 

Kaiseren er tilbake i et mer begripelig prisleie enn den var en periode - da den kostet rundt 600 kroner. Det var den ikke verdt. Den er meget aromatisk - nærmest parfymert. Hvit frukt. Solid, viskøs og intens. Biter seg skikkelig fast på en god måte. Imponerende vin. Jeg har lenge vert lunken til Kaiseren etter dårlig resultat med lagring, men jeg begynner å få troen tilbake. 

lørdag 27. august 2016

Hva mangler her?

Dette bildet er fra en eller annen samling i Senterpartiet. Min far, Svein, står som nummer to fra venstre i bakre rekke. Foran han sitter Per Borten (som trolig var Statsminister da bildet ble tatt), og til høyre for far er Dagfinn Vårvik som var minister i flere departement og som overtok som formann i Senterpartiet etter Borten.

Jeg vet ikke når bildet ble tatt, men jeg er ganske sikker på at det er fra perioden 1965 til 1971 - trolig mer mot slutten av denne perioden. Far var formann i det lokale Senterpartiet, og han var også vara til Landsstyret mener jeg å huske.

Det som mangler er åpenbart for oss i 2016: Kvinner. På borgerlig side i politikken er det nå bare KrF som har en mannlig leder, og det er det vel ingen som tenker så mye over. Det har blitt naturlig at kvinner er politiske ledere. Det var det neppe for denne samlingen gubber.

torsdag 25. august 2016

Gamlis-TV (Grace and Frankie på Netflix)

Denne serien hadde jeg bare moderate forventninger til, men den har blitt en favoritt.Sjangeren er komedie, men det er ikke klaske-seg-på-lårene-og-gapskratte komedie. Heller er det til dels seriøse tema som behandles, men i god aristotelisk stil er karakterenes dårlige sider lette å legge merke til.

Kort fortalt blir Grace (Jane Fonda) og Frankie (Lily Tomlinson) ufrivillig samboere da deres ektemenn i en alder av (omtent) 70 forteller at de er glade i hverandre og vil gifte seg. De er, på toppen av alt, skilsmisseadvokater. På litt uklart vis havner de to meget ulike damene i samme hus i denne prosessen, og på tross av sterk motvilje og meget avvikende livsstil utvikler de et vennskap. Den kynisk/realistiske kontrollfreaken av en businesskvinne (Grace) en møter meeeget alternativ kunstlærer i ett og samme påtvungne hushold.

Det er en del opplagte poenger i serien, og noen klisjéer får man også med. Men det mer enn utlignes av gode skuespillere, gode poenger, og ikke minst ganske innsiktsfulle manus. Heldigvis holder seriens (få) klisjéer seg unna de viktige temaene, og skuespillerne holder svært høy kvalitet. Ikke ukjente Martin Sheen var ektemannen til Grace, Robert, og Sam Waterston var ektemannen til Frankie.

Vi nærmer oss straks slutten på 2x13 episoder, og da er det en trøst at det kommer en tredje serie. Men jeg vet ikke når.

Konklusjon - Klar anbefaling

tirsdag 23. august 2016

Sesongens siste rosé?



2015 'Har' Rose, Dagon Clan (Dealu Mare)


På en god vinliste i Soho sist uke gikk jeg for den vinen som hørtes mest spennende ut: en ufiltrert rosé fra Romania på Cabernet Sauvignon og Syrah. Det viste seg å bli akkurat så vellykket som jeg hadde håpet. Produsenten Mark Haisma gjør det godt i Burgund, og det skulle ikke være noen grunn til å tro at dette skulle gå galt. Det gjorde det heller ikke.


Duften er av knuste røde bær (håper det gir mening på et vis), i munnen er den saftig og intens, og i ettersmaken merkes en meget matvennlig bitterhet. Jeg våget å drikke den til stekt torsk fra Cornwall, og det gikk aldeles utmerket. Den var såpass moreish at jeg kjøpte mer.

fredag 19. august 2016

Marcella (Netflix-serie)

Dette er et møte mellom skandinavisk noir og britisk krim, og det faller heldig ut. En grunn til det er at de har droppet den gørrkjedelige grå-blå paletten (som vel nærmest er parodisk nå?), og kjører stort sett naturlige farger - med kanskje en forkjærlighet for dust fargede modernistiske interiør.

Men den plagede og kanskje ikke heeelt normale kvinnelige detektiven (Forbrydelsen og Broen) har de ikke bare beholdt, men til og med gitt serien navn etter henne. Her er det ikke genseren som er varemerket, men anorakken. (se bildet)

Det skandinaviske forvaltes først og fremst av Hans Rosenfeldt, og hans bidrag er jo ikke helt ubetydelig. Han skapte suksessen Broen, og her har han skapt Marcella (som er en Netflix original). Men også norske Tobias Santelmann er med i en ikke helt ubetydelig rolle.

Serien går over åtte episoder. I starten er Marcella selv, spilt av Anna Friel, hjemmeværende. Men når hun blir konsultert om en seriemorder som synes å ha startet opp igjen etter et lengre opphold, blir hun dratt inn i sin tidligere rolle som etterforsker. Ekteskapet rakner selvsagt samtidig, og dette får også en nær forbindelse til etterforskningen.

Som de to nevnte seriene fra skandinavia er også denne rik på på spor, villspor, tråder og mennesker som er betydelig skumlere og farligere enn de synes å være på overflaten. Man skal holde oppmerksomheten noe nær toppen det meste av tiden for ikke å ramle av. Men det er to grunner til at dette ikke er noe problem.

For det første er den jo på Netflix, så det er bare å spille av fra et tidligere punkt dersom noe er uklart.

For det andre er dette så spennende at trangen til å sjekke mobilen, brygge seg en kopp te, eller se ut av vinduet rett og slett ikke når opp i bevisstheten.

Ulempen er at det blir så fristende å se bare en episode til når man først er i gang. Det kan bli en tung påfølgende dag på jobben.

Konklusjon? - Klar anbefaling.

onsdag 17. august 2016

Rosévin - del 2

Her kommer andre og siste runde med notater på sesongvaren rosévin. (Bildet: Mulpix.com)

Sigurd Wongraven selv (som delvis vokste opp i samme skolekrets som jeg) anbefaler å behandle denne vinen som en rødvin - med unntak av at den gjerne kan serveres noe kjøligere (12-14 grader). Gjerne i store burgunderglass. Dette er en av de etterhvert ganske mange rosévinene som har fulgt i fotsporene til Il Mimo - med 100% Nebbiolo. Dette er en meget spesiell vin som absolutt bør prøves. Den har et utrolig bitt. Bare 2500 flasker er laget. Dette er en BU-vin, men syv pol har tatt den inn. 

Dyp farge på denne vinen fra Sicilia på 100% Nero d'Avola. Syrlig og helt grei vin med litt tanninsnert i ettersmaken. I dyreste laget etter min mening, men fem pol har likevel tatt inn denne BU-vinen. 

En skikkelig seriøs rosé dette. Fyldig og frisk på 100% Pinot Noir (det er jo Sancerre). Også en BU-vin som seks pol har tatt inn. Tross prisen, så forsvarer denne vinen utlegget. 

mandag 15. august 2016

Rosevin - del 1

Sesongen for rosévin går mot slutten. Denne typen vin smaker nok godt uansett årstid, men for kjøperne er "best-før-dato" lik med de siste dagene som kan minne om sommer. De er nok fryktelig nære nå, så her kommer første omgang med noen notater.

Et av de beste kjøpene er selvsagt ikke å få på noen pol, men står i bestillingsutvalget (som de fleste vel har glemt?). Svært lys rosa, og det første inntrykket er vel påvirket av fargen - lett, frisk og balansert. Men med andre smak så blir det tydelig at det er god substans i denne vinen. Hadde den vært å få i hyllene på et pol nær meg hadde jeg kjøpt den. Men hvem gidder vel bestille en så rimelig vin?

Dette er en pærlende rosé. Den er svakt musserende, med andre ord. I munnen er den ganske så lik brus med rødfrukt. God fylde, friskhet og lengde. En utrolig lekker vin som finnes på de fleste større pol (kategori 5). Det står en stjerne i margen på mine notater fra i vår. 

Dette er en kjent rosé for de fleste vininteresserte, og den har vært å få lenge. Jeg har smakt utgaver av denne som har vært lagret lenge - og det med utbytte. Lys oransje-rosa. Også denne årgangen framstår som en meget substansiell vin. I kategori 5, og dermed å få på mange pol. 

lørdag 13. august 2016

A A Badenhorst fra Swartland, Sør-Afrika

Denne finnes på enda flere pol enn vinen under (kategori 2). Dette er en mørk, saftig og tannisk vin. Mørke og modne bær. Hovedinntrykket er skikkelig og solid. 

Denne finnes på mange pol (kategori 4), og bra er det. Duft av stikkelsbær, og de fortsetter i munnen. Der er det også et lite preg av røyk og av gummi (reduksjon). En flott vin som jeg også har kjøpt inn og prøvd i heimen.

Toppcuvéen på den røde siden. Duft av plommer og rødfrukt, og merkbare tanniner. Jeg er ikke helt overbevist om at dette er et like godt kjøp som vinene over. Druene kommer fra flere vinmarker og fra naboer med gode druer. Blandingen er mest Shiraz med 75%, deretter Cinsault med 12%, og mindre mengder Tinta Barroca, Grenache og Mourvèdre. 

torsdag 11. august 2016

Musserende

Smaker som en rød Moscato d'Asti. Duft av min mormors badesalt, godteri, og den er ganske søt i munnen. 100g/l med restsukker, og 5,5% alkohol. Men i munnen er den overraskende tannisk. Overraskende. 

Denne katalonske sprudlende vinen vinen (Cava) har en ganske så vanlig drueblanding (Parellada 25%, Macabeo 25%, Xarel·lo 50%) og en uvanlig god pris. Boblene er små, og det første sniffet er meget lovende. Frukten er markjordbær, og i munnen er den søtlig men den har også et godt bitt. Absolutt verdt å prøve, og prisen gjør det ikke til noe stort risikoprosjekt heller. 

Dette er en blanding av 83% Pinot Noir, 9% Pinot Meunier og de resterende 8% Chardonnay. Det er visst, om mine notater stemmer, 2009 som ligger til grunn for denne vinen. Duft av markjordbær, og et meget godt grep i munnen. Flott vin. 

onsdag 3. august 2016

Brecession

Det manglet ikke på advarsler i valgkampen om EU-medlemskap i Storbritannia. De som fikk det som de ville kalte det for project fear. Men når selv EU-fientlige Daily Telegraph fylles opp av dystre artikler om utviklingen i britisk økonomi er det på tide å erkjenne at man står overfor en betydelig grad av økonomisk selvskading. (Grafen er kun illustrativ.)

Fallet i økonomisk aktivitet fra en måned til den neste er det største som er målt. Økonomene mener det er tydelige tegn på at man vil få negativ vekst, men likevel er det den langsiktige utviklingen som vil være mest betydningsfull. Usikkerheten utsetter investeringer, noe som i seg selv vil redusere økonomisk aktivitet.

Men det er i det minste selvvalgt. De som valgte å ignorere varslene om nedgang i økonomien kan få en brutal oppvåkning.

Fremtidens smaksnotater - del 9


Her er det niende og siste innlegget der innholdet kommer fra min artikkel i Vinforum i vår. Tidligere innlegg sto her følgende datoer i juli: 1., 5., 13., 17., 21., 24., 28. og 30. Illustrasjonen er fremdeles Ann C. Nobles patenterte Aroma Wheel.




Verdifellesskapet


Men dette overser noe grunnleggende, nemlig at vinbedømmelser er mer enn beskrivelser. En enighet om fundamentale verdier er hva smaksnotater er bygd på, og det kan synes å være en betydelig hindring for en teknologisk generering av smaksnotater. En som skriver smaksnotater vet antakelig mye mer enn han eller hun er klar over. Man må vite hva som gjør en vin av en bestemt type god eller dårlig. Den gyldige bruken av estetiske begrep som “elegant”, “kraftfull” og så videre har svært ulike gyldighetsbetingelser anvendt på forskjellige viner, og på forskjellige stadier i modningen av disse vinene. Slike bedømmelser vil være langt unna det algoritmer kan forventes å takle i min levetid. Og selv om de kunne klare det – hvem kunne stå til rette for bedømmelsen? Hvem ville forsvare den og peke på hva det var som lå til grunn for en slik bedømmelse? Det å bedømme viner er noe langt mer enn å drysse ut noen mer eller mindre velvalgte beskrivelser. I alle fall burde det være det. Og det mest vesentlige med bedømmelser er å kunne begrunne dem, og å kunne få noen som i utgangspunktet ikke deler dem eller forstår dem til å oppdage noe nytt.


Det er her fremtiden til smaksnotater ligger, mener jeg. Ikke i å jakte videre på flere adjektiver eller blomstrende beskrivelser, men i uttrykk som formidler innsikt, erfaring og det unike i ett menneskes omgang med et kulturprodukt som har klart å røre dype strenger i sjelens instrument. De som klarer å leve opp til et slikt ideal vil vise vei mot fremtidens smaksnotater. Slike notater vil være personlige uten å være private, de vil engasjere heller enn å dissekere, og de vil nå inn til andre mennesker heller enn å vise seg selv fram. Høye idealer kanskje, men vi vil miste mye – kanskje alt – om kommunikasjonen om vin fjerner seg enda mer fra det personlige engasjementet.



mandag 1. august 2016

Brexit - et eksempel

Det vil ennå ta lang tid før vi kan vite hva Brexit vil koste den britiske økonomien, men vi kan vite hvilke sentrale faktorer som vil påvirke resultatet.

En av de viktigste er hvilke investeringsbeslutninger multinasjonale selskaper tar, og ett slikt selskap er Ford Motor Company basert i Dearborn, Michigan, USA. Helt siden T-Fordens dager har de hatt produksjon i Storbritannia, og landet har vært selskapets beste marked lenge. Men nå kan det være slutt. I Bridgend, Wales, lager de bensinmotorer til det meste av den europeiske produksjonen, og i Dagenham, London, dieselmotorer. Men nå kan det bli slutt

Det manglet ikke på advarsler, for Ford skrev et brev til alle sine 14.000 ansatte i Storbritannia og sa at en Brexit kunne bety slutten for produksjonen i Storbritannia. Selskapet kunne tape flere hundre millioner dollar i året som følge av et slikt resultat. Det hjalp ikke. Både i Bridgend og i Dagenham var det flertall for Brexit. 

Det felles markedet uten toll er oljen i den europeiske økonomien. Ford, for å ta det eksemplet, produserer biler i Spania, Tyskland, Polen og Romania. Motorene kommer i all hovedsak fra Wales og England (samt Sverige og Romania). Girkassene fra Tyskland, Frankrike og Slovakia. Andre deler kommer fra andre produsenter. Dette er et eksempel på det integrerte produksjonssystemet som ligger til grunn for den effektive moderne økonomien. Økonomisk vekst er ikke noen naturkraft - den krever stadige endringer, og fra siste verdenskrig og til nå har de fleste vært til gunst for vekst og velstand. 

At bilene blir dyrere i Storbritannia når pundet går ned er selvsagt, men her er vi inne på det som kan berge fabrikkene i Wales og London. Et stort selskap bør sikre seg mot valutasvigninger, og en måte å gjøre det på er å ha utgifter og inntekter i en valuta som omtrent jevner seg ut. Med Storbritannia som det største markedet for Ford Europa kan dette være viktig.

Men Ford, som alle andre, vil sitte rolig og ikke foreta seg noe før det er klart hva som blir avtalen mellom UK og EU. Det er farlig i seg selv, for uten investeringer går man raskt mot nedgangstider. Det skaper lett en selvforsterkende spiral. I feil retning. 
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...