Kort fortalt blir Grace (Jane Fonda) og Frankie (Lily Tomlinson) ufrivillig samboere da deres ektemenn i en alder av (omtent) 70 forteller at de er glade i hverandre og vil gifte seg. De er, på toppen av alt, skilsmisseadvokater. På litt uklart vis havner de to meget ulike damene i samme hus i denne prosessen, og på tross av sterk motvilje og meget avvikende livsstil utvikler de et vennskap. Den kynisk/realistiske kontrollfreaken av en businesskvinne (Grace) en møter meeeget alternativ kunstlærer i ett og samme påtvungne hushold.
Det er en del opplagte poenger i serien, og noen klisjéer får man også med. Men det mer enn utlignes av gode skuespillere, gode poenger, og ikke minst ganske innsiktsfulle manus. Heldigvis holder seriens (få) klisjéer seg unna de viktige temaene, og skuespillerne holder svært høy kvalitet. Ikke ukjente Martin Sheen var ektemannen til Grace, Robert, og Sam Waterston var ektemannen til Frankie.
Vi nærmer oss straks slutten på 2x13 episoder, og da er det en trøst at det kommer en tredje serie. Men jeg vet ikke når.
Konklusjon - Klar anbefaling
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar