Verdifellesskapet
Men dette overser noe grunnleggende, nemlig at vinbedømmelser
er mer enn beskrivelser. En enighet om fundamentale verdier er hva smaksnotater
er bygd på, og det kan synes å være en betydelig hindring for en teknologisk
generering av smaksnotater. En som skriver smaksnotater vet antakelig mye mer
enn han eller hun er klar over. Man må vite hva som gjør en vin av en bestemt
type god eller dårlig. Den gyldige bruken av estetiske begrep som “elegant”,
“kraftfull” og så videre har svært ulike gyldighetsbetingelser anvendt på
forskjellige viner, og på forskjellige stadier i modningen av disse vinene.
Slike bedømmelser vil være langt unna det algoritmer kan forventes å takle i
min levetid. Og selv om de kunne klare det – hvem kunne stå til rette for
bedømmelsen? Hvem ville forsvare den og peke på hva det var som lå til grunn
for en slik bedømmelse? Det å bedømme viner er noe langt mer enn å drysse ut
noen mer eller mindre velvalgte beskrivelser. I alle fall burde det være det. Og
det mest vesentlige med bedømmelser er å kunne begrunne dem, og å kunne få noen
som i utgangspunktet ikke deler dem eller forstår dem til å oppdage noe nytt.
Det er her fremtiden til smaksnotater ligger, mener
jeg. Ikke i å jakte videre på flere adjektiver eller blomstrende beskrivelser, men
i uttrykk som formidler innsikt, erfaring og det unike i ett menneskes omgang
med et kulturprodukt som har klart å røre dype strenger i sjelens instrument.
De som klarer å leve opp til et slikt ideal vil vise vei mot fremtidens
smaksnotater. Slike notater vil være personlige uten å være private, de vil
engasjere heller enn å dissekere, og de vil nå inn til andre mennesker heller
enn å vise seg selv fram. Høye idealer kanskje, men vi vil miste mye – kanskje
alt – om kommunikasjonen om vin fjerner seg enda mer fra det personlige
engasjementet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar