På plass

Den fjerde utgaven av "The Greatest Wine Book Ever Published" har kommet ut, og der - på sidene 551-552 står mitt navn. Det er Jancis Robinsons The Oxford Companion to Wine, selvsagt. Et referanseverk med en bredde og en dybde som utfordrer fatteevnen.

Jancis er redaktør sammen med Julia Harding, men de har ikke skrevet alt selv.

Dessverre er vel ikke posisjonen til Douglas Burnham og jeg korrekt gjengitt - men pytt. Det å komme i dette oppslagsverket er i alle fall en skikkelig anerkjennelse av The Aesthetics of Wine. Den er, som før nevnt her på bloggen, til salgs direkte fra Wiley til pene £22. Det er en god del bedre enn Amazon som krever £68.

Tyske viner

Landgraf Rosé Trocken 2014 kr. 138

Rosésesongen er vel over, men denne vinen er fremdeles i salg. Det er uvisst hvorfor. Den var i alle fall ganske så stum da jeg smakte den, og frukten var direkte kjedelig. 

Battenfeld-Spanier Estate Riesling 2014 kr. 148

En vin som fyller alle kriterier - den har friskhet, balanse og fylde. Og prisen er bra. Dufter i retning sitrus mer enn epler. Et sikkerstikk, som er inne på mange pol (kat. 4).

Lang Hattenheim Wisselbrunnen Riesling Erstes Gewächs 2009 kr. 210

I Rheingau heter Grosses Gewächs Erstes Gewächs, men forskjellene er små (det er lov med mer restsukker, blant annet). Dette er i alle fall en strålende vin til en god pris - og det var vel en grunn til at den solgte ut. Litt petroleum, lekker og intens i munnen med solid og deilig frukt. Perfekt balanse. Verdt å være oppmerksom dersom den skulle dukke opp igjen. 

Hexamer Meddersheimer Rheingrafenberg Riesling No 1 Trocken 2013 ke. 225

Importøren gjorde meg oppmerksom på at dette var en Auslese som var gjæret tørr. Tysk vin er komplisert nok, så det fikk de ikke ha på etiketten. Duft av gule frukter, meget frisk, solid. På duft er det mest mango, men det er mye som trekker i retning sitrus også. En lekker og flott vin som fremdeles er å få tak i - men som bare Lambertseter har tatt inn i eget utvalg. 

Genesis - Harlequin

Denne melodien har jeg hatt på hjernen i lengre tid - den passer jo godt til årstiden. Opptakene ble gjort i august 1971, og albumet Nursery Cryme kom ut i november samme år.

Melodien stikker seg ut på albumet, med sitt sarte anslag og psykedelisk-romantiske tekst. Men dette er ren harmoni og sjelsmassasje.

Kanskje jeg nå kan få mer styring over hva min indre jukebox finner på å spille?

VW tatt i juks - hvem er neste?

Det er en mørk tid for VAG-konsernet. Selskapet har bevisst jukset ved å sette inn en chip i styringsenheten til dieselmotorene som oppdager om motoren blir testet for utslipp. Da går motoren over i en annen modus, og leverer mye finere data enn den vil gjøre i vanlig bruk.

Dieselbiler ble redningen da vi i Norge måtte redusere utslippene av CO2. Disse motorene bruker mindre drivstoff, kanskje særlig ved bykjøring. Det var på den tiden "forurensning" ble ensbetydende med CO2-utslipp her i Norge. Men diesel er et mindre raffinert produkt enn bensin, og utslippene av NOX er betydelig større enn for bensin.

Men i denne saken er ikke punktum satt. Sjansen for at det er bare VW som har jukset er liten. VW lager ikke slike styringsenheter selv. Det er underleverandører (som Siemens og Bosch) som driver med slikt (uten at jeg vet spesifikt hvem som leverer for VW, så ingen er hengt ut av meg). Konsekvensene for merkenes anseelse er store.

Underleverandørene vil nok tilby en slik "grei" løsning til flere, for utviklingskostnadene i bilindustrien er store. Ja, enorme. Det er derfor for eksempel Ford samarbeider med PSA om dieselmotorer (Gemini-prosjektet), og disse motorene står også i flere av Volvo og LandRoverJaguars modeller.

Du leste det først på denne bloggen!

Künstler

Künstler Pinot Noir Rosé Trocken 2014 kr. 156

Svært lys rosé dette, med jordbær i aromaspekteret. Meget vellykket vin som burde fungere perfekt til aperitif. Den er meget "hvit" i stilen - dette framstår som en hvitvin med en dæsj rødfarge.

Künstler Hochheimer Herrnberg Riesling trocken 2014 kr. 162

Dette må være en av de beste vinene på polet i denne prisklassen. Klar, fruktig og intens. Blomsterpreget duft og god munnvekt. Mange rieslingviner i denne klassen blir litt endimensjonale, men her er det både friskhet, fylde og lang ettersmak. 

Künstler Hochheimer Hölle Riesling Kabinett trocken 2014 kr. 164

Nesten samme pris, og på like mange pol (kategori 6) - hva er vitsen med to viner fra samme produsent? Her får du en annen stil, og så får du bestemme hva du synes er noe å trakte etter. Den er klart lettere i stilen enn vinen over, men likevel intens. Ettersmaken er ikke særlig lang, men den har interesse som kontrast og som markør av en annen vinstil. Kjøp begge to, og reflektér over hva de sier deg.

Künstler Hochheim Hölle Riesling Trocken Goldkapsel 2013 kr. 425

Tyske vinprodusenter fortsetter sitt evige arbeid for å gjøre det umulig for forbrukerne å forstå seg på kapsler, titler, sødme og alt annet. Trocken Goldkapsel. Javel. Fra en Erste Lage vinmark, javel. Men den er ikke EG eller GG. Javel. Fra samme vinmark lager produsenten en Erstes Gewächs - så hva er dette?

Vinen er fin den, bevares. Syrespillet er rent i klangen, og vinen biter seg fast i munnen - uten at det blir ubehagelig. Den er utsolgt fra importøren, men finnes på fire pol. Ingen av dem er i Oslo, Trondheim eller Bergen. 

Rullende design - del 3

Jeg måtte bare ha med denne bilen i serien. Det finnes mer elegante biler, men få utstråler så tydelig en kompakt virilitet (jeg kan skrive det, ikke sant?). (Bildet: John Fliss, i Serious Wheels)

Som mange ser, er det en Alfa Romeo GT Veloce fra 1969. OK, de fleste kan vel se at det er en Alfa - resten er nok nerdeterritorium.

Det virile med bilen kommer vel tydeligst fram i GTA-versjonen under. Det vises jo ikke, men de ytre platene er ren aluminium. Det indre liv er også betydelig lettet ved bruk av magnesium og annet, og alt gjør at den går som en skoldet oter. Du kunne kjøpe en og kjøre den på veien, men de aller fleste ble brukt i racing.

Det er den fremoverlente og litt høye fronten som utsondrer fart og aggressivitet (se Junior GT under), mens måten C-stolpen finner veien over i stjerten gir den et feminint preg. (Bildet: Marvin Raaijmakers)

Ripper Street - Season 3

Da jeg anmeldte den forrige sesongen av Ripper Street her i fjor vinter, endte jeg med en dyp beklagelse. Den tredje sesongen kom ikke til å bli sluppet på DVD. Først kom den på Amazon Prime Instant Video og en måned senere gikk den på BBC - begge kildene finansierte den.

Så har du Amazon Prime Instant Video så ligger den der, men det er vel ikke så mange av oss som har den før Top Gear kommer der. Som ganske low-tech, endte jeg med nederlandsk versjon på DVD som ikke hadde teksting. Det gikk greit det også.

Har man fulgt denne serien så langt som dette, så er den tredje runden obligatorisk. Uten å røpe for mye av handlingen kan jeg vel si at her får alt sin løsning, og de store spenningene vikler seg ut på et ganske logisk vis.

I første episoden skjer det en stor katastrofe som danner rammen for resten av handlingen, men som alltid henger alt sammen med alt.

Karakterene har utviklet seg, og noen er - vel - skadet av tidligere hendelser på både kropp og sjel. De er absolutt til å kjenne igjen, men de har blitt eldre og noe visere.

Konklusjon: Klar anbefaling!

Ekstrautstyr

Er dette verdens dyreste ekstrautstyr? BMW, Audi og Mercedes er kjent for å ta seg godt betalt for ekstrautstyr, men nå blir de grundig parkert av Bentley. Klokken over, en Breitling, vil legge £103.000 til prisen på en ny Bentley Betayga. (Foto og artikkel, The Daily Telegraph). 

Tennis

Å spille tennis kan være ***** frustrerende - selv for de som kan det.

Sør-Afrika og Sør-Frankrike

False Bay Chenin Blanc 2014 kr. 120

Her dufter det pære og noe gummi - en reduktiv vin med andre ord. I Sør-Afrika kaller man vanligvis denne druen for Steen, men her har den fått et mer eksportvennlig navn. Vinen er dyrket biodynamisk, uten at det er noe å henge seg opp i. Grei nok.

Men False Bay er en reise verdt.

Lo Sang del Païs 2014 kr. 145

Mørk på farge, med et lilla skjær som sladrer om moderat alder. Duften er garrigue, eller i alle fall ganske urtepreget. I munnen er den saftig og mellomstram. Som en lett burgunder med duftspekteret til sørfranske viner med mye Carignan av eldre vinstokker. Men druen er Fer Servadou - som heller ikke jeg er videre kjent med fra før. 

Polet har klassifisert Marcillac som "sørvest" i Frankrike, men det er omtrent så midt i det sørlige Frankrike man kan komme. De som har kjørt broen ved Millau glemmer det ikke så lett, og dette området er like ved. 

Vinen føres ved en rekke Oslo-pol, og på Valken i Bergen. Anbefales! 

Rullende design - Maserati Boomerang

Har du ikke sett bilen over før? Det er ikke så rart, for den ble aldri satt i produksjon. Maserati i Modena utviklet konseptet, Giugiaro designet bilen, og en prototype ble utviklet. Det var høysesong for spenstige bildesign på begynnelsen av syttitallet, men få kom i produksjon. Et unntak var Lamborghinis Countach (som jeg en gang i London satt i - der var det trangt og ubehagelig)

Boomerangs rette linjer og ekstreme kileform vekker undring og beundring, og også innendørs var bilen forut for sin tid. Konseptet under har Citroën/DS overtatt, men dessverre har få andre kopiert det. Vi har ofte Citroën som leiebil i Frankrike om sommeren, og det er en fryd at kontroller på rattet forblir på samme sted selv om  man svinger.

Bilen, som det finnes bare en av, er nå til salgs - men jeg skal ikke by på den.

Champagne

Delamotte Blanc de Blancs Brut NV kr. 390 

Epler og gjærbakst på nesen, i munnen den kremet, men har både friskhet og fylde - men denne egner seg mest som aperitif. Ganske mye dosage i dagens sukkerfientlige tid - nesten 9 g/l sukker.

Delamotte Brut Rosé NV kr. 441

Antikkrosa på farge, med sine 80% Pinot Noir og 20% Chardonnay. Dufter markjordbær og svakt av blomster. Lett, men med merkbar struktur i ettersmaken. 

Delamotte Blanc de Blancs Brut 2007 kr. 467

Minner mye om vinen over, til tross for at det her er 100% Chardonnay. Bortsett fra fargen, så er de vesentligste forskjellene at den er syrligere, har mer vekt i munnen og har lengre ettersmak. Kort og godt en mye bedre vin, så de ekstra kronene er vel anvendt. En riktig flott vin, er det. 

Kühling-Gillot

To viner fra denne svært gode produsenten som "flyr litt under radaren" for mange.

Kühling-Gillot Giro Rosé Trocken 2014 kr. 147

Cabernet Sauvignon, Merlot og Syrah er ikke de druene Tyskland er mest kjent for, men her utgjør de denne lekre vinen. Duft av nyper, lys på farge (se bildet), frisk og flott! Rosésesongen er kanskje på hell, men jeg skulle ønske den var på mitt lokale pol. 

Kühling-Gillott Nierstein Ölberg Riesling Trocken Grosses Gewächs 2013 kr. 300

Tyske vinnavn er ikke av de korteste, og hvorfor de absolutt skulle ha med "trocken" her er mer enn jeg fatter all den tid GG-vinene ikke har mer enn 9 g/l sukker. Anyway... Vinen er fyldig og harmonisk, duft der kalk er et merkbart element sammen med modne epler og aprikoser. En flott vin som griper oppmerksomheten selv på en stor smaking med mange viner. 

Nær døden/sykehuset

Bilen på bildet over, i speilet, kunne vært det siste jeg og min kone så morgenen torsdag 27. august. Under står det jeg skrev til politiet i sakens anledning - men fra dem har jeg ikke hørt noe. På telefon fikk jeg aldri svar.

"Min kone og jeg ble nær påkjørt av SV ***** (Toyota Rav4) i høy fart ca. kl. 08:30 i morges (27/8) ved Fjøsanger. Bilisten, **** ***** ****** (67), ansees av oss som å ha vært svært uaktsom og kanskje ute av stand til å føre bil.

Vi ble først oppmerksom på bilen da vi kom etter den ved Hopskrysset på "Sjølinjen". Den kjørte påfallende sakte (ca. 60 km/t i 80-sone) og lå i venstre felt og senket trafikken. Vi kjørte forbi i venstre felt da dette ble forsvarlig, og oppdaget at trafikken bak oss ble sinket. Da vi kom til køen som sto ved Fjøsanger (like før krysset) var det tomt for biler bak oss. Men så kom resten med SV*****i spissen. 

Han slakket ikke av i det hele tatt, og vi brølte og gjorde oss klar for kollisjon. I siste liten, og med ca. 20 cm. klaring sneiet han inn i høyre felt (der køen var kortere) og bråbremset.

Da køen beveget seg under Fjøsangerkrysset så vi nærmere på føreren som nær hadde sendt oss til sykehus eller krematorium. Han satt sammenkrøket foran rattet på samme måte som da vi passerte han etter Hop. 

Kjøremønsteret tyder på en sjåfør som ikke burde vært på veien, og vi håper noen med autoritet kan ta en prat med han. Vi er lykkelige over å være i live og ved god helse."

I ettertid har en venn med kontakter i sjåførens nærmiljø fått vite at han går på tunge medisiner. Vennen har tatt kontakt med Lensmannen, og vi håper han snart er uten førerkort. 

Nobelprisvinner Patrick Modianos "Missing Person"

Det er litt pinlig å innrømme, men jeg leser lite "lødig" litteratur. Eller lite skjønnlitteratur, for å bruke genrebenevnelsen på norsk. Av og til tar jeg meg sammen og leser en anerkjent roman, men ender nesten alltid med å bli skuffet. Kanskje jeg fikk en overdose tidligere i livet, for nå går det mest på sakprosa om ulike interessante emner - og noe krim for underholdningens skyld. Kanskje ble jeg også forvent etter å ha brukt ganske mye tid på å studere Shakespeare og Joseph Conrad i ganske stor detalj? Det er lite som kommer opp mot disse.

Men Modiano er en nobelprisvinner som legger sine romaner til Paris, og det burde være noe for meg. Når det attpåtil er et mysterium i sentrum av fortellingen i Missing Person, og dette går på noe som interesserer meg (personlig identitet), burde suksessen være sikret. Men jeg lot meg ikke rive med.

Den forsvunne personen er hovedpersonen selv, for han lider av hukommelsestap. Handlingen ligger for det meste i 1965, men det er perioden under andre verdenskrig med okkupasjonen av Paris som er fokus.

Det er mulig det er spesielle kvaliteter i det franske språket som oversettelsen ikke får med seg, men for min del er det det medisinsk og psykologisk usannsynlige hukommelsestapet som trekker kraftig ned. Det er helt klart at vi med vitende og vilje gir forfattere av fiksjon videre tøyler enn de som skriver sakprosa, men grensen går et sted. Og her er grensen godt og vel overskredet for min del.

Den gradvise oppklaringen i hans sinn, og møtet med stadig flere mennesker som fyller inn noen biter av bildet fascinerer. Men når byggverket virker i overkant hjemmesnekret trekker det oppmerksomheten bort fra det som foregår i det. Hukommelsestapet og måten hukommelsen returnerer på strider mot alt vi vet om slike fenomen i dag - og jeg vil tro at det var noe man lett kunne finne ut av på slutten av 70-tallet også.

Boka fikk også Prix Goncourt. Det er ikke klart for meg hvorfor det skjedde.

Konklusjon: For spesielt interesserte

Namdal og Steinkjer i sommermodus

Fem minutter fra Namdalen, og litt fra Steinkjer. På det nærmeste er man tre mil fra Skilleås, men innslaget har også med en klassekamerat fra gymnaset i Namsos - Jonas.

Kjellerviner i august

2001 Schiavenza Barolo Prapò
Mørk til Barolo å være, og likevel er det mye bunnfall. Typisk duft, men mest i den "mørke" delen av spekteret der tjære og jord dominerer. Fyldig og lang.

Gjenkjøp? - Antakelig.

2001 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Mørk for alderen, et utviklet preg på nesen, og strukturen vitner om langvarig polymerisering. Den er viskøs og lang. Dette har blitt en flott vin. Min fjerde og siste flaske.

Gjenkjøp? - Ja, for prisen er meget god. 

2005 Château Vieux Bonneau (Montagne-St. Émilion)

Nok et "bevis" på at Cellartracker er elendig. Der står drikkevinduet åpent 2010-2016, men denne vinen er knapt såvidt på vei inn i drikkeligheten. Fargen er dyp, og med litt fiolett i kanten. Duften starter mørk og mer i retning blåbær, men beveger seg mot bjørnebær og lær ettersom temperaturen når anbefalte verdier. Den er fast, og er et meget tilfredsstillende følge til kalvebiff. Har heldigvis en god beholdning igjen av denne vinen. 

Gjenkjøp? - Helt klart! 

2006 Fattoria di Fèlsina Berardenga Fontalloro 

Svært mørk rødfarge med noe fiolett. Kirsebær, lær og fat dominerer nesen, og i munnen er den tett med skikkelig trøkk helt ut i ettersmaken. Den er snart ti år og på vei inn i det antatte drikkevinduet, men de andre flaskene tror jeg kan få ligge noen år til.

Gjenkjøp? - Ja.

2001 Domaine de Chevalier Blanc

Duft med litt stikkelsbær, våt hund, mandler og urter. Viskøs og syrlig. Legger seg solid i munnhulen, og lengden imponerer. Klasse over denne vinen. Den eneste vinen jeg noen gang har kjøpt en primeur. En venn bodde i London, og vi i vår familie halte den kassen vi kjøpte med oss gjennom England sommeren 2004 og med på båten til Bergen. 

Gjenkjøp? - Soleklart!

2007 Domaine Huet Vouvray Demi-Sec Le Haut-Lieu

Aromatisk vin som går godt til litt krydret mat. Viskøs og lang, med modne epler og honning i fremste rekke. Den er, imidlertid, litt lapp. Det kunne med fordel vært mer spenst her.

Gjenkjøp? - Tja? 

2003 Vollenweider Wolfer Goldgrube Riesling Spätlese

Stråfarget med et visst eplepreg med hvite blomster. Den har vel knapt rørt på seg siden jeg kjøpte den, og det betyr at den er søtlig og syresvak. Jeg ser ikke bort fra at noe interessant kunne skjedd etter tyve år til, men det kunne også endt opp med en aromatisk og svært syresvak vin uten noe opplagt anvendelsesområde utenom det å minnes den knallvarme 2003-sommeren der nede i Europa.

Gjenkjøp? - Aldri i verden. 

2007 Domaine Maurice et Anne-Marie Chapuis Corton-Perrières

Ordføreren i Aloxe-Corton er ikke dyr på vinen sin, for denne Grand Cru'en betalte jeg bare 347 kroner for. Du får ikke mye landsbyvin fra Burgund til den prisen. Det var to år siden. Årgangen er jo ikke den beste, men den er ikke utsatt for grønnstikk som 2004 og 2011. Vinen framstår som moden, med vandig kant og en noe utviklet duft. Her er det det jordlige som dominerer, men med lær, steinsopp og mye annet godt som blander seg inn. Strukturen er lettere enn hva som normalt er for en Grand Cru, men den har en kjerne som i alle fall sladrer om et nivå godt over det prisen tilsier. Men Grand Cru? Jeg vil vel strekke meg til Premier Cru ut fra vinens kvalitet, men ikke lengre enn det. 

Gjenkjøp? - Ja, til den prisen så....