Pål Tyldum: Gjetergutten som ble skikonge (bokanmeldelse)

Jeg er ingen stor utøver av skisporten. Det utsagnet får være dagens underdrivelse. Men jeg er idrettsinteressert, og mye mer nå enn da jeg var ung. Likevel sto jeg opp sånn i firetiden om morgenen en dag vinteren 1972 for å se et skirenn som gikk i Japan. 

Det var selvsagt 50 km i OL i Sapporo, og det var ventet at Namdalens desidert største idrettshelt skulle gjøre det bra. Lite visste jeg (eller vi, for jeg tror i alle fall far også var stått opp) at rennet var over allerede. Det oppdaget jeg først da jeg leste denne boka, som er fremragende skrevet og lagt opp av Eivind Kvam. Det er en fin blanding av tekst og bildemateriale. Det siste bidrar sterkt til å gjenskape en annen tid. 

Siden jeg er kvart hålling ble det raskt satt i gang slektsforskning da Pål midt i tyveårene (han er født i 1942) begynte å gjøre seg gjeldende i skisporet. Jeg husker ikke presist, men far var firemenning med Pål eller faren hans. Slikt har man greie på i oversiktlige bygder i Trøndelag, og vi visste alle hvor Pål bodde og hva han drev med. Dessverre hadde de ikke Massey-Ferguson på gården deres, men BM Volvo. Derfor kunne jeg heller ikke være med far dit for å selge traktor. 

Pål Tyldum er vel en stående definisjon på en person som er hel ved. Aldri en eneste gang var han fristet til å skylde på noe annet enn seg selv om ønsket resultat uteble, selv om det var grunnlag for det. Ikke en eneste gang ble han høy på seg selv. Han var og er en fin representant for det beste ved Midtre-Namdal spesielt, og det "dype" Trøndelag generelt. Men boka er ikke først og fremst - eller i alle fall ikke bare - om Pål. 

Først og fremst ble denne boka et møte med barndommen, og til dels ungdommen. En ganske annen tid enn vår, noe som manifesterte seg tydelig i datidens idrett. Minnet om å ha stått opp midt på natten for å se på et skirenn har vært friskt og aktivt lenge, men flere andre minner dukket opp under lesningen. Blant annet ett der jeg sammen med far var på skirenn på Høylandet, og det var flere folk enn jeg noen gang tidligere hadde sett på ett sted. Og det på Høylandet! Og skirenn? Med far? Alt dette var svært lite sannsynlig.* Nå skjønner jeg at det var det de kalte "Eliterenn" som foregikk - i tiden før det ble verdenscup og annet slikt som drar skieliten rundt i utlandet vinteren lang. Eliterennet trakk norgeseliten og en betydelig del av verdenseliten utenom de norske til lille Høylandet i lille Namdalen hvert år i mange år. 

For alle idrettsinteresserte, og særlig skiinteresserte, og for alle namdalinger over femti, er denne boka sterkt å anbefale!

Konklusjon: Klar anbefaling (for de interesserte)!

* Mine manglende skiferdigheter og moderate skiinteresse var arvet - oppdaget jeg for noen år siden da jeg så en resultatliste fra 1927. Jeg ble, av mystiske grunner, aldri sist i Overhallamesterskapet på ski (men nr. tre og fire og slikt regnet fra bunnen). Men far ble, med meget god margin, absolutt sist i et skirenn på skolen. Det hørte jeg aldri noe om. Og jeg skjønner bedre hvorfor jeg ikke ble tatt med ut på ski.

Harald Grande har levd livet sitt i et skur

Etter krigen var det bolignød i Norge, og ikke minst i Oslo. Det var barnefamilier og ektepar som ble prioritert, og noen endte opp med å bo i skur i Groruddalen. En av dem var Harald Grande fra Skage, min hjembygd. Den lå bortgjemt til, og berget unna myndighetenes nedbrenning av disse skurene på 60-tallet. Nå er den et fredet kulturminne.

Starten på Haralds liv var heller elendig med psykisk syk far, skilte foreldre, bortsetting og vold. Harald opplevde bombingen av Namsos, og har siden sovet fullt påkledd. Han har vært plaget av angst, men ut i 80-årene gikk det over.

Videoen over er publisert av Groruddalen Historielag og anbefales på det mest innstendige. Den gir et unikt glimt inn i en virkelighet som slettes ikke er så gammel.

Harald flyttet i 1983 tilbake til Skage, og bor i et skur som han vel alltid har gjort. I fjor fikk han innlagt strøm, men innlagt vann vil han visst ikke ha. Det får være måte på bekvemmeligheter.

I 2017 fyller han 90 år, og han røyker fortsatt 2-3 pakker tobakk i uken.

Det sies at det er bekvemmeligheten som tar livet av oss moderne mennesker.

(Kilder: Meldingsblad for Overhalla Historielag 2016, filmen over, og personlige kilder.)

Hva skal kommunen hete?

Fra solid avstand i Bergen er det opplagt at det kun er ett sted i Namdalen noen utenfor regionen har plottet inn i sin bevissthet. Det er Namsos. Men kommunene som kanskje vil gå inn i en ny storkommune her, Høylandet, Overhalla (der jeg kommer fra), Fosnes, Namsos, Flatanger og Namdalseid, har utelukket muligheten for å bruke ett av disse kommunenavnene på den nye kommunen. Da har man bare dårlige alternativ igjen.

Andre mer eller mindre kreative og arkaiske vridninger på Namsen, fjorden og tilliggende herligheter overser et vesentlig poeng. Det beste ordet man kan lage på denne basis er også det eneste som har resonans utenfor området: Namsos. Der Namsen finner sitt utløp, og der elv og fjord møtes. Dermed bindes også disse topografiske fenomenene også sammen i navnet.

Ja, det føles vondt å "bli slukt" av en større kommune. Men blir det noe bedre om man gir dette faktum et navn få eller ingen forbinder noe som helst med? Det er et poeng at det som lenge har vært realiteten i resten av fylkets semi-urbane strøk, at byens navn blir storkommunens navn, også bør gjelde i Namsos.

La oss ta det kanskje minst ubrukelige av alternativene som er foreslått: Nauma. "Æ e frå Nauma". Smak på den setningen. Si den høyt. Det trengs mer enn et par-tre generasjoner før dette blir naturlig. Selv en Overhalling må i dag lokalisere sitt opphav i forhold til Namsos dersom man snakker med noen fra sør for Steinkjer, og det er kanskje greit om vi tar en realitetsorientering.

Men det er lenge siden jeg flyttet. Dette er ikke min sak lenger. Men navn som Nauma og Namsenfjord tilslører bare de faktiske politiske forhold (at Namsos er og forblir tyngdepunktet), og vil gjøre det til en betydelig oppgave å identifisere noe som helst med disse navnene, og langt mindre det rette området. Kall kommunen hva dere vil, men jeg og alle andre må nok fremdeles bruke Namsos som identifikasjonspunkt.

Namdal og Steinkjer i sommermodus

Fem minutter fra Namdalen, og litt fra Steinkjer. På det nærmeste er man tre mil fra Skilleås, men innslaget har også med en klassekamerat fra gymnaset i Namsos - Jonas.

Ivar og jeg

I dagens Namdalsavisa har jeg et innlegg som heter "Hva heter stedet?". Det har jeg allerede fått mye skryt for, og det er jo fint. Men det kom to ganger i avisa, på motstående sider (se over).

Det var det orkanen Ivar som bidro til - skal man tro samme avis. Og det skal man jo.

Jeg vil poste innlegget her også i nær fremdtid.

Overhalla-dialekt for begynnere (J-L)

Som kartet viser: på ganske korte avstander har vi i Namdalen fire varianter av første person entall. Jeg vokste opp med "eig", men var vel med på å gjøre den formen mindre vanlig. I dag bruker jeg den mest i sammenhenger der den betones ekstra: "Eig gjer ailler nåkkå sånt!" Tipper at de yngre generasjoner, selv i kjerneområdet Overhalla/Grong/Høylandet helt har gått over til "æ".

·          Jaftes/i jaftes (å oinner tvil i aftes) = i går kveld

·          Jari jari juri jirri = ingen som vet, bare tull, men prøv å si det 10 ganger raskt etterhverandre sent en lørdags kveld!

·          Jessi = utett

·          Karravoli = skrytende, høy på pæra (husk tjukk "l")

·          Kerr = Hva/hvor/hvordan Eks.; "Kerr du ska hænn?" som betyr hvor skal du. Egentlig står det "hvor skal du hvor", siden hænn også betyr hvor.

·          "Kerre volinj" = hvordan er det, evt. hvordan er det laget. Eksempel: "Kerre volinj me deig i dag?" eller "Ker vi ska gjerra det herre volinj?" (husk tjukk "l")

·          Kjelijnn = tåler ikke kulde, fryser med det samme

·          Kjeltrått = vanskelig

·          Kjettau = kilen

·          Kjøkenkrakk attme avkjørsla = Lunchien (distriktslegen) var venta på doktorbesøk

·          Klar = betyr IKKE å være klar eller ferdig, men å være trøtt og sliten

·          Koffer = Hvorfor

·          Kontrali = kranglete, irritert

·          Krakilsk = vanskelig å ha med å gjøre, kranglete

·          Kuråt = Et morsomt ord for noe som en Overhalling aldri er, nemlig trøtt dagen derpå.

·          Kælvbota (stram i kælvbota) = bak knærne

·          Laustreto = støvklut

·          Lælli = se "arti, lælli, frest"

·          Læmster = sliten, stiv og støl

·          Læverdei = leverpostei