Harald Grande RIP

I februar skrev jeg om Harald Grande (f. 1927) fra min hjembygd, og om det harde livet han hadde levd. Nå først fikk jeg høre at han gikk bort i påsken, i sitt nittiende år. Filmen om hans liv i et selvbygd skur i Grefsenåsen er ikke lenger tilgjengelig fra min artikkel, men den finnes på denne siden om hans bortgang.

Han døde, som nevnt, i påsken, og treffende nok ble han funnet i en bekk. Angsten som han hadde fra ungdommen drakk han vekk lenge, men den ble han kvitt i eldre år. Elektrisitet fikk han lagt inn først i fjor. Livet ute var toppen:

"Jeg var fri og frank oppe i skauen. Også vet du våren, når lauvet begynner å sprette, det er toppen, det. Folk flest skjønner det ikke".

Harald Grande har levd livet sitt i et skur

Etter krigen var det bolignød i Norge, og ikke minst i Oslo. Det var barnefamilier og ektepar som ble prioritert, og noen endte opp med å bo i skur i Groruddalen. En av dem var Harald Grande fra Skage, min hjembygd. Den lå bortgjemt til, og berget unna myndighetenes nedbrenning av disse skurene på 60-tallet. Nå er den et fredet kulturminne.

Starten på Haralds liv var heller elendig med psykisk syk far, skilte foreldre, bortsetting og vold. Harald opplevde bombingen av Namsos, og har siden sovet fullt påkledd. Han har vært plaget av angst, men ut i 80-årene gikk det over.

Videoen over er publisert av Groruddalen Historielag og anbefales på det mest innstendige. Den gir et unikt glimt inn i en virkelighet som slettes ikke er så gammel.

Harald flyttet i 1983 tilbake til Skage, og bor i et skur som han vel alltid har gjort. I fjor fikk han innlagt strøm, men innlagt vann vil han visst ikke ha. Det får være måte på bekvemmeligheter.

I 2017 fyller han 90 år, og han røyker fortsatt 2-3 pakker tobakk i uken.

Det sies at det er bekvemmeligheten som tar livet av oss moderne mennesker.

(Kilder: Meldingsblad for Overhalla Historielag 2016, filmen over, og personlige kilder.)