Overhalla-dialekt for begynnere (T-Å)

Siste innlegg om Overhallsdialekta - noen av ordene jeg har brukt og fremdeles savner å bruke. Det blir kanskje en råd under Melamartnan neste uke.

·          Tatljåt = hjelpesløs, stakkarslig

·          Taus = jente

·          Tjorn/tjon = leke

·          Tjorn i skjittjønna = leke i sølepytten

·          Tjornstu = lekestue

·          Toggo = koppto/tu el. golvto/tu = vaskefille

·          Tronnover = Stabeis/tværpeis = tverr og vrang person

·          Tusslabba = stikkalabba (sålen ble forsterka med nål (stikka) og tråd. Kalles også tøvsolabba (TØVde SOla/såler) Vinterfottøy i ull.

·          Tvitreboks = Vadmelsbukse

·          Tyttji = mener/ synes ("høvveli ord, tytji eig")

·          Tyseng = fortjent/fortjeneste, feks.:"De e tyseng ått dåkk de, ner dåkk fer åt så stuppulåt!" = dere fortjener det når dere gjør noe så dumt

·          Viløfti = vanskelig,

·          Vokkon, vokkon komman = uka, neste uke

·          Volinj = Hvordan f.eks.: "Kerr'e volinj el. Kerr du hie volinj" = Hvordan går det? Hvordan står det til. Det står egentlig ,"Hva/hvordan har du det hvordan

·          Vorna (på vorna) = i tilfelle

·          Yvijnn = omfangsrik, oppblåst

·          Åkkelkuli = malleol, Norsk: ankelkul. De beinete utspringene som finnes henholdsvis på innsiden (medialt) og på yttersiden (lateralt) av ankelen.

·          Åttom = til/hos noen, f.eks: "Ska du åttom Hans?" = skal du til Hans

Overhalla-dialekt for begynnere (P-S)

P-S kan smykke seg med vår egen BB - Bjarne Brøndbo, min firemenning. Han gikk to år etter meg på Hunn, Overhalla og Namsos Videregående. Sikkert den best kjente Overhalning i våre dager, og en som definitivt ikke legger bort mer av dialekten enn det som er strengt nødvendig.

·          Plysterpip = fløyte

·          Preinstekk/preinlus = ertekrok

·          Pråtta næssabjønn = Pille nese

·          Påssi = pose

·          Rutåtkak me ganklabb = Vaffel med brunost

·          Rymi = rømme

·          Råddarauv el. skjepparauv = meget aktivt og egenrådig damemenneske

·          Saltbørsa = kainn itj sjøt ælg me deinn næi

• Saumfarra = gå over nøye

·          Sauter = klage på allt i verden el. "myjtti sauter" - mye klaging

 

·          Semmert = dårlig (kvalitet)

·          Seppeldallj = en persom som har det for travelt (fjus) når han/hun drikker slik at en hel del havner utenfor munnen

·          Sjerdu/Sju = skjønner du (ser du)

·          Sjitkangli = bæsj

·          Skodd hålka = Når nysnøen har frosset fast i glattisen under

·          Skropphøn = liten jente (se "hærning")

·          Skræpp (verb) = skryte

·          Skrøfft = kjeft (å få)

• Skryp = ubstanding, av dårlig kvalitet

• Smerilljåt = overdrevent søtt

·          Smørbatta = flatbrød med smør og gjerne mosa, kokte poteter imellom

• Snavell (tjukk "l") = godterier
 
• Snedi = praktisk, smart løsning

·          Sonnodrått = Senestrekk

·          Sopinj = sulten

·           Sohltlåt= å søle/sølete, eks: "sohltjlåttælekk"(skitten tallerken) (uttales med ustemt lateral - som er vanlig også i Gæliske språk som Walisisk)

 

·          Stoddovi = slitt, vid, skjev, for stor, uformelig,f.eks.: "Nerr T-skjorta di e i bruk ferr 10'ant sammarn på ra, da hi'a vorti nåkkåliti stoddovi". Laget av stoff som ikke er "trådrett".

·          Stonjomte = Innimellom Eks.; " Når nåkko stonjomte e abakli" = Når noe innimellom er litt vanskelig

·          Stuppuli / ainnguli /ohagpåoli = en som oppfører seg dumt, har lett får å gjøre noe dumt

·          Stussli ="de vart litt stussli no ja" (tynn "l"). Samme som "trasi", litt ensomt og sørgelig, leit

·          Ståmna/ ståvna = stubber etter tømmerhogst

·          Sulhokko (tjukk "l") = kløft i haka

·          Svoilltommi = brækkækling = leitre = plageånd

·          Såppi = nymelket og nysilt melk som fremdeles er lunken

Overhalla-dialekt for begynnere (M-O)

Et bilde av Alf Hildrum, en av de mer kjente fra min hjemkommune, får pryde innlegget som dekker M-O. Sjefen for TV2 studerte på NHH på den tiden alle (i alle fall nesten) som kom fra distriktene la om talemålet totalt. Det samme ville vel ikke vært aktuelt for meg dersom jeg hadde tatt plassen jeg fikk på NHH i 1981 (eller 1982). Nå endte jeg i første omgang i Trondheim, og deretter i England. Ingen av de stedene var det noe press for å legge av seg Overhalla-dialekten. Men du skal sjå at Alf Hildrum kan snakke overhalla-dialekt når kamera er slått av?

·          Melafærja = Kæm fankern va de som ga a te Namsskogan, æ vil snakk me dæm! Få tebakers båotn vårres fortar einn svintj..de her e aillvåor. Kainn bli krig tå minnjer.

·          Morsk = streng, men også dyktig ("hainn va morsk te å reinn på ski deinn kar'n")

·          Mytji = mye

·          Nater = innpåsliten, plagsom el. enperson som spiser mye mer av noe enn normalt, eks: "Nater" etter jordbær. Eks2:"Nater" etter kvinnfolk blir da å være så "interessert" i kvinner at det blir veldig plagsomt (innpåsliten)

·          Næssablo = noe du trenger for å sette litt farge på "heimerten" farg på heimerten... (også kjent som Trønder-campari)

·          Nycoheimertshot = forferdelige greier, mye bedre med det meste annet uten gift

·          Nøft/nauvert = litt for lite av noe

·          Nåkkåliti = ganske mye

·          "Oinna fer nån du?" = hvem er foreldrene dine?

·          Oinnhokko = dobbelhake

·          Oinnhårt = Nysnø på glatt is, lårhalsbruddføre

·          Ofliddj = ustellt (se "fli")

·          Olako = rødrosa tyggegummi (mått spøttn ut i skoltimån bestajndi)

·          Oppitrædd = meget travelt opptatt med mange gjøremål på samme tid

·          Oppsli = Sånn som paraplyen er når det regner ute

·          Oppstoddo = laks som har overvintra i elva

Overhalla-dialekt for begynnere (J-L)

Som kartet viser: på ganske korte avstander har vi i Namdalen fire varianter av første person entall. Jeg vokste opp med "eig", men var vel med på å gjøre den formen mindre vanlig. I dag bruker jeg den mest i sammenhenger der den betones ekstra: "Eig gjer ailler nåkkå sånt!" Tipper at de yngre generasjoner, selv i kjerneområdet Overhalla/Grong/Høylandet helt har gått over til "æ".

·          Jaftes/i jaftes (å oinner tvil i aftes) = i går kveld

·          Jari jari juri jirri = ingen som vet, bare tull, men prøv å si det 10 ganger raskt etterhverandre sent en lørdags kveld!

·          Jessi = utett

·          Karravoli = skrytende, høy på pæra (husk tjukk "l")

·          Kerr = Hva/hvor/hvordan Eks.; "Kerr du ska hænn?" som betyr hvor skal du. Egentlig står det "hvor skal du hvor", siden hænn også betyr hvor.

·          "Kerre volinj" = hvordan er det, evt. hvordan er det laget. Eksempel: "Kerre volinj me deig i dag?" eller "Ker vi ska gjerra det herre volinj?" (husk tjukk "l")

·          Kjelijnn = tåler ikke kulde, fryser med det samme

·          Kjeltrått = vanskelig

·          Kjettau = kilen

·          Kjøkenkrakk attme avkjørsla = Lunchien (distriktslegen) var venta på doktorbesøk

·          Klar = betyr IKKE å være klar eller ferdig, men å være trøtt og sliten

·          Koffer = Hvorfor

·          Kontrali = kranglete, irritert

·          Krakilsk = vanskelig å ha med å gjøre, kranglete

·          Kuråt = Et morsomt ord for noe som en Overhalling aldri er, nemlig trøtt dagen derpå.

·          Kælvbota (stram i kælvbota) = bak knærne

·          Laustreto = støvklut

·          Lælli = se "arti, lælli, frest"

·          Læmster = sliten, stiv og støl

·          Læverdei = leverpostei