Kjellerviner i september - del 2

2017 Louis Jadot Beaune 1er Cru Boucherottes Domaine des Héritiers Louis Jadot

Svært lys og transparent. På nesen er det friske røde bær og et lite anstrøk av fat. Frisk og forekommende i munnen, med god lengde. Men den mangler kropp og frukt, noe verken tid i glasset eller økende temperatur gjorde noe særlig for å rette opp. Jeg tror - og håper virkelig - at videre tid i kjelleren kan få vinen til å legge på seg. Årgangen var tidlig kjent som en "restaurantårgang" - den typen som ikke lukker ned, og som er god å drikke tidlig. De som virkelig elsker den anemiske siden av røde burgundere har her fått vinen sin. Jeg drøyer videre utforskning av denne årgangen. 

83/100

2008 Château Haut-Batailley (Pauillac)

Klart lysere enn forrige flaske som ble drukket for to år siden. Ørlite vandig kant kanskje, men ellers lite som tyder på noen alder. Duften er smooth. Rødfrukt og litt edeltre. Det er harmonien som råder. Det samme gjelder både smak og munnfølelse. Den er avslepen og føyelig. Man må sette pris på moden vin, og at harmoni og eleganse er egenskaper man søker i moden bordeaux. Det gjør jeg. Kjøpt for 272 kroner for ganske nøyaktig 12 år siden. 

88/100

2009 Château Brane-Cantenac (Margaux)

Eleganse er det som preger denne vinen, helt i pakt med "læreboken" om Margaux. Litt vandig i kanten, men knapt til å merke. Fin dybde i fargen, og klar. På duft noe floralt, lær, vanilje og moderat søte kirsebær. I munnen er den ganske myk, men med svært velintegrerte tanniner som på nesten umerkelig vis bygger en solid kjerne i vinen - særlig mot slutten av smakskurven. Klart friskere også mot slutten av smakskurven og over i ettersmaken. Meget tilfredsstillende vin. (Bilder fra mitt besøk i Margaux i sommer.) 

88/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Domaine de Bellivière

Dom. de Bellivière L'Effraie Coteaux du Loir 2020 kr 354

Søtlig duft. I munnen er den varm, og det svir. Samtidig er den søtlig, nesten kvalmende søtlig, og uten fylde eller syre som kan få dette til å henge sammen. Høy intensitet er det, men gitt balansen i vinen er dette en klar ulempe heller enn en kvalitet. Vin fra bestillingsutvalget, og heldigvis er det ingen pol som har tatt inn denne. ★

Dom. de Bellivière Rouge-Gorges Coteaux du Loir 2020 kr 359

Vegetal duft. Rødfrukt på smak. Saftig, men tanninene merkes godt. Litt kantete. I det minste er det en svært sjelden druetype: Pineau d'Aunis. Den er også kjent som Chenin Noir, og var en favoritt hos Henry III (se bildet) av England som tok den med seg hjem fra Frankrike i 1246. Aunis er et område av Frankrike langs Biscayabukta nord for Bordeaux, men det er i Loire den har vært mest brukt. Dog for det meste i rosévin. En av disse stjernene er kanskje mest for druetypens sjeldenhet. Heller ikke denne er det noen pol som har tatt inn. ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Bourgueil

Gauthier/ Dom. du Bel Air Vingt Lieux Dits 2021 kr 310

Denne vinen har vært en av mine absolutte favoritter i årgangene 2018, 2019 og 2020. Kombinasjonen av frukt og friskhet har vært helt perfekt, og et godt eksempel på at global oppvarming har hatt i det minste noen positive konsekvenser. Positive, for røde viner fra Loire - både av Pinot Noir og som denne av Cabernet Franc - har vært i overkant skrinne, kantete og, vel, sure. Jeg var spent på denne siden 2021 er det produsentene liker å kalle "en klassisk årgang."

Denne er dypt rubinrød. Duften av rødfrukt er fin, men ikke så moden som i tidligere årganger. I munnen følger den opp med mer typiske inntrykk fra Loire Cabernet Franc: noe vegetalt og litt trått. Hvis man liker den sorten, så er dette et typisk og vellaget eksemplar. Sikkert bra til fete retter. Jeg endte med å gå på Valken og kjøpe opp alt de hadde av 2020-årgangen. (Det står 2019 i listene, men det er 2020 i hyllene på de polene som fortsatt har den.) ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i september - del 1

2008 Lanson Champagne Gold Label Brut

Litt dybde i fargen, men lysere enn årene skulle tyde på. Duften går i retning epler, glassepler og litt sitron. I munnen er den intens, med en solid fruktkjerne og lang ettersmak. Høy kvalitet, og en meget lovende start på måltidet. Dette var min siste flaske, og syren har blitt litt for prominent med alderen til at den kan komme over terskelen til "enestående." (Bildet: Fra et selskap hos meg 9.9 der denne og de fire neste vinene fra min kjeller figurerte.)

88/100

2010 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Gyllen på farge, noe dypere i spekteret enn en giftering. Rik på duft, med både sitrus og mer eksotiske elementer som mango. Frisk og spenstig i munnen, men med en harmonisk mellomtone av fylde som gir en fin spenning i vinen. Meget god lengde, og på mange vis flytende harmoni. Den forrige flasken min hadde litt røff syre, men her har den funnet sin plass i den totale harmonien. Jeg slår til med "enestående."

90/100

2016 Domaine Huët Vouvray Sec Le Mont

Dyp gyllen på farge. Mistenkelig dyp gyllen. På duft er det også epleskall/epleskrott, men ikke bare. Her er det også lanolin og litt sitrus. I munnen har den absolutt frukt og fylde, og det er ikke noe bittert drag i ettersmaken som prematurt oksiderte viner har. Men vinen er bare syv år, og disse skal holde godt mye lengre enn dette. Likevel, dette minner mest om "matur-" heller enn "prematur" oksidering - ikke minst siden frukten består. Likevel, jeg kan ikke strekke meg mer enn til å bedømme den som "god." Jeg er virkelig spent på den neste flasken. 

PS - Slanten neste dag, og dagen deretter, var forbilledlig fruktig og fyldig, men uten å miste epleskrottduften. Dette er jo en utfordring for om man skal bedømme viner ut fra sin lokale sjanger, eller ut fra den mer generelle hvitvinskategorien. Ut fra den lokale (tørr Loire Chenin Blanc) så var dette et forventningsbrudd som må "straffes."

82/100

2010 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Mørk på farge, og mørke bær også på nesen. Et lite innslag av mint. Solid, juicy med god intensitet og lengde. Utvikler seg godt i glasset. Utmerket vin som nok vil holde i mange år. Ingen hast med neste flaske. 

89/100

Landerer Oberrotweiler Kirchberg Syrah 2020 kr 435

Som de fleste av vinene over ble også denne severtr blindt. Det var ikke enkelt, for kategorien "Baden Syrah" er det få smakere som benytter seg av når de forsøker å plassere denne. Noen var innom Nord-Rhône, som jo er relevant. Andre var over det meste av Frankrike, Spania, Italia og Portugal. Hva jeg selv hadde gjettet er litt uklart, men trolig noe i retning Languedoc eller en særlig fruktig Loire Cabernet Franc. Vinen har en fin duft av syrlige, mørke bær. I munnen er det en solid fruktkjerne, og godt over middels intensitet og lengde. Saftig, solid, og noe å smatte på. God nå, men tåler også minst ti-femten år i kjelleren tipper jeg. Prisen er så høy at man kanskje kvir seg, men dette var virkelig bra. 

88/100

Alle disse vinene ble smakt samme kveld hos meg, og vinene på bildet var også alle med på smakingen (med middag). Alle vinene på bildet var svært gode, men Roulot Meursault-Perrières 2001 var virkelig enestående. Ch. Montrose 1986 og Volnay 1er Clos de la Cave des Ducs 2009 var også på optimum denne kvelden.

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

En ønsket inflasjon?

Mens inflasjonen i land som USA nå er nede på 3%, holder den stand her i Norge på nivå som stadig "overrasker" både Norges Bank, SSB og NHO. LO med leder Følsvik mener at både inflasjon og rentenivå er "uakseptabelt" helt uten å ville se sammenhengene her. (Illustrasjon: NTB via DnB.)

På mitt beskjedne vis har jeg her på bloggen stadig påpekt at rentenivået i Norge er altfor lavt til å bremse inflasjonen. Når nå også lavrenteguruen framfor noen, Jan L. Andreassen, snur og både tror og (mest implisitt mener) at rentene vil holde seg oppe lenge, da er det all grunn til å høre etter. Den viktigste grunnen til at både renten og inflasjonen vil holde seg høye er at rentene har vært satt for lavt for lenge, og at staten har brukt for mye penger i forhold til hva den tar inn i skatter og avgifter. 

En ofte oversett grunn til at inflasjon er giftig for økonomien på både kort og (særlig) lang sikt, er at prismekanismen settes helt eller delvis ut av spill. Det ser vi tydelig i en analyse Statistisk sentralbyrå har gjort. Mange bedrifter bruker den generelle inflasjonen som bakteppe for å sette prisene høyere enn det kostnadene skulle tilsi. Ingen merker om en pris øker uten grunn, eller mer enn det er grunn til å øke den, siden "alle prisene" øker hele tiden. Er inflasjonen lav, vil man merke at prisen går opp og kanskje vende seg til en konkurrent. Når inflasjonen er høy øker alle prisene likevel, og det å vente med å gjøre en handel vil helt sikkert medføre at prisen er høyere når du endelig gjør handelen. (Det siste gjør også at inflasjonen er økologiens store fiende.)

Inflasjon driver også inflasjon, og det er her Jan L. Andreassen har vært særlig blind. Det er gode grunner til å si at inflasjonen som slo inn etter pandemien var importert, men Andreassen og andre var naïve når de hevdet at den ville dra sin veg når ubalansene i tilbud og etterspørsel var jevnet ut. Som en uønsket gjest i hjemmet er den lett å få inn, men et helvete å fjerne når den først har satt seg godt til rette i sofaen. 

Men har vi de rette ordningene og institusjonene for å bli kvitt inflasjonen? Samfunnsøkonom Kai Leitemo (emeritus) mener ikke det. Norges Bank er ikke selvstendig, mener han. 

En viktig grunn er at Norges Banks selvstendighet ikke er grunnlovsfestet, ulikt mange andre sentralbanker. Det gjør at sentralbanken alltid kan få nye instrukser fra Stortinget om hva som må gjøres. I sin tur gjør det at sentralbanken kontinuerlig må måle stemningen på Løvebakken. 

På Løvebakken er det, naturlig nok, meningsmålingene og neste valg som er avgjørende. Ingen grunn til å moralisere over det. Sånn er det bare. Problemet oppstår bare når sentralbanken indirekte lar seg motivere av kortsiktig popularitet og holder renten lavere enn det inflasjon og økonomisk aktivitet tilsier. Da vil inflasjonen bite seg fast, og føre til både høyere rente lenger enn ellers OG høyere ledighet. Det er lærdommen fra 70- og 80-tallet. 

Norges Banks selvstendighet er mangelfull siden det både er et inflasjonsmål (lav) OG et mål for aktiviteten i økonomien (høy):

I bestemmelse om pengepolitikken er dette presisert ved at det operative målet skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 prosent. Videre heter det at inflasjonsstyringen skal være fremoverskuende og fleksibel, slik at den kan bidra til høy og stabil produksjon og sysselsetting samt til å motvirke oppbygging av finansielle ubalanser.

Jeg får ikke sagt det bedre selv, så jeg overlater et par avsnitt til Leitemo:

Ifølge Norges Banks egne beregninger er kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi fortsatt over kokepunktet og det hele halvannet år etter at de altfor sent forsto at inflasjonen ville bli et problem. Lite gjøres for å forsvare den svake norske valutakursen. 

Sentralbanken uttrykker videre overraskelse over at renteøkningene ikke har hatt tilstrekkelig effekt og at inflasjonen er blitt høy. Dette til tross for at Norges Bank selv har illustrert i egne inflasjonsrapporter hvordan en nå setter en lavere rente enn den man historisk har gjort for vellykket å stabilisere inflasjonen.

Med negativ realrente i Norge styrer vi mot mer inflasjon, godt hjulpet av et ekspansivt valgårbudsjett. Med andre ord: vi har en politisk villet høyere inflasjon enn det som er både mulig og ønskelig (på lengre sikt). Det er på tide at Regjeringen enten eksplisitt tar på seg ansvaret for dette, eller fremmer forslag om å endre mandat for Norges Bank. 

Barolo 2005

(Bildet: Theobaldo Cappellano til venstre og Alessio Planeta til høyre. I Pollenzo, Piemonte, i 2008 da vi alle tre holdt foredrag på en konferanse ved dette universitetet. Copyright Ole Martin Skilleås)

Fenocchio Barolo Bussia Riserva 2005

Dufter friske røde epler (I kid you not). God intensitet og tydelig frukt, fast i munnen. Solid vin, men mangler dybde i frukten. Kostet fattige 350 kroner.

Cappellano Barolo Pie Franco 2005

Lys og ganske brun på farge. Oksidert på duft, med eplekjeller over et slør av rødfrukt og svisker. Myk, med noe sødme i munnen, og et tydelig preg av hostesaft. En vin som er "off" men ikke ødelagt.  

Sandrone Barolo Cannubi Boschis 2005

Duft av karameller og eik. Fin og tydelig i munnen med frisk frukt og godt grep. Ikke grov på noe vis, og med sødme i frukten fremdeles. Klar og tydelig er konklusjonen. "Modernismen" har noe for seg. 

Smakt i april 2022. 

Burde Høyre publisert Finnes-saken før?

Det har vært spekulert i om Høyre trenerte publiseringen av omfanget at Sindre Finnes' aksjehandler til etter valget. Fra venstresiden har dette vært hevdet med høy intensitet de siste dagene. (Foto Tuva Åserud, NTB, ved Skjold skole i mitt nabolag.)

Jeg vet ikke om dette er tilfelle. Det blir trolig klart snart. Men jeg vet dette:

1. "Alle," og særlig Arbeiderpartiet som har slitt med tilliten til regjering og det sentrale apparatet, har vært tydelig på at valget var et lokalvalg der kandidater og programmer for fylker og kommuner burde stå i sentrum. Da virker det hyklersk å insistere på at noe som angikk Høyre i regjering i en periode som sluttet for to år siden måtte ut før lokalvalget i år. 

2. I ukene før et valg er politiske partier valgkampmaskiner. All energi og oppmerksomhet er rettet mot valget, og alt som kan utsettes til etter valget blir utsatt til etter valget. Jeg går ut fra at dette også har skjedd i denne saken. 

Det er lett å forstå at venstresiden gjerne ville sett en avsporing av valgkampen helt sånn på tampen. Bort fra lokale saker og kandidater, og over på Sindre og Erna og den mest pinlige/skadelige saken for Høyre på svært lenge. Men ville det styrket lokaldemokratiet og valgets legitimitet? Det er jeg ikke så sikker på. 

At saken kommer opp nå, etter lokalvalget og i sin rette kontekst, tror jeg er til gunst for hele det politiske systemet. 

Hitler, Stalin, Mum and Dad - Daniel Finkelstein

Denne boka av The Times tidligere redaktør og medlem av Overhuset Daniel Finkelstein (eller Baron Finkelstein) er den beste jeg har lest på flere år. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal få skrevet for å få også deg til å lese den, men det må du!

Finkelstein er akkurat like gammel som jeg, født sommeren 1962. Han beskriver en scene fra sitt dagligliv i Nord-London da han fylte femti år, og hva han sa den gangen. Nesten alle var som han - britisk middelklasse av jødisk opphav, og han trodde noe som det hans familie gjennomgikk sytti år tidligere ikke kunne skje igjen. Det tror han ikke lenger, og det var en viktig grunn til at denne boka ble til. 

Kort fortalt så prøvde Hitler å ta livet av moren og hennes familie, mens Stalin hadde de samme planene for faren og hans familie. De lyktes bare nesten. På hver sin kant, som ofre for hvert sitt brutale diktatur, overlevde foreldrene krigen gjennom en serie med prøvelser, mirakler og tilfeldigheter som gir leseren hakeslipp. 

Handlingen, eller handlingene, i denne boken er mer enn nok til et dusin filmer. Du tenker at du har lest det meste om andre verdenskrig og alskens elendighet, men det har du bestemt ikke. Jeg regner meg som over gjennomsnittet belest og orientert om denne tidsepoken (og la oss ikke glemme at boken også følger Mirjam og Ludwik i fred og frihet i Storbritannia også), men jeg lærte mye nytt. Blant annet om hvorfor vi sjelden eller aldri hører noe om konsentrasjonsleiren Sobibor (der flere av morens familie ble myrdet). (Av kanskje en kvart million overlevde 56. Gjennomsnittlig levetid etter ankomst var tre timer!)

Boken er gripende, spennende, opplysende og også oppbyggelig. Gjennomgående kildebelagt og svært godt skrevet. Du bare må lese den! 

Konklusjon. KLAR BEFALING!

Barbaresco 2005

Busso Barbaresco Gallina 2005

Duft med sur-søte kirsebær, karamell og tjære. Mer struktur enn frukt. Fast, men ikke brutal. 

Cigliuti Barbaresco Vie Erte 2005

Duft av bjørkeløv og litt bringebær. Saftig, forfriskende og herlig vin. Strukturen merkes, selvsagt, men en herlig vin. En av smakingens to beste. (Bildet: Claudia, Renato og Silvia Cigliuti)

Cantina del Pino Barbaresco Riserva Ovello 2005

Svak duft av generell rødfrukt. Saftig, lekker og i fin balanse. Så å si fri for grove elementer i noen del av smaksbildet. Bare herlig vin som gir mersmak. 

Nok en gang blir man minnet om at Produttori del Barbaresco kanskje har et i overkant godt rykte i Norge. De to siste av disse vinene var klart bedre enn den beste fra Produttori denne kvelden.

Vinene ble smakt i april 2022. 

Vær så snill!

Det er helt åpenbart for alle som kan se, høre og tenke klart at USAs president Joe Biden ikke er fit for purpose. Bildene som over (Assoicated Press) vil bare bli flere, og det vil også de mer og mer bisarre utsagnene, pinlige forsnakkelsene og så videre. Det er best å ha en pute klar så snart en ser Biden på TV. 

Jeg skulle ønske denne 80-åringen var like frisk og rask som jevnaldrende Mick Jagger, men det er han ikke, og forsøkene på å dekke over hvor dårlig det står til blir vanskeligere og vanskeligere for hver dag som går. Ingen ærlig person kan påstå at Biden kan være president til 2028. Kanskje ikke en gang til 2024. 

Derfor haster det med å finne en demokrat som kan slå Donald Trump i presidentvalget i 2024. 

Denne demokraten er i alle fall ikke Kamala Harris. Som kvinne, og både afro-amerikaner og asiat-amerikaner på en og samme tid, kvalifiserer hun på de kriteriene som synes å være de aller viktigste for WOKE-demokratene for tiden. Det er synd hun ikke kvalifiserer seg på det som betyr noe i valget: velgertekke. 

Dersom Gavin Newsom (Guvernør i California) eller en annen valgvinner som verken er fysisk eller psykisk syk stiller for demokratene, så kan kanskje også republikanerne komme til å vurdere om det er så lurt å gå til valg med en 78-åring i fengsel. 

Men jeg frykter at amerikansk politikk er altfor syk til man klarer å stille kandidater som er friske i kropp og sjel til valget som POTUS. 

Produttori Barolo Riserva 2005

Produttori Barbaresco Riserva Pora  2005

Høytonet rødfrukt med hibiscus. Den svir litt i munnen. Den er i balanse, men her er det ingen harmoni. Tanninene biter godt fra seg. Skuffende helhetsinntrykk. 

Produttori Barbaresco Riserva Pajé  2005

Dufter varm murstein og lær. Frisk, kjølig rødfrukt i munnen, og godt spenst. En lekker vin på den friske siden. Den er i bedre balanse enn begge de to andre, og er mer fruktig enn vinen over. Tanninene biter godt her også, men dette er den klart beste av disse tre vinene. 

Produttori Barbaresco Riserva Montefico 2005

Dufter generell rødfrukt, uten noen klar retning. Tydelig frukt også i munnen, men her slår tanninene inn i overkant hardt. Den er den mest tanniske vinen av disse tre selv om konkurransen er hard, og kan ikke sies å være i balanse.

Min tentative konklusjon er at frukten kanskje hadde forsvunnet i årenes løp. Det ble generelt sett for mye struktur og for lite å strukturere i disse vinene, selv om Pajé kom hederlig fra det. 

Vinene ble smakt i april 2022. 

Russiske paramilitære grupper

Wagner er en kjent russisk paramilitær gruppering som ble kjent som operative i Ukraina,og senere som for forsøk på statskupp - hvis det var det det var. 

Men de er ikke alene. Her er en oversikt fra Molfar - en organisasjon av frivillige som setter samme informasjon fra åpne kilder - noe som Bellingcat. Oversikten er obligatorisk lesning for alle som er interessert i Russland.

Paramilitære grupper er forbudt etter russisk lov. Men russisk lov spiller ingen rolle når de er akseptert og i flere tilfeller aktivt brukt av makthaverne i Kreml, i siste instans Putin selv. Undersøkelsen viser at alle 37 gruppene har kontakter til Kreml, og må aksepteres av Kreml, men også at mange av dem opererer under kommando av grupperinger i den russiske staten. De fleste er finansiert av forsvarsdepartementet, men noen er finansiert av selskaper, som Gazprom, og noen også av den Russisk Ortodokse kirken. 

De er skapt for å føre hybrid-kriger, uten direkte forbindelse til den russiske staten. Wagner, og andre grupper, har også vært involvert i tradisjonell krigføring i Ukraina og andre steder. 

En mer folkelig oppsummering er at disse gruppene er samlinger av avskum, sadister, nazister, psykopater og krigsforbrytere. De står til rådighet for maktpersoner - enten makten er politisk eller økonomisk (men forbindelsen mellom disse sfærene er tett i Russland. Ingen er mektig uten å være rik, og er du mektig er du også nådeløst brutal). 

De som ser for seg en blodig slutt på Putins regime, kan trolig være trygge på at disse gruppene vil være involvert. På en eller annen måte. 

Beaulieu Vineyard Napa Valley Cabernet Sauvignon

Beaulieu Vineyard Napa Valley Cabernet Sauvignon 2017

Sødme allerede på nesen, med rødfrukt og tobakk. I munnen virker den litt hul, men med tid i glasset blir det i det minste bedre lengde. Nå er det 2018 som er i salg til 430 kroner. ★★

Beaulieu Vineyard Napa Valley Cabernet Sauvignon 2016

Samme vinen som over, men ett år eldre og naturlig nok fra en annen årgang. På duft rødfrukt og litt kokos. Litt mørkere frukt i munnen enn den ett år yngre utgaven. Lett på tå, som vinen over, og også litt hul. Men lengden er er klart bedre. ★★★

Beaulieu Vineyard Rutherford Napa Valley Cabernet Sauvignon 2016 kr 670

Ikke så ekspressiv på nesen som de to andre vinene, men det er mer fylde og nærvær i munnen. Lengden skuffer litt, men det er betydelig mer substans i munnen. Biter godt fra seg, godt grep og god polstring. Skal man ha Cabernet Sauvignon fra California med lokalt særpreg bør man ta seg råd til denne. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Haber-Bosch og vår sikkerhet

En uhyre viktig men relativt ukjent faktor i menneskenes liv på jorden, er Haber-Bosch prosessen og dens avhengighet av naturgass. Noen hevder, ikke helt uten grunn, at halvparten av menneskene på jorden ikke ville vært i live uten denne. Denne ikke helt ukompliserte prosessen produserer ammoniakk, som igjen er sentral i kunstgjødsel. Og i eksplosiver. Det er vanskelig å overvurdere betydningen av denne prosessen og dens oppfinnelse. 

Omtrent halvparten av nitrogenet i kroppen din (og min, og andres) kommer fra denne prosessen, og det er ganske mye av det. 3,3% av kroppsvekten er nitrogen. 

At det er åtte milliarder mennesker på jorden er kun mulig gjennom denne prosessen som bruker mye energi og mye naturgass. Hvis slagordet ikke var "Just stop oil" men "Just stop natural gas," så ville det vært å kjøre en kampanje for å la halve planetens mennesker sulte i hjel. 

Det å ha kunstgjødselproduksjon er derfor også svært sentralt for vår generelle sikkerhet. Vi vil sulte i hjel uten, men det stenges stadig flere slike anlegg ute i Europa. Men heldigvis har vi Yara, som fortsatt produserer sorten både i Norge og ute.  

Men produksjon som dette krever mye energi, og i iveren etter å redusere karbonavtrykket kan vi - i Europa - komme til å strupe det aller viktigste for vår sikkerhet. 

Arne Ronold - Tørr tysk Riesling

Arne Ronold er Master of Wine, og redaktør av bladet Vinforum fra starten. Mer relevant for denne boka er det også at han har vært den kanskje fremste "profeten" for tørre tyske Rieslingviner her i Norge, og fast gjest på VDPs årlige "slipp" av den aktuelle årgangen av Grosses Gewächs i Wiesbaden. Kort sagt: Få, om noen, vet mer om emnet i boktittelen enn Arne, eller har vært mer engasjert i å få vinstilen opp og fram. (Bildet under tok jeg på lanseringen i Bergen 1. september.)

Men hva inneholder den? 

De første og korte delene omfatter en fortelling om den sørgelige skjebnen til tørr tysk Riesling som en gang var mer anerkjent enn de største vekstene i Bordeaux. Vinlusa var en faktor i Tyskland som ellers, men tapet av de tre viktigste eksportmarkedene var kanskje mer ødeleggende. Britene var mindre villige til å kjøpe tysk vin etter fiendskapet på vestfronten i første verdenskrig. Russland tok Bolsjevikene og borgerkrigen seg av, mens USA forsvant inn i forbudstiden. Nazistenes herjinger var heller ingen PR-triumf. Men nakkeskuddet sørget tyskerne selv for: Det å gjøre kvalitet og sukkerinnhold til synonymer. Oppturen kjenner de fleste til, og VDP - Verband Deutscher Predikatswengüter - er helt sentrale her. De får sin omtale i det relativt korte avsnittet om oppturen. 

Størstedelen av boka er omtale av vinmarker og vinprodusenter, oppdelt i områdene Franken, Mosel-Saar-Ruwer, Mittelrhein, Rheingau, Rheinhessen og Pfalz. Utvalget er det Arne som har gjort, og VDP har stilt med kart og bilder av vinmarkene. 

Omtalen av hvert område er kort. Vinmarker og produsenter er konsist men også informativt omtalt. Her er det en fin balanse mellom historie, utvikling, stil og sentrale data. Jeg regner meg som mer enn alminnelig godt orientert om dette emnet, men det var ikke vanskelig å finne noe nytt. 

Mye slik informasjon er jo i dag tilgjengelig på nettet, og den blir jo oppdatert. Likevel vil jeg nok  i lang tid framover heller konsultere denne boka enn å lete på nettet. Her får man det man trenger, og behøver ikke bruke mye tid på å klikke seg forbi det som er irrelevant. Man får det menneskelige og kulturelle i passe doser sammen med "harde fakta."

Kartene av vinmarkene er gode, og sammen med bildene og omtalen av de samme får man et mye bedre inntrykk av hva det er som gjør disse vinmarkene spesielle. De skisseaktige oversiktene over områder, for eksempel "Det nordlige Pfalz," kunne forlaget derimot ha spart seg. Større byer kommer fram der, men ikke hvor vinmarkene ligger i relasjon til disse markørene på kartet. Disse er derfor mer irriterende enn opplysende. 

I andre enden av skalaen har vi portrettene av produsentene som fotografen Jon Wyand har tatt på vegne av forlaget. Wyand er en usedvanlig begavet portrettfotograf som spesialiserer seg på vinportretter, og disse bildene alene er verdt utsalgsprisen på 499 kroner. 

Konklusjon - Klar anbefaling. 

Aksjer og habilitet

Det bare ruller og går med habilitetssaker, nå sist med Utenriksministerens ektemann som har handlet aksjer villig vekk samtidig som han må kunne forventes å ha hatt en type innsideinformasjon. (Foto: Annika Byrde, NTB)

Etter det jeg forstår er det ikke mistanke om at han har beriket seg på bakgrunn av slik informasjon, men svikten ligger i at Utenriksminister Huitfeldt ikke har oppgitt disse forholdene. Ulikt tidligere statsminister Solbergs ektemann som var i en lignende situasjon. Manglende informasjon gir sterkere mistanke, og undergraver tilliten til det politiske system. 

Det er helt opplagt at dagens regler for habilitet og handel med verdipapirer for regjering og storting ikke er gode nok. Jeg har et forslag til løsning.

Før man går inn i roller der man har tilgang til børssensitiv informasjon og beslutninger, som når man er i regjering og kanskje også mange komitéer på Stortinget, må man overlate forvaltningen av aksjer og verdipapirer til profesjonelle. Slik som Nikolai Tangen i Statens pensjonsfond utland har måttet gjøre. 

Fordelen er at ingen kan mistenke deg for å utnytte politisk kunnskap til egen vinning, og alle smutthull i alskens registreringsordninger blir tettet. Tilliten til det politiske system blir styrket. 

Ulempene er at det kan bidra til enda dårligere rekruttering fra næringslivet og til politikken. Det må også diskuteres hvor mange roller som skal omfattes av et slikt reglement, og om også ektefeller, samboere og om evt. barn eller foreldre til politikerne også skal omfattes. Det kan fort bli avskrekkende dersom denne listen gjøres for lang. Hva om familiebedriften står overfor en stor strategisk beslutning mens du sitter i Regjeringen eller i Finanskomitéen? Skal en eller annen dress på Aker Brygge ta den avgjørelsen for deg? 

Likevel, forslagets styrke ligger i at systemet er enkelt, lettfattelig, og utprøvd.