mandag 31. oktober 2016

Kjellerviner i oktober

2004 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale
Lær og edelt treverk, ganske så frisk syre også. Solid vin til flere varianter av får til flott lørdagsmiddag. 

Gjenkjøp? - Ja. 


2005 Domaine Lamy-Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru La Boudriotte Rouge
På den mørke siden, og på duft er det først en del italienske dufter. Med det mener jeg edelt treverk og møbelpolish. Fruktene er definitivt av den mørke sorten. Men med tid i glasset blir fruktene mer knallrøde og treverket viker plass for mer tydelige Pinot-markører. Duftene er lyse, smaken passe fast, og ettersmaken lang. Røde viner fra Chassagne er lavt vurdert, men her er årgangen inne og løfter dette til et helt annet nivå. 

2005ere jeg har smakt til nå har gjerne vært i det mørkere toneleiet i relasjon til regionens viner generelt, men jeg er åpen for at det er et fenomen som vil endre seg med alder. Denne vinen var i flytsonen, men holder sikkert i fem år til. Minst. 

Gjenkjøp? You bet! Til 269 kr. var dette et røverkjøp av dimensjoner. 


2005 Dönnhoff Dellchen Riesling Spätlese
Lys gulgrønn, duft av regnvann og sitronterte, i munnen også litt petroleum. Sødmen ligger der litt under, og har ikke forduftet på elleve år. Fin friskhet og syre balanserer sødmen fint, og vinen er harmonisk og lettdrikkelig. 

Gjenkjøp? - Kanskje. 


2007 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg
Duft av flint (som blåser av), dyrepels og noe mer udefinerbart men helt klart Chenin-indikerende. Solid og kraftig vin. Folk som ikke er inne i vinverden snakker ofte om vin med mye og lite smak, og dette er definitivt en av de hvite vinene som har mest smak. 

Gjenkjøp? - Soleklart. 


2005 Domaine Alain Burguet Bourgogne Les Pince Vin
Mørk for alder og nivå - men ikke for årgang. En litt krydret stil som sladrer om Nuits-siden. Solid, fyldig og god lengde. Igjen for nivået. Ingen kompleksitet, men så tok jeg jo denne tidlig også da. 11 år er ikke noen alder selv for en Bourgogne Rouge i denne årgangen.

Gjenkjøp? - Ja. 

fredag 28. oktober 2016

Sentralbankene har gravd sin egen grav

Over hele verden er det nå svært lave, eller til og med negative, renter. Dette er helt ukjent i verdenshistorien, og det er mange grunner til at det er risikabelt.


Med lave renter får sparerne (helt opplagt) lite igjen for å spare, og det driver dem over i mer risikable investeringer som aksjer og eiendom. Det siste har skjedd i særlig grad i Norge. Dette fører til bobler, som gir store sjokkbølger i økonomien når de sprekker


Slike bobler gjør også at de som er eiere, av aksjer eller boliger, blir mye rikere (enn så lenge) enn de som ikke har råd til slike investeringer. Dette øker forskjellene i samfunnet, og dermed også spenningene.


De som sparer til pensjon, bedrifter så vel som private, må sette mer penger inn i fondet for å få den pensjonen som ønskes. Dette fører til lavere investeringer i økonomien.


Med så lave renter drives også bankenes marginer nedover, og de vil slite med å tjene penger. Dette forsterker bankkrisen - noe som også øker problemene i økonomien.


Billige penger (lave renter) frister bedrifter til å kjøpe tilbake egne aksjer heller enn å investere, og dette svekker også veksten i økonomien.


Mange bedrifter som ellers ville gått dukken, holder seg flytende på billige lån. De svekker veksten i økonomien - til dels ganske betraktelig.


Kombinasjonen av disse faktorene er sviktende vekst, og oppblåste aksje- og eiendomsmarkeder. Dette truer med å ende i et allmektig krasj, og det er lite sentralbankene kan gjøre for renten er allerede null, eller så nær null at det ikke gjør noen stor forskjell.


Med andre ord: nullrentepolitikken har pågått i den vestlige verden i snart åtte år, og i Japan lengre. Japan var det første landet som førte renten under null. Ingen steder har dette ført til ønskede resultater, og veksten har ikke kommet i gang.


Det er ganske tydelig at de fleste sentralbanker nå ser at dette ikke er en farbar vei, og det opplyste publikum er også i ferd med å miste tilliten til sentralbanker som gjør drastiske grep (null- eller negativ rente) uten resultat (vekst). Men ingen tør å starte, for de som først bryter ut av denne negative trenden vil risikere dramatiske økninger i valutakursen.


Her i landet, men svak oljepris og nedbygging av vår til nå mest profitable næring, er en vedvarende svak valutakurs en forutsetning for at andre typer virksomhet skal få et fotfeste. Likevel ser alle at renten må opp for å kjøle et boligmarked som er drevet av velbemidlede som kjøper for barna eller for å leie ut. For i banken er det ingenting å tjene.


I en ideell verden ville alle sentralbanker, på samme tid, hevet renten til målbare nivåer og gjenopprettet både tillit og profitabilitet i bankvesen og andre deler av økonomien. Men vi lever ikke i den verdenen.

onsdag 26. oktober 2016

Musar og Muga

Duft av finslig edelt treverk og mørke bær. Frisk ettersmak med god lengde. På nettet hevdes det at det er 60% Cinsault og resten likt fordelt på Syrah og Cabernet Sauvignon. Men importøren informerer om at det er 50% Cinsault, 35% Syrah og resten Cabernet. Denne er å finne på de større polene, kategori 6. 

Halvflaske er dette, og Musar fra Libanon er meget populær i Norge. Det er vel derfor 31 pol har tatt den inn fra bestillingsutvalget tross det litt mer tungsolgte formatet. Den er preget av røde bær - fortsatt - og urter, men framstår som litt i overkant alkoholisk (til tross for at 14% ikke burde være for ille i dagens vinverden). Omtrent like deler Cinsault, Carignan og Cabernet Sauvignon. 

Musar har vært utsatt for en del hit and miss opp gjennom årene - ikke minst brett, men nå er det mer på stell med produksjonen her også.


Flere viner på "m". Jada, her er det både vanilje og fat (selvlagede), men det er uansett en ypperlig vin. Det er altfor lett å overse denne når man besøker polet, men det er i mange tilfeller et alvorlig mistak. Den finnes på pol i kategori 4 (og oppover), og det er ganske mange. 100 i tallet, sier polets sider. 

mandag 24. oktober 2016

To gode slengere

Før i verden kjøpte jeg denne vinen jevnt og trutt. Hvorfor sluttet jeg med det?Antakelig har det mest med det at den ikke lenger er i noe sortiment, og bare finnes på tre pol. Det er døden for en vin i Norge. Det er i alle fall ikke noe i veien med den. Typisk Grüner med hvit pepper og melon, god fylde og lengde. På dette nivået skal man ikke forvente mirakler, men dette er en solid, trofast og meget god vin. Jeg hadde nok kjøpt den om den sto i hyllene der jeg handler. 

Her er det kjølig frukt og urter, og en meget lang ettersmak. Blandingen er Albariño 90%, Caino Blanco 5%, og Loureira 5%. Denne er heller ikke å få på flere enn tre pol, men alle er selvsagt å få på bestillingsutvalget. Det er bare å be butikken kjøpe inn, eller handle selv i nettbutikken. 


lørdag 22. oktober 2016

Tre røde

Mer spenstig tittel blir det ikke denne gangen. Det er tre overliggere fra en smaking tidligere i år, og disse har ikke fått plass i noen kategori.

Her smaker det saft og eik, og det er mye av det. Mye! Alkoholen er på 14,5% og det er litt i overkant. Men er du ute etter en vin med MYE SMAK, så kan dette være et alternativ. Den er i polkategori 5, og det betyr mange pol landet rundt. 

Pinnevinens storebror - eller er det den rike onkelen? Dyp farge, duft av bålrøyk, krydder og mørke bær. Saftig og god vin på 100% Montepulciano fra vinmarken San Clemente. Finnes på 16 pol, inklusive fire i Bergen. 

Dufter litt av tyttebær, i munnen er den lett og frisk. Den er lett, men ikke smooth. Den passer absolutt ikke inn i stereotypen "amerikansk vin". Hvordan den lagrer, og hva man kan vente seg av lagring av denne vinen - nei, det aner jeg ikke noe om. Til den prisen er det heller ikke sikkert jeg starter noe forsøk. 

onsdag 19. oktober 2016

Assange for Trump

Da jeg først begynte å skrive om Assange og WikiLeaks var jeg i betydelig grad mindre begeistret enn mange andre i den liberale offentligheten. En av mine bekymringer var hvem disse ytringsfrihetens hvite riddere står ansvarlige for? Det viser seg at vi nå har svaret: bare overfor seg selv og sin egen interesse.


Assange og WikiLeaks har nå gått inn på Trumps side i det amerikanske presidentvalget. Det som kommer fra den kanten nå er eposter fra Hilary Clintons server og fra hennes kampanjeleder, og bak står Russland og Assange. Det synes ganske klart. Det spekuleres også i om Assange satser på å bli benådet av President Trump.


Eller kanskje det er slik at Assange ser på USA som den store trusselen mot en god verden, som mange på vestresiden gjør, og ender opp (som mange på venstresiden gjør) i fanget på de minst transparente og undertrykkende regimene på planeten.


Equador, som huser Assange i sin ambassade i London, har nå begrenset hans tilgang til internet. De skriver i en uttalelse at de agerer på eget initiativ, og at de ikke ønsker å "meddle in election processes underway, nor does it support any candidate specially." For det er dette WikiLeaks gjør, ikke minst gjennom tidspunktene for offentliggjøringen av disse epostene.


Det er å håpe at WikiLeaks og Assange ikke fører USA og verden lengre i retning av autokrati og undertrykkelse, men gjennom indirekte å støtte Trumps valgkamp er det akkurat det disse selvoppnevnte ytringsfrihetens riddere gjør.

tirsdag 18. oktober 2016

Chardonnay

Denne Languedoc-vinen dufter banangodteri, noe som vel skyldes gjærstammen som har vært mest aktiv her. Den er rund og grei, men uten å sette noe varig inntrykk. Det er ingen pol som har den inne. 

Duplessis har i forna dar produsert både meget god og meget dårlig vin. Det var vel ikke alltid at arbeidet i kjelleren var helt på stell, selv om jobben i vinmarken ble skjøttet etter de beste rutiner. Nå har neste generasjon tatt over, og en mer vitenskaplig tilnærming har gitt betydelig større stabilitet i det ferdige produktet. Her dufter det sitrus og kalk - noe som er helt etter læreboken - men også dadler, som ikke står som kjennetegn for Chablis. Det gjør ikke vinen noe dårligere. I munnen fremstår den som lekker og elegant, og følelsen rekker helt ut i ettersmaken. Dette er en flott vin som drikker godt nå. Åtte pol, inklusive to i Bergen, har den i sine hyller. Dette er et meget godt kjøp.  

søndag 16. oktober 2016

Hermitage og Crozes

Ganske syntetisk på nesen til å begynne med. Grei nok vin, med mørke bær, jod og urter, men den satte ikke noe merke i min sjel på noe som helst slags vis.

Dette er noe heeeelt annet. Ikke bare prismessig. Sømløs duft av bær, lær og edelt treverk. Harmonisk også i munnen. Bra lengde. En helt annen opplevelse enn av den fattige fetteren over - som jeg før i tiden kjøpte ganske mange av. 

fredag 14. oktober 2016

Allram Riesling og Weissburgunder

Dette innlegget får en sprudlende start. Denne musserende vinen fra denne gode produsenten er frisk og lett, men dessverre uten substans. Substansen er det prisen som tar seg av. For en hundrelapp mindre kunne dette hatt noe for seg, men ikke med denne prislappen. Tre pol, derav Lagunen i Bergen, har av mystiske årsaker tatt den inn. 

Hvit pepper er vanligvis et Grüner Veltlinerpreg, men her er det i tydelig grad også. En saftig og velbalansert vin som fortjener et større publikum.

Dette er en sjelden fugl: en BU-vin som finnes på 26 pol, og som er laget av den ganske ukjente druen Pinot Blanc. Særlig i Oslo selger den bra, sier importøren. Kundene er trofaste. Vinen er frisk, balansert, med god fylde og lang ettersmak. Det er lite som stikker seg ut, og prisen er god for en vin av denne kvaliteten. (Foto: vivino.com)

Sist men ikke minst! Meget burgundersk i stilen - tross druetypen. Viskøs, harmonisk og kompleks. Flott kvalitet til en moderat pris. Den er å få på bare to pol, og det er for dårlig. Denne vinen fortjener ikke bare hylleplass, men pallplass! 


onsdag 12. oktober 2016

Sicilia

Saftig, fruktig og urtepreget. Likevel godt grep med finslige tanniner. 60% Frappato og resten Nero d'Avola.  Arianna Occhipinti er noe av en berømthet i Italia, med en bok skrevet om seg og flere opptredener på nasjonale TV-kanaler. Vinen finnes på de største polene, og en del andre. (Bloggen hennes ser ut til å ha dødd for tre år siden. Det er ikke så mange som holder ut.)

Krydret nese med et visst floralt innslag, god fylde og lengde. Svært særpreget. Halvt om halvt med Albanello og Moscato di Alessandria. Finnes på syv pol i de mer urbane delene av landet, og på BU selvsagt. Bare følg lenken i tittelen. 

Mørk,røde bær, saftig, solid og tannisk. Kategori 4 på polet, så her er det mange sjanser til å finnne den. Flasken er karakteristisk lav og vid. 

Lys, saftig og solid rødvin. Hjemmelaget smak - men på den gode måten. 

På farge er den grumsete og ganske gul. Duften er nydelig floral med innslag av appelsin, og i munnen er den kraftig og intens. Rett og slett en flott vin. I Bergen finner man den på Sletten og på Valken, og i Oslo på tre pol. Til og med i Trondheim har de den. 

lørdag 8. oktober 2016

Grüner Veltliner fra Allram

En gammel favoritt for min del, men det er en stund siden jeg kjøpte den sist. Klassisk duft med hvit pepper. Krydret. Frisk og leskende. Det har vært utgaver med mer dybde enn i denne årgangen, men likevel en god vin til prisen.

Duft av melon og litt sitrus. Stor fylde. Igjen en flott vin. Ingen pol har den på lager, og det er en stor skam! 

Burgundersk, med et lett krydret preg. Modnet på østerrikske fat. Nydelig vin. Bare polet på Majorstuen har denne i butikk. 

Svært lys, ren, og faktisk ganske lett til tross for det massive sukkerinnholdet. Denne kjøpte jeg en kasse av i 2008-årgangen, og det har vært fantastiske viner. Men nå er den med skrukork, og da er min affære med denne vinen over. Jeg har ikke tiltro til at den utvikler seg som jeg ønsker under den korken. Og uansett var denne vinen for fersk og utypisk til at jeg ville kjøpt en kasse. Kanskje en flaske for å prøve. 

torsdag 6. oktober 2016

tirsdag 4. oktober 2016

Tre toscanere

Rimelig vin fra god produsent, og den finnes på de større polene i landet. Men er den noe god? Duften er litt småsyntetisk, syns jeg, og det er ikke så mye interessant å melde. Grei vin, men ikke noe mer. Det var lenge siden jeg hadde smakt den, og det har ikke noe hast å gjenoppta forbindelsen.  75% Sangiovese og resten Cabernet Sauvignon. 

Greien her er ganske grei: her har du en liter vin. Og den slår til, tydeligvis, for den er på 27 pol til tross for at det er en BU-vin. Vinen er saftig og lekker, og preget av kort maserasjon. Også en toscaner, men med 80% Grenache, og resten fordelt på Carignan og Alicante Bouchet. (Bildet: jasonfink.com)

Litt bruning i kanten. Klassisk vellaget og litt lagret Sangiovese med duft av lær og edelt treverk. I munnen er den meget saftig og elegant for å være denne typen vin. Slettes ikke fruktfri, som viner av denne typen gjerne er, men både stilfull og frisk. Om man skulle trekke for noe, så var det ettersmaken som gjerne kunne vart litt lengre. Men det kunne også skyldes temperaturen. Må bestilles, men i Sandvika i Bærum har de den på polet. 

søndag 2. oktober 2016

Første virkelige tegn på Brexit

Å måle effekten av Brexit ved hjelp av den økonomiske aktiviteten i månedene etter avstemningen i juni, er som å måle klimaendringene ved å gå ut og se på termometeret. Brexit har ikke skjedd, og ingen vet noe om hvilke ordninger som kan komme i stedet for fullt EU-medlemskap. (Foto: Renishaw.com)

Men det begynner å bli ganske klart hva som faktisk kan bli følgene av total utmelding. Nissan har frosset alle investeringer ved sin mest effektive fabrikk, den nær Sunderland i England (bildet). En full utmelding betyr 10% toll på all eksport til EU (inklusive EØS). Det betyr dyrere biler her hos oss, og fallende markedsandeler. (EU-borgeres skepsis til britiske biler etter brexit er kanskje av mer forbigående art.)

Ikke bare det. Moderne bilproduksjon omfatter et vidt nettverk av produkter og deler som krysser grensene i Europa flere ganger. Motoren kan komme fra Frankrike, elektronikken til motoren fra Tyskland, girboksen fra Tjekkia og setene fra Polen. Bare for å ta et tenkt, men høyst realistisk, eksempel. Hver gang disse krysser en grense i EU skjer det ingenting. Men når UK går ut starter ikke bare toll og avgifter å påløpe, det gjør også et kontrollregime som forsinker leveranser.

Moderne produksjon er også avhengig av 'just-in-time-delivery' som fremfor alt er kostnadsreduserende. Det å passere tollgrenser er dermed uforutsigbart og vil øke kostnadene ved produksjon.

I Sunderland stemte 61% for brexit i juni. Mye kan tyde på at de stemte 7.000 direkte arbeidsplasser (Nissan) ut av landet, og dertil flere titall tusen som er indirekte avhengige av Nissan. Det de nå må håpe på er at EU kommer til at noe annet enn full frihandel også rammer de 27 landene som er igjen. Det skal holde hardt, tror jeg.

lørdag 1. oktober 2016

Kjellerviner i september

2007 Wittmann Westhofener Morstein Riesling Großes Gewächs
Tysk GG lagrer ikke - sier noen. Jeg ser ingen tegn til at det er sant, men utfordringen er å la dem ligge. Disse vinene blir for fort fristende, og da er det lett for at de ikke lagrer. Fordi de drikkes. Denne vinen var nydelig fra første stund. Den ble servert blindt, og alle sjaltet ut Tyskland med en gang. Noen ville til Loire og moden Sauvignon Blanc, andre moden Chenin Blanc. Mens andre holdt fast på Riesling, og ville til Alsace.

Vinen var ganske lys til ni år å være. I nese og munn var den det jeg vil kalle "finslig". Duften gikk i retning blomster og gule frukter - men mest blomster. Harmonisk - alle delene utfyller og forsterker hverandre uten at noen får dominere. Det var ingen bitterhet eller andre tegn til at den var i ferd med å bikke over. Tvert om. Sødmen fortsatte godt inn i ettersmaken. 

Gjenkjøp? - Soleklart! 


2005 Domaine de la Solitude (Pessac-Léognan)
Jordlig duft med grafitt og sure kirsebær. Fin syre og lengde i munnen, men man savner frukt og større fylde. På nettet, Cellartracker og andre steder, er det mange som gir vinen dårlig score og mener den har gått nedenom og hjem. Jeg er svært uenig. Denne vinen trenger mer tid. Slitne viner er ikke så tette og stramme som dette. I dag er den grei nok til litt over to hundre spenn, men jeg er sikker på at den siste flasken vil være den beste. 

Gjenkjøp? - Ja, men kanskje ikke hele den kassen jeg kjøpte. 

2010 Jacopo Biondi-Santi Sassoalloro Toscana IGT
Fremdeles mørk med litt oransje i kanten. Dufter av lær, kald te og syrlige kirsebær. I munnen er den mellomvektig, og har grei lengde på utgangen. Det er som om den kjører i sparemodus - det er der, men det er så lite av det. Var man vennlig ville man si at den var understated, men helt ærlig så virker den på den blasse siden. 

Gjenkjøp? - Nei, tror ikke det.


Fremdeles ganske lys, frisk duft med sitrus, urter og et svakt preg av fat. I munnen er den harmonisk med god fylde og en lang ettersmak. Burde tåle lengre lagring, men her må man være observant på prematur oxidering og femårsregelen. Vinen er faktisk fremdeles å få - til en meget grei pris i dagens burgundermarked. 

Gjenkjøp? - Ja, faktisk helt konkret. 

2001 Selbach-Oster Graacher Domprobst Riesling Auslese
Duft av regnvann, skifer og ørlite petroleum. I munnen er den perfekt balansert og lekker. Den gir meg troen tilbake på at dette er viner som er verdt å kjøpe og lagre. Men det tar sin tid. Femten år er vel det som trengs for å komme fram for en Auslese. 

Gjenkjøp? - Helt klart.


2005 Domaine Tempier Bandol
Duft av blåbær, blekk og blomster. Elegant og integrert vin i en litt understated stil. Nydelig.

Gjenkjøp? - Jeg fikk den av en venn, men: ja. 


2004 François Raveneau Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre
Fortsatt ganske lys, duft av sitrus og fat - men godt integrert. På duft er den svært lik en sentralburgunder, men det er syren som indikerer Chablis eller 2004. Kombinasjonen er å merke i syrespillet, men den har brede aromaer, god fylde, og god lengde.

Gjenkjøp? - Ja. 


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...