Kjellerviner i mars

2009 André Perret Condrieu Chery
Duften er rik og søtlig, med mango, aprikos og litt appelsinskall. I munnen er den overraskende frisk og oljete. I begynnelsen av ettersmaken er det en viss bitterhet. Ypperlig vin, men det er en vinstil som krever tilvenning.



Gjenkjøp? - Ja.

2012 Maison Patrice Rion Bourgogne Rouge

Frisk, harmonisk, fin rødfrukt og god lengde. Man kan jo ikke forvente seg de helt store opplevelsene fra en vin på dette nivået, men denne tålte møtet med forventningene til en god vin til kylling en lørdagskveld.



Gjenkjøp? - Tja, kanskje.

2001 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Asili
Intens duft med fire elementer: tjære, syltede kirsebær, lakris og edelt treverk. I munnen er den harmonisk men, som opphavet tilsier, stram. Nydelig vin, men den er ikke helt der oppe. Den mangler vel det fokus og den definisjonen som utmerker de beste utgavene.



Gjenkjøp? - Ja.

2008 Weingut Keller Westhofener Kirchspiel Riesling Grosses Gewächs
Lett og lekker stil - en ballettdanser med stor indre kraft. God men diskret frukt, floral duft, sitruspreget i munnen og - tør jeg si det - mineralsk. Flott vin på alle vis. Det er ikke alltid lett å skille Rheinhessen (som denne) fra Nahe i blinsmaking, for begge har dette florale preget på nesen som Pfalz nesten aldri har.



Gjenkjøp? - Helt klart.

2007 Ch. de Puligny-Montrachet Meursault 1er Cru Les Perrières
Som ventet en nydelig vin på den stramme siden til Meursault å være. Ikke oksidert, og det er jo det viktigste. Som Kellervinen over er også denne på den elegante siden. En Meursault som danser ballett. Alt på stell, og jeg betalte bare 291 kr. for den for fem år siden. Burgunderprismessig (smak på det ordet!) er det veldig lenge siden.



Gjenkjøp? - Soleklart.

Death in Paradise Series Five

Når man kommer til femte sesong av en serie, så er det ganske klart at den har vært en suksess. Det finnes sikkert unntak fra denne "regelen", men dette er ikke en av dem.

Formatet er opplagt: mord på feriested med faste og koselige karakterer, og en oppklaring etter Poirot-metoden selv om det er politiet som står for etterforskningen. Omtrent 42 minutter ut i episoden får detektiven en åpenbaring der alt faller på plass, og så samles de mistenkte og deduksjonen følger. Den mistenkte blir utpekt, og resten av handlingen - som i stor grad dreier seg om politifolkenes privatliv og kollegiale forhold - rundes også av.

Detektiven Humphrey Goodman er smart, keitete og ganske ubehjelpelig. De lokale mannlige assistentene er sjarmerende, og den lokale kvinnelige detektiven er ikke vond å se på.

Det viktigste er plottene. De er ofte meget gode, og ikke sjelden er det en variant av det lukkede roms mysterium i sentrum. De var nok gjennomgående av en høyere kvalitet i Jonathan Creek serien, men de er slettes ikke ille her heller.

Dette er rett og slett akkurat det man ser fram til å roe ned med etter en lang dag! Og trøsten når siste episode er over, er at det kommer en ny serie neste år.

Konklusjon - Klar anbefaling. 

Konspirasjonsteorier

Konspirasjonsteorier tatt på kornet.


Perfekt!

Gevrey-Chambertin - og selveste Chambertin 2013

Dette er siste innlegget fra Vitis-smakingen av røde burgundere i 2013-årgangen. Jeg hekter på selveste Chambertin Grand Cru på Gevrey-Chambertin flighten her. (Bildet: Cellartracker.com) 

D. Bachelet Gevrey-Chambertin Vielles Vignes 2013

Dette ble en av kveldens mest særpregede viner, men ikke på en god måte. Duft av støv, skiklister og litt tjære. Kanskje også grønn paprika? Ganske vegetal i stilen, og det er mulig det har vært stilker i fatet her ja. Likevel bra frukt, balansen og lengde - men det er dyrt (750 kr.) for noe som mest minner om en god Cabernet Franc fra Loire. 

Denis Bachelet er nærmest en kultprodusent, og vinen ble ganske fort utsolgt. Basert på dette ene eksemplaret er jeg glad jeg sparte pengene. Men her er et annet syn på denne vinen. 

Tortochot Gevrey-Chambertin Champerrier Vielles Vignes 2013

Her er det vinstokker plantet i 1920 som står for materialet. Mitt notat er ganske kortfattet: flott høytonet rødfrukt. Mest burgundersk av alle disse vinene.  

Faiveley Gevrey-Chambertin 1er Cru Lavaux-Saint-Jacques 2013

Mørkest av disse vinene, og her er det mye stoff. Duft av orientalsk krydder, men det er i munnen den skiller seg mest ut. Jeg kan ikke huske sist jeg fikk en så tydelig demonstrasjon av hva mouth coating betyr. Vinen dekker hele munnhulen - på en fyldig, fast og meget god måte. Den biter seg godt fast med sine myke tanniner, og minnet om den er fremdeles meget levende. 

Tenke seg til at noen kunne finne på å velge Bachelet-vinen? Det er bare 30 kroner mer for denne.

Tortochot Chambertin Grand Cru 2013

Duft av krutt og fjøs - det er nok noe svovling her. Tett farge. Det er harmonien som utmerker denne vinen. Konsentrert uten å bli tung. Svært lang ettersmak. Rett og slett en knallvin. Det var et godt valg å heller kjøpe denne og la den være alene i en flight, enn å bruke pengene på to andre mindre eksepsjonelle viner. 

En flott avslutning på en meget vellykket smaking. (Om jeg så får si det selv.)

Chambolle-Musigny 2013

Nytt innlegg om 2013-årgangen i Burgund fra Vitis-smakingen jeg ledet i slutten av februar. (Bildet: Stannarywine.com)

Bertheau Chambolle-Musingy 2013

 Tilbakeholdende på duft, men her er det et snev av banan. I munnen kommer rødfrukten, og vinen er lekker, lett og frisk. Den mangler substans, og viser kanskje at kommunevinene lett blir for, vel, lette i denne årgangen.

Faiveley Chambolle-Musigny 1er Cru Les Charmes 2013

 I starten er det mest svovel og flint (egentlig brent jern). I munnen er den kjølig, frisk og rødfruktpreget i det høyere tonelaget. Ettersmaken er ganske kort. Det er godt mulig at den er altfor ung, og det reduktive preget i starten er vel et tegn på at det vil ta noe tid før denne vinen viser sine sanne kvaliteter.

Taupenot-Merme Chambolle-Musigny 1er Cru Combe d’Orveau 2013

Dette blir noe helt annet enn vinene over. Fargen er mørkere, duften er fyldig og fruktig, og i munnen er hovedinntrykket av en polstret fruktighet men i en sur-søt stil. Men den mangler på ingen måte struktur. Tanninene tar godt grep, og lengden er meget god. Produsenten er kjent for å svovle svært forsiktig, og det setter nok sitt preg på denne vinen på dette stadiet. Om ti-femten år får vi vite hvordan det har slått ut på lagringen av disse vinene. Det er slett ikke sikkert at denne vil framstå som bedre enn Faiveleyvinen over når vi skriver 2030. 

Hva skal kommunen hete?

Fra solid avstand i Bergen er det opplagt at det kun er ett sted i Namdalen noen utenfor regionen har plottet inn i sin bevissthet. Det er Namsos. Men kommunene som kanskje vil gå inn i en ny storkommune her, Høylandet, Overhalla (der jeg kommer fra), Fosnes, Namsos, Flatanger og Namdalseid, har utelukket muligheten for å bruke ett av disse kommunenavnene på den nye kommunen. Da har man bare dårlige alternativ igjen.

Andre mer eller mindre kreative og arkaiske vridninger på Namsen, fjorden og tilliggende herligheter overser et vesentlig poeng. Det beste ordet man kan lage på denne basis er også det eneste som har resonans utenfor området: Namsos. Der Namsen finner sitt utløp, og der elv og fjord møtes. Dermed bindes også disse topografiske fenomenene også sammen i navnet.

Ja, det føles vondt å "bli slukt" av en større kommune. Men blir det noe bedre om man gir dette faktum et navn få eller ingen forbinder noe som helst med? Det er et poeng at det som lenge har vært realiteten i resten av fylkets semi-urbane strøk, at byens navn blir storkommunens navn, også bør gjelde i Namsos.

La oss ta det kanskje minst ubrukelige av alternativene som er foreslått: Nauma. "Æ e frå Nauma". Smak på den setningen. Si den høyt. Det trengs mer enn et par-tre generasjoner før dette blir naturlig. Selv en Overhalling må i dag lokalisere sitt opphav i forhold til Namsos dersom man snakker med noen fra sør for Steinkjer, og det er kanskje greit om vi tar en realitetsorientering.

Men det er lenge siden jeg flyttet. Dette er ikke min sak lenger. Men navn som Nauma og Namsenfjord tilslører bare de faktiske politiske forhold (at Namsos er og forblir tyngdepunktet), og vil gjøre det til en betydelig oppgave å identifisere noe som helst med disse navnene, og langt mindre det rette området. Kall kommunen hva dere vil, men jeg og alle andre må nok fremdeles bruke Namsos som identifikasjonspunkt.

Medisinentusiasten

Det er vanskelig å opparbeide noen sympati for Maria Sharapova. Hun ble tatt for å ha brukt et ytelsesfremmende legemiddel som ble utviklet for å behandle hjerteproblemer, og får nå svi for det. I første omgang på pungen - hennes $30m i året forretningsimperium går en fremtid i møte som får oljebransjen til å fortone seg som en braksuksess. Sponsorer har trukket seg, selv om mitt eget racketmerke Head har forsvart henne. Det er en uholdbar forretningspraksis for et selskap som lager sportsutstyr.

Med sine 188 cm og fordelaktige atletiske "nordiske" oppsyn (foreldrene er fra Belarus - upåvirket av de mongolske hordenes gener), har hun vært sponsorenes yndling. Hennes markedsverdi har vært skyhøyt over hennes sportslige prestasjoner, og det er den verdien som nå må skrives ned mot null.

På banen er hun en typisk pågående grunnlinjespiller med en fantastisk koordinasjon øye-hånd. Men for oss som ser på tennis er det "mute" knappen som er viktigst. Selv om det var Monica Seles som innførte det som så fint heter grunting på engelsk, så er det Sharapova som med sine 101 decibel har påført sporten et meget uheldig rykte også før medisinentusiasmen ble et tema. "Grynting" kan man tåle, men hyl som et jetfly som tar av er ikke noe man behøver for å spille god tennis. Derimot kan det være et noe usportlig våpen mot den som er på andre siden av nettet.

Uansett: det er store penger i tennis, og enda større penger for de som har et image å selge. Da er det viktig at de fristelsene som ligger i å skaffe seg et overtak med medikamenter blir hardt straffet. Vi venter i spenning på Sharapovas straff.

(Uttrykket "medisinentusiast" har jeg fra Richard Porter som står bak Sniffpetrol.com. Frasen var egentlig "grunting medicine enthusiast").

Chevillon 2013

Vi fortsetter serien med smaksnotater fra min smaking i Vitis Bergensis med 2013-årgangen av røde burgundere. Chevillon er en av mine favoritter, og det er bra jeg fikk sikret meg noen flasker på slippdagen. Da jeg var der i uke 9 var det helt tomt for Chevillon.

Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Perrières

 Lekker, fruktig og med mellom-aromatikk. Med det mener jeg at det er verken høytonet rødfrukt, og heller ikke mørke bær. Noe midt i mellom. Strukturen kommer tydeligere fram i andre smaking. Ganske fast og lineær, og noe mer tannisk enn vinen under. Meget god vin, men den er kanskje noe mindre harmonisk i strukturen enn den under. På dette stadiet i alle fall. 

Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Bousselots

Dette er den vinen fra Chevillon som bruker å gjøre det best i deres line-up på de første smakingene av en årgang. Den er kanskje bare mest tilgjengelig på dette stadiet. Per i dag er den rett og slett fastere, tettere og lengre. Mer solid, og mer saftig.

Negativ rente

Selv Norges Bank, med et land der kredittveksten er dobbelt så høy som veksten i økonomien, leker med tanken på å senke renten på innskudd i banken under null. Altså at banker må betale for å ha penger i Norges Bank.

Det er flere land som har gått inn i dette ganske så ukjente terrenget, og en viktig motivasjon er forsøkene på å unngå en forhøyet valutakurs. Med negativ rente vil også alternative plasseringer, så som det å investere, fortone seg mer attraktivt.

Dette er teorien. I praksis er det ikke så greit. Bankene i Europa må nå ha 8% av sine aktiva i reserve, og mye av dette er innskudd i statsbanken. Med negativ rente må bankene betale for dette, og de vil få utgifter som noen må betale. I siste instans er det kundene, personer eller bedrifter, som betaler. Som Norges bank selv sier:

Så lenge Norges Bank holder reservene i banksystemet mindre enn summen av bankenes kvoter for folioinnskudd i Norges Bank, vil overnattenrenten holde seg rundt styringsrenten. Det vil også være tilfellet dersom reserverenten skulle bli negativ.

Dette virker kostnadsdrivende på lån og drar likvide midler ut av økonomien. Heller enn å stimulere vil negative renter fort være bremsende for den økonomiske utviklingen. De fem sentralbankene (nå sist Japan i januar) som hittil har gått inn i negativt territorium, har ennå ikke sette bankene sende kostnadene over til publikum. Det vil neppe bli et vakkert skue.

Verden er overforgjeldet. Den totale gjelden er godt over nivået fra før finanskrisen, og verden ligger og vipper på kanten av et verre scenario. Sentralbankene er i ferd med å gå tomme for verktøy, og tilliten er sviktende. Da Japan innførte negative renter førte det til at Yen gikk opp 9%.

Selv om Danmark, Eurosonen og Sverige har negative renter er det ingen gode grunner for Norges Bank til å følge etter. Negative renter er et tegn på desperasjon, og vil etter alt å dømme virke mot sin hensikt. 

Jadot 2013

Jeg ledet nettopp en smaking av røde burgundere i 2013-årgangen i Vitis Bergensis. Dette er første innlegget med notatene derfra.

Jadot Beaune 1er Cru Boucherottes

Høytonet rødfrukt på nesen - nesten litt rødsprit. Frukten er mest rips og bringebær. Litt urter også. I munnen merkes tanninene, men de er den myke og modne sorten. Alt i alt er det en saftig stil. Etter tid i glasset er det mer eik her enn på vinen under. 

Jadot Beaune 1er Cru Chouacheaux

 Den ligner mye på vinen over, og det er ikke så rart når vinmarkene ligger like ved hverandre, og både årgang og produsent er den samme. Men her er det mer trøkk over hele linjen. Flott balanse og godt grep i munnen. Frukten trekker mer i retning markjordbær, strukturen er mer solid her, ettersmaken er lengre og det er mer stuffing.

Jeg tok meg en ekstra tur på polet for å hanke inn denne vinen. Den imponerte, og var greit priset (531 kr.) i konteksten av dagens hysteriske burgundermarked. 

Jadot Savigny-les-Beaune 1er Cru La Dominode

Her er det mer jordbær og sødme/rikhet enn i vinene over. Den virker å være i en snillere stil, rett og slett. Prisen ligger litt under de to andre på kr. 481.

Mine erfaringer med de to Beaune vinene i andre årganger er svært gode. Beaune er en av de få landsbyene som jevnt over har best forhold mellom pris og kvalitet, og på de røde vinene er Jadot en solid og pålitelig produsent som også har hatt en meget god kvalitetsutvikling de siste årene.

Volnay 2013

Her følger det andre innlegget fra smakingen av røde burgundere i årgangen 2013.

Pousse d’Or Volnay 1er Cru Clos des 60 Ouvrées 2013

Sødmefull nese med jordbær og nesten litt tutti-frutti. Etter hvert kommer det mer vanilje og bjørnebær. I munnen er vinen lekker, men også her litt overraskende sødmefull. Aromatikken er også ganske overraskende. Til denne prisen (745 kr) er det greit å stå over. 

Marquis d’Angerville 1er Cru Champans 2013

Intens duft av tobakk - jeg minnes duften fra fars Tidemanns nr. 2 fra den tiden han var storrøyker (han sluttet i 1971). Men jevnt over er dette, ikke overraskende, en tilbakeholden vin. Den er fokusert, kjølig i stilen, og litt utilnærmelig. Ganske krevende, men vi vet jo at dette blir strålende etter en del år i kjelleren. (Har forresten noen smakt en vin fra d'Angerville som har vært for gammel?)

EUs oppløsning?

Media er full av det, men jeg har ikke sett noen grunn til å kommentere det. Før nå.

Min betraktning er enkel. Europa har mange utfordringer. Økonomisk og med migrasjon. Men jeg har til gode å høre et eneste godt argument som kan forklare hvordan 28 land hver for seg vil være bedre i stand til å løse disse utfordringene enn som en enhet, med et felles regelverk, og der alle opererer etter dette.

Uten EU vil det lettere bli alles kamp mot alle, og de sterkeste vil gjøre sin innflytelse gjeldende. Små land vil bli spilt ut over sidelinjen, og mellom de store vil det bli et skiftende og uoversiktlig spill med allianser og posisjonering. Hvordan vil det gå?

Historien, Europas historie, er full av empiri. Kirkegårdene er fulle av empiri.

Hvordan senterpartister og andre kan oppfordre Storbritannia og prøve å gjøre sitt for å løse opp EU, og fremdeles sove godt om natten er et mysterium for meg.

Russland forsøker å splitte EU. Splitt og hersk er en enkel og virkningsfull formel, men den virker gjennom store tap, sorg og forsakelse. For noen. Hør gjerne med Belgia og Polen hvordan selvstendigheten i et Europa uten EU har slått ut for dem.

Juncker har rett. De skulle ta seg en tur til en krigskirkegård. Oppløsningen av EU var lenge en fjern tanke, men det er den ikke lenger.

Og det skremmer meg skikkelig!

Homeopati

Den beste måten å behandle tullball som homeopati på, er denne. Kostelig.


Dobbelklikk for å få full skjerm.

Ian Rankin - Even Dogs in the Wild (Rebus 20)

John Rebus bør være godt kjent for de fleste som er interessert i krim. Forfatteren Ian Rankin også. Dette er 20. gangen den nå pensjonerte Rebus putrer rundt i sin gamle Saab og terger på seg kjeltringer og politifolk i Edinburgh og resten av Skottland. Spørsmålene er derfor: er denne oppskriften utslitt? Er Rebus utslitt? Har Rankin gått tom for gode historier?

Jeg kan svare benektende på alle disse spørsmålene. Vi følger flere hovedpersoner, og Rebus er bare en av dem. Med The Complaints i 2009 introduserte Rankin en ny detektiv - Malcolm Fox. På mange måter et motstykke til Rebus. Fox var i avdelingen for intern etterforskning. Fra og med den tredje boken om Fox opererte han og Rebus i de samme bøkene. Dette er den tredje hvor de deler på oppgavene, men Siobhan Clarke er som vanlig med som et like viktig element blant kreftene for lov og orden.

Big Ger Cafferty er med på den andre siden. Det er derfor mye gjensynsglede for faste lesere, men holder plottet? Ja, er svaret denne gangen. Bedre enn i mange andre bøker i serien(e).

Det er en kamp om territorium på gang blant organiserte kriminelle. En som har smuglet narkotika for en av gjengene har forsvunnet, og det har også store verdier. Så begynner noen å få beskjed om at de vil bli drept. Noen blir også drept. Er det noen sammenheng?

Det eneste jeg har å utsette på denne meget spennende, velskrevne og atmosfæriske fortellingen er at det er ganske mange navn å holde rede på.

Konklusjon - Klar anbefaling