Negativ rente

Selv Norges Bank, med et land der kredittveksten er dobbelt så høy som veksten i økonomien, leker med tanken på å senke renten på innskudd i banken under null. Altså at banker må betale for å ha penger i Norges Bank.

Det er flere land som har gått inn i dette ganske så ukjente terrenget, og en viktig motivasjon er forsøkene på å unngå en forhøyet valutakurs. Med negativ rente vil også alternative plasseringer, så som det å investere, fortone seg mer attraktivt.

Dette er teorien. I praksis er det ikke så greit. Bankene i Europa må nå ha 8% av sine aktiva i reserve, og mye av dette er innskudd i statsbanken. Med negativ rente må bankene betale for dette, og de vil få utgifter som noen må betale. I siste instans er det kundene, personer eller bedrifter, som betaler. Som Norges bank selv sier:

Så lenge Norges Bank holder reservene i banksystemet mindre enn summen av bankenes kvoter for folioinnskudd i Norges Bank, vil overnattenrenten holde seg rundt styringsrenten. Det vil også være tilfellet dersom reserverenten skulle bli negativ.

Dette virker kostnadsdrivende på lån og drar likvide midler ut av økonomien. Heller enn å stimulere vil negative renter fort være bremsende for den økonomiske utviklingen. De fem sentralbankene (nå sist Japan i januar) som hittil har gått inn i negativt territorium, har ennå ikke sette bankene sende kostnadene over til publikum. Det vil neppe bli et vakkert skue.

Verden er overforgjeldet. Den totale gjelden er godt over nivået fra før finanskrisen, og verden ligger og vipper på kanten av et verre scenario. Sentralbankene er i ferd med å gå tomme for verktøy, og tilliten er sviktende. Da Japan innførte negative renter førte det til at Yen gikk opp 9%.

Selv om Danmark, Eurosonen og Sverige har negative renter er det ingen gode grunner for Norges Bank til å følge etter. Negative renter er et tegn på desperasjon, og vil etter alt å dømme virke mot sin hensikt.