Kjellerviner i mai

2001 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale
Dette var en god flaske. Mine erfaringer de siste par årene med denne vinen i 1999 og 2001 årgangene har vær blandet - for å bruke en forblommet omskrivning. Den har litt bruning, duften er av solid eldre rødvin av italiensk opphav: edeltre, litt lær og trøfler. Muligens et anstrøk av sopp. Den har fylde selv om fruktpreget ikke er direkte påtrengende, og eleganse. 

Gjenkjøp? - Basert på denne flasken - ja! 

2007 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Duft av våt hund, fennikel og gul frukt - mest sitrus. Intens og lang. En fokusert og nydelig vin som sto som en påle. Fabelaktig vin, som antakelig ikke er noen publikumsfavoritt, men som høster anerkjennelse hos de som er drevne smakere. 

Gjenkøp? - Ja, i bøtter og spann. 

2007 Koehler-Ruprecht Kallstadter Saumagen Riesling Spätlese trocken

Denne vinen vil jeg helst sammenligne med en farge: beige. Den er ikke en gang brun. Det er ingenting i veien med den - men den har liksom ingenting. Svak duft i retning modne epler og ørlite petroleum. Lett i munnen, men den gjør ingenting av seg. Ettersmaken er kort. Det er ikke noe galt med den, det er bare ikke noe ved den i det hele tatt. Heller ikke etter tid i glasset og andre kjente variabler. 

Kjøpt til fattige 120 kroner, men det var i grunnen ganske bortkastet.

Gjenkjøp? - Hell, no! 


2008 Schäfer-Fröhlich Bockenauer Felseneck Riesling halbtrocken

Duft av fennikel, sitrus og litt petroleum. Elegant, lett men intens i munnen. Ettersmaken er ikke av de lengste - uten at det gjør så mye. Her har vi en uvanlig matvennlig vin som fryder ganen og løfter måltidet. Skal man ha matvennlig vin kan man godt sikte seg inn mot "halbtrocken" eller "Feinherb".

Denne vinen ble til, visstnok, etter at ett - eller var det flere? - fat GG ikke gjæret ut men endte opp med restsødme. Det var på ingen måte noen katastrofe. Vinen koster også 180 - 220 kroner mindre enn GG utgaven.

Gjenkjøp? - Uten tvil.

Tørring, tanniner og alkohol

Hva det er som gjør at viner, mest rødviner, fører til at munnen tørrer ut har etterhvert blitt kjent. Det skyldes at tanniner - som er en klasse polyfenoler - binder seg til proteiner og trekker disse ut av de forbindelsene der de inngår. Det høres nok komplekst ut, men det blir mer begripelig når vi vet at spyttet det som regel er rikelig av i munnen består av mye protein.

Tanniner er det mer av i rødvin enn i hvitvin av den enkle grunn at rødviner trekker til seg farge og annet fra skall og steiner under maserasjonen. Under "annet" kan man godt skrive "tanniner" også.

Men viner med lavere alkoholinnhold virker mye mer snerpende enn de med høyere nivå av alkohol, og nå vet man hvorfor: alkoholen hindrer tanninene i å binde seg så tett til proteinene i spyttet. Det viser en studie fra The University of Queensland i Australia.

Den praktiske relevansen er åpenbar. En av de nyere trendene (eller pendelsvingningen kanskje?) er mot viner med lavere alkohol enn de hedonistiske fruktbombene som særlig Parker-skolen fremelsket. Vinmakerne må være mer forsiktige med maserasjon og uttrekk dersom de ønsker at viner med lavere alkohol ikke skal snerpe mer enn det en fin balanse krever.

H to He Who am the Only One (Album)

Her er vi dypeste progrockland med et av de tidligste eksemplene (1970) på sjangeren som vel hadde sin storhetstid litt lengre inn på 70-tallet. Skjønt progrock? Noen hevder at de er mer noe for seg selv - mer cabaret-rock enn kammer-rock.

Van der Graaf Generator ble aldri store - annet enn kanskje i Italia der de turnerte stadig vekk. Både musikk og ikke minst lyrisk var de mørkere enn King Crimson (som vel er det bandet som ligner mest). Så for alle de som vil skille seg ut er dette et meget aktuelt band å bli blodfan av.

For min egen del måtte jeg bli student før jeg ble eksponert for denne gjengen, og ute på et jorde nær Dragvoll åpnet det seg et univers jeg ikke helt har klart å fri meg fra - selv om det er i mørkeste laget noen ganger.

Instrumenteringen er på ingen måte beregnet på å behage massene, men det totale inntrykket er egnet til å feste seg i bevisstheten for alltid.

Konklusjon: Klar anbefaling.

"House with No Door" er en av de beste bidragene på dette eksperimentelle albumet. Vakkert og lyrisk:

Hva gjør tennis så oppslukende?

Gjør det seg gjøre å  forklare en fasinasjon rasjonelt? William Skidelsky gjør et strålende godt forsøk i The Observer søndag 24. mai. Jeg tillater meg et langt sitat der han sammenligner sporten med hans egen profesjon som forfatter og journalist. Selv på mitt meget moderate tekniske nivå kjenner jeg meg lett igjen her: 

Tennis, like writing, is technically complex: all those strokes to master, all those rules to obey (don’t take the racket back beyond your shoulder when volleying; assume the trophy pose just before striking the serve). It’s a game of endless small adjustments, a sport for tinkerers, perfectionists. 

At the same time, tennis is an unusually – perhaps uniquely – psychological sport. It’s not just that players have to be good readers of character, able to figure out what an opponent’s weaknesses are and how to exploit them, it’s also that the sport itself exerts such acute mental pressures. The margins between success and failure are so tiny, both at the micro and macro levels. (A millimetre’s difference in your swing can make the difference between a win or a miss; just one or two points can decide the outcome of the match.) 

This is why, playing tennis, it’s so easy to get frustrated. At every level, it’s common to encounter players who, more than anything, resemble madmen: gesticulating, hurling their rackets, talking to themselves. No sport is more inward-looking than tennis, more conducive to emotional turmoil, downward-spiralling patterns of thought. And in this too, of course, it has something in common with writing.

Jeg har vel ingen illusjoner om at disse setningene vil få utenforstående til å melde seg på begynnerkurs, men kanskje noen får en anelse om hvorfor noen av oss blir besatt av denne rare sporten. (Bilde: Wikimedia Commons)

Forhåndsfavoritt

Greit nok: jeg begynner å bli gammel og grinete. Noen ganger klarer jeg ikke å la ting jeg ikke kan gjøre noe med ligge.

Siste utgave er den økende bruken av ordet "forhåndsfavoritt". Kanskje det er noe jeg ikke har fått med meg, men kan man også være favoritt i etterhånd? Er Sverige favoritt i ESC i dag - dagen etter at bidraget deres vant? Er Tyskland fortsatt favoritter til å vinne VM i fotball i fjor? 

I dagens VG på nett leser jeg også at "Sverige har vært forehåndsfavoritter hele uka...". Kanskje de bare har skrevet feil, og at Sverige har vært favoritter blant fårehunder hele uka ?

Uansett: de som bruker ordet "forhåndsfavoritt" er ikke mine favoritter til å vinne prisen for bevisst språkbruk. 

Tunnel for trivsel

Forskning kan ha politiske implikasjoner, og det bør den ha når funnene er så tydelige som dette.

Den aktiviteten vi liker absolutt dårligst i løpet av en dag (i gjennomsnitt, selvsagt), er jobbreisen.

Byrådet i Bergen har varslet en sak før valget om trasé for Bybanen til Åsane - en tunnel fra sentrum - etter at Venstre og KrF varslet at de ville sette krav om bane foran Bryggen i byrådsforhandlinger etter valget.

De to partiene vil tvinge gjennom en løsning mot et flertall i Bystyret og i folket i Bergen.

Forskningens relevans er at deres løsning vil føre til at reisetiden til sentrum for den store folkemengden i Åsane vil bli betydelig lengre enn for en tunnelløsning for all framtid. I alle fall med bane. Det vil senke livslykken for svært mange bergensere i overskuelig framtid.

Det er selvsagt andre argumenter i saken, men så langt jeg kan se er det utelukkende kostnader som taler for alternativet over Bryggen. Men tunneler gror ikke igjen, så disse kostnadene kan man fordele over hele den tiden det vil gå Bybane i Bergen. Trolig i mange hundre år.

Champagne

Sprudlende viner fra polsmaking i april.

Delamotte Blanc de Blancs Brut NV kr. 390

Duft av epler og noe gjærbakst. Frisk, noe fylde og flott mousse. En typisk aperitifchampagne. 

Delamotte Brut Rosé NV kr. 441 

Det koster tydeligvis mer å lage rosé. Her er det 80% Pinot Noir og resten Chardonnay. Antikkrosa, og i duften er det et snev av markjordbær. Lett, men man merker litt fruktighet i munnen også.

Delamotte Blanc de Blancs Brut 2007 kr. 467

Her er det mye som minner om begge vinene over - det er vel et produsentpreg på gang. Men det er "mer av alt": mer syrlig, mer vekt i munnen og framfor alt en lengre ettersmak. Virkelig en flott vin!

Charles Heidsieck Blanc des Millénaires 1995 kr. 1.300

Det er ikke en tyrkleif: denne flasken koster tretten hundre kroner. Duft av modne epler, humle og autolyse. Den har smaksprofilen til de virkelig store vinene: den er både frisk og fokusert, og rik og lang. Dette er flotte saker. 

Det er pol på Skøyen i Oslo, og i Sandnes og Stavanger som har tatt den inn. Det er vel der de har kundegrunnlag for sånt? 

Naturvin?

Ved polsmakingen i april smakte jeg i alle fall to rødviner som kanskje kan klassifiseres som naturviner. Begge hadde samme importør, og jeg har også smakt vinene i heimen. Det siste gjør at jeg kan uttale meg med noe større autoritet om vinene, for den brutale sannhet er at selv drevne smakere med mye mengdetrening bak seg neppe er helt pålitelige når man smaker et stort antall viner.

DM Rouge 2013 kr. 140.

Litt blålig, men lys. Dufter røde bær og noe animalsk, i munnen er den læskende og myk. Kan med fordel drikkes noe avkjølt. Flott vin til en grei pris. 

Den kommer fra den sørlige delen av Roussillon, og er 60/40 Syrah/Grenache fra gamle stokker. Den er spontangjæret på sement med kort masserasjon, og lagret på bunnfallet et år. Dette er en cuvée for det norske markedet - som det norske markedet bør ønske velkommen. 

Ochota Barrels The Green Room Grenache Syrah 2014 kr. 250

Her dufter det fennikel og tyttebær, samt litt lakris. Etter hvert et tydelig urtepreg. Saftig, frisk og lang. Meget spesiell - men god - vin som mange absolutt må prøve. 

Også denne vinen er en blanding med Grenache og Syrah, men med omvendt styrkeforhold. Grenache dominerer med 82%. De brukte 85% hele drueklaser og spontangjæret. Her var skallkontakten 80 dager. Valken og Storsenteret i Bergen har denne, og det har også Majorstua og Günerløkka i Oslo.

Beaujolais

2012 Chateau des Jacques Morgon (Jadot)
Kjøpt på Gardermoens Tax Free butikk 3. mai, og det var et godt kjøp. Duft av friske røde bær (i retning markjordbær) og et moderat og kledelig fatpreg. I munnen er den fast, fruktig og med god spenst. Ettersmaken er nydelig og henger godt i. Det er lite å mislike her. Jeg ga omtrent 140 kroner for denne, om jeg ikke husker fryktelig feil, og village-versjonen (et klart lavere nivå) koster ti kroner mer på polet. Jeg kommer nok til å se etter denne igjen når jeg kommer på Tax Free i slutten av måneden.

Jean Paul Brun Fleurie 2013 kr. 190

Denne vinen trenger du ikke fly utenlands for å kjøpe. Den er på K5-polene landet rundt, og det omfatter slike som Mo i Rana, Gjøvik og de fleste pol i de større byene. Jeg har smakt denne før - flere ganger - men ikke denne årgangen. Duft av røde bær. I munnen er den lett og fruktig, men ettersmaken vitner om stor intensitet. Nok en vellykket årgang. 

BBC

Det er ikke bare i Norge at journalister ligger jevnt over lengre til venstre i det politiske landskapet enn velgerne. I Storbritannia som i Norge preger dette også den lisensfinansierte kringkasteren. (Tegning: Daily Telegraph - aka Daily Torygraph)

Hvit burgund

Brun Beaujolais Chardonnay Classic 2013 kr. 165 

Her er vi helt i yttergrensen av hva vi kan komme til å kalle burgund, men vinen er likevel god. Den dufter av pære og epler, men absolutt mest av pærer. I midtsmaken er det et lite urtepreg, og vinen er middels fyldig. 

Helt klart et godt alternativ til mye annet, og den er vidt tilgjengelig siden den er på kategori 4 polene. Produsenten er mest kjent for de røde, og det er vel ikke helt fjernt å si at denne hvitvinen er litt preget av rødvinsproduksjon. 

Fanny Sabre Meursault Sous la Velle 2013 kr. 400 

Ekte burgunder koster, selv de hyppig oksiderende hvite burgunderne koster store penger. På den annen side: det er ikke noe som smaker akkurat sånn, og mange av oss har et ulykkelig kjærlighetsforhold til hvite burgundere. Denne vinen søker å bøte på lengselen. Den smaker akkurat som en hvit burgunder skal smake, og denne har jeg også smakt i heimen. Det er sitrus, kalk, noe svovel og nøtter. Kjente saker. 

Krugman avkledd

Det er min faste overbevisning at vi er i ukjent farvann når det gjelder verdensøkonomien. Aldri før i verdenshistorien - og dette omfatter verdenskriger og Napoleonskriger - har verden vært så nedsyltet i gjeld. Dette gjelder regjeringer sammen med personer og bedrifter. Gamle oppskrifter synes ikke å fungere. (Bildet: David  Shankbone)

Keynesianere som Paul Krugman mener vi bør bruke mer penger for å holde hjulene i gang. Stater må trå til der private gjemmer penger i madrassen, og det er selvutslettende å sette tæring etter næring.

Mannen har Nobelpris (2008), og sier ting som folk liker (bruk penger du ikke har!), men har tatt så grundig feil at man vel trenger både Nobelpris og et populært budskap for å tørre å vise seg offentlig. For hva har man gjort etter Finanskrisen (også 2008)? Jo, fulgt hans oppskrift, og resultatet er rekordgjeld og ingen vekst.

Storbritannia var riktig ille i følge Krugman. Austerity, som spareprogrammene har blitt kalt, ville føre til ressesjon og masseledighet. Cameron hadde lite å tilby annet enn 'to raise the red flag of fiscal panic'. Men nå vet vi at i 2014 har det blitt skapt flere jobber i byen Birmingham enn i landet Frankrike, og Cameron er gjenvalgt med en betydelig større gruppe bak seg i parlamentet. Partiet som har måttet tåle å fronte de sure innsparingene har vunnet. Ledigheten er på 5,6% - det halve av Frankrike og Italia for eksempel.

Tæring etter næring synes å fungere.

I take responsibility!

Jeg endret tekst og emne i dette innlegget. Når jeg skriver dette har jeg akkurat slettet to glimrende avsnitt om Skottland og England, og deres skjebne som United Kingdom. (Tegning: The Times)

For oss i Norge er det viktigere å legge merke til hvordan man tar ansvar i Storbritannia og i Norge. Her hos oss tar man ansvar ved å si tre ord: "jeg tar ansvar". Og så fortsetter man som før - enten man har ansvar for tog som kolliderer eller en beredskap som svikter totalt en sommerdag i 2011. (Noe jeg har skrevet om her, og her. For ikke å snakke om her.)

Få timer etter at valgresultatet var klart gikk lederne for Labour, UKIP og Liberal Democrats av. Valgresultatet var for dårlig. De tok ansvar. Og derfor må noen andre rette opp der jeg har feilet som leder.

Det er sånn det skal være. Det å ikke klare det man har satt seg fore må få konsekvenser. Det er voksent gjort å pakke sammen og gå etter et liv viet til politikken. Det er noe det står respekt av.

Det å si "jeg tar ansvar" - for deretter å fortsette som før er feigt, og det gir helt feil signal til organisasjoner og til andre ledere. Det å forvalte et ansvar betyr at man utsetter seg selv for uønskede og relevante konsekvenser når noe går galt - for eksempel å fratre den stillingen man har feilet i. Dette bidrar også til å bevissstgjøre andre ledere på den tillit de forvalter.

Her viser Milliband, Clegg og Farage vei.

Vinsmaking med studenter - del IV (Bordeaux +30 år)

Nest siste innlegg fra smakingen med studenter 23. mars, og her er det "samme" vin med 30 års aldersforskjell.

Château Lanessan Haut-Medoc 2009
Litt solbær, noe blyant, men relativt lite ekspressiv per i dag. Gir først og fremst inntrykk av å være en skikkelig solid matvin med lagringsbehov.

Château Lanessan Haut-Medoc 1979
Varm murstein, litt bruning og vandig kant. Men i meget god form! Alt det gode i eldre vin - og fremdeles god frukt. Meget flott vin. Har hatt flere flasker, og denne var klart best. Tatt fra egen kjeller.

Vinsmaking med studenter - del III

Et par notater til fra smakingen jeg organiserte med noen studenter. I folkeopplysningens tjeneste fant jeg fram til to gode rødviner til overkommelige priser. Utenfor alfarvei begge to.

Jean-Paul Brun Beaujolais L´Ancien 2013 kr 160
Litt kjemisk duft i starten. Rød frukt, og en del bringebærdrops, men også røsslyng og krekling. Aromatisk og lett vin.

Meinklang Blaufränkisch 2013 kr 170
Denne er inne på bare tre pol - det er en skam! Men ett av dem er Valken i Bergen, og da er jeg sikret. Mer krekling og litt syrin på duft. Typisk matvin i aromatikken, men fungerer også greit litt avkjølt på egen hånd. Ikke så fyldig, men frisk og urtepreget.

Alsace - sent høstet og moden

Trimbach Cuvée Frédéric Emile Vendage Tardive 2001
Duft av svovel og annen reduksjon, men også noe appelsin. Meget konsentrert, og med en utrolig lang ettersmak.

Trimbach Pinot Gris Vendage Tardive 1990
Helt fantastisk duft. Frisk, rik, og helt perfekt. Det vil si: med temperaturen kom det litt duft av gummi, men i det store og hele var dette en fantastisk vin som det er svært vanskelig å fullrose i et smaksnotat.

Josmeyer Pinot Gris Vendage Tardive 1990
Gulere og søtere enn Trimbachen over med et preg av modne epler - som visstnok er en husstil (eller mer sannsynlig: en gjærstamme som holder til i kjelleren deres). Svært god, men har ikke harmonien og friskheten til Trimbachen.

Trimbach Gweurztraminer Vendage Tardive 1976
Duften begynte med tannkrem (Solidox), fortsatte med internat (evt. skapduft), og den manglet helt sødme. Antakelig var den for gammel, og hadde ikke fylde til å tåle tidens tann.

Beyer Pinot Gris Vendage Tardive 1983
Lekker men litt ubestemmelig duft. Honning, viskøsitet, og lekker også i munnen - men det er en noe ubestemmelig bitterhet her. Litt svidd brød i ettersmaken. God vin. men den mangler finesse. Jo varmere den blir, jo mer sukkertøy (Quality Street) blir det på duft.