Det er min faste overbevisning at vi er i ukjent farvann når det gjelder verdensøkonomien. Aldri før i verdenshistorien - og dette omfatter verdenskriger og Napoleonskriger - har verden vært så nedsyltet i gjeld. Dette gjelder regjeringer sammen med personer og bedrifter. Gamle oppskrifter synes ikke å fungere. (Bildet: David Shankbone)
Keynesianere som Paul Krugman mener vi bør bruke mer penger for å holde hjulene i gang. Stater må trå til der private gjemmer penger i madrassen, og det er selvutslettende å sette tæring etter næring.
Mannen har Nobelpris (2008), og sier ting som folk liker (bruk penger du ikke har!), men har tatt så grundig feil at man vel trenger både Nobelpris og et populært budskap for å tørre å vise seg offentlig. For hva har man gjort etter Finanskrisen (også 2008)? Jo, fulgt hans oppskrift, og resultatet er rekordgjeld og ingen vekst.
Storbritannia var riktig ille i følge Krugman. Austerity, som spareprogrammene har blitt kalt, ville føre til ressesjon og masseledighet. Cameron hadde lite å tilby annet enn 'to raise the red flag of fiscal panic'. Men nå vet vi at i 2014 har det blitt skapt flere jobber i byen Birmingham enn i landet Frankrike, og Cameron er gjenvalgt med en betydelig større gruppe bak seg i parlamentet. Partiet som har måttet tåle å fronte de sure innsparingene har vunnet. Ledigheten er på 5,6% - det halve av Frankrike og Italia for eksempel.
Tæring etter næring synes å fungere.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar