Eldre Leitz og Breuer

Leitz Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Spätlese Trocken 2003

Generell sitrus på nesen - mer mot bitre appelsiner. Harmonisk og velintegrert. I munnen forsvinner den litt fort, og smakskurven kuttes av. I glasset dør den også ganske kvikt. Men likevel en interessant vin, og klart den beste fra Leitz denne kvelden. Lite å merke til det antatte 2003-preget.

Breuer Rauenthaler Nonnenberg Riesling 2003

Generell sitrus på nesen, men også en litt uggen note der inne et sted. Mer åpenbar sødme her enn i vinen over, men også merkbar syre. Litt mer av alt, kan man si, men også mindre harmonisk enn vinen over. 

Breuer Rüdesheimer Berg Rottland Riesling 2007

Ganske lukket på nesen. Mye syre og lite annet. Ikke i balanse, og en ganske mislykket vin. 

Leitz 2011

Leitz har lenge vært en kjeledegge for norske vinskribenter. Vinene har fått svært god omtale, og importører har sloss om agenturet. Men min erfaring med lagring av disse vinene har ikke vært oppløftende, for å si det forsiktig. Det er lenge siden jeg skrev "Leitz out" på bloggen (2007). Har jeg tatt feil? Hvordan har denne omtykte årgangen tålt oppholdet i Vitis-kjelleren? (Leitz out 1, Leitz out 2, Kaiserens nye vin)

Leitz Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Alte Reben 2011

Dufter lime og lim, og svir litt i munnen. Ettersmaken er av melne epler. Men dette er den av vinene som har mest spenst.  

Leitz Rüdesheimer Berg Roseneck Riesling Trocken Alte Reben 2011

På duft litt oksidert, med epleskrott og hele greia. Også fargen tyder på at det er noe på gang her som de andre vinene i flighten har unngått. I munnen er den ikke så ille, men i kontekst kan man vel konkludere med at den er litt avdempet og kort. Konklusjonen er at den er oksidert, men ikke så hinsides ille.

Leitz Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Riesling Terrassen 2011

Ligner mest på første vinen i flighten, men fremstår som litt mer avdempet. Harmonisk i munnen, men mye slappere enn Weils Gräfenberg i samme årgang (se tidligere innlegg). Litt pregløs og, vel, løs i strukturen.

Leitz Rüdesheimer Berg Rottland Riesling Trocken Hinterhaus 2011

Ligner på de to andre uoksiderte vinene i flighten, så noe tydelig vinsmakspreg må man lete etter. Kanskje mer fyldig duft enn på de to andre, men også her ganske løs i munnen og i ettersmaken. Ganske skuffende.

Johannes Leitz har også laget en vin som heter Leitz Out, så ordspillet er satt i arbeid. Det er lite å si på de rimeligere vinene Leitz lager og selger. Jeg kjøper og drikker dem gjerne. Men erfaringene mine med lagring er å la det være. Derfor er konklusjonen fortsatt: Leitz out (of my cellar). 

Rheingau 2015

2015 Robert Weil Kiedrich Turmberg Riesling Trocken kr. 330
Intens duft av lime og lim. Elegant, intens men også finslig i munnen. Moderat lengde, men syren henger godt igjen i munnhulen. En virkelig flott vin. En av kveldens beste, og Weil fremsto som den klart beste produsenten. (Bildet: Turmberg og Gräfenberg i Kiedrich)

2015 Leitz Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Riesling Terrassen Grosse Lage kr. 550

Duft av korn og sitrus, men også et snev av noe kunstig - kanskje tutti frutti. Vurdert mot vinen over virker denne rett og slett plump og løs, og den forsvinner liksom i ettersmaken. Dårlig kjøp!

2015 Künstler Kostheim Weiss Erd Riesling Trocken Grosses Gewächs 

Dufter korn, sitrus og sødme. Fokusert og intens i munnen - uten at det tipper over. Flott vin, men på den hardtslående siden av den perfekte harmoni. Det blir litt mye av alt. 

Riesling Kabinett

Leitz Rüdesheim Berg Kaisersteinfels Riesling Kabinett 2016 kr. 256

Floral duft. I munnen er den klar og ren. God balanse. Den bærer sødmen med stil! God vin, men må nok dessverre bestilles. (Bildet - vinmarken Berg Kaisersteinfels i Rüdesheim)

Dönnhoff Oberhäuser Leistenberg Riesling Kabinett 2016

Grei vin, men sammenlignet med vinen over er det mer sødme her, og syren er ikke like godt integrert. Man sparer seg valget mellom de to, for denne vinen ser ikke ut til å være å få tak i her i landet. Derfor litt pussig at den ble vist på vinmessen. 

Riesling, tørr og tysk

Leitz Rüdesheimer Bischofsberg Riesling Spätlese Trocken 2017 kr. 178

Her er det frukt, fylde og intensitet. Frisk og klar i munnen. Meget god vin. Men den må finne seg i å komme i skyggen av vinen under. Men den har den fordelen, kommersielt sett, at den er å få på svært mange pol landet rundt. Mosbacheren er utsolgt forlengst.

Mosbacher Riesling Forster Ungeheuer GG 2016
Mineraler, sitrus og mint - i flere lag. Smaken mer som sitrusterte. Intens og lang. Herlig. Flott. Topp!

Jeg fatter ikke hvorfor vi fikk smake denne godbiten på vinmessen jeg deltok på, men det er bare å takke og bukke. Min erfaring med denne produsenten og disse vinene går helt tilbake til 2004-årgangen, og den er udelt positiv. Jeg har syv årganger av denne vinen i kjelleren, og jeg har drukket opp noen også.

Leitz Riesling på flaske og papp

Det kalles jo "pappvin," men det er en plastballong som holder på vinen der inne. Heldigvis. Likevel: det er vinverdenens fattige fettere som kommer på bag-in-box. Bortsett fra i Norge, kanskje, hvor det praktiske kommer i første rekke.

Leitz Rheingau Riesling Trocken (300cl bag-in-box) kr. 460

Uten årgang og greier, men dette markedet er for viktig i Norge til å pøse ut sjabre saker for de produdentene og importørene som ellers sikter seg inn på kvalitetsmarkedet. Duften er dominert av grønne epler. Den er frisk uten å bli for spiss - noe som ellers gjerne skjer i dette prisskiktet fra Tyskland. Munnfølelsen er god. Sju små pol har klokelig tatt den inn. 

Leitz Mysticum Rheingau Riesling 2016 kr. 160

Mystisk vin fra Leitz? Ikke mer mystisk enn at det er vinmarkene Rotland og Drakenstein som er opphavet, og et svartmetallband fra Asker som har gitt vinen navn. Jeg skal holde meg godt unna å sammenligne vin og band siden jeg har unngått å få noen smaksprøve av bandet. Vinen, derimot, er lettdrikkelig og frisk. Sitter godt i munnen med fin balanse mellom syre og fylde. Meget god vin til prisen. Her er det bare fem pol som har tatt den inn - og Asker, der bandet har sitt opphav, har den IKKE på listen. 

Rheingau Riesling

Flere notater fra smaking med Arne Ronold i 2014. Det er overraskende mange av vinene fra smakingen som fortsatt er å få på polet. (Bildet: Jørn G. Broll)

Weil Kiedricher Gräfenberg Riesling Erstes Gewächs 2007 kr. 400

Dufter litt krutt (svovel). Høy vekt og syre i munnen. Litt røff stil. Henger lenge i munnen på syrene. Tid i glasset hjelper, men basert på denne prøven vil vinen ha godt av å ligge noen år til - men nå har det gått to år og vinen er fortsatt å få på polet (følg lenken). 

Jeg har selv meget gode erfaringer med denne vinen i andre årganger, og det er i alt seks årganger tilgjengelig på polet. Bildet er av Kiedrich med Gräfenberg på høyre side sammen med andre vinmarker. Helningen er på 60%. 

Leitz Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Riesling Edition Doris 2011

Duft av mango. I munnen er den først og fremst fruktig med god syre. God lengde og balanse i vinen - men den svir litt i munnen. 

Breuer Riesling Schlossberg Erstes Gewächs 2007

Korket. 

Tysk Riesling

Wongraven Morgenstern Riesling 2015 kr. 160

Etter det Sigurd Wongraven fortalte er dette en vin der en tredel av druene kommer fra vinmarker fra "øverste hylle". Vinen har flott frukt og god spenst, den sprer seg og fester seg godt i hele munnhulen og holder lenge etter av den er svelget eller spyttet. En herlig vin til en god pris, og den finnes også på 100 pol siden den er i kategori 4. 

Leitz Magic Mountain Rüdesheimer Riesling Trocken 2014 kr. 170

Duft som domineres av sitrus. I munnen er den meget intens, med god frukt og lengde. Prisen var har gått opp i sommer på denne vinen som sikter seg inn på Breuers Sauvage. Og de som forvalter Thomas Manns åndsverker bryr seg formodentlig ikke. Åtte butikker med denne vinen på lager. 

Wirsching IphöferRiesling Kabinett Trocken 2015 kr. 175

Grapefruktdominert duft og smak. En intens vin som biter seg fast - særlig foran i munnen. Tørr og middels fyldig. Grei ettersmak, og gøy flaske (se bildet) - en type som kalles bocksbeutel, og som man holder seg med i Franken. 

Leitz RüdesheimerBerg Kaisersteinfels Terrassen Riesling 2014 kr. 380

Kaiseren er tilbake i et mer begripelig prisleie enn den var en periode - da den kostet rundt 600 kroner. Det var den ikke verdt. Den er meget aromatisk - nærmest parfymert. Hvit frukt. Solid, viskøs og intens. Biter seg skikkelig fast på en god måte. Imponerende vin. Jeg har lenge vert lunken til Kaiseren etter dårlig resultat med lagring, men jeg begynner å få troen tilbake. 

Tysk Riesling 2012

Leitz Magic Mountain Riesling Trocken 2012 kr. 220
Nå har Leitz gjort det samme som Breuer (Terra Montosa) og laget en cuvee for unge vinstokker. Her kommer druene mest fra Kaisersteinfeldt. Vinen er ganske vokspreget og svært god. Selv syren har et fyldig preg.

Wittmann Morstein Riesling Trocken GG 2012 kr. 435
Flott bouquet, delig, flott balanse. Intens. Hva mer er det å si?

Leitz Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Riesling 2012 kr 500
Det har blitt en stygg pris på denne vinen - og de andre toppvinene til Leitz. Mine erfaringer med å lagre disse er ikke gode. Tvert om. De er dårlige. Høyest syre i denne årgangen. Mange produsenter har syrejustert (ned) sine Rieslinger i denne årgangen, men ikke Leitz. På nesen har den et sterkt skiferpreg, typisk Riesling-syre, og plenty med spenst og flott lengde.

Leitz Rüdesheimer Berg Roseneck Katerloch Riesling Trocken 2012 kr. 500
Mer eleganse enn på Kaiseren, og syren er mer lineær. Svært lang ettersmak. Kvalitetsvin, så klart.

Leitz Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Trocken 2012 kr. 500
Som regnvann - men likevel utrolig intens. Lineær med en helt utrolig lengde. Svært flott vin!

De tre beste vinene til Leitz kom godt ut av denne smakingen - som ble gjort i oktober. Men fem hundre kroner er stiv pris - i alle fall når viner som Morstein koster mindre. Jeg er også skeptisk - basert på tung empirii - til langringsevnen på Leitz sine viner. Men de imponerer per i dag, det er helt klart. Likevel er det Wittmann som får bildet. I min kjeller er det hans viner (av disse to) som har kommet opp av kjelleren som perler.

Riesling i Grieghallen

Disse vinene ble smakt i Grieghallen under Vinmonopolets store smaking i april. Det betyr at jeg ikke brukte all verdens tid på hver vin. Det gjorde ingen andre heller. Jeg smakte dessuten fra glass jeg ikke er vant med. Det samme for de fleste andre der den dagen. Men jeg mener det er ærlig å si fra. Kanskje gjorde dette sitt til at jeg konsentrerte meg bedre - jeg visste jo at dagen da jeg skulle legge notatene ut på nettet ville komme? Jeg håper i alle fall det.

En ny ting her er at jeg fra nå av tenker å skrive vinnavnene med produsenten først, og ikke i parentes etter vinnavnet som før.

Schloss Gobelsburg Riesling 2011 kr. 120,70
Dette er ikke samme vinen som Gobelsburger Riesling som selges for omtrent 20 kr. mer. Denne har duft og smak av epler og blomster, og utmerket seg i konteksten med å ha en betydelig mykere profil enn denne vinen:

Leitz Rheingau Riesling Trocken 2011 kr. 121,90
Jeg liker jo egentlig ikke Leitz. Jeg har skrevet om det før (se forrige lenke). Men jeg må gi meg: intens, godt grep i munnen, flott vin som gjerne kunne vært tydeligere på duft. Men til 122 raske blir det en urimelig kritikk. Dette er et svært godt kjøp!

Leitz Rüdesheimer Bischofsberg Riesling Spätlese Trocken 2010 kr. 154,90
Her er det drøye 30 kr. mer i kostnad, og hva får man for det? Vel, det enkleste svaret er at denne er mye tydeligere i duft og smaksbildet. Ellers er ikke forskjellene så åpenbare. Kanskje er det noe mer aprikos her, eller kanskje er det mango. Kort sagt: tydelighet, og et litt modnere, evt. semi-eksotisk preg. Men det er og forblir tørr Rheingau, så det gis ikke ved dørene.

Bott-Geyl Riesling Grand Cru Schlossberg 2008 kr. 299,90
Dette ble en høydare. Jeg slet litt med å beskrive den nøytralt, så her er det mer et estetisk vokabular. Det mest nøytrale jeg kan si er at den dufter skifer og sitrus. Deretter sier mine notater: "helt fantastisk. Super etc." (Her lenker jeg ikke, siden lenken går til 2007 årgangen).

Jeg tenker å bestille et par flasker. (Bildet: fra kjelleren til Bott-Geyl)

SN: Riesling og Nebbiolo

Riesling 2009 (Hugel)
Innkjøpt på Flesland på tur hjem fra ferie til 95 kroner (tror jeg at det var). Helt klart et godt kjøp i alle fall. Fersk og tørr Riesling med fine 12%. Fargen er lys med et ørlite grønnskjær. Kjølig og mineralsk stil, duft av druer og sitrus. God lengde, og i ettersmaken et lite preg av fat. Det siste er på ingen måte skjemmende, og jeg vet ikke om det faktisk kommer fra fat.

Gjenkjøp? - Ja (men ikke foran Schloss Johannisberg)

Schloss Johannisberg Riesling Kabinett Fenherb 2010
Også innkjøpt på Flesland etter ferien. Dette er en vin jeg har fulgt over tid og mange årganger - alltid fra flyplassen. Vinene på polet er over dobbelt så dyre. 2009, som jeg sist prøvde, var fersk og pågående. Uten den flotte balansen jeg hadde ventet meg ut fra erfaringene med årganger fra 2002 og framover. Derfor kjøpte jeg bare to av denne, og supplerte med Hugel over. Det skulle jeg ikke gjort. Hugel var flott, men denne var superb. Helt strålende. 139 kr., men verdt hver krone. Sublim balanse mellom fyldig fruktighet med solid preg av druer, og velintegrert syre som får deg til å tørste etter mer. Kabinett med 11% lar seg høre. Dette er den optimale struktur for Riesling fra dette området, mener nå jeg.

Enda har ikke norske vinjournalister gjenoppdaget Schloss Johannisberg. Det er på tide. De ligger høyt over oppskrytte produsenter som Leitz. (Og i det siste har jeg begynt å lure på Breuer også). Etter min gane er det Johannisberg og Weil som leverer konsistent i Rheingau.

Gjenkjøp? - Oh yes! Her må man reise mer på utlandet!

Barbaresco "Ovello" 1996 (Produttori di Barbaresco)
Dette er ikke vinen du severer for at den skal være innsmigrende. Fortsatt ganske mørk på fargen selv etter femten år. I duften er det mest tjære og lær å spore - lite eller ingenting av mer utviklede aromaer og ingen fruktkaraktér å spore. Mineralsk og med grei lengde. Ganske endimensjonal og hard i kantene, men jeg likte den nå likevel selv om den ikke overbeviste.

Gjenkjøp? - Neppe.

SN: Kaiserens nye vin?

Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Riesling Feinherb 2005 (Leitz)
Jeg hadde ikke all verdens forventinger til denne vinen, noe som var basert på erfaring, og enda mer erfaring. Jeg hadde håpet at restsødme hadde gitt den noe mer å lagre på enn de begredelige eksemplarene noen av lenkene i denne posten viser til.

Duften var lovende: litt tropisk, javel, men ikke flat i alle fall. Skifermineraler også - men ganske så avdempet. I munnen faller den helt gjennom, og det er særlig midtpartiet som er intetsigende. Liksom litt melent og udefinert. Ettersmaken har en liten rest av syre, men hovedinntrykket er dvaskt. Hadde jeg drevet med poeng etter 100-skalaen til Parker, ville dette blitt under 80 tror jeg. 275 kroner betalte jeg for denne sørgeligheten i 2006.

Ja, jeg er også Lei Leitz, og nå kan jeg i alle fall si at i min kjeller er det nå Leitz out, det er helt tomt, og slik skal det forbli. Produsenten har vært mye i søkelyset i Norge etter et importørskifte som ikke skjedde helt upåaktet, men for meg er han ikke noen stjerneprodusent. (Foto: Jamie Goode)

SN: Noen viner på tampen av 2010

Følgende notater er nesten alle skrevet på husken kortere eller lengre tid etter at vinene er smakt. De ble påtruffet i ulike sammenhenger og lag i egen heim den siste uken av 2010. Når det gjelder noen av vinene var min oppmerksomhet mer rettet mot kjøkkentjeneste og servering enn hva som gikk rundt bordet av viner.

Corton 1998 (Drouhin)
På julaften, og den gjorde ikke skam på anledningen. Kanskje muligens et ørlite preg av bruning i kanten? Kompleks nese, men ikke preg av skogsbunn mv. Fyldig og saftig, preg av kraft (som i "koke kraft"). Det er en intensitet her som indikerer høyt nivå. Ettersmaken er kanskje i korteste laget for dette eksalterte nivået, men dette er Grand Cru så det holder. Særlig i mellomårganger, som denne, får man igjen for å gå etter det høyeste kvalitetsnivået.

Gjenkjøp? - Til den prisen (ca. 550) er det bare å handle en kasse (fat chance, alt utsolgt forlengst).

Hattenheimer Wisselbrunnen Riesling Erstes Gewächs 2005 (Hans Lang)
Intens duft av frisk sitron, urter og kandisert gul frukt. Fin fylde og lang ettersmak på syrene. Med tid i glasset, og derav følgende høyere temperatur, blir den finslig - nesten kniplingeaktig i strukturen. Flott vin som jeg kjøpte på billigsalg på polet (141 kr). Kan ikke se at Hans Lang imporeres lengre, så det var vel importørens måte å kvitte seg med porteføljen.

Synes denne vinen er bedre enn viner på samme nivå og samme årgang fra Leitz og Dönnhoff. (Lenken til Leitz går til andre årganger, men konklusjonene holder for 2005 også).

Gjenkjøp? - Til den prisen (141 kr) er Erstes Gewächs et røverkjøp.

Château Bonnet 1999 (Magnum)
En enkel bordeaux til en grei pris - så mye mer er det vel ikke å si om det? Vinen får stå over flere dager, for det tar tid å komme gjennom dette her. Litt blyantspiss, frukten begynner nok å gi etter, men kult likevel.

Gjenkjøp? - Kanskje. Muligens. Trolig ikke.

Coteaux Champenois Oeuilly Rouge 1996 (Tarlant)
Artig vin som får toppe innlegget. En venn fryktet det ville bli en emaljefjerner og lite annet, men dette var gøy. Frisk, javisst, men med en modulert rødfruktkjerne sammen med litt utviklede aromaer. Ingen stor vin, men til 150 kr var dette en svært god vin til prisen.

Correction your honour: kvelden etter var den omtrent kliss lik en velutviklet Barolo. Edelt treverk, tørket rose og et snev av tjære. I munnen stram, og med fin lengde. Skulle kjøpt en kasse. 80% Pinot Noir og resten Meunier. Fra to marker i Oeuilly (nord-vest for Rheims) med navnene "Notre Dame" og "Longue Attente". 18 mnd på fat, og tapning i 1999.

Gjenkjøp? Ja, takk, om den finnes.

Veuve Clicquot Vintage Rosé 1996 (magnum!)
Sist jeg smakte den var fargen på tur over til løkskall, men denne var frisk i rødfargen. Smaksbildet var også friskere med kirsebær og nyper, litt autolyse. Lang og fyldig. Flott vin, flott champagne.

Det var den dagen etter også, men enten hadde jeg ikke sett godt nok etter dagen før, eller så hadde fargen endret seg på 24 timer, for her var det løkskall. Fremdeles en utrolig flott vin. Lineær og lang.

Gjenkjøp? - Ja!

Gevrey-Chambertin Clos Tamisot 2000 (Pierre Damoy)
Antydning til bruning i kanten kan tyde på at denne er på tur ned, og dette var siste flasken min. Animalsk på duft, med orientalsk krydder. Definitivt "umami". Fyldig for nivået, og solid vin. En nytelse. Damoy har bortimot monopol på denne vinmarken, og vinstokkene er svært gamle.

Gjenkjøp? - Javisst. Men Damoy blir ikke importert til Norge.

Puligny-Montrachet 1er Cru Clavoillon 1996 (Dom. Leflaive)
Gunflint på nesen, med et floralt underlag. Frisk, fyldig, smidig og intens. Svært lang ettersmak. Dette er stas. Stor stas.

Gjenkjøp? - Å ja! Til den prisen (650?) var det et skikkelig røverkjøp.

Forst Freundstück GG 2008 (Mosbacher)
Svært aromatisk riesling, med honning, sitron og gule frukter. Dufter helt fantastisk. Tørr i munnen. Intens og behagelig, og lang ettersmak. Til fiskesuppe. Perfekt match.

Gjenkjøp? - Igjen, gjerne en kasse.

Muenchberg Riesling 1999 (Ostertag)
Ikke min vin. Aroma og smaksbilde fortalte at dette var en vin med en viss sødme som hadde blitt "tørr" ved lagring. Flott vin som ikke var vanskelig å identifisere som Riesling.

Im Weingebirge zu Mautern Grüner Veltliner Smaragd 2002 (Nikolaihof)
Heller ikke min. Her tok jeg i alle fall druen ganske greit. Frisk men likevel rund. Styrker troen på GV som lagringsviner.

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Amoreuses 2001 (Mugnier)
Perfekt harmoni, forførende, rett og slett helt på plass. Inne i flytsonen nå. Den blir neppe bedre enn dette. Det er lett å forstå hvorfor vinmarken har fått dette navnet.

Gjenkjøp? - Ja.

Chateau Langoa-Barton 2001 (Saint-Julien)
Her traff jeg perfekt på kommunen. Dufter litt fjøs. Flott vin. Men mistanken om ørlite kork melder seg etter hvert. Jeg er ikke helt sikker, for den var ikke "flat" i frukten, men det var en aroma der som kunne gi næring til mistanken. Dagen etter dufter den ikke av kork - noe den ville ha gjort dersom den var korket.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos des Porrets-St. Georges 1999 (Gouges)
Et annet dyr enn Amorøs'n. Fast, frisk og konsentrert. Mer i retning animalsk og jordlig. Artig å se at 99'ere på dette nivået er på vei rundt til modning. (PS: 18 timer etter åpning oppdaget jeg en slant i denne flasken som hadde stått åpen på kjøkkenbordet uten kork eller noe. Vinen er like frisk og fin, og ingen volatile syrer. Tipper den har mange år foran seg.)

Saint-Vincent Champagne 1996 (Legras)
Nyttårsboblene. Åpnet like før 2010 var over. Blanc de Blancs fra gamle vinstokker i Grand Cru Chouilly. Rettlinjet, mineralsk, lang og helt super. Rett og slett.

SN: Burgunder og Riesling

I sommer ble jeg lengre borte fra kjelleren enn planlagt, og dessuten totalavholdende i den perioden jeg kunne få en oppringning fra intensivavdelingen til alle døgnets tider (se tidligere innlegg). Nå har jeg vært en tur i kjelleren igjen, og kom opp med disse tre vinene:


Schloss Johannisberg Riesling Kabinett Trocken 2005 (Rheingau)

I Rheingau er det Breuer, Weil og Leitz det snakkes mest om i Norge og mange andre steder, men det er Schloss Johannisberg (bildet) som er det historiske kjernepunkt for Rheingau og tysk Riesling. Her plantet de først Riesling, og det var her de laget de første spätlesene også. Men fra 70-tallet gikk det nedover med dem. I det siste har de hevet seg betraktelig, og det er uomtvistelig at de har noen av de beste vinmarkene i området.

Lenge har jeg vært en stor tilhenger av deres kabinetter, ikke minst til den prisen jeg kjøpte dem for på Flesland. 115 kroner lå de lenge på, og det var jo spottpris. Men Wine Tailor, som nå har begynt å importere dem, har lagt seg på en absurd prispolitikk. Kabinett Feinherb fra den strålende 2007-årgangen selges for 289 kroner! Jeg kjøpte den på Flesland for 135 kroner, og jeg har omtalt tidligere årganger på fordelaktig vis på bloggen.

Men tåler den lagring? Helt klart. Den har fått aldringspreg uten at det på noe vis tipper over i det alderdommelige. Litt appelsin/mandarin, en finslig på sett og vis kniplingeaktig tekstur, og et mineralsk preg som ikke tipper i retning petroleum (som mange Rieslingviner får med en viss alder).

Gjenkjøp? - Helt klart ja på Flesland. Helt klart nei på polet.

Hocheimer Kirchenstück Riesling Trocken 2004 (Künstler)

Vinrankene i denne kjente vinmarken var omtrent femti år da druene ble brukt i denne årgangen, og avkastningen var lave 35 hl/ha. Men det er kanskje årgangen som er det mest vesentlige av informajon på denne flasken: 2004 er svært omstridt. Mange mener den er i skrinneste laget, og at Riesling fra Tyskland smaker Sauvignon Blanc i akkurat denne årgangen. Det er en grov generalisering, men vinene framstår på den skrinne siden. Terry Theise, en av mine to fremste kilder på tysk vin, sier at 2004 was relatively light and often vividly green, which you either like or dislike.

Denne hadde godt av tid i glasset, og ikke minst høyere temperatur. Opplevd syre og "skrinnhet" er lett påvirkelig av temperatur. Med temperatur rundt 14-15 grader (anslagsvis), og en drøy time i glasset, framstår denne med slank steinmineralitet, og en lett vokspreget viskøsitet. Elegant - helt klart - men det er Chenin Blanc som er fremste alternativet, ikke Sauvignon Blanc.

Kirchenstück er den av de tre-fire beste vinmarkene i Hocheim som lager de mest elegante vinene, mens for eksempel Hölle gir en mye rikere stil enn man vanligvis assosierer med Rheingau. Dette er relativt flate vinmarker med et rikt og dypt jordsmonn.

Gjenkjøp? - Definitivt kanskje.

Savigny-les-Beaune 2001 (Pavelot)

Denne vinen er etter min smak optimal akkurat nå. Forrige flaske var smakt for et halvt år siden, omtrent, og denne var ikke merkbart forskjellig fra den. Skogsbunn, jordbær/bringebær, og en noe mistenkelig bruning. Men den er fremdeles livlig og med frisk syre.

Gjenkjøp? - Ja.

SN: Tyske viner i anledning Berlin

I går kveld ledet jeg en smaking av tre tyske viner i anledning lanseringen av Knut Hoems bok på Spartacus forlag: Berlin. (se også bildet). Evenementet foregikk på Studia i Studentsenteret her i Bergen.

Jeg hadde plukket ut tre viner (som ble til fire). Dessverre var jeg ganske forkjølet, og glassene på en slik masse-smaking (ca. 60 personer tilstede) var heller ikke optimale (burde tatt med mine egne!), men noen inntrykk ble det jo.

Riesling Trocken 2009 (Leitz) kr 112
Antakelig den tørre rieslingen som selger best i Norge, og Norge er jo produsentens største eksportmarked. Nå har dette blitt en helt egenprodusert vin, og den er god. Ingen tvil om det. Sitrus og kjølig fruktighet. God lengde. 8,8g/l restsukker - og det trenger den for å matche syren.

Silvaner Ipfhöfer Julius-Echter-Berg Grosses Gewächs 2008 (Juliusspital) (Franken) kr. 190
Navnet på denne vinen kunne de jo bruke som test på at kundene på polet er edru: klarer du å uttale dette uten å komme på villstrå er du edru nok til å kjøpe varer på polet. På den annen side: da ville vel omsetningen gått kraftig ned!

Karakteristisk flaske, den EU-beskyttede Bocksbeutel, rommer denne vinen på 14% alkohol og knasende tørre 1,6 g/l restsukker. Fränkisch trocken. Krydret og fyldig, bærer alkoholen svært bra. Lang avslutning. Et skikkelig hyggelig bekjentskap dette. Nå forstår jeg hvorfor mange sammenligner disse vinene med Chablis.

Forster Ungeheuer Grosses Gewächs 2007 (von Buhl) kr. 245
Er og forblir et av de beste kjøpene av tysk kvalitetsvin på polet. Bismarcks uttalelse om at "Dieses Ungeheuer schmäckt Mir ungeheuer" er fremdeles gyldig. Nydelig vin!

Forster Kirchenstück 2001 (von Buhl) kr. 550
Jeg fikk svingt pisken over forsamlingen denne kvelden: er dere klar over at det kanskje nest beste utvalget av tysk kvalitetsvin finnes her i Bergen? Det lå for det meste og samlet støv på Valken en måned, men fordelen er at nå kan vi gå dit og få strålende vin når som helst.

Denne vinen var et solid nivå over selv Ungeheuer. Litt petroleum, men for en fylde, stramhet og lengde. Den utviklet seg i glasset så lenge jeg hadde den. Dette er regnet som produsentens beste vinmark, og det var det ikke vanskelig å legge merke til. Se også min omtale av samme vin i 2008-årgangen her på bloggen.

På søndag skal jeg lede en smaking i Vitis med 23 viner fra Pfalz. Det gleder jeg meg virkelig til! (De som ønsker medlemskap i Vitis kan finne ut hvordan de kan bli med ved å finne fram på siden).

SN: Riesling

Her kommer flere notater fra smakingen i Grieghallen på tirsdag. Denne gangen er det Riesling (se bildet) som står i sentrum for oppmerksomheten.

Molitor Riesling Schiefer 2009 (Mosel) 3l BiB kr 300 (359 i mai)
Myk og god. Litt kort, men svært god til bag-in-box å være. Jeg kjøper ikke slikt.

Riesling Marlborough 2008 (Forrest) (New Zealand) kr. 125,60
Den er fin i munnen og har god balanse, men den har et svært tydelig preg av gummi og petroleum. Det siste kan man godta med litt alder, det første ikke i det hele tatt. Reduktiv vinmaking på sitt verste kanskje?

Riesling Trocken 2008 (Hexamer) (Nahe) kr. 129,90
Fokusert duft, mineraler, sitrus og noe spritze. Sitter lenge på syrene. Flott vin til prisen. Jeg har til gode å smake en vin som ikke innfrir forventningene fra denne produsenten øverst oppe i Nahe-dalen.

Riesling Trocken 2008 (Geysler) (Hessen) kr. 149
Fin syre. Litt gul i frukten (på en god måte): aprikos. Lime. Kalkmineralsk. Balansert og flott. Blant de mest interessante i denne kategorien. Helt klart. Kommer på BU i mai.

Riesling Eiswein "Berg" 2007 (Huber) (Treisenthal, Østerrike) kr 149,50 (halvfl.)
Botrytis, eple, skifer og honning. Lang ettersmak. Dette er et supert kjøp til tross for at det er en halvflaske, og den kommer på fullsortimentet i mai.


The Doctor's Riesling 2009 (Forrest) (New Zealand) kr. 150,60
Eplepreget, balansert i munnen og god lengde der syrene dominerer i ettersmaken. Men også her har vi samme problemet: et umiskjennelig gummipreg. Denne vinen er laget i "tysk stil" med 40 g/l restsukker og 8,5% alkohol. De høster tidlig for å bevare friskheten. Ny i BU i mai.


Riesling Trocken 2008 (Dreissigacker) (Hessen) kr. 154,90
Epler og steinmineraler. Litt gule frukter, fyldig - nesten litt feit. Et ypperlig kjøp. Friskhet og fylde i en balanse som burde kunne danne svært tilfredsstillende opplevelser sammen med mat. Denne er i BU allerede i 2007-årgangen.


Riesling Gaisberg 2008 (Allram) (Østerrike) kr. 165
Frisk og fast. Eplepreget. Biter seg godt fast i gummene. En litt uforløst kvalitetsvin. Trenger litt tid på å få fram sitt beste. Allerede i BU.

Riesling Trocken "Gelblack" 2008 (Schloss Johannisberg) (Rheingau) kr. 199
Syrlig, jernmineralsk med fin balanserende sødme tross sin "trockenheit". Druepreget. Flott vin, men svært dyr synes jeg. Den vanlige kabinetten har jeg drevet og kjøpt på Flesland til kr. 135.

Kaisersteinfels Riesling Alte Reben Cuvée Trine 2009 (Letiz) (Rheingau) kr. 294
Spesialtapning for den norske importøren. Myk, litt varm stil. Men intens. Svært intens. Men jeg er ferdig med Leitz som produsent: altfor mange skuffelser etter litt tid i kjelleren. Det er det flere som har opplevd.

Dhron Hofberg Riesling GG 2008 (Grans Fassian) (Mosel) kr. 299
Spent som en stålfjær. Skifermineralsk. Tett og fin. Betydelig "indre styrke". Skal bli spennende å se hva dette blir med tiden. Årgangstypisk 12,5%. DET gjør ikke noe.


Riesling Gaisberg 1996 (Allram) (Østerrike) kr. 345
Fargen sladrer i alle fall ikke om alderen: et klart grønnstikk i det lyse og gyllne. Moden men druepreget. Ingen bitterhet, ingen tegn til petroleum. Både dyp og elegant. Flott vin. 2008-årgangen av denne vinen koster litt under halvparten, men alderen har rangen! Nyhet i BU i mai.


Kallstadter Saumagen Riesling Auslese Trocken "R" 2004 (Koehler-Ruprecht) (Pfalz) kr. 399
Symaskinolje, flott mineralsk tilstedeværelse i munnen. Den har dybde og en ufattelig lengde - men spesielt kompleks er den ikke. Likevel: man forstår fort at dette er seriøse og store saker.

Leitz out!

Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Alte Reben 2006 (Leitz)
Vinen har jeg oppbevart på beste måte siden jeg fikk den i juni 2007. Tanken var å lagre den lenge, men etter nye erfaringer - og andre pålitelige personers erfaringer (se "Lei Leitz" på bloggen på denne siden) - er det nå Leitz out: jeg skal drikke ut det lille jeg har.

Denne vinen er delikat, med en ganske floral duft, og med smak i retning sitrondrops. Det spesielle, for ikke å si sjeldne, er at munnfølelsen kun manifesterer seg i fronten av munnen. Rundt alveolene (eller "tannryggen", for de som verken har odontologi eller fonetikk i fagkretsen), mens munnhulen og svelget forblir uberørt av denne vinen. Ettersmaken er ytterst kort. Lett, delikat, og uten videre interesse er min konklusjon. Noen drømmer kanskje om at dette på mirakuløst vis blir stort etter mange år i kjelleren, men det setter ikke jeg verken vin eller penger på.

Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Alte Reben 2007 (Leitz)
Ble drukket nyttårsaften, sammen med en av bidragsyterne til "Lei Leitz" (se over). Mye det samme som forrige årgang. Kanskje litt friskere, men det samme forunderlige inntrykk i munnen. Kanskje den er for skrinn, rett og slett? 11,5% alkohol (sjekket for 2006) gjør jo at den nesten stiller i Kabinett-klassen.

Jeg har tre flasker igjen signert Leitz. De overlever neppe 2009!

Dönnhoff Felsenberg Trocken 2007 - og en burgunder fra 2005

På tide med et vininnlegg igjen etter lang tids fravær av denne type stoff.

Dönnhoff Felsenberg Trocken 2007 kr 228 (?)
Ganske fersk vin dette. Lett på tå, elegant og varlig i anslaget. Har ikke det litt pågående preget av grapefrukt som ung riesling fra Tyskland og Østerrike gjerne har, men aromabildet her er mer floralt. Vinen er intens i en syrlig og delikat retning - ikke det voldsomme trykket som man kan oppleve hos for eksempel Leitz. Tro om den kanskje likevel er litt for trocken? Mer fylde hadde den stått seg på - den er antydningsvis litt kantete.

Likevel: den overbeviste ikke helt. På flere flyplasser kan man få kjøpt Schloss Johannisberger Kabinett 2007 til 115 kroner (før nyttår, i alle fall). Det er en strålende vin til prisen, med et perfekt balanseforhold mellom restsødme, syre og fylde.

PS: kvelden etter var slanten vesentlig mer slepen, vinen tydeligere og mer lineær. Ingen kanter, og produsentens heltestatus i USA lettere å begripe. Men: det er, etter min begrensede erfaring, betydelig forskjell på cuvéenes kvaliteter. En Oberhäuser Leistenberg Kabinett 2001 som jeg kjøpte 2004, og drakk i 2008, var ikke all verden. God, bevares, men ikke the best thing since sliced bread - som enkelte synes å mene om Dönnhoff. Felsenberg 2005 var strålende, men andre cuvéer fra samme årgang høyst ordinære.

Denne, og flere Dönnhoff viner, er nye på Valkendorf-polet i Bergen denne måneden.

Côte de Nuits-Village 2005 (P. Rion)

Denne er forlengst ute av hyllene på alle pol, tror jeg. Det er synd! Skulle ha kjøpt en kasse - minst. Dette var min siste flaske, og også den beste. Den første jeg smakte var litt tilbakeholden, så gikk den over til plomme, mens denne siste var over i rødfrukt-spektret i attakk, før den gikk over i en syrlig plommete fase i munnen, mens det var den silkeaktige og intense fruktigheten som dominerte i den lange ettersmaken.

Dette er så bra som dette nivået i Burgund overhode KAN bli. Blindt ville man tenkt seg Premier Cru. Men det er da også karakteren til 2005 i Burgund: det er minst et hakk over det normale i kvalitetsnivå. De fleste 2005-ere har spunnet seg inn i en kokong nå, men denne var tilgjengelig. Med unntak av regionalburgunderen til Barthod, har alle 2005-ere jeg har smakt det siste året vært på tur i kokongen, eller forlengst kommet dit.

Leitz Out

Norge er et lite land, og et lite vinland. Markedet her for kvalitetsvin er ikke særlig stort sammenlignet med land som USA, Storbritannia og Tyskland. Mediemangfoldet er det også så som så med, og blant folk som har penger nok til å kjøpe kvalitetsvin, men ikke stor nok interesse til å orientere seg på egen hånd, er det Dagens Næringsliv som er bjellesauen. Disse leser vel Dagens Næringsliv likevel, og bruker disses velorienterte vinjournalister som kvalitetsdommere.

Derav følger også deres markedsmakt. Her om dagen ble den sterkt visuelt demonstrert for meg da jeg var på Valken - mitt andre hjem. Jeg hadde et annet ærende, men kikket rundt i hyllene som jeg har som vane. Det slo meg plutselig: det var ikke en *#*§* Leitz vin å se noe sted. Blåst vekk. Jeg husket vagt at Leitz sine viner i 2006 var det store oppslaget på vin i lørdagens DN (som jeg abonnerer på), og spurte en av "polarna" (betjeningen på polet) hva som hadde skjedd. Jo, fikk jeg høre, en kar med slips og DN under armen hadde kommet og tatt med seg det som fantes av Leitz-viner, dratt kortet, og forsvunnet. Herav overskriften: Leitz out!

Fint for Johannes Leitz, en seriøs og meget dyktig vinbonde i Rheingau, og for importøren Record, men ikke for de andre som måtte ønske å "See the Bright Leitz Tonight" (beklager, ordspillet og henvisningen til Richard og Linda Thompson trengte seg på).

DN og Vinforum har oppdaget at tørr tysk vin har blitt dramatisk bedre i det siste, noe som er riktig, og da blir dette et stort tema som følges opp i vilden sky. Motefenomen har vi også i vinverdenen, og dette er ett av dem. Uunngåelig, sikkert nok, men sterkt beklagelig for all kvalitetsvin som ikke er inne i søkelyset for tiden.

Østerriksk vin, for eksempel. Her har Vinforum vært mer standhaftig, men etter en oppblomstring for ca. 3-4 år siden har denne moten dødd ut - og stadig flere ypperlige produsenter mister importører. Kanskje fordi Dagens Næringsliv har vært så negative? Tom Marthinsens nye makker, Merete Bø, synes å være mer åpen, men den negative vinklingen fortsetter.

Vin fra Loire har aldri vært bedre enn nå (tror jeg, i alle fall ikke i min tid som vininteressert), men her er det dørgende stille. Disse er ikke i fokus, og dermed er det bare den lille menigheten som kjøper noe - og det importeres sørgelig lite også. Storheter som Baumard, Closel, l'Ecu, Huët, Dageneau og andre skal en være ganske så om seg for å få kloa i, mens det strømmer over av tørr tysk riesling.

Gode greier, men god gammel tysk riesling med restsødme er en utprøvd og strålende vintype. Men disse krever tid for å komme til sin rett, og det passer vel ikke tidsånden.

Slik passer vel dette innlegget inn i O Tempore, O Mores-tradisjonen. Jeg begynner vel å bli gammel!