Leitz har lenge vært en kjeledegge for norske vinskribenter. Vinene har fått svært god omtale, og importører har sloss om agenturet. Men min erfaring med lagring av disse vinene har ikke vært oppløftende, for å si det forsiktig. Det er lenge siden jeg skrev "Leitz out" på bloggen (2007). Har jeg tatt feil? Hvordan har denne omtykte årgangen tålt oppholdet i Vitis-kjelleren? (Leitz out 1, Leitz out 2, Kaiserens nye vin)
Leitz Rüdesheimer Berg
Schlossberg Riesling Alte Reben 2011
Dufter lime og lim, og svir litt i munnen. Ettersmaken er av melne epler. Men dette er den av vinene som har mest spenst.
Leitz Rüdesheimer Berg
Roseneck Riesling Trocken Alte Reben 2011
På duft litt oksidert, med epleskrott og hele greia. Også fargen tyder på at det er noe på gang her som de andre vinene i flighten har unngått. I munnen er den ikke så ille, men i kontekst kan man vel konkludere med at den er litt avdempet og kort. Konklusjonen er at den er oksidert, men ikke så hinsides ille.
Leitz Rüdesheimer Berg
Kaisersteinfels Riesling Terrassen 2011
Ligner mest på første vinen i flighten, men fremstår som litt mer avdempet. Harmonisk i munnen, men mye slappere enn Weils Gräfenberg i samme årgang (se tidligere innlegg). Litt pregløs og, vel, løs i strukturen.
Leitz Rüdesheimer Berg
Rottland Riesling Trocken Hinterhaus 2011
Ligner på de to andre uoksiderte vinene i flighten, så noe tydelig vinsmakspreg må man lete etter. Kanskje mer fyldig duft enn på de to andre, men også her ganske løs i munnen og i ettersmaken. Ganske skuffende.
Johannes Leitz har også laget en vin som heter Leitz Out, så ordspillet er satt i arbeid. Det er lite å si på de rimeligere vinene Leitz lager og selger. Jeg kjøper og drikker dem gjerne. Men erfaringene mine med lagring er å la det være. Derfor er konklusjonen fortsatt: Leitz out (of my cellar).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar