Hva skal man finne på som spennende tittel på smaksnotarter over fem ulike viner? I møtet med denne utfordringen tørker min kreative kilde ut, dessverre.
Chablis 1er Cru "Le Forest" 2001 (Dauvissat)
Til å begynne med hadde jeg et ørlite håp, men det svant. Også denne var prematurt oxidert. Over det som ellers etter alt å dømme ville vært en svært god vin lå det, billedlig talt, et lag med halv gammel eplemost. Under fornemmet man sjø og honning, så den var ikke håpløst og hinsides oxidert, men dette var langt under pari likevel.
Jeg har fremdeles til gode å åpne en Dauvissat fra egen kjeller som ikke er oxidert! Man lever i håpet, men frykten og skuffelsen er sterkere.
Sent lørdage ettermiddag kom jeg, som hadde vært "askefast" i København, til Oslo etter åtte og en halv time på buss. Jeg ble overveldende mottatt av min venn i Oslo, og wined and dined på beste vis. De følgende fire vinene tok jeg ikke notater på, og jeg var mildt sagt mør og sliten etter den lange turen, så særlig malende eller presise blir ikke disse notatene. Vi spyttet ikke, men vi bøttet heller ikke i oss alt sammen. Jeg var forbløffende heldig/flink til å gjette vinenes opphav (for de ble servert blindt), så dømmekraften var kanskje ikke etterlatt der nede på E6 gjennom Sverige likevel?
Forst Kirchenstück Riesling Grosses Gewächs 2008 (von Buhl)
"Lineær", var min første reaksjon. Ingen gule frukter som kunne sladre om Pfalz. Lime og mineraler, var det mest ekspressive den bød på nå. Men man mer enn fornemmet den indre kraft som ligger på lur i denne syrlige vinen, selv om ettersmaken ikke var spesielt lang. Denne vinmarken er erfaringsmessig den mest lagringssterke/krevende av produsentens viner, og bød sikkert på mer av seg selv dagen etter.
Forst Ungeheuer Riesling Grosses Gewächs 2008 (Mosbacher)
Denne var dekantert noen timer i forveien. Den var også lineær og syrlig som sin dyrere nabo over, men i tillegg var det mer mineralitet og ikke minst viskøsitet i denne vinen. Strålende.
De som ikke har forsynt seg av de fantastiske vinene som kom i slippet på Valken og Vika i april bør gjøre det snarest. Vinfolket blir fort blassert kan det virke som. 2008 i Tyskland og Østerrike er en klassisk og syrlig årgang. Mitt råd er å kjøpe vin fra kvalitetsprodusenter i de mer "varme" områdene som Pfalz og Hessen i Tyskland, og de fra Østerrike.
Domaine de Chevalier 1996 (Pessac-Légonan)
Flott, moden og solid vestside Bordeaux. Til å begynne med hadde den et klart tjære-preg som undertone, men det ga seg med luft og temperatur. Glad jeg har flere av denne på lager.
Chambolle-Musigny 1er Cru Les Fuées 2001 (Mugnier)
Litt bruning. Nydelig søtlig fruktkarakter. Den mangler litt den nerven jeg gjerne ser i mine burgundere - men for all del: flott vin som også drikker godt nå.
Jeg har lagt mine burgundere fra 2001 i "drikk snart"-kategorien. Stadig flere kommer inn i vinskapet fra kjelleren.
Chablis 1er Cru "Le Forest" 2001 (Dauvissat)
Til å begynne med hadde jeg et ørlite håp, men det svant. Også denne var prematurt oxidert. Over det som ellers etter alt å dømme ville vært en svært god vin lå det, billedlig talt, et lag med halv gammel eplemost. Under fornemmet man sjø og honning, så den var ikke håpløst og hinsides oxidert, men dette var langt under pari likevel.
Jeg har fremdeles til gode å åpne en Dauvissat fra egen kjeller som ikke er oxidert! Man lever i håpet, men frykten og skuffelsen er sterkere.
Sent lørdage ettermiddag kom jeg, som hadde vært "askefast" i København, til Oslo etter åtte og en halv time på buss. Jeg ble overveldende mottatt av min venn i Oslo, og wined and dined på beste vis. De følgende fire vinene tok jeg ikke notater på, og jeg var mildt sagt mør og sliten etter den lange turen, så særlig malende eller presise blir ikke disse notatene. Vi spyttet ikke, men vi bøttet heller ikke i oss alt sammen. Jeg var forbløffende heldig/flink til å gjette vinenes opphav (for de ble servert blindt), så dømmekraften var kanskje ikke etterlatt der nede på E6 gjennom Sverige likevel?
Forst Kirchenstück Riesling Grosses Gewächs 2008 (von Buhl)
"Lineær", var min første reaksjon. Ingen gule frukter som kunne sladre om Pfalz. Lime og mineraler, var det mest ekspressive den bød på nå. Men man mer enn fornemmet den indre kraft som ligger på lur i denne syrlige vinen, selv om ettersmaken ikke var spesielt lang. Denne vinmarken er erfaringsmessig den mest lagringssterke/krevende av produsentens viner, og bød sikkert på mer av seg selv dagen etter.
Forst Ungeheuer Riesling Grosses Gewächs 2008 (Mosbacher)
Denne var dekantert noen timer i forveien. Den var også lineær og syrlig som sin dyrere nabo over, men i tillegg var det mer mineralitet og ikke minst viskøsitet i denne vinen. Strålende.
De som ikke har forsynt seg av de fantastiske vinene som kom i slippet på Valken og Vika i april bør gjøre det snarest. Vinfolket blir fort blassert kan det virke som. 2008 i Tyskland og Østerrike er en klassisk og syrlig årgang. Mitt råd er å kjøpe vin fra kvalitetsprodusenter i de mer "varme" områdene som Pfalz og Hessen i Tyskland, og de fra Østerrike.
Domaine de Chevalier 1996 (Pessac-Légonan)
Flott, moden og solid vestside Bordeaux. Til å begynne med hadde den et klart tjære-preg som undertone, men det ga seg med luft og temperatur. Glad jeg har flere av denne på lager.
Chambolle-Musigny 1er Cru Les Fuées 2001 (Mugnier)
Litt bruning. Nydelig søtlig fruktkarakter. Den mangler litt den nerven jeg gjerne ser i mine burgundere - men for all del: flott vin som også drikker godt nå.
Jeg har lagt mine burgundere fra 2001 i "drikk snart"-kategorien. Stadig flere kommer inn i vinskapet fra kjelleren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar