I gårsdagens Aftenposten sto det en solid og interessant artikkel om hvor godt forberedt alle luftfartsmyndighetene samt pilotene burde vært på det som inntraff da askeskyen fra Island svevde inn over Europa. I desember i fjor advarte flyveledernes medlemsblad Flyvelederen mot de store konsekvensene et vulkanutbrudd på Island kunne få. Redaktøren skrev en seks siders artikkel med dette som tema, så det var ingen bortgjemt notis akkurat.
Øvelser på Island - der resultatene har blitt sirkulert til relevante myndigheter i hele Europa - har flere ganger på realistisk vis (viste det seg) avdekket de store konsekvensene. Men som Egill Thordarsson som har ledet disse øvelsene sier "når vi har advart mot så katastrofale konsekvenser, kan det hende at folk ikke tar det inn over seg".
I dag igjen leser vi det samme omkvedet i artikkelen "Å jobbe i en askesky" i Aftenposten. "Jeg kunne ikke drømt om konsekvensene", sier blant andre en pilot (s. 11 i nyhetsdelen). Alt tyder vel på at han en gang eller flere hadde lest om øvelsene på Island og de konsekvenser som kunne komme.
Mitt poeng er ikke å henge ut flygeledere, piloter eller andre. Det at informasjonen gikk ut men ikke inn er høyst menneskelig. Evnen til å registrere og ta til seg informasjon og kunnskap, samt å danne seg mentale bilder og forestillinger, er nemlig betinget av at det nye kan knyttes til noe kjent. På billedlig vis kan vi si at man har mye lettere for å finne spiker når man går rundt med en hammer. Det betyr at man registrerer mye lettere informasjon som er relevant. Så lenge askeskyene var et teoretisk fenomen festet ikke informasjonen fra øvelsene på Island seg i det hele tatt hos de som leste dem.
Det er det nok slutt på nå. Lignende rapporter blir nok både lest og husket, og det kan være greit. Som jeg skrev om her for noen dager siden: det er høy sannsynlighet for at vulkaner på Island vil plage oss i flere tiår framover. Heretter har relevante myndigheter ingen unnskyldninger for ikke å ha planene klare. Konsekvensene hører ikke lenger til et stykke bortenfor drømmeverdenen.
Øvelser på Island - der resultatene har blitt sirkulert til relevante myndigheter i hele Europa - har flere ganger på realistisk vis (viste det seg) avdekket de store konsekvensene. Men som Egill Thordarsson som har ledet disse øvelsene sier "når vi har advart mot så katastrofale konsekvenser, kan det hende at folk ikke tar det inn over seg".
I dag igjen leser vi det samme omkvedet i artikkelen "Å jobbe i en askesky" i Aftenposten. "Jeg kunne ikke drømt om konsekvensene", sier blant andre en pilot (s. 11 i nyhetsdelen). Alt tyder vel på at han en gang eller flere hadde lest om øvelsene på Island og de konsekvenser som kunne komme.
Mitt poeng er ikke å henge ut flygeledere, piloter eller andre. Det at informasjonen gikk ut men ikke inn er høyst menneskelig. Evnen til å registrere og ta til seg informasjon og kunnskap, samt å danne seg mentale bilder og forestillinger, er nemlig betinget av at det nye kan knyttes til noe kjent. På billedlig vis kan vi si at man har mye lettere for å finne spiker når man går rundt med en hammer. Det betyr at man registrerer mye lettere informasjon som er relevant. Så lenge askeskyene var et teoretisk fenomen festet ikke informasjonen fra øvelsene på Island seg i det hele tatt hos de som leste dem.
Det er det nok slutt på nå. Lignende rapporter blir nok både lest og husket, og det kan være greit. Som jeg skrev om her for noen dager siden: det er høy sannsynlighet for at vulkaner på Island vil plage oss i flere tiår framover. Heretter har relevante myndigheter ingen unnskyldninger for ikke å ha planene klare. Konsekvensene hører ikke lenger til et stykke bortenfor drømmeverdenen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar