Hva kan man lære av nordmenn som skriver om britisk politikk? Mye mer om skribentens politiske holdninger og begrensede perspektiv enn om britisk politikk. Det er sikkert. I Dagbladet i dag skriver en person om omtaler seg som forfatter og historiker om det konservative partiet. Her er det lite å hente ut over det jeg akkurat nevnte.
De fleste i Norge som er interessert i Storbritannia kan lese engelsk, og det er ingen grunn til å la være å gjøre det i oppløpet til dette valget heller. I artikkelen i Dagbladet hevder den stakkars forfatteren at det vil være en katastrofe for de konservative dersom de ikke får regjeringsmakt denne gangen. Som mange andre er han åpenbart ikke videre bevandret i matematikk, økonomi og kausalitet. Som jeg skrev her i går mener King, The Governor of the Bank of England, at valgvinneren ikke vil kunne komme tilbake til makten på en generasjon. Hvilken katastrofe vil ikke det være? Dersom Cameron og de konservative må holde seg på opposisjonens side i parlamentet også fra og med 7. mai vil det være en velsignelse for partiet og Cameron.
Vi lever i en verden der vi med noen tastetrykk kan finne journalister og skribenter som vet hva de snakker om. I mange år har jeg for eksempel kost meg over den uovertrufne stilen til den dypt informerte journalisten David Aaronovitch (bildet) - nå i The Times. Hans dekning, for eksempel av debatten på BBC i går kveld, får naturligvis alle norske kommentatorer til å framstå som de overfladiske synserne de er.
Og hvis man virkelig vil gå til kildene når det gjelder den budsjettsituasjonen jeg har omtalt så flittig her på bloggen i det siste, så bør man klikke seg inn på de siste to lenkene i publikasjonslisten til Robert Chote ved Institute for Fiscal Studies. Hans 'Opening Remarks for the IFS Election 2010 Briefing' er skremmende lesning, og selve rapporten (neste på listen) er ikke noe bedre, og det er helt klart for meg at ingen norske journalister jeg så langt har lest har brydd seg med å gå til disse kildene.
(PS: Jeg var Førsteamanuensis i britisk kulturkunnskap ved UiB 1996-1998)
De fleste i Norge som er interessert i Storbritannia kan lese engelsk, og det er ingen grunn til å la være å gjøre det i oppløpet til dette valget heller. I artikkelen i Dagbladet hevder den stakkars forfatteren at det vil være en katastrofe for de konservative dersom de ikke får regjeringsmakt denne gangen. Som mange andre er han åpenbart ikke videre bevandret i matematikk, økonomi og kausalitet. Som jeg skrev her i går mener King, The Governor of the Bank of England, at valgvinneren ikke vil kunne komme tilbake til makten på en generasjon. Hvilken katastrofe vil ikke det være? Dersom Cameron og de konservative må holde seg på opposisjonens side i parlamentet også fra og med 7. mai vil det være en velsignelse for partiet og Cameron.
Vi lever i en verden der vi med noen tastetrykk kan finne journalister og skribenter som vet hva de snakker om. I mange år har jeg for eksempel kost meg over den uovertrufne stilen til den dypt informerte journalisten David Aaronovitch (bildet) - nå i The Times. Hans dekning, for eksempel av debatten på BBC i går kveld, får naturligvis alle norske kommentatorer til å framstå som de overfladiske synserne de er.
Og hvis man virkelig vil gå til kildene når det gjelder den budsjettsituasjonen jeg har omtalt så flittig her på bloggen i det siste, så bør man klikke seg inn på de siste to lenkene i publikasjonslisten til Robert Chote ved Institute for Fiscal Studies. Hans 'Opening Remarks for the IFS Election 2010 Briefing' er skremmende lesning, og selve rapporten (neste på listen) er ikke noe bedre, og det er helt klart for meg at ingen norske journalister jeg så langt har lest har brydd seg med å gå til disse kildene.
(PS: Jeg var Førsteamanuensis i britisk kulturkunnskap ved UiB 1996-1998)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar