En valgkamp går aldri helt som noen forutså da den startet. Denne gangen er det britene som får en overraskelse, og den heter Nick Clegg og The Liberal Democrats (LibDems). Før kalte vi dem The Little Democrats, men etter et par vellykkede TV-opptredener har Nick Clegg overraskende ledet partiet mot toppen av meningsmålingene.
I øyeblikket tyder målingene på at intet parti vil få flertall i parlamentet (hung parliament). Det er en ganske uvanlig situasjon og valgstrategien må omvurderes. De konservative har nå lagt seg på en linje der de forsvarer dagens valgordning med at den gir sterke og handlekraftige regjeringer, mens Lib Dems vil ha proporsjonal representasjon til partiene - omtrent som i Norge. Nå kommer de konservative med en klar kampanje mot hung parliaments (se bildet). LibDems vil ha en permanent uavklart situasjon, hevder de konservative.
Proporsjonal representasjon vil være en revolusjon i Storbritannia - det er ingenting i den politiske tradisjonen (med unntak av de regionale parlamentene i Wales og Skottland) som peker fram mot det. For min egen del ser jeg klart fordelene med klare flertall i parlamentet, mens de fleste i Norge avviser en valgordning som den britiske. I Storbritannia får de som stemmer på det største partiet den politikken de har stemt på - og regjeringen kan måles på om den har utført det oppdraget den gikk til valg på. I Norge, og andre land med lignende systemer som vårt, vil ingen få den politikken de stemte for. Den bestemmes på et litt avsidesliggende hotell i Oslo-området etter valget - og/eller i hestehandel på Stortinget.
Jeg tok forresten en slik "valgomat-test" for valget i Storbritannia. Det var sjokkerende. Jeg hadde trodd at jeg var LibDem (de er pro-Europa, for eksempel), men etter en ganske omfattende prosedyre ble dette resultatet: 74% Conservative, 46% Labour og 19% LibDem. How very interesting, som Peter Cook ville sagt.
I øyeblikket tyder målingene på at intet parti vil få flertall i parlamentet (hung parliament). Det er en ganske uvanlig situasjon og valgstrategien må omvurderes. De konservative har nå lagt seg på en linje der de forsvarer dagens valgordning med at den gir sterke og handlekraftige regjeringer, mens Lib Dems vil ha proporsjonal representasjon til partiene - omtrent som i Norge. Nå kommer de konservative med en klar kampanje mot hung parliaments (se bildet). LibDems vil ha en permanent uavklart situasjon, hevder de konservative.
Proporsjonal representasjon vil være en revolusjon i Storbritannia - det er ingenting i den politiske tradisjonen (med unntak av de regionale parlamentene i Wales og Skottland) som peker fram mot det. For min egen del ser jeg klart fordelene med klare flertall i parlamentet, mens de fleste i Norge avviser en valgordning som den britiske. I Storbritannia får de som stemmer på det største partiet den politikken de har stemt på - og regjeringen kan måles på om den har utført det oppdraget den gikk til valg på. I Norge, og andre land med lignende systemer som vårt, vil ingen få den politikken de stemte for. Den bestemmes på et litt avsidesliggende hotell i Oslo-området etter valget - og/eller i hestehandel på Stortinget.
Jeg tok forresten en slik "valgomat-test" for valget i Storbritannia. Det var sjokkerende. Jeg hadde trodd at jeg var LibDem (de er pro-Europa, for eksempel), men etter en ganske omfattende prosedyre ble dette resultatet: 74% Conservative, 46% Labour og 19% LibDem. How very interesting, som Peter Cook ville sagt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar