Vi må helt tilbake til Sir Alec Douglas-Home og 1964 for å finne en britisk konservativ statsminister fra overklassen. Han hadde den "obligatoriske" bakgrunnen, med priviligert oppvekst, Eton og Oxford, mens de som fulgte kom fra moderate kår. David Camerons bakgrunn ligner mer på Douglas-Homes enn på de som fulgte etter fra det konservative partiet og inn i Nr. 10 Downing Street.
Ted Heath, som førte Storbritannia inn i EU, var snekkersønn. Snekkeren startet senere sin egen bedrift, men det var ingen priviligert oppvekst med en innforstått tilgang til maktens korridorer som lå i kortene Heath fikk utdelt i Broadstairs i Kent. Skarp på skolen, og en dyktig musiker, var han - og det åpnet mulighetene for ham. Sunne instinkter hadde han også. Ikke bare førte han Storbritannia inn i EU, han støttet republikanerne under borgerkrigen i Spania og sto steilt mot den forsonlige linjen ovenfor Tyskland i slutten av 30-tallet.
Mrs. Thatcher var datter til en landhandler i Lincolnshire, og kom jeg som Heath opp gjennom en statlig selektiv latinskole og til Oxford. Faren kom fra en liberal familie - som var og er vanlig for metodister - men hun ble konservativ. Oppveksten var streng, og oppdriften sterk.
John Major, som den eneste av disse, var aldri på noe universitet. Han vokste opp i Brixton, og da han var 16 trengte familien de pengene han kunne tjene. I sin fantastiske selvbiografi (sterkt anbefalt) får vi del i den dype overbevisningen om betydningen av frihet og ansvar som konservativ tenkning er preget av. Få har klart å formidle det like bra som Major. Det er vel en av de beste selvbiografiene jeg har lest - og klart den beste av en politiker. Men nok om det: bakgrunn.
David Cameron er flink, med en first fra Oxford og Eton før det. Han er veltalende og sjarmerende. Nesten litt for mye av det gode. Nesten litt for glatt? Det er mye han har fått på sølvfat som Heath, Thatcher og ikke minst Major - måtte kjempe seg til helt på egen hånd. De kunne med stor rett snakke om betydningen av belønning for innsats, ansvar for seg, sine og samfunnet. Stol på at Labour vil bruke dette for hva det er verdt - og antakelig litt til. Derfor var det en gavepakke som kom fra Labour da de satte Cameron inn som Gene Hunt i Ashes to Ashes. Ikke minst da noen i partiet fikset litt på bildet. Cameron framstår da som mer "av folket".
Gordon Brown var en tidsinnstilt bombe som finansminister. Serien med tåpelige beslutninger er lang. Som Statsminister har han ikke vært noe bedre - men hans manglende egenskaper her har vært mer synlige in real time. Han bør få avløsning, men i en rettferdig verden burde han få gleden av å gjennomføre de nødvendige nedskjæringene selv som statsminister, og møte folkets vrede. Statens gjeld vil bli like stor i forhold til økonomien som etter andre verdenskrig - og da ble det rasjonering fram til 1954. Mer om det senere.
Ted Heath, som førte Storbritannia inn i EU, var snekkersønn. Snekkeren startet senere sin egen bedrift, men det var ingen priviligert oppvekst med en innforstått tilgang til maktens korridorer som lå i kortene Heath fikk utdelt i Broadstairs i Kent. Skarp på skolen, og en dyktig musiker, var han - og det åpnet mulighetene for ham. Sunne instinkter hadde han også. Ikke bare førte han Storbritannia inn i EU, han støttet republikanerne under borgerkrigen i Spania og sto steilt mot den forsonlige linjen ovenfor Tyskland i slutten av 30-tallet.
Mrs. Thatcher var datter til en landhandler i Lincolnshire, og kom jeg som Heath opp gjennom en statlig selektiv latinskole og til Oxford. Faren kom fra en liberal familie - som var og er vanlig for metodister - men hun ble konservativ. Oppveksten var streng, og oppdriften sterk.
John Major, som den eneste av disse, var aldri på noe universitet. Han vokste opp i Brixton, og da han var 16 trengte familien de pengene han kunne tjene. I sin fantastiske selvbiografi (sterkt anbefalt) får vi del i den dype overbevisningen om betydningen av frihet og ansvar som konservativ tenkning er preget av. Få har klart å formidle det like bra som Major. Det er vel en av de beste selvbiografiene jeg har lest - og klart den beste av en politiker. Men nok om det: bakgrunn.
David Cameron er flink, med en first fra Oxford og Eton før det. Han er veltalende og sjarmerende. Nesten litt for mye av det gode. Nesten litt for glatt? Det er mye han har fått på sølvfat som Heath, Thatcher og ikke minst Major - måtte kjempe seg til helt på egen hånd. De kunne med stor rett snakke om betydningen av belønning for innsats, ansvar for seg, sine og samfunnet. Stol på at Labour vil bruke dette for hva det er verdt - og antakelig litt til. Derfor var det en gavepakke som kom fra Labour da de satte Cameron inn som Gene Hunt i Ashes to Ashes. Ikke minst da noen i partiet fikset litt på bildet. Cameron framstår da som mer "av folket".
Gordon Brown var en tidsinnstilt bombe som finansminister. Serien med tåpelige beslutninger er lang. Som Statsminister har han ikke vært noe bedre - men hans manglende egenskaper her har vært mer synlige in real time. Han bør få avløsning, men i en rettferdig verden burde han få gleden av å gjennomføre de nødvendige nedskjæringene selv som statsminister, og møte folkets vrede. Statens gjeld vil bli like stor i forhold til økonomien som etter andre verdenskrig - og da ble det rasjonering fram til 1954. Mer om det senere.
2 kommentarer:
Som du vet gikk Cameron og Londons "Elephant terrible" (sic!) av en ordfører, Boris Johnson, sammen på Oxford, og var medlemmer i Bullingdon Club på samme tid, men var ikke da, og har ikke siden vært, nære venner, som bl.a. Andrew Gimson har lært oss. Med Cameron (ev.) på tronen, hvordan tror du forholdet blir mellom hovedstad og land, særlig under OL i 2012? Blir det kappestrid om "glory"? Kan de samarbeide, tror du? Tror du forresten at Samanthas graviditet er en planlagt PR-act for å lokke til seg stemmer fra Storbritannias mange småbarnsfamilier? Er han/de så slu?
Jeg tror ikke de er så slu - men det passer sikker fint. I deres alder (Samantha er 39) er det ikke bare bare å bli gravid, så dette er nok flaks. Ønsker dem lykke til! Barnet er nok bedre for lykken enn å lykkes med å flytte inn i nr. 10.
Boris er en smarting. Og han har 'a nice turn of phrase' - og da tilgir jeg det meste. Så enkel er jeg!
Legg inn en kommentar