Riesling Trocken 2009 (von Buhl) (kr. 109, på polets Grunnsortiment)
Dette må være en av de første vinene jeg smaker fra 2009-årgangen som etter de første rapportene å dømme har vært svært vellykket over det meste av Nord-Europa. Det er i alle fall ingen svakhetstegn å merke på denne vinen fra Rheinhessen (bildet viser en annen vin fra produsenten).
Det som først og fremst slår meg er intensiteten. Et skikkelig trøkk, rett og slett. Duften er umiskjennelig riesling, med grapefrukt over det dypere florale preget. I munnen blir den spenstige syren greit balansert av brukbar restsødme, og det er ingen svake punkter i smakskurven. Ettersmaken er overraskende lang til å være en vin på dette nivået.
Det er ingenting sart eller noen "hint" i denne vinen, men den er fint balansert hele veien gjennom. Nivået av restsukker er tett opp til grensen for Grosses Gewächs (8,8 g/l), og syren ligger på 7,3 g/l, mens alkoholen ligger på behagelige 11,5%. Det er lavere syre og alkohol enn deres Kabinett Trocken, mens restsukkernivået her er lavere. Men når det er sagt: man kan ikke bedømme vin ut fra tallene - andre aspekter gjør slike tall ganske tomme.
Fèlsina Chianti Classico Berardenga 2007 kr. 149 (Bestillingsvin, men mange pol i de større byene har den i eget utvalg)
Kirsebær og snev av vanilje i en syrlig, elegant stil. Flott vin på greie 12,5% alkohol. Matvennlig. Den sto seg overraskende godt til risotto med (blant annet) reker. Fèlsina skuffer sjelden, og år ut og år inn er dette en av pol-hyllenes sikkerstikk.
Savigny-les-Beaune 2001 (Pavelot) (forlengst utsolgt)
Min andre flaske, og denne var klart mer utviklet enn den forrige. Nå har den også fått en tydelig brunlig tone i ytterkant. Også i duft og smak er den nå ganske tydelig "framme", men alderdommelig er den slettes ikke. Det er nerve og liv her. Jordbær, litt i retning bringebær på duft, og det kjente jordlige preget i bunn. Pen fylde til landsbyvin å være i en mellomårgang, og en smidig eleganse i munnen løfter vinen over det nivå man kunne ha forventet gitt årgang, landsby og nivå.
Etter min forrige flaske tenkte jeg: burgundere på lansbynivå i mellomårganger er jeg ferdig med. Nå er jeg ikke så sikker lenger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar