Personvernet har fått berettiget oppmerksomhet i forbindelse med diskusjonen rundt EUs Datalagringsdirektiv (DLD). Dette har jeg tatt behørlig opp her på bloggen. Denne gangen er innlegget viet spørsmålet om hvordan man kan verne seg mot ubehørlig innsyn i egen persons gjøren og laden. Under har jeg laget en liten guide i sakens anledning. Grovt sett det viktigste først, og det minst viktige sist - men ingen spesielt findjustert rangering. Bildet er, i sakens anledning, logoen til ikke ukjente Stasi.
Hvis vi ser for oss en gradert skala fra "Godtroende" til "Paranoid" ligger jeg antakelig nærmere den første enn den siste polen. Dette er mest for de som ligger lengre mot den siste.
Hvis vi ser for oss en gradert skala fra "Godtroende" til "Paranoid" ligger jeg antakelig nærmere den første enn den siste polen. Dette er mest for de som ligger lengre mot den siste.
- Skaff deg hemmelig telefonnummer. Ikke bare kan hvem som helst ta kontakt med deg når som helst så lenge du står i telefonkatalogen, men de kan også finne ut hvor du bor og bruke kart og annet til å kartlegge mye om deg. De som har iPhone kan også kjøpe en "app" som via GPS kan spore hvor (omtrent) telefonen din befinner seg til enhver tid.
- Flytt til utlandet. Her blir inntekt, formue og skatten din lagt ut til offentlig beskuelse. Både på Facebook og andre steder - og sikkert som "app" på iPhone - kan du få lister og sammenligninger, adresser og kart, på hvem, hvordan, hvor etc. i forbindelse med skattelistene. Norge er et paradis for snoker og nysgjerrige, og den eneste måten å unnslippe dette er å flytte ut av landet. De som er for utlegging av skattelistene og mot DLD av personvernhensyn er hyklere - eller skrudd sammen på en for meg ubegripelig måte.
- Slett Facebook profilen. Her kan alle og enhver - i alle fall på Facebook (som er åpent for alle i demokratiske land) - se hvem som er dine venner. Det inntekt og formue, bosted, hvor telefonen befinner deg og en opprigning med foregivelse å være fra et meningsmålingsinstitutt ikke kan avsløre om deg, det finner man fort ut ved å se på Facebook profilen. De som ikke har slettet sin Facebook profil og som er mot DLD av personvernhensyn er antakelig også hyklere - eller skrudd sammen på en for meg ubegripelig måte.
- Bytt til en knøttliten bank og klipp kredittkort mv. i fillebiter. De ansatte i bankene har tilgang til kontoen din og hvor du har brukt kort, for hvor mye, etc. Er banken stor er det svært mange som med noen tastetrykk kan finne ut svært mye om deg om de har lyst.
- Når du har gjort alt dette kan du vurdere å engasjere deg mot DLD. Hvis du av en domstol blir mistenkt for en forbrytelse der strafferammen er tre år eller mer kan politiet få tilgang til dine trafikkdata - telefon eller PC. Det kan være krenkende. Da må man veie ulempen med det mot den mulighet at slike data også kan være med på å styrke din sak som uskyldig i saken. Samt, så klart, at slik tilgang kan være med på å få kjeltringer, overgripere og mafiøse personer ut av sirkulasjon i lengre tid. Det kan jo også styrke personvernet?
4 kommentarer:
Jeg synes ikke konklusjonen din i punkt 5 er helt rettferdig/riktig. Jeg tror mange reagerer på at norske myndigheter pålegger lagring av trafikkdata med tvang. Og det er nettopp lagringen av nettverk, kommunikasjon og geografi som er kjernen i saken, ikke tilgangsreguleringen i ettertid (som er en annen side av saken). Tilgang på trafikkdata er jo noe politiet har allerede i dag. Jeg mener altså at man kan og bør engasjere seg i datalagringsdirektivet uten å måtte verken flytte til utlandet eller klippe bankkortene sine.
Les gjerne bloggen min på http://trollkar.blogspot.com/
Mvh Christian
Takk igjen, Christian, for et saklig innlegg. Du holder en mer sober tone enn meg. Jeg holdt besvisst en litt polemisk linje i blogginnlegget denne gangen.
Men til saken. DLD vil vel ikke pålegge lagring av trafikkdata? Som jeg forstår det er det pålegg om IKKE Å SLETTE som er poenget? Tvangen dette innebærer er sammenlignbar med tvangen som ligger i at bedrifter med regnskapsplikt pålegges å ta vare på disse i ti år.
Politiet har tilgang til trafikkdata i dag, men hva hjelper det når alvorlige saker med nødvendighet har forbindelser bak i tid? Godt ut over det som tilbyderne av elektroniske tjenester ser seg tjent med å ta vare på? Ikke minst gjelder dette organisert kriminalitet.
Det hjelper lite med formell rett på tilgang når dataene er slettet. Det er vel det DLD skal forhindre?
1) Du mener vel ikke at folk idag har et reelt valg om å ha eller ikke ha telefon og e-post?
2) Selvom det i dag i praksis er en "ikke-sletteplikt" for en del av trafikkdataen så mener jeg at implementeringen av Datalagringsdirektivet medfører en lagringsplikt. Tenk deg for eksempel en ny teleoperatør som ønsker å tilby sine kunder et Ring-så-mye-du-vil-abonnement for kr 500,- pr måned. Her har ikke teleoperatøren noe grunn til å samle på trafikkdata av faktureringshensyn. Men denne operatøren blir pent nødt til å kjøpe inn utstyr, og lagringsplass for å lagre trafikkdata uansett, som følge av datalagringsdirektivet.
Chr
1) Du har helt rett. De som vil være en del av samfunnet i dag vil ha telefon og e-post.
2) Ikke-sletting vs. lagringsplikt: ikke noen stor forskjell så langt jeg kan se, og ingen prinsipiell forskjell i til regnskapsplikt, journalføring etc.
Jeg forstår at det for noen føles ekkelt at noen logger hvem du snakker med og hvilke servere du har kontakt med - men i de aller fleste tilfellene er det en del av forretningsmodellen. Det brukes til å lage regninger, og vil ikke brukes igjen av noen med mindre politiet krever det i forbindelse med etterforskning av alvorlige forbrytelser.
For meg er dette helt greit, og jeg klarer ikke å se det skrekkelige ved DLD på dette punktet.
Legg inn en kommentar