Hvilket kjønn har hjernen din? Det er lett å falle for fristelsen til å svare det samme som ens biologiske, reproduktive kjønn. Men så enkelt er det ikke. Mer om det mot slutten av dette innlegget, der du også vil få mulighet til å finne ut litt mer om deg selv.
Diskusjonen om hvorfor vi blir som vi blir har pågått svært lenge, og vil nok rulle lenge etter at Eias "Hjernevask" har gått gjennom sentrifugeringen og tørketrommelen. Arv eller miljø? Selvsagt arv og miljø. Ingen er født uten gener, og den som vokser opp uten å bli påvirket av ens omgivelser er ikke noe menneske. Men det blir kjedelig fjernsyn av utlegninger med "på den ene side X, men på den annen side Y". Bedre da å lage konfrontasjon og skandale. For uansett har de fleste liten interesse av å utfordre sine mest grunnleggende fordommer.
I den evige debatten om arv og miljø har moteretningene vekslet. 70-tallet så en stor vekst i samfunnsforskernes rekker, og 68'ernes fremvekst satte miljøet i sentrum som forklaringsmodell for det meste. Men i de siste tiårene har pendelen svingt tilbake til arv. Dette skyldes ikke minst enorme fremskritt i kartleggingen av funksjoner i hjernen gjennom fMRI, samt det velkjente gjennombruddet i kartleggingen av gener. Eias programidé er at samfunnsforskerne ikke vil bryte med sitt forskningsparadigme som går ut på at miljø bestemmer (nesten) alt.
Faren er at når pendelen svinger til andre siden så mister vi et vesentlig element: individuelle forskjeller mellom menn og mellom kvinner er enorme. Dette skyldes ikke bare miljøet vi vokser opp i, eller det samfunnet vi har skapt i et land som Norge. I mors liv "bades" fosteret i hormoner, og disse har betydning for hvordan vi blir som mennesker gjennom små men viktige forskjeller i hvordan hjernen bygges opp. Den store misforståelsen er at jentefostre og guttefostre gjennomgår hver sin type "hormonvask" i mors liv: biologisk og psykologisk kjønn behøver ikke være det samme!
Borats fetter, Simon Baron-Cohen, møtte vi i første programmet til Eia. Jeg kjenner til en del av forskningen hans fra før, ikke minst hans teori om at autisme skyldes mind-blindness. En av mine beste venner har en sønn med Aspergers syndrom , så dette er stoff jeg har hatt litt ekstra interesse for. En av Baron-Cohens hypoteser er at autisme og Aspergers syndrom skyldes en ekstrem utgave av den mannlige hjerne, men forskning har en tendens til å bli forenklet i en grad som forvrenger resultatene. Men i alle fall, dette har gitt opphav til E-S teorien om forskjeller i personlighet som også ligger til grunn, vil jeg tro, for det jeg viser til her:
BrainSexMatters har utviklet et anvendt perspektiv på dette med kjønnsforskjeller i sinnet, og de har også kommersialisert det. De overdriver nok forskjellene, men det sentrale poenget er det samme som jeg startet med: forskjellene sprer seg over et kontinuum, de er ikke to separate kategorier. En mann kan ha en (mer) kvinnelig hjerne, mens en kvinne kan ha en (mer) mannlig hjerne. De mest vellykkede av oss - menn som kvinner - synes å ligge midt i dette spekteret. Jeg tok testen deres for et år eller to siden. Det var svært interessant - både å ta den og å lese resultatet, men det betinger jo at man svarer oppriktig og innsiktsfullt. Hvis man tar den bidrar man også til forskningen deres. De som spør pent kan få vite resultatet mitt...
PS: dette med lengden på pekefingeren versus ringfingeren har en vitenskaplig basis.
Diskusjonen om hvorfor vi blir som vi blir har pågått svært lenge, og vil nok rulle lenge etter at Eias "Hjernevask" har gått gjennom sentrifugeringen og tørketrommelen. Arv eller miljø? Selvsagt arv og miljø. Ingen er født uten gener, og den som vokser opp uten å bli påvirket av ens omgivelser er ikke noe menneske. Men det blir kjedelig fjernsyn av utlegninger med "på den ene side X, men på den annen side Y". Bedre da å lage konfrontasjon og skandale. For uansett har de fleste liten interesse av å utfordre sine mest grunnleggende fordommer.
I den evige debatten om arv og miljø har moteretningene vekslet. 70-tallet så en stor vekst i samfunnsforskernes rekker, og 68'ernes fremvekst satte miljøet i sentrum som forklaringsmodell for det meste. Men i de siste tiårene har pendelen svingt tilbake til arv. Dette skyldes ikke minst enorme fremskritt i kartleggingen av funksjoner i hjernen gjennom fMRI, samt det velkjente gjennombruddet i kartleggingen av gener. Eias programidé er at samfunnsforskerne ikke vil bryte med sitt forskningsparadigme som går ut på at miljø bestemmer (nesten) alt.
Faren er at når pendelen svinger til andre siden så mister vi et vesentlig element: individuelle forskjeller mellom menn og mellom kvinner er enorme. Dette skyldes ikke bare miljøet vi vokser opp i, eller det samfunnet vi har skapt i et land som Norge. I mors liv "bades" fosteret i hormoner, og disse har betydning for hvordan vi blir som mennesker gjennom små men viktige forskjeller i hvordan hjernen bygges opp. Den store misforståelsen er at jentefostre og guttefostre gjennomgår hver sin type "hormonvask" i mors liv: biologisk og psykologisk kjønn behøver ikke være det samme!
Borats fetter, Simon Baron-Cohen, møtte vi i første programmet til Eia. Jeg kjenner til en del av forskningen hans fra før, ikke minst hans teori om at autisme skyldes mind-blindness. En av mine beste venner har en sønn med Aspergers syndrom , så dette er stoff jeg har hatt litt ekstra interesse for. En av Baron-Cohens hypoteser er at autisme og Aspergers syndrom skyldes en ekstrem utgave av den mannlige hjerne, men forskning har en tendens til å bli forenklet i en grad som forvrenger resultatene. Men i alle fall, dette har gitt opphav til E-S teorien om forskjeller i personlighet som også ligger til grunn, vil jeg tro, for det jeg viser til her:
BrainSexMatters har utviklet et anvendt perspektiv på dette med kjønnsforskjeller i sinnet, og de har også kommersialisert det. De overdriver nok forskjellene, men det sentrale poenget er det samme som jeg startet med: forskjellene sprer seg over et kontinuum, de er ikke to separate kategorier. En mann kan ha en (mer) kvinnelig hjerne, mens en kvinne kan ha en (mer) mannlig hjerne. De mest vellykkede av oss - menn som kvinner - synes å ligge midt i dette spekteret. Jeg tok testen deres for et år eller to siden. Det var svært interessant - både å ta den og å lese resultatet, men det betinger jo at man svarer oppriktig og innsiktsfullt. Hvis man tar den bidrar man også til forskningen deres. De som spør pent kan få vite resultatet mitt...
PS: dette med lengden på pekefingeren versus ringfingeren har en vitenskaplig basis.
2 kommentarer:
Hei! Jeg skriver Bacheloroppgave om forbruk av luksusvarer, og vinkler det bl.a. inn mot om arv og miljø spiller inn på hvilken type forbruk man har (ulike stiler, dyre varer, billige varer etc). Lurte på om du kan anbefale en bok som berører dette temaet med arv og miljø etc?? Har et par bøker liggende, men de bøkene går mer på problemløsende arbeid, og er brukt bl.a. i vernepleier utdanning. Jeg studerer markedsføring, og trenger noe som er litt mer generelt. Håper du kan hjelpe! Mvh. Siv :)
Hmmm. Selv om jeg kunne ha lyst til å si at jeg ikke kan noe for mitt luksusforbruk (such as it is) siden det lå i genene, så har nok det mest med det sosiale å gjøre.
Der arv, gener og naturlig seleksjon kan spille inn er nok på behovet/trangen til å vise sosial status og å konkurrere.
Som TV-serien med Eia viste så er forskningen på arv og miljø sterkt omstridt. En av de som viste seg på skjermen med Eia er Simon Baron-Cohen, og hans "The Essential Difference" er en mulig innfallsvinkel. Men jeg kan ikke gå god for den.
Lykke til i alle fall!
Legg inn en kommentar