torsdag 30. august 2007

Leitz Out



Norge er et lite land, og et lite vinland. Markedet her for kvalitetsvin er ikke særlig stort sammenlignet med land som USA, Storbritannia og Tyskland. Mediemangfoldet er det også så som så med, og blant folk som har penger nok til å kjøpe kvalitetsvin, men ikke stor nok interesse til å orientere seg på egen hånd, er det Dagens Næringsliv som er bjellesauen. Disse leser vel Dagens Næringsliv likevel, og bruker disses velorienterte vinjournalister som kvalitetsdommere.

Derav følger også deres markedsmakt. Her om dagen ble den sterkt visuelt demonstrert for meg da jeg var på Valken - mitt andre hjem. Jeg hadde et annet ærende, men kikket rundt i hyllene som jeg har som vane. Det slo meg plutselig: det var ikke en *#*§* Leitz vin å se noe sted. Blåst vekk. Jeg husket vagt at Leitz sine viner i 2006 var det store oppslaget på vin i lørdagens DN (som jeg abonnerer på), og spurte en av "polarna" (betjeningen på polet) hva som hadde skjedd. Jo, fikk jeg høre, en kar med slips og DN under armen hadde kommet og tatt med seg det som fantes av Leitz-viner, dratt kortet, og forsvunnet. Herav overskriften: Leitz out!

Fint for Johannes Leitz, en seriøs og meget dyktig vinbonde i Rheingau, og for importøren Record, men ikke for de andre som måtte ønske å "See the Bright Leitz Tonight" (beklager, ordspillet og henvisningen til Richard og Linda Thompson trengte seg på).

DN og Vinforum har oppdaget at tørr tysk vin har blitt dramatisk bedre i det siste, noe som er riktig, og da blir dette et stort tema som følges opp i vilden sky. Motefenomen har vi også i vinverdenen, og dette er ett av dem. Uunngåelig, sikkert nok, men sterkt beklagelig for all kvalitetsvin som ikke er inne i søkelyset for tiden.

Østerriksk vin, for eksempel. Her har Vinforum vært mer standhaftig, men etter en oppblomstring for ca. 3-4 år siden har denne moten dødd ut - og stadig flere ypperlige produsenter mister importører. Kanskje fordi Dagens Næringsliv har vært så negative? Tom Marthinsens nye makker, Merete Bø, synes å være mer åpen, men den negative vinklingen fortsetter.

Vin fra Loire har aldri vært bedre enn nå (tror jeg, i alle fall ikke i min tid som vininteressert), men her er det dørgende stille. Disse er ikke i fokus, og dermed er det bare den lille menigheten som kjøper noe - og det importeres sørgelig lite også. Storheter som Baumard, Closel, l'Ecu, Huët, Dageneau og andre skal en være ganske så om seg for å få kloa i, mens det strømmer over av tørr tysk riesling.

Gode greier, men god gammel tysk riesling med restsødme er en utprøvd og strålende vintype. Men disse krever tid for å komme til sin rett, og det passer vel ikke tidsånden.

Slik passer vel dette innlegget inn i O Tempore, O Mores-tradisjonen. Jeg begynner vel å bli gammel!

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...