Bologna

Jeg blir stadig like forundret når jeg nevner Bologna for folk, og de har ikke peiling på hvor eller hva det er. Mitt eget kjennskap starter med at jeg ble kjæreste med en jente fra Bologna da jeg studerte i England, og vi ble også samboere en periode. Det fikk, som alt annet her i verden, sin ende, men ikke før jeg hadde blitt kjent med mange flere fra Bologna. I årenes løp har jeg besøkt byen flere ganger, sist nå i sommer da hele familien Skilleås flyttet inn i nevnte ex.' leilighet for et par uker. Nok om det, mer om Bologna:

Det er bra at Bologna ikke er kjent for flere. Det gjør byen nesten til en turistfri sone. Man vandrer midt i byen, under buegangene som byen er så kjent for. Du kunne ikke vært noe annet sted i verden. Lokalkarakteren er så tjukk at du kan skjære den med kniv. Du kunne ikke vært i noe annet land enn Italia, men samtidig kunne du ikke vært noe annet sted i Italia. Det er ikke mange steder av den typen.

10 mil sørover er du i Firenze, som har uforlignelige muséer og unik kunst, Duomo er fabelaktig og vakker, og noen flere fabelaktige bygg er det også - men som by er den forøvrig dusinvare. Der går turistene tettere enn laksen i en gjennomsnittlig mære på vestlandskysten. I Bologna hører du ikke noe annet enn Italiensk. Nesten. Byen anbefales uten reservasjon.

Nå står bare to tårn igjen - det største er Asinelli-tårnet. På bildet over er Bologna tegnet slik den antakelig så ut da Dante bodde der, med et utall tårn. Som Boccaccio og Petrarka studerte Dante i Bologna, slik også adelsfolk fra Norge gjorde. Verdens første Universitet ble dannet her i 1088, og det eksisterer fremdeles, så klart. At erklæringen som skal få høyere utdanning i Europa på en felles plattform kalles Bologna-erklæringen, og derav Bologna-prosessen, er ingen tilfeldighet.

Tårnene stammer fra tiden før det ble en felles ordensmakt, og kan nesten illustrere en slags Hobbesiansk naturtilstand. Tårnene var både forsvarsverk - feidene var epidemiske - og symboler på familienes makt og posisjon. Her var det, som senere i Italiensk historie, familien sin man stolte på.

I dag er Bologna, som ble grunnlagt av etruskerne ca. 600 år før Kristus, en student ("Bologna la Dotta") og industriby. Industrien er mye grunnlagt på håndverk, og med røtter i foredling av matvarer. Byen er kjent som Italias kulinariske sentrum ("Bologna la Grassa"), og var lenge styrt av kommunistene ("Bologna la Rossa"). Ikke nå lenger.

Kjente selskap som Lamborghini, Maserati og Ducati holder til her. Ferrari holder til i nabobyen Modena. Kjentfolk fra Bologna omfatter Alberto Tomba, Pier Paolo Passolini, Romano Prodi, Pierluigi Collina, vitenskapsfolk som Galvani og Marconi, flere suspekte politikere, og sikkert ditto fotballspillere.

Men dette er ikke hovedgrunnen til at folk bør reise til Bologna. For meg er det viktigste at den kanskje er den byen jeg vet om med sterkest egenkarakter - og den er omtrent turistfri. HURRA! Endelig en uoppdaget perle. Før dere alle (hallo - noen som leser?) reiser dit.