Tysk riesling
Bildet er vel ikke så velvalgt, men denne gangen tenkte jeg å skrive om lagring av tysk riesling med og uten restsødme. Jeg lener meg her på en ekspert, Terry Theise.
Det som er verdt å merke seg er at med lagring blir slike halvsøte viner tørre. I alle fall smaker de som tørre viner, og det skal ikke mer til enn en matrett som er i det minste litt syrlig eller søt, så vil disse vinene framstå som knastørre. Også når de er ganske ferske. Så det følgende passer for halvtørr og søt tysk riesling, det første tallet er når de ventes å komme opp mot toppen, og det siste når de begynner å tape seg:
Kabinett: 5-15 år.
Spätlese: 7-25 år.
Auslese: 12-35 år.
Beerenauslese, her er vi over på absolutt søte viner: 25-50 år.
Trockenbeerenauslese: 35-100 år, kanskje mer.
Eiswein vet jeg ikke noe om lagringen på, og det gjør vel egentlig ingen. Denne typen vin er ikke gammel nok til at man har erfaringer med lagringen av disse vinene. Jeg vet bare at mange smaker svært godt rett fra tønna.
Når det gjelder tørr riesling gjelder, tror jeg, min vanlige tommelfingerregel: vent i alle fall 5 år etter årgangen. Her som ellers vil de beste eksemplarene trenge lenger tid både på å bli modne, og på å tippe over kanten.
Problemet med tysk tørr riesling, er at i moderne tid er de også et ganske ubeskrevet blad. Utover på 80- og 90-tallene kom det mye knoklete trocken. Knockeltrocken, som jeg liker å si. Men det siste tiåret har mye skjedd - ikke minst noen meget gode årganger, og øket forståelse og dyktighet blant vinmakerne.
Min lille erfaring er at riesling fra Østerrike, av den tørre typen, ikke liker så lang lagring. Men også for de liker jeg å vente de magiske fem årene fra årgangen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar