Montirius

I dag var jeg invitert til en vinsmaking der produsenten deltok. Produsenten heter Montirius, men det er Eric og Christine Saurel som står bak eiendommen på 58 hektar - 580 mål på norsk. Verten var den norske importøren, Audun Golberg, som er en venn av meg. Dermed er min slagside avslørt, men dersom jeg syntes vinene var dårlige ville jeg bare latt være å skrive om dem her. Heldigvis er de gjennomgående gode!

Det distinkte her, og med importselskapet til Audun, er at vinene er økologiske. Ikke bare det chez Montirius, men også biodynamiske. Her melder jeg pass. Ingen har hittil klart å forklare hva stjernene har å si for vinen, eller den elektromagnetiske strålingen. Hos Montirius driver de også med Russisk kirkemusikk i vinkjelleren, og hevder at akkurat deres viner blir bedre på den måten. Jeg er høflig, og bryter ikke ut i krampelatter, men jeg klarer ikke å ta dette alvorlig. Jeg er en søkende sjel, og innrømmer villig at min kunnskap er begrenset, at jeg har tatt feil før og kan gjøre det igjen, og at det er mer mellom himmel og jord en det min filosofi kan romme - men det betyr ikke at jeg parkerer min skepsis for godt. Tvert imot. Månefaser, stjerner, kirkegårdsjord og flaggermusvinger er ikke min greie. Så det er sagt.

Men: dette er gode viner. De arbeider seriøst og med forstand i vinmarken og i kjelleren. Druene blir sunne og vinene blir gode. Da kan de tro hva de vil for meg, drikke kaldvatn og kalle det homeopatisk medisin, styre vinproduksjonen etter stjernene og hva som helst. Sympatiske og engasjerte var de også. Live and let live!

Vinene! Vi fikk servert syv cuvéer med røde viner. Jeg tar dem etter tur, og tar et visst forbehold når det gjelder både navn og mine notater. Mine nasale kanaler er ikke helt på stell for tiden, men langt unna reservebenken, so here goes:

Cadet 2006 (produsenten for alle er Montirius)

Denne skal på bag-in-box, men dette var en "Brut de cuvée" - tappet på flaske fra samme produksjonen. På spørsmål fra meg sa de at vinen var helt lik - de svovlet ikke vinene for b-in-b mer enn den vanlige produksjonen for de bruker så bra en boks. Den oksiderer ikke vinene mer. I alle fall: Flott nese med fioler og bringebær, men den følger ikke opp i munnen. Lett, litt lav syre, og langt etter tanninene. Christine og Eric foreslo å drikke den avkjølt, som en rosé, og da vil den nok passe mye bedre. Mer en terrasssevin enn en matvin.

Côtes de Rhône 2004 ca. kr. 150 på flere pol, deriblant Valken her i Bergen

Denne har klart mer bitt. Varmere duft, urter, edeltre og nyåpnet rosinboks. Den er 100% Grenache, om jeg ikke husker feil. Rosinduften er et kjennetegn ved denne druen. Et meget godt kjøp. God vin, som jeg trygt vil anbefale alle. Den er kanskje friskere i stilen enn mange venter seg fra denne kanten av Frankrike.

Vacqueyras 2004 - denne vil koste noe det samme som vinen over

Kjøligere duft, en blanding av Grenache, Mourvedre og Syrah. Jeg syntes ikke all verden om denne vinen. Mer blass enn vinen over. Kanskje den er født under et uheldig stjernetegn?

Vacqueyras Garrigue 2004

Et solid hopp oppover stigen. Rikere duft, vilt og blod, definitivt den beste så langt. 70% Grenache og resten Syrah. Vinplantene har kontakt med blåleire under, noe som var gunstig mente produsentene. Denne kan godt lagres, men smaker meget godt i dag.

Gigondas 2004

Klart mer konsentrert enn vinene over. Meget fin balanse, rosinsniff og urter dominerer på nesen. 80% Grenache og resten Mourvedre. En bredere stil enn Vacq'en. Men nå baller det på seg: denne vinen har 15% alkohol. Man blir fort tung i hodet av dette.

Vacqueyras "Clos Montirius" 2004

Lakris, rosiner og blod, flott balanse. Meget fin vin. 50/50 Grenache og Syrah. Kanskje den beste av dem alle - den var i alle fall den beste jeg smakte første gangen jeg kom bortpå disse vinene - tror det var 2002-årgangen, eller var det 2001?

Gigondas Confidentiel 2004

Tett, søt, mouth-coating. God balanse, men svært søt likevel. Urtepreget på nesen. I overkant rik, og med 15,5% alkohol blir dette kraftige saker. Man himler med øynene når amerikanske viner og de fra Australia går opp i disse alkoholnivåene, og det er ingen grunn til å la det være her heller - selv om den har syrlighet også. Dette er portvin uten sprittilsetting. Noe man kan drikke som en kuriøsitet, men med urtepreget, alkoholen og sødmen blir dette nesten gløgg.

Vil du bli fort full av vin er dette stedet å starte.

Etterpå spiste vi lunsj på "På Høyden". God mat, fiskesuppe, og gode smaksprøver på norske kvalitetsoster, skinke og slikt. Men 200 kroner per pers blir drøyt, særlig når man betaler for fire, og to av dem er barn under skolealder som knapt slurpet på suppen.

PS. Plutselig fikk jeg ikke til å lage oppirom mellom avsnittene lenger. Bloggen blir sammenhengende tekst. Hadde problemet i Italia i sommer også, men det fikset jeg på et vis. Men nå er det tilbake HJELP. Hvis noen vet hva jeg må gjøre så ta kontakt!!! Legg inn kommentar. Please!!!