Kjellerviner i september

Kveldene blir lengre, mørket for oss til å trekke inn og det blir mer fristende å plukke viner fra kjelleren. Men det store uttaket har det ikke blitt - til det har jeg for mye "buffervin" som skal drikkes, og for lite konsum rett og slett. Det skorter på drikkfeldigheten. 

2015 Georg Mosbacher Deidesheimer Kieselberg Riesling Großes Gewächs 

Jeg forsøker å ikke bruke "mineralsk" som begrep i mine notater, men noen ganger må man. Her må man. Et steinete, friskt, litt flintaktig preg både på nese og smak. Jeg sier "flintaktig," men det er brent jern man lukter når man slår stykker av flintstein. Nok om det. Vinen er balansert, men ikke så elegant og harmonisk som andre Mosbacher-viner på ca. ti år. Til det er mineralpreget for tydelig, og elementene ennå ikke i god nok kommunikasjon. 

90/100

2005 Domaine Pavelot (Jean-Marc et Hugues) Savigny-lès-Beaune 1er Cru La Dominode

Mørk, svært mørk til burgunder å være. Mørke toner også på nesen, med mer uidentifiserbare mørke bær og nytt lær. Aromatisk vin. I munnen er den overraskende tannisk, uten at det blir plagsomt rett nok, men den ligger i andre enden av skalaen enn de lyse, lette og elgante burgunderne. God matvin, men denne sjette og siste flasken av denne vinen var nok også den dårligste siden den begynner å gi slipp på elegansen. Jeg har drukket dem over en periode på fire år. Fortsatt en utmerket vin, men ikke enestående. 

89/100 

2017 Pascal Clément Meursault "Les Vireul"

Fortsatt ganske lys. På duft er det lime og litt lakris. I munnen er den slank, presis og elegant. Grei lengde. Men totalt sett klarer ikke denne vinen å løfte seg ut av "god og helt grei"-kategorien. Stilistisk har vi her et ektefødt barn av Meursaults post-premox stil: slank og "mineralsk" heller en feit og nøttete. Meget god vin, men overbeviser ikke helt. Akkurat denne Lieu-Dit'en kom vel på et spesialslipp, men landsbyutgaven koster nå nesten tusenlappen. Det er grov overpris!

86/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser*

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Makro-, Meso- og Mikroklima

Jeg bruker ikke å sitere mye her på bloggen, men her er et unntak. 

Det har irritert meg, til dels også ganske mye, at vinfolk i Norge (men ikke bare i Norge) misbruker uttrykket "mikroklima." Kanskje det er fordi det ikke dyrkes noe særlig med vin her at det er så utbredt å bruke "mikro" for "meso," og at uttrykkets egentlige referanse derfor er ganske irrelevant for de fleste? I alle fall har vi her et sitat fra Julia Hardings "Wine Boot Camp" på Jancisrobinson.com. Kanskje det hjelper? (Bildet: Et mikroklima.)

As the prefixes macro- (large or large-scale), meso- (middle or intermediate) and micro- (small) suggest, macroclimate, also referred to as regional climate, refers to the climate of a region or area that could be on a scale of tens or hundreds of kilometres.

Microclimate is the climate within a defined and restricted space, a term used for example to refer to a specific part of a vine canopy. This word is frequently misused to refer to a much bigger area such as an entire vineyard, when mesoclimate would be more appropriate. The latter covers an area between macroclimate and mesoclimate in scale, typically tens or hundreds of metres.

Microclimate is the most used, and misused, of the three.

                                                (Julia Harding, Master of Wine)

Madiran fra Alain Brumont

The Oxford Companion to Wine, som er det mest autoritative oppslagsverket om vin, sier det rett ut: "The leader of the appellation has been Alain Brumont, who produces both Montus and Bouscassé." Etter å ha prøvd en del andre Madiran-viner (se 22.9.2024), var det derfor interessant å prøve viner fra den ledende produsenten. Det er jo ellers svært lite vin fra Madiran på polet, og et kjent slott som før var å få (og som jeg kjøpte fast) som Château d'Aydie er nå uten representant i Norge. (Bildet er fra Brumonts nettside.)

Alain Brumont Torus 2019 kr 249

Denne vinen lages fra unge vinstokker, mindre enn 20 år gamle, på eiendommene Ch. Montus og Ch. Bouscassé. Har minimumsinnholdet av Tannat, 60%, og resten Cabernetene Franc og Sauvignon. Fruktig og krydret, noe solbær, men for mye eikesniff etter min smak. Men prisen er jo god for det som åpenbart er en kvalitetsvin. Den er, som den eneste av vinene her, ikke med på Brumonts oversikt over sine viner. ★★★

Alain Brumont Château Montus 2018 kr 399

Litt stum på nesen. Det kommer litt mørke bær, lær og jern etter hvert. Strukturen er solid men behagelig. Vinen smaker rett og slett kvalitet. Jeg ville vel lagret den en stund for å få ut noe mer potensiale her. God pris for en kvalitetsvin i dagens marked. Her har vi 80% Tannat, og resten Cabernet Sauvignon. ★★★★

Alain Brumont Château Bouscassé 2018 kr 325

Denne er også ganske lukket på nesen. Ligner en god del på vinen over. Tett, solid, og tannisk uten å være brutal. Litt utforløst og klar for mer lagring, og prisen er meget god. Vinstokkene er fra 20 til 100 år gamle, og er 60% Tannat med resten likt fordelt på Cabernetene Franc og Sauvignon. Litt trekk for sjenansen, men dette er en godt priset kandidat for kjelleren. ★★★★

Alain Brumont Château Bouscassé Vieilles Vignes 2016 kr 499

Her har vi da kommet oss til toppen av Brumonts pyramide med de gamle vinstokkene. De er mellom 50 og 100 år gamle, og vinen lages og lagres (14-16 måneder) på flette nye fat. Dufter solbæryoghurt og tobakk. Det er godt grep i denne vinen med 100% Tannat, men det er også mye frukt. Ganske tilgjengelig vin allerede. Klart anbefalelsesverdig. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Israel og Hezbollah

Nå når det er mer og mer klart at det pågår en krig mellom Israel og Hezbollah er det viktig å minne om fire ting:

1. Krigen er mellom Israel og islamistene i Hezbollah, ikke mellom Israel og Libanon. Libanon er en fiasko-stat ("Failed state"), et tomt skall der ulike grupper opererer fritt og utvunget. Blant disse er Hezbollah den klart største og sterkeste - trolig den militært sterkeste ikke-statlige aktør i hele verden. Trent i den Syriske borgerkrigen og finansiert av Iran. 
2. Etter 34-dagerskrigen i 2006 vedtok FN's sikkerhetsråd enstemmig resolusjon 1701 med en demilitarisert sone mellom grensen til Israel og Litani-elven. Den har ikke Hezbollah brydd seg noe med, og har bygd opp et voldsomt militært apparat i dette området. (FN-resolusjoner er papirtigre.) Israel har gjort det klart at de er ferdige med sin operasjon/krig dersom islamistene følger opp våpenhvileavtalen de inngikk i 2006. 
3. Hezbollah begynte å bombe Israel 8. oktober 2023, som en del av Hamas' massakre og gisseltaking dagen før. Det begynte ikke som en "sympatierklæring med det palestinske folk i Gaza" som noen synes å tro, men som en del av en massakre. Hezbollah har sendt over 8.000 raketter inn i det nordlige Israel, ødelagt byer og kibbuzer, og Israel har måttet flytte over 60.000 mennesker fra deres hjem. 
4. Hezbollah er (nesten) like ivrige som Hamas etter å bruke sivile som skjold for sine våpen, så vi kan vente oss mange oppslag om sivile tap i den nærmeste tiden. Bildet over er en langtrekkende rakett funnet i et hjem i Sør-Libanon. (Bildet: IDF) 

Madiran

Alle anbefales å lese denne artikkelen (eller det som er tilgjengelig uten abonnement) om Madiran, skrevet av min favoritt vinskribent Andrew Jefford. Andre steder har han skrevet om "sun-drenched fire, fur and fury," og at når apokalypsens fire ryttere er på vei mot deg bør man styrke seg på et glass med Madiran. 

Vinene er stilistisk litt på siden av hovedstrømmene i vinverdenen i dag. Jefford lurte på om de to andre smakerne ville være like begeistret: "Perhaps this wine is, finally, just too singular and too demanding ever to exert wide appeal? Madiran may be a distant peak of the wine world—commanding respect, difficult of ascent, not somewhere to tarry long." Men de var begeistret, og en skrev noe jeg mener treffer poenget perfekt: "the slightly austere, autumnal cast to the flavors, the sense of a kind of dark but propulsive energy, the sheer inky, sometimes bloody, intensity."

Men Madiran er ikke et stort vinområde, heller tvert om, og lite blir importert til Norge. Ingen av de beste vinene i smakingen i lenken, for eksempel, finner veien hit. Men det er noen virkelig gode viner å finne på hyllene på polet, og disse er i denne flighten. Gode priser er det også. 

Ch. de Crouseilles Madiran 2016 kr 300

Duft av lær, svarte bær, og nylagt asfalt. Tykk tekstur, virkelig fur and fury. Griper godt tak, men i en skikkelig solid balanse. Dette er en meget særpreget vin som neppe vil være for alle, men jeg blir bare sittende og glise litt for meg selv for dette er så solid at det er imponerende. 80% Tannat, og resten Cabernet Sauvignon. Vinen er ikke pen eller vakker, men sublim som et fjellmassiv er sublimt. Aller best trives vel denne, og du i dens selskap, om matfølget også er av det solide slaget. Cassoulet, for eksempel. Full score fra meg, men om du alltid foretrekker det sarte og elegante er ikke dette vinen for deg. ★★★★★

Domaine Pichard Madiran 2012 kr 279

Denne vinen har vært i mange polhyller - antakelig i Testutvalget - men nå er den på langt færre. I det minste har prisen blitt satt ned fra 350 kroner nå i det siste. Mørk, selvsagt, som vinen over. Dufter solbær og grafitt. Ikke så langt fra en Cabernet Sauvignon, faktisk - og til tross for at det her bare er Cabernet Franc som supplerer de 80% med Tannat, men her er det en understrøm av noe mørkere også. Solid vin dette også, med godt grep og faste rammer. Sitter som et skudd, men må kanskje trekkes for å være litt for syrlig til å kvalifisere som velbalansert. Men bevares: Gode greier! ★★★★

Domaine Pichard Madiran Cuvée Jean 2009 kr 300

Litt mer dempet på nesen enn de to andre, men også saftigere og fruktigere enn dem. Denne vinen er faktisk femten år, og dermed er vel også kantene i større grad slipt ned. Likevel: tanninene stiller mannsterkt opp. Dette blir et virkelig godt alternativ i høst til mye man kan tenke seg å servere. Fullmoden matvin de-luxe, og til en meget god pris. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Berøringsangst for kunnskap?

Når nye studenter kommer til høyere utdanning ser de som underviser i matematikk en sjokkerende mangel på kunnskap hos de nyankomne, og det har blitt verre de siste årene. Åtte fagfolk ved Høyskolen på Vestlandet skrev en kronikk i Aftenposten der de mente å se hvor det gikk galt: 

I overgangen fra gammel til ny læreplan i for eksempel R2-matte (det mest avanserte mattefaget på videregående) er fokuset flyttet fra konkrete mål om at elevene skal «utføre», «finne», «gjennomføre», «regne» og «løse» til at elevene skal «utforske», «gjøre rede for», «gi eksempler» og «forklare». Tilsvarende endringer finner man i alle matematikkfag i hele grunnopplæringen

Jeg ville ikke blitt forbauset om man så denne typen endring i flere fag i den nye læreplanen, men dette har ikke jeg undersøkt nærmere. 

Det vesentlige er i alle fall dette: Læringsmålene skal ikke lenger gå på ferdigheter, aktivitet og noe man skal mestre, men på avstand og og oversikt. Det er som om de som skal ta førerprøven ikke skal lære seg å kjøre bil, men å gjøre rede for hvordan det skal gjøres og forklare hvorfor noen har havnet i grøfta. 

Det som må til er et fornyet krav om ferdigheter, utførelse og forståelse gjennom å anvende kunnskapen. De unge må bli de som utfører, ikke de som står og kikker på. 

Gravillas Lo Vièlh Carignan 2020

Det er ikke ofte jeg skriver et helt innlegg om bare en vin, men her kommer et unntak fra regelen. Saken er at dette kunne vært min "ferievin," men jeg driver ikke med produsentbesøk når jeg er på ferie. Eller i alle fall svært sjelden. Produsenten holder til på andre siden av veien for en restaurant i en gammel skolestue i Saint-Jean-de-Minervois vi har besøkt omtrent hvert år siden 2008 da vi bodde i nabolandsbyen, Gimios. (Men vi har ikke vært der etter at de som drev den pensjonerte seg, og den fikk nytt eierskap.)

Gravillas Lo Vièlh Carignan 2020 kr 307

Men dette skulle handle om vinen, og ikke om den svært koselige restauranten (som nå kanskje er stengt for godt) med verdens beste Cassoulet. Clos du Gravillas driver biodynamisk her i landsbyen som har en knøttliten AOC for søtvinen Muscat de Saint-Jean-de-Minervois. Burgunderprodusenten Anne Gros bor rett nedenfor denne landsbyen, i en husklynge med sin husbond, og selger en av disse søtvinene på Vinmonopolet. 

Anyway. Det var denne vinen det skulle handle om, og den kommer fra vinranker plantet i 1911 i Cazelles - den husklyngen Anne Gros bor i. Da produsenten kjøpte vinmarken i 1999 var plantene i fare for å bli revet opp. Alderen på plantene er nøkkelen til kvalitet i Carignan. Denne druen kan produsere enorme kvanta druer, så gamle og slitne vinstokker lager betydelig bedre vin enn de unge og energiske. Vinen er svært mørk på fargen, noe som ikke er overraskende. Duften byr på søte mørke bær, og et utvalg tørkede urter som laurbærblad, timian og rosmarin. Den dufter virkelig som sensommer her på de forblåste høydedragene der man like ved har funnet de eldste restene etter Homo Sapiens i Europa. Men det er særlig finessen i duften, dybden i frukten, og den solide kjernen i denne vinen som imponerer. Tanninene er der absolutt, men de er sømløst integrert i vinen og bidrar til tyngden i midtpartiet. Kort og godt en svært god vin som jeg ikke finner noe galt med. Heller ikke prisen er det noe å si på. 

På polets side står den med merkelappen "Naturvin," men den smaker ikke som mye naturvin jeg har vært borti. Den smaker bare knallgodt. 

91/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser*

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Trump eller Harris? Budsjettunderskuddet øker uansett

Niall Ferguson, den skotske økonomihistorikeren, har uttalt at når rentene på statsgjelden blir større enn forsvarsbudsjettet går mektige nasjoner nedenom og hjem. Det betyr i så fall at USA er på tur nedenom og hjem. Grafen over viser at USAs statsgjeld nå, i fredstid og i økonomisk medvind, er høyere enn etter den svinedyre andre verdenskrigen. Vietnamkrigen (heller ikke billig) falt, som vi ser over, sammen med en synkende statsgjeld. Ser man på det første tiåret av dette årtusen ser man også at krigene i Irak og Afghanistan knapt gjorde noe utslag her, mens finanskrisen ble det store vendepunktet. Det har vist seg vanskelig å skru av pengekranene når de først var åpnet. Pandemien var åpenbart ingen sparekampanje, men kom på toppen av en allerede ekspansiv finanspolitikk. Det er ingenting nå som fordrer så heftige budsjettunderskudd som man har i USA. Heller tvert om! 

Budsjettunderskuddet på kombinert nasjonalt og statlig nivå er på nesten 8%. Det er ekstremt høyt, og kan neppe fortsette særlig lenge - særlig i en oppgangskonjunktur. Ledighetstallene måtte nettopp oppjusteres, for publiserte tall er alltid foreløpige. Når etterjusteringen går nedover i betydelig grad betyr det som oftest at trenden også er for nedadgående, og kanskje i en krappere kurve enn man hadde sett for seg. Hvis ledigheten og produksjonen går ned blir hullet i budsjettet bare større. Tilliten til dollaren vil få seg en knekk, og det vil bli dyrere å holde seg med en så stor og økende gjeld. 

Trumps skattekutt uten inndekning har blitt stående, og det har også Bidens utgiftsøkninger uten inndekning. Det blir en svært kostbar kombinasjon som før eller siden - og kanskje veldig plutselig - må dekkes inn. 22. august kom også Kamala Harris med løfter om skatteletter, men at disse skal rettes inn mot nedre deler av inntektskurven gjør ikke at budsjettvirkningen blir så mye mindre enn Trumps løfter. 

Så langt har verden vært villig til å kjøpe USAs gjeld, men denne viljen blir stadig mer lunken. Når den går fra lunken til kald kommer the moment of truth. Rentene må opp for å lokke penger inn, men det er neppe nok. Skatter må opp eller utgifter må ned, antakelig begge deler. Det blir uansett vondt.

Appetitten på dollar er ikke umettelig, selv om dollaren står i en særstilling. De siste utstedelsene av gjeld har hatt noe færre kjøpere. Det er som nevnt innledningsvis ingen grunner, som krig, kald krig, finanskrise eller pandemi som krever så enorm innlåning. Da Reagan var ferdig med å ruste Sovjet-Unionen i senk var statsgjelden på 50% av BNP. Nå er den på 122% og økende.

Dollaren angår oss alle. Hele verden, også USAs fiender, handler i dollar og låner i dollar, og ingen står klare til å ta over denne rollen. Vi er alle prisgitt et land som ikke lenger klarer å holde orden i egne finansielle sysaker. Det er ikke "God help America!" - det er "God help us all!".     

Rød Loire

Rocher des Violettes Touraine Côt Vielles Vignes 2018

Dufter solbærfudge. Særpreget vin med god dybde og finslige tanniner. Gøy vin på Malbec (som kalles Côt mange steder, inklusive Loire.) Produsenten har flere viner inne nå, men ikke denne. Kostet rundt 250 kroner i sin tid. ★★★★★

La Part du Colibri Côt 2018

Dufter virkelig søt lakris og bringebærdrops. I munnen er det gammeldags rød saus, som man før i verden kjøpte på pose. Vinen er både sur og søt, men uten å være sursøt. Rar vin, som kostet ca. 200 kroner. ★★★

Marc Angeli Les Gelinettes 2019 

Laget på Grolleau, en rødvinsdrue som vel knapt blir brukt utenom Loire. Angeli er en kjent naturvinprodusent i Anjou. Vinen duftet sur agurk, og i munnen var det en skikkelig tannin-fest. Snerper på olympisk gullmedaljenivå. Vil dette kunne bli bra? Jeg er ikke overbevist. Kostet 450 kroner. ★★

Robinot Concerto de Venezia 2019

Her er det Pineau d'Auis som er druen, og den kalles også Chenin Noir noen steder. Vinen dufter kamelsvette og jordbærmarinert furunål. Saftig, men også ganske reduktiv. Typisk rar naturvin - som også kostet ca 450 kroner. Nå er det 2020 som gjelder, og den koster bare litt mer. ★★★

(Vinene smakt i 2022)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Holocaust i Midt-Østen?

Nazistene planla å utrydde også jødene i Palestina under andre verdenskrig, men ble stoppet av Montgomery ved El Alamein. Godt hjulpet av "ørkenrottene" i SAS, som jeg før har skrevet om på bloggen. Hovedmålet deres var åpenbart Suez-kanalen og oljetransporten, men det sekundære målet var den halve millionen med jøder som hadde rømt til Palestina. SS hadde en tropp utstasjonert i Athen som skulle følge Rommel inn i Palestina og gjøre det av med jødene der. Dette mordet på jøder i Palestina var bare uker unna, og det skulle omfatte både de som hadde bodd i området i tusener av år og de som var mer nylig ankomne flyktninger fra forfølgelsen i Europa. 

Skuffelsen ble stor da Rommel gikk på det avgjørende nederlaget ved El Alamein, men troppen gikk til verket i Tunis og 2.500 jøder der omkom i konsentrasjonsleire. Alt dette kommer fram i boka Nazi Palestine av de tyske historikerne Mallmann og Cüppers basert på kilder som ble frigitt først for omtrent 20 år siden. 

Amin al-Husseini, Stormuftien av Jerusalem (se bildet over), var svært entusiastisk da han fikk høre om planene. Felles jødehat forente dem, og dette fellesskapet skulle vare krigen gjennom med Muftiens sendinger fra Berlin med ufortynnet jødehat blandet med Koransitat til Midt-Østen på kortbølgeradio.

Gruppene skulle operere i Palestins på samme måte som Einsatzgruppene i Ukraina med massiv nedskyting av den halve millionen jøder som hadde flyktet dit, og mulig bruk også av mobile gasskamre. 

Det er all grunn til å tro at Midt-Østen, såvel som mye annet her i verden, hadde sett annerledes ut om ikke de allierte hadde vunnet ved El Alamein. 

Cabernet Franc fra Chinion

Breton Chinon Les Picasses 2004

Dufter varm murstein, litt rose og sopp. Finslig tørrhet og litt nype når den kommer i munnen. Skikkelig snerp i munnen. Åpenbart på tur ned, men en OK vin. ★★★

Olga Raffault Chinon Les Picasses 2009 kr 639

Duft av mye rå eik. Først virker den saftig i munnen, men eikebruken er merkbar. Det er mye struktur også, og den tar overhånd etter hvert og gir en dårlig balanse. 10 - 0 til strukturen over frukten. Synd, siden det ikke er så ofte man kommer over såpass gamle viner i polets lister. ★★

Baudry Chinon Les Grézeaux 2015

Frisk, fruktig og saftig. Men også her er det mye struktur, og den trenger nok noe tid til å finne seg til rette i vinen om helhet. Lovende vin, men som den smaker i dag er det ikke noe mer enn et greit kjøp. ★★★

Baudry Chinon Les Grézeaux 2019

Mørkere enn de andre vinene i flighten. Litt blod på duften. Kjøttfull, solid og rund fruktighet. Mye substans, og åpenbart for lagring selv om den også er god å drikke nå. Merkbare tanniner, men mye saftig frukt under. Sist denne vinen var inne på polet, i 2021-årgangen, kostet den 325 kroner. ★★★★★

(Vinene smakt i 2022)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

How is that working for you?

Jeg har kanskje postet denne før, men på åtte minutter sier han egentlig det som må sies om denne konflikten. Den er definitivt verd å se igjen.

Så PLO og andre palestinske grupper har i 75 år prøvd å fjerne Israel. 

Hvordan har det gått for palestinerne? Kanskje velge et annet mål og en annen strategi? 

(Dobbelklikk, eller trykk på Youtube ikonet)

Baden Grauburgunder

Salway Grauburgunder 2022

Dufter banan og eple. Lett i munnen, med noe tre-aktig i siste del av smakskurven. Ikke attraktivt. En vin som er for lett og løs. Kostet 249 kroner, og er utsolgt. ★★

Wagner Grauburgunder vom Löss 2022 kr 199

Dufter grapefrukt og hvite blomster. Frisk, spenstig og fast i munnen. God intensitet og lengde. God vin, som har gått ned en hundrings i pris - men som til gjengjeld bare finnes på to pol og ikke på BU. ★★★★★

Salwey Henkenberg Grauburgunder GG 2019

Første nese er flint og gummi, men med tid i glasset kommer mer burgunderske toner med sitrus og nøtter tydelig fram. Men også modent korn. Myk og fyldig stil. Minner mye om en hvit burgunder, men uten spensten og nerven. Litt stiv pris (2020 selges til 575 nå). ★★★

(Vinene smakt i oktober 2023 fra Riedel Riesling-glass)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Begrense innvandringen?

Bildet over viser noe som er tankevekkende: Fra 1990 til i fjor økte befolkningen i Norge med 30%, og det skyldtes ikke fødselsoverskudd - for det har vi ikke. Av Europeiske land (og jeg regner ikke Tyrkia som det) er Norge av de som har aller høyest innvandring i denne perioden. Jeg vokste opp med at Norge hadde 4 millioner innbyggere, noe som kun økte med noen få tusener hvert år. Nå er det over 5,5 millioner. Danmark og Finnland hadde klart flere innbyggere enn oss, mens nå er det likt. 

Nå må det sies at dette bildet, med Island, Sveits og Irland i noe samme liga som Norge, også speiler hvilke økonomier som har hatt gode kår i samme periode. I 1990 var Norge fortsatt inne i bankkrisen, og den begynte vel ikke å gi seg før et par-tre år senere. Finanskrisen som rammet verden ble ikke så hard i Norge som i andre Europeiske land, for Kina (særlig) hadde høy etterspørsel etter noe vi produserte mye av: olje. Kort sagt: Mye av dette som kartet viser fram er arbeidsinnvandring fra andre EU/EØS-land. Fra 1993 ble Island, Norge og Sveits i praksis med i samme arbeidsmarked som hele EU - som i sin tur ble utvidet østover rundt et tiår senere. 

Det meste av denne innvandringen har vært uproblematisk. Til tross for at man har måttet lære seg å snakke polsk i byggebransjen, så har kulturelle likheter gjort integreringen mellom øst-europeere og innfødte ganske grei. Like greit er det visst ikke mellom muslimske miljø og hovedkulturen, skal man tro liberaleren Abid Raja. Det er ikke lenge siden han harselerte med de som var innvandringskritiske, men nå er han visst skremt. 

Dette gjør også meg bekymret. Utviklingen mot parallellsamfunn har visstnok gått langt, særlig i Oslo. Faren er der for at svenske tilstander også skal bli norske, for ghettofisering er visstnok på gang også i Oslo og Drammen. I følge demografen og økonomen Dag Flater Hwang ved OsloMet, er det ekstremt høy innvanring i Norge. Samlet for perioden 2010 til 2023 var antall innflyttere 18,5% høyere enn fødselstallene, og dette at innflytting er høyere enn fødselstall berettiger bruken av uttrykket "ekstrem høy innvandring." Mengden innvandring fra kulturer med æreskultur og klanstrukturer er en kritisk faktor. Disse danner lettere parallelle samfunn enn for eksempel polakker eller svensker, og dermed blir integreringen bortimot umulig. 

Selv i land med mindre relativ innvandring enn Norge, er det politiske bevegelser som bruker innvandringen og frykten for innvandrere for alt det dette er verdt - og mere til. Flere av disse, som AfD i Tyskland som har gjort bemerkelsesverdig gode valg i det siste, er avskyelige. Kan man gjøre noe mer enn å vedta avskyresolusjoner og danne til dels rare konstellasjoner for å holde disse ute fra politisk makt?

Katja Hoyer, historiker født i DDR, skriver i The Guardian at vi (det liberale sentrum, leser jeg dette som) må bry oss om det velgerne til disse innvandringsfientlige populistiske partiene (på høyre og venstre side) bryr seg om. Store velgergrupper har mistet tilliten til de gamle massepartiene som CDU og særlig SPD. Det er i all hovedsak arbeiderklassen som har forlatt SPD og gått over til AfD og andre. Det samme har skjedd i andre europeiske land. Ikke så rart, kanskje, for arbeidere uten fagbrev er de fremste konkurrentene på arbeidsmarkedet med fremmedkulturelle innvandrere, og de bor også mer sannsynlig i de rimeligere strøkene der innvandrere gjerne blir boende. Presset på arbeids- og boligmarkedene merkes mindre av den høyt utdannede middelklassen der sånne som jeg holder til, og det samme gjelder gjengkriminalitet og annen forbrytersk virksomhet. 

Skal de populistiske ekstremistene miste oppslutning må de etablerte partiene ta disse problemene alvorlig og tilby løsninger, hevder Hoyer. 

Jeg tror hun har rett, og at Norge ikke bør være noe unntak i så måte. 

Østerriksk Riesling Årgang 2013

Prager Riesling Steinriegl Federspiel 2013

Svært lys på fargen etter alle disse årene. Myk duft med moden bakt sitron. Frisk og lett i munnen med moderat fylde, men med tid og en viss temperaturøkning blir det mer stuffing i smaksbildet. Men ettersmaken forblir like kort. Min vurdering er at Federspiel-Riesling ikke har godt av å ligge så lenge i kjelleren, men har mest å gi innenfor en kortere tidshorisont. ★★★

Prager Riesling Achleiten Smaragd 2013

Her er vi over på en vin som har hatt godt av tiden i kjelleren. Mer gyllen og dyp i fargen, men duften er noe mer dempet enn på lillebroren over. God fylde og spenst i munnen, og med lang ettersmak. Livlig men likevel harmonisk. Med tid i glasset kommer et tydeligere tropisk drag i duften. Denne svinger det av. ★★★★★

Bründlmayer Heiligenstein Alte Reben Riesling 2013 

Som inen øverst, er også denne en lys vin med noe dempet og mild duft, men denne er mer parfymert. Elegant, med grei lengde, og en mer floral aroma etter hvert. Når temperaturen øker litt blir den ganske daff. Som den første vinen her, har heller ikke denne hatt godt av så lang tid i kjelleren. Den burde vel vært drukket for omtrent fem år siden, tipper jeg. ★★★

(Bildet: Pragers pressesekretær da vi var der i september 2021. Jeg har fått klager på at det er for få damer med på bildene mine. Mitt bilde.)

(Vinene smakt i april 2024 fra Riedel Riesling-glass)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA