Niall Ferguson, den skotske økonomihistorikeren, har uttalt at når rentene på statsgjelden blir større enn forsvarsbudsjettet går mektige nasjoner nedenom og hjem. Det betyr i så fall at USA er på tur nedenom og hjem. Grafen over viser at USAs statsgjeld nå, i fredstid og i økonomisk medvind, er høyere enn etter den svinedyre andre verdenskrigen. Vietnamkrigen (heller ikke billig) falt, som vi ser over, sammen med en synkende statsgjeld. Ser man på det første tiåret av dette årtusen ser man også at krigene i Irak og Afghanistan knapt gjorde noe utslag her, mens finanskrisen ble det store vendepunktet. Det har vist seg vanskelig å skru av pengekranene når de først var åpnet. Pandemien var åpenbart ingen sparekampanje, men kom på toppen av en allerede ekspansiv finanspolitikk. Det er ingenting nå som fordrer så heftige budsjettunderskudd som man har i USA. Heller tvert om!
Budsjettunderskuddet på kombinert nasjonalt og statlig nivå er på nesten 8%. Det er ekstremt høyt, og kan neppe fortsette særlig lenge - særlig i en oppgangskonjunktur. Ledighetstallene måtte nettopp oppjusteres, for publiserte tall er alltid foreløpige. Når etterjusteringen går nedover i betydelig grad betyr det som oftest at trenden også er for nedadgående, og kanskje i en krappere kurve enn man hadde sett for seg. Hvis ledigheten og produksjonen går ned blir hullet i budsjettet bare større. Tilliten til dollaren vil få seg en knekk, og det vil bli dyrere å holde seg med en så stor og økende gjeld.
Trumps skattekutt uten inndekning har blitt stående, og det har også Bidens utgiftsøkninger uten inndekning. Det blir en svært kostbar kombinasjon som før eller siden - og kanskje veldig plutselig - må dekkes inn. 22. august kom også Kamala Harris med løfter om skatteletter, men at disse skal rettes inn mot nedre deler av inntektskurven gjør ikke at budsjettvirkningen blir så mye mindre enn Trumps løfter.
Så langt har verden vært villig til å kjøpe USAs gjeld, men denne viljen blir stadig mer lunken. Når den går fra lunken til kald kommer the moment of truth. Rentene må opp for å lokke penger inn, men det er neppe nok. Skatter må opp eller utgifter må ned, antakelig begge deler. Det blir uansett vondt.
Appetitten på dollar er ikke umettelig, selv om dollaren står i en særstilling. De siste utstedelsene av gjeld har hatt noe færre kjøpere. Det er som nevnt innledningsvis ingen grunner, som krig, kald krig, finanskrise eller pandemi som krever så enorm innlåning. Da Reagan var ferdig med å ruste Sovjet-Unionen i senk var statsgjelden på 50% av BNP. Nå er den på 122% og økende.
Dollaren angår oss alle. Hele verden, også USAs fiender, handler i dollar og låner i dollar, og ingen står klare til å ta over denne rollen. Vi er alle prisgitt et land som ikke lenger klarer å holde orden i egne finansielle sysaker. Det er ikke "God help America!" - det er "God help us all!".
