Kjellerviner i april - del III

April 2020 ble en måned med mer vindrikking fra kjelleren enn normalt. Ikke bare kom påsken, men coronakrisen førte også til flere åpne kvelder og kanskje mer behov for noe oppløftende i hverdagen. I alle fall ble det tre innlegg fra kjellervinene. Det første kom allerede 14. april, og det andre 23. april. 

2009 Château Sociando-Mallet
Litt vandig kant, men ellers frisk og fin på fargen. Duften er mest i retning av tobakk og sedertre. Men ikke spesielt aromatisk. Solid, frisk og grei nok lengde. Drukket til steak frites, og der passet den helt perfekt. Men den forsvarer ikke helt prisen som kulinarisk ingrediens. Man kunne fått gode biffviner til lavere pris. 55% Cabernet Sauvignon.

Gjenkjøp? - Muligens. 

2014 La Chablisienne Chablis Dame Nature

Lys gyllen med grønnskjær. Duften er klart sitruspreget og syrlig, og den følger opp i munnen. Det som skiller denne vinen fra mange andre chabliser, er at den har en mer utpreget fruktighet. "Robust fruktighet" kaller jeg det, og det er en egenskap som ofte følger "biodynamiske viner". Denne er sertifisert oranisk, med hestepløying og kuskit. Årgangen er jo uslåelig, og det var også prisen på 220 kroner. Super kvalitet til landsbyvin å være.

Gjenkjøp? - Helt klart. 

2009 Domaine Matrot Blagny 1er Cru La Pièce-sous-le-Bois

Ganske lys på farge, med noe vandig kant der en kan spore ørlite bruning kanskje. Første duft er heftig rødfrukt, som så demper seg litt mot edeltre og våt skogsbunn. Stilen er lett, lys og elegant. Med tid i glasset, og dermed temperatur, kommer også mer dybde og trøkk i smakskurven. Kjøpte denne og broren for 446 kroner i 2016. Det var et godt kjøp!

Gjenkjøp? - Ja. 

Death in Paradise 9

Dette er ren eskapisme (som det står på omslaget), og bygd opp etter en formel. Men denne serien er svært populær, og det er ikke uten grunn. Den har hatt noen hyggelige og morsomme karakterer, og ofte nok har plottene vært intrikate nok til å holde på interessen. Men holder det også i den niende runden?

Min hovedkritikk mot denne sesongen er den samme som mot sesong 8: Ardal O'Hanlon passer ikke i rollen. Han er for mye, og fremfor alt for mye Ardal O'Hanlon. En pratesjuk og jovial ire som tar opp på tok for mye plass. Dessuten mangler vi nå Dwayne Myers - den lokale juniordetektiven som både var virkelig morsom og en fin kontrast til den britiske inspektøren. Ruby Patterson, med det store og rare håret, klarer ikke helt å dekke inn det tapte. 

Plottene er heller ikke helt der oppe. Det blir i det hele tatt ganske skuffende, særlig sett på bakgrunn av de første sesongene med Sara Martins som hoveddetektivens side-kick Camille Bordey.

Men så: Er det i episode fire? Jeg husker ikke helt. Da kommer en ny detektiv, Neville Parker, spilt av Ralf Little. Overgangen er meget merkbar, og plottene blir også mye bedre. Jeg mistenker sterkt at de beste ble forbeholdt den nye detektiven, for å gi han en flying start. Han ligner litt på de to første detektivene i serien - mest kanskje på Humphrey Goodmann, spilt av Kris Marshall. Hans nevroser overspilles kanskje noe, men det var fint å se at Ardal forsvant fra en serie der han ødela balansen i staben helt. Spørsmålet er om hans side-kick Madeleine Dumas klarer å bære byrdene av en jevnere rollefordeling. Så langt er jeg ikke helt sikker.

Jeg håper Neville Parker finner sin plass i troppen, og at sesong 10 kan gi serien et nytt løft! Dessuten har jeg akkurat oppdaget at det er skrevet flere romaner med den opprinnelige staben på politistasjonen, og jeg har lastet ned den første av dem. 

Konklusjon - Forbeholden anbefaling (av de siste episodene)

Bestselger

Trøndersk anatomi

Dette er fra lengre sør i fylket enn der jeg kommer fra. På namdalsk er det, for eksempel, "hue" og "næssiteppen", "rauva"og åkkelkulinj." Og "helsonno." De fleste l-ene er tjukke.

Kjellerviner i april - del II

2001 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Denne dekanterte jeg, og det var usedvalig mye bunnfall. Det hadde satt seg oppover hele flasken (mens den lå), så jeg fikk ingen hjelp av stearinlyset under. Da jeg skyllte ut av flasken kom det svært mye ut, og det hadde konsistens som slam og ikke som sukker/salt som bunnfall ofte ellers har. (Se over.)

Fargen er, derfor, svært lys og klar. Det er noe bruning, som var mest synlig da jeg dekanterte, men da den kom i glasset ble den på ny tydelig. Fargen er som på en litt solid rosévin. Et sted mellom rubinrød og antikkrosa. Første duft er mest rødsprit, med noe rose (kanskje) og rips om man skal være grei med vinen. Hvis man skal være mer nådeløst ærlig, etter en halvtime, så er dette en skikkelig dårlig vin. Men jeg skal gi den litt tid. Nebbiolo med alder er en krevende øvelse som kan gi svært ymse utslag. Med tid blir det helt åpenbart: Vinen er oksidert. Den lukter som en sherry, og det er ikke helt etter oppskriften, kan man si. Den smaker forsåvidt OK, men langt unna sitt potensiale, og den lukter sherry. Korken var det ikke åpenbart noe galt med. Håper de neste flaskene har klart seg bedre. 

Gjenkjøp? - Ikke under noen omstendigheter! 

2015 Ch. des Estanilles Faugères Clos du Fou kr. 300

Etter fiaskoen med vinen over, var det denne som fikk aksle byrden med å gi vinøs støtte til andebryst med roast potatoes og apelsinsaus. Det klarte den med bravur! Ganske mørk. Duften går i retning bjørnebær og lær - men det er ikke noe medisinalt her, tross at det for det meste er Syrah. Fyldig og saftig stil, med god lengde og stuffing. Ypperlig valg til maten. En flaske med Faugères er vel det nærmeste jeg kommer vårt vante feriested i år. Jeg skrev også et notat på den for over et år siden. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2013 Damien Laureau Savennières Les Genêts

Gyllen som en giftering. Dufter sitrus med lanolin. Elegant og litt lavmælt i munnen. Lekker, lett i avtrykket men har god kraft og utholdenhet gjennom hele smakskurven. Fin vin, som matchet både sushi og bakt torsk med rotmos.

Gjenkjøp? - Ja. 

2006 Fritz Haag Brauneberger Juffer Riesling Auslese

Gifteringgyllen. Sitrus og ananas - med litt honning på toppen. Sukkeret er godt integrert, men det er ikke noen hast med den neste flasken. Den synger på en tone hele veien. Det er ingen nyanser, ingen lag og kompleksitet. Men tonen er pen den, om enn noe ensforming. God til Kraftkar med brød og honning. Prisen har nesten doblet seg siden 2008. Fra 290 til 546. Det mener jeg den ikke er verdt, men denne vinen var god til ost og brød så jeg hadde nok gått for gjenkjøp som kulinarisk ingrediens. Som vin er den ganske kjedelig. 

Gjenkjøp? Kanskje ikke. 

2018 Faiveley Mercurey Vielles Vignes kr. 255
Denne utgaven er ikke så omsunget som Mercurey La Framboisière fra samme produsent. Den har jeg også kjøpt, men ennå ikke åpnet. Den er duftsterk, med jordbær og litt fat. Flott anslag, skikkelig fruktig, og med OK lengde. Den kunne med fordel hatt mer struktur, men denne drakk vi til en ganske syrlig rett og det var et godt valg. Da kom den litt overveldende fruktigheten til sin rett. Og prisen er det lite å si på. 

Gjenkjøp? - Ja. 

"Tradisjonell kinesisk medisin"

De heteste kandidatene for å ha vært mellomverter for Sars-cov-2, viruset som forårsaker covid19, er pangoliner. Disse sjeldne og søte dyrene blir drept fordi skjellene deres blir brukt i "tradisjonell kinesisk medisin." Så hva er tradisjonell kinesisk medisin?

Tidsskriftet Nature - planeten Jordens mest prestisjefulle vitenskapelige tidsskrift - sier det tydelig på lederplass: "it is largely just pseudoscience, with no rational mechanism of action for most of its therapies." Hvis tre og et halvt tusen år med "medisin" ikke har ført til noen flom av behandlinger og kurer, så er vel det meste basert på placeboeffekten.

Men den skadelige effekten er vel tydelig for de fleste. Bruken av ville dyr bidrar til zoonose - at bakterier og virus som disse dyrene lever greit med muterer til versjoner som lager et helvete for mennesker.

Pangolinene har åtte arter, og de er alle i fare eller kritisk truet med utryddelse. Årsaken er bruken i "tradisjonell kinesisk medisin". Skjellene brukes mot angst, mot døvhet, malaria og for kvinner som er besatt av djevler. Selvsagt virker det ikke mot disse plagene, men det medvirker til at disse dyrene kan bli utryddet - og til at menneskeheten har fått en pandemi.

Kinas handel med ville dyr beløper seg til 74 milliarder dollar i løpet av det siste tiåret, og sysselsetter ca. 14 millioner mennesker. Disse "wet-markets" er en løpende risiko for flere sykdommer, og verre sykdommer, enn covid19. Det er også handelen med ville og eksotiske dyr utenom disse markedene, og la oss bare slå fast først som sist: Mye av den er knyttet til "tradisjonell kinesisk medisin" som er basert på primitiv og udokumentert tenkning av typen som har ført til at pulver av hornet på Neshorn brukes mot impotens. 

Pandemien er en gyllen mulighet til å få selv Kina til å stanse, eller sterkt begrense, handel og omsetning av levende og døde eksotiske dyr. Denne handelen er et løpende eksperiment med zoonose (overføring av virus mellom arter) og kan ikke tolereres. 

Nå stenges flere av disse markedene, og det skjer en del bra også i Kina. Men de forbudene som kom etter SARS-epidemien i 2003 ble raskt avviklet, og myndighetene har nå tillat bruk av bjørnegalle mot Covid19!!! Selvsagt helt uten virkning, men i samsvar med "tradisjonell kinesisk medisin". Forbudet mot ville dyr er også bare en oppfording til regionale myndigheter, og det er tegn til at ikke alle tar det alvorlig. 

Mens Kina har gjort en del positive grep innenlands, så tilbyr de nå støtte til eksport av ville dyr og produkter derfra til utlandet! 

Konklusjonen er derfor at selv en pandemi som Covid19 ikke er nok til å lukke disse markedene, og ikke nok til at kinesiske myndigheter forstår alvoret. Noe av problemet er "tradisjonell kinesisk medisin" - som ikke er medisin i vår vitenskaplige forstand, men som overtro å betrakte. Covid19 er mer som en forsøksrunde å betrakte, for det kan fort komme betydelig verre fra den kanten av verden. Dersom de fortsatt ikke klarer å forstå alvoret. 

Bourgogne Rouge

P. Rion Bourgogne Rouge 2016

Friske bringebær og litt fat. Fine, knasende bringebær også i munnen. Relativt fast, og den av disse tre som har mest struktur. Akkurat her var 2016 å foretrekke, men nå er det 2017 (til 266 kroner) som gjelder ute i de butikkene som har den. 

Arlaud Bourgogne«Roncevie» 2017 kr. 290

Litt stum, ørlite jordbær, og en merker fatbruken også i munnen. Arlaud har ellers redusert fatbruken i sine viner, og det er et klokt valg. Strukturen i denne vinen er også bra, men vinen over var mer presis. 

B. Leroux Bourgogne Rouge 2017 kr. 288

Ganske lys. Dufter fat og jordbær. Strukturen er slank, men vinen er intens. Likevel kunne den med fordel hatt mer konsentrasjon og stuffing. Det er syren som bærer den. 

(Fra en smaking i februar som jeg ledet.)

Hvordan ser overmot ut?

Det er bare å ta en titt på Oslo Børs - eller hvilken som helst annen børs forsåvidt. OBX handles på nivåer som høsten 2017. Da var utsiktene gode, og oljeprisen cirka det doble av i dag. (Bildet: E24.no) 

Nå står mye av norsk økonomi stille, og registrert ledighet er på ca. 13%. Hvordan denne krisen vil spille seg ut vet ingen, men Verdensbankens mest positive scenario sammenligner med kollapsen tidlig på 30-tallet. Men på coronatidens Titanic - Børsen - går festen videre. Hvorfor?

En forklaring er at de som handler på Oslo Børs (og andre børser) ikke har forstått hva som skjer, vil skje, og hvor lenge det vil ta. Alle sliter jo med det, men de fleste har ikke ansvaret for så store penger. 

En annen forklaring, som jeg mistenker sterkt, er at aksjemarkedene har mistet kontakten med den reelle økonomien. At noen betaler for Norwegian-aksjer, for eksempel, er vel et eksempel på det. Jeg er glad i Norwegian, men selskapet har ingen fremtid i en verden der 90+% av flytrafikken står, og der vi må se for oss minst 6 måneder - kanskje mye mer - av sterke reiserestriksjoner over hele verden. Da har ikke et overbelånt verdensomspennende lavprisselskap som hadde store problemer før pandemien noen sjanse i det hele tatt. Jeg kommer til å savne dem. 

Hvorfor har det mistet kontakt med realøkonomien? Min forklaring er billige penger. Når realrentene er på null eller negative mister man fotfestet. Investeringer har ingen kostnader lengre, og pensjonsfond som må vise til avkastning kan ikke bruke renteistrumenter som obligasjoner. De MÅ investere på børsen, og håpe det beste. Alternativene eksisterer ikke. Dermed har man et slags pyramidespill der de siste investorene håper det kommer flere idioter bak dem. 

Verken politikere eller sentralbankledere har hatt mot til å sette rentene ordentlig opp, og for å unngå kollapsen til Finanskrisen har man fortsatt grunnene til at den kom. Bankene er mer solide enn i 2008, men både stater, selskaper og husholdninger er - jevnt over - overbelånt og uten noen buffer for dårlige tider. Og få tider har vært så ille som den vi er på veg inn i. 30-tallet har vært nevnt, men i England går man tilbake til 1700-tallet for å finne en parallel. 

For min del har jeg for første gang siden ca. 1990 ingenting i aksjemarkedet. Jeg har tjent godt på det, men jeg solgte meg ut 2/3 i fjor på denne tiden da jeg ikke skjønte noe av prisingen (og prisene gikk videre opp) og resten solgte jeg da Coronaen slo til. Nå er kursen nesten 750 (på OBX). Jeg kjøper i alle fall ikke noe som helst med mindre den kommer ned mot 500.

Kanskje krisen kan oppnå en, eller begge, av to ting: At aksjemarkedet våkner og skjønner at prisingen må ha noe med selskapenes verdier og inntjening å gjøre, eller at det blir tydelig for alle at det har blitt et pyramidespill. 

Kinas ansvar

Det er hevet over tvil at Sars-CoV-2 kom fra Kina, selv om løgnerne i Beijing er i gang med å fyre opp under alskens konspirasjonsteorier. Et bevis på at det kom fra Kina, og etter alt å dømme Wuhan, er at det er innført strenge restriksjoner på offentliggjøring av forskning på opprinnelsen av covid19. 

Kom viruset fra et såkalt "wetmarket" eller fra det kinesiske sentret for sykdomsbekjempelse og kontroll i Wuhan? Hvis det er de siste, så må kan kunne spørre om hva de tenker på som driver med slikt midt i en millionby. For min del tror jeg ikke noe på laboratorie-sporet, men vi må kunne stille mange andre spørsmål også: 

Hva var den kinesiske sentralmaktens rolle i å holde lokk på det som skjedde i Wuhan? Fra midten av desember til slutten var det, vet vi nå, 104 tilfeller av covid19 og 15 dødsfall. Men den offisielle linjen var at det ikke var noe menneske-til-menneske smitte, noe også WHO stilte seg bak ved å ta Kinas ord for god fisk. Den offisielle linjen ble ikke endret før 20. januar. 

Kina var åpenbart for sene med å varsle resten av verden. Altfor sene. Taiwan, den demokratiske øya som Kina hundser, varslet om viruset og covid19 tre uker før Kina. Men siden WHO ikke har Taiwan som medlem, og man ikke ville fornærme Kina, så ble det med det. Konsekvensene er store - for hele verden. WHO har et stort ansvar for at covid19 ble en pandemi gjennom å opptre underdanig og uselvstendig overfor Kina - som denne gjennomgangen fra Daily Mail viser. 

Da det ble klart at sykdommen spredde seg fra Wuhan til resten av Hubei-provinsen, så ble det slutt på flytrafikk ut av Wuhan og til resten av Kina fra 23. januar. Men flyvninger til resten av verden ble ikke stanset. London, Roma, Paris, New York og San Francisco fortsatte. Hvorfor ikke? Dette må Kina svare på, og svare godt. Mistanken er der om at kinesiske liv vurderes som mer verdifulle enn andre. 

Hvor har det forresten blitt av Ren Zhiquiang og legen Ai Fen som kritiserte myndighetenes håndtering av viruset. De, og mange andre kritikere, ser ut til å ha forsvunnet. 

Og ikke minst: Hvor mange kinesere, i og utenfor Wuhan, har dette viruset egentlig drept? Ingen med epidemologer fester noen lit til tallene fra Kina, og det har de vel heller ingen grunn til. 

Ikke at jeg venter noen svar fra Kina. Autoritære regimer av den typen driver ikke med slikt. Men vi må fortsette å kreve svar, om ikke annet så som motgift mot all den desinformasjon og propaganda som tyter ut av Kina nå. 

Kina styres av et korrupt ettpartiregime som har en lang historie med overgrep mot sitt eget folk. Med dette viruset ser vi at overgrepene også spres ut over resten av verden. Hvis Kina hadde gjort jobben sin og ikke prøvd å dekke over hva som skjedde, så hadde kanskje ikke WHO vært så tafatte. Kanskje vi kunne unngått at dette ble en pandemi? Diktatur rammer ikke bare i ett land, men hele verden. 

Kjellerviner i april - del I

Jeg starter dette innlegget 2. april, og venter vel at det denne gangen blir minst to deler av denne månedsrapporten. Grunnen er at jeg forventer at vi vil drikke mer vin nå enn vanlig, og da kan det være greit å unngå en altfor lang post. Vi skal ikke noe sted på kveldene, for treningssentre og tennis er utelukket. Alle møter går på nettet. Inklusive bursdager. Den første vinen ble drukket til en 60-årsdag der vi møttes på Microsoft Teams. (Bildet: Chr. Moestue og Vincent Paris)

2004 Lanson Champagne Gold Label Brut

Dyp gyllen - helt klart en ganske moden champagne ut fra fargen. Dufter pels, sitrus og tørket aprikos. I munnen er det syren som merkes best, men den har god dybde og går bra gjennom hele smakskurven. Jeg har smakt bedre Gold Label Brut, men den får bestått. Det som er å trekke er manglende finesse, og en litt for dominerende syre. 

Gjenkjøp? - Ja.

2012 Muzard Santenay 1er Cru Clos de Tavannes
Crunchy rødfrukt, mest jordbær kanskje, og ørlite vanilje. Noe edeltre også. God fylde, bra spenst, men for virkelig å slå ut nakkehårene måtte det vært mer trøkk utover i smakskurven. Men til 400 kroner i 2016 var dette virkelig flotte greier. Drakk den første i fjor, og de drikker bra nå. Fra Riedel Burgund. Det er mange 2012 som drikker bra nå, og dette var helt klart en av dem. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Produttori del Barbaresco Riserva Asili
Mørk men klar. Mer Bordeaux på farge enn Burgunder. Duften er edeltre og lakk, tjære og litt lakris. Med tid i glasset blir det mest bringebærdrops. Virker lite astringent, mer myk og avrundet. Ville slitt med å plassere denne på Nebbiolo om den kom blindt. Jeg ville vel begynt å gjette noe i retning oversjøiske vinområder. Dette var en ganske uventet retning for denne vinen, men jeg burde vel ventet meg det uventede basert på tidligere erfaringer. Men det er jo ikke noe galt med vinen. Den er god, men standardutgaven i 2010-årgangen, som jeg har postet en del ganger, er minst like bra og mindre rar. Og billigere. Drukket av Spieglau burgunderglass, og dekantert omtrent en time. 

Jeg har hatt altfor mange rare Riserva-viner fra PdB. Noen virkelig gode, men også alt fra pølsevann via harde og udrikkelige (etter nesten 20 år) og til ny-verden look-alike. 2004 ble min siste årgang.

Gjenkjøp? - Tjaaaa? - nei! 

2012 Weingut Ökonomierat Rebholz Siebeldinger Im Sonnenschein Ganz Horn Riesling Großes Gewächs

Gyllen, med tydelig grønnskjær. Sitronterte med litt mango. I munnen er den fruktig og lang, med økende intensitet utover i smakskurven. Virkelig høykvalitetsvin. Mer tydelig lime mot slutten av smakskurven. Ikke all verden til kompleksitet og ikke så mange lag, men den er Riesling til tusen og en fryd å drikke. Bare 12,5%. Drukket av Zalto Universalglass. 

Gjenkjøp? You bet! 

2007 Vignobles Moestue Cornas Coteau de Reynard

Ørlite vandig i kanten - kanskje. Det er det eneste tegnet til at vinen har noe alder - i alle fall på fargen. Duften er dyp og søtlig, med bakte urter og rødfrukt. Med tiden blir uttrykket tydeligere medisinalt. I munnen er det svært så finslige tanniner, sømløs eleganse og duft av varm murstein. Drukket av Zalto Universal. Meget fint følge til langkokt flatbiff med sopp, grønnsaker og urter. Da jeg først smakte denne vinen, for fire år siden, besluttet jeg å vente et tiår eller flere med å ta mine flasker. Men det holdt ikke, og jeg angrer på ingen måte å ha tatt denne. Dekantert, men ikke luftet. (Bildet er av Moestue selv, og V. Paris som lager denne vinen. Produksjonen var 40 kasser.) 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

Å bli tatt ved nesen

Her er et par illustrasjoner fra sportens verden som kanskje kan brukes til overskriften "å bli tatt ved nesen".

Ganske heldig, disse fotografene, med øyeblikket. 

Burgund 2017 - de hvite

Det virker så fjernt nå - 20 personer skulder ved skulder rundt et bord som sniffer, gurgler og spytter vin. Når jeg skriver dette var det to måneder siden smakingen av Burgund 2017 i Vitis Bergensis som jeg ledet, og jeg undrer meg på når vi skal smake vin sammen igjen. (Bildet: Hôtel de Ville i Meursault)

Matrot Meursault kr. 460

Dufter mest sitrus, og noe fat. Tradisjonell stil på den stramme siden. I munnen ligger den på et mellomnivå - mellom fet og bred, og spiss og stram. Grei lengde. En slags McMeursault - og det er ikke noe galt i det. Jeg minner også om mitt besøk hos Matrot i 2011.

Clement Meursault Vireuils kr 641

Dette er en lieu dit, en vinmark med eget navn som ikke er Premier Cru eller Grand Cru. Den er ikke så aromatisk som vinen over, men ellers mye det samme (som man jo kan vente gitt disse parametrene. Litt slankere, mer spenst og intensitet er det. God lengde, og den har en intensitet som utmerker seg i denne flighten. 

Clement Meursault Narvaux kr. 651

Også en lieu dit. Denne er mye mer tropisk enn de to over, og in your face. Altså tydelig, på grensen til overtydelig, i uttrykket. Skikkelig ubeskjeden. Minner ellers om vinen over, men ikke så presis. Her er det også god lengde. 

J. Carillon Puligny-Montrachet kr. 679

Her er det også fat og sitrus - det venter man seg fra hvit burgund. Skikkelig fet i munnen - noe som tradisjonelt har vært mer et kjennetegn fra Meursault enn fra Puligny. Men her er også meget god spenst, men totalt sett er de to vinene over bedre.

De to vinene fra Pascal Clement utmerket seg, og skilte seg også klart fra hverandre. Matrot er kanskje det beste kjøpet - en kommer jo fra det en tredjedel billigere, omtrent. Når man drikker den alene, og ikke som kontrast mot de andre i en flight, så vil man neppe savne kvalitetene til de dyrere vinene. Men: De fleste er jo slik skrudd sammen at man gjerne vil ha noe bedre hvis det finnes.  

Matt

Det gikk ikke helt etter planen

I ett øyeblikk er du grasiøs, elegant, kraftfull og situasjonens mester. I det neste ....

Et vanvittig misforhold

Jeg har tidligere skrevet om det åpenbare misforholdet mellom innvirkning på kjøreferdigheter og den straff man får for overtredelser, mellom det å kjøre med alkoholpåvirkning og med håndholdt mobil. Jeg antydet også at i takt med at mobilen har blitt en meldingssentral, så har vel ikke dette forholdet blitt noe bedre. Ei heller med stadig flere funksjoner på skjerm i nyere biler. 

Nå foreligger tall fra en stor undersøkelse i Storbritannia. Det er nedslående lesning:

• En sjåførs reaksjonstid øker med 12 prosent når han er alkoholpåvirket opp til Storbritannias promillegrense på 0,8.
• En cannabis-påvirket sjåfør reagerer 21 prosent tregere på ulike situasjoner i trafikken.
• En sjåfør som skriver sms reagerer 35 prosent tregere.
• En sjåfør som bruker håndholdt mobil reduserer 46 prosent tregere.
• Sjåfører som betjener ulike funksjoner på mobilen via berøringsskjermen, reagerer henholdsvis 57 prosent (Apple carplay) og 53 prosent tregere (Android Auto).

Fortsatt er det slik at det å kjøre med håndholdt mobiltelefon gir deg en bot på 1.700 kroner og to prikker på førerkortet. Det er som et klaps på lanken å regne. 

Kjøring med 0,8 promille, som er ca. en firedel så farlig som å kjøre med håndholdt mobil i følge denne grundige undersøkelsen, gir deg 1,5 månedslønn i bot, betinget eller ubetinget fengsel, og tap av førerkortet i ett år!! Skulle straff for kjøring med håndholdt mobil vært på samme nivå ut fra trafikkfare, skulle man mistet førerkortet i fire år - for å ta ett eksempel. Og tap av et halvt års lønnsutbetalinger. 

For ikke å snakke om bruk av bilens berøringsskjerm! Her burde man nesten bruke femgangen. Dette rammes per i dag bare av generelle årvåkenhetsbestemmelser, og tas neppe alvorlig verken av bilister eller politiet (så vidt jeg vet). Bilprodusenter bør virkelig ta dette alvorlig, for infotainmentsystemet ser ut til å bli et viktig element i nye biler. 

Åpenbart er det ikke trafikkfaren man blir staffet for ved promille, men for å ha brutt en viktig norm i samfunnet. Fyllekjøring er et begrep, og alle vet at det er farlig. 

Kanskje det er på tide å bestemme seg for at bruk av mobil, og infotainment mens man kjører, også er vesentlige normbrudd. En start vil være å foreta en tilnærming i straffenivået. Ellers står ikke begrunnelsene for bøtenivået til troendes. Og det er virkelig alvorlig både for trafikksikkerheten og for lovens legitimitet. 

Studien heter: "Interacting with Android Autoand Apple CarPlay when driving:The effect on driver performance. A simulator study," R Ramnath, N Kinnear, S Chowdhury, T Hyatt (2020). 1 - 55. 

Massolino Barolo Vigna Rionda 2005

Massolino Barolo Vigna Rionda 2005
Denne vinen ble smakt i februar på en smaking i regi av Vitis Bergensis og ViniVest, og der Franco Massolino var til stede og forrettet over sine viner og Barolo generelt. Jeg har hatt flere innlegg der noen eller alle notatene var hentet fra denne smakingen.

Vinen kom fra en diger flaske (se bildet). Det er ikke en rehoboam (4,5 liter). Ikke er det en Metuselah heller (dobbel jeroboam, som igjen er den dobbel magnum). Det er en flaskestørrelse uten noe navn jeg kjenner, men fem liter er jo likevel greit å forholde seg til. 

2005 var et mellomår, i beste fall, med viner som modnet ganske fort til Barolo å være. Men det tar mer tid med en flaske som dette. Fargen er mørkere enn ventet, men den dufter "etter boken" med tjære, roser og (ikke fullt så etter boken) fersk banan. God munnfølelse, og den er avrundet og moden. Ingen stor årgang, som nevnt, men gøy å smake likevel. 

Synlig sammenbrudd

Her om dagen var jeg ute på tre ærender. Jeg var på Vinmonopolet i Valkendorfsgaten, på Colonialen like ved, og på XXL på Lagunen. Det bød på store kontraster som jeg tror sier mye om organisasjonene.

Hos Møller Bil på Nesttun var det svært gjennomtenkt. Bilnøkkelen ble av kunde lagt i en pose der den forble uberørt til man hentet bilen. Alt var profesjonelt og skikkelig. 

Jeg kunne jo holdt meg unna Vinmonopolet i årevis, men på ett eller annet tidspunkt må man da begynne å tømme Grand Cru i sausen. På Valken hadde man en vekter som sørget for at du fikk sprit. Nei, ikke halvflasken med Vodka men håndsprit. Vognene var borte, og betjeningen var ivrig - men ikke overivrig - med å få folk til å holde avstand og ellers oppføre seg på en antiseptisk måte. Polet er jo en bedrift som har som oppgave å selge minst mulig av det de har, men det er tydelig at de tar smittevern meget alvorlig og med sikte på å kunne holde åpent.

På Colonialen var også hele opplegget gjennomtenkt og antiseptisk med ferdigpakkede brød og mye annet som var betryggende for kundene, og som styrker tilliten til bedriften. Det var ikke mellom disse tre kontrasten var å finne.

Den kom da jeg gikk inn på XXL på Lagunen. Ved inngangen så jeg ikke noe håndsprit, og kom et stykke inn i lokalet før jeg stusset og gikk tilbake. Der så jeg en myk beholder tapet fast opp ned på et brett. Jeg trykket og klemte, men den var like tom. Hvis det var SARS-CoV-2 i lokalet, var det sikkert smurt skikkelig ut over den flasken man måtte klemme på - og som nå var tom. Betjeningen hadde ikke hansker. 

Jeg fant det jeg skulle ha, og opplevde samme situasjon ved utgangen. Tom flaske, og ingenting som tydet på at betjeningen gjorde noe som helst for å holde lokalet og sin egen arbeidsplass mest mulig fri for pesten. Det er kjent fra før at XXL sliter etter vinteren som ikke var, som hele sportsbransjen, og det har vært kjent at arbeidsforholdene har vært kritikkverdige i flere butikker. 

Hele varehandelen - bortsett fra dagligvare og apotek - er i krise. Det er i krise man ser hva som bor i organisasjonen. Man ser det faktisk svært tydelig også som kunde.