Kjellerviner i februar

2005 Domaine Arlaud Bourgogne Roncevie

Det er snart ti år siden jeg kjøpte røde burgundere fra 2005 så det svei langt inn i banken. Jeg oppførte meg som om de skulle slutte å lage stoffet. Lite visste jeg, eller noen annen, at det (nesten) skulle skje. Årgangene fra og med 2010 har gitt mye mindre vin enn vanlig har vært, og prisene har skutt i været. 

Denne vinen kjøpte jeg for 205 kroner, og årgangen gir den et løft ut over sin klassifisering. Den har fortsatt mange år å gå på, men kantene er slipt av. Duft av kirsebær og våt vårjord. I munnen er den frisk men fyldig, og ettersmaken er lang. Tett og solid, men uten å miste preget av å være en burgunder. Meget tilfredsstillende matburgunder. Det er ikke mange village-burgundere som holder dette nivået i et normalår.

Gjenkjøp? - Kassevis. 

2001 Château Dalem (Fronsac)

Fortsatt dyp farge men med litt murstein i kanten. Framfor alt fruktig fremdeles, og harmonisk. Det er neppe noen stor kompleksitet å vente på her men heller ikke noe hastverk, så resten kan ligge på lur i mange år. Kjøpt før jul til knappe fire hundre. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2001 Marqués de Murrieta Rioja Castillo Ygay Gran Reserva Especial

Duft av lær, tørket frukt (dadler?) og faktisk litt solbær. I munnen er den overraskende frisk. Det er ikke mye preg av alderdomssvekkelse her selv om vinen er god og moden. Energisk og pågående, vil jeg si, men uten å utfordre tålmodigheten til vertskapet. 

Gjenkjøp? - Ja. 

1999 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes

Så fikk jeg da endelig smakt en moden 1999. Svært mørk, og knapt noe tegn til vandig kant. Ugjennomsiktlig i glasset, og det er jo ikke vanlig for burgundere. Duften går på skogsbunn og umami - altså noe i retning kjøttaktig. I munnen er vinen svært smidig - polymerisert etter så lang tid i flaske - og med et merkbart bitt i starten av ettersmaken. En fabelaktig matvin, men interessant nok til å holde på oppmerksomheten over lang tid helt på egen hånd. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2011 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Les Choisilles

Duften går i retning trøffelolje og litt grønne epler. I munnen er den først og fremst harmonisk og litt nedtonet. Flott som meditasjonsvin, men kanskje litt i overkant nedtonet til å hamle opp med skrei og potetmos. Chidaines viner er en favoritt, og denne var kjøpt i Paris til tilsvarende 172 kroner. Svært godt kjøp på en vin som ikke lenger er å få i Norge. 

Gjenkjøp? Helt klart! 

Resten

Nå går det på stumpene løs. Jeg har til nå publisert en god del smaksnotater fra vinmesse og polsmaking i oktober. Jeg har forsøkt å posjonere dem utover, og å samle lignende viner. Nå sitter jeg igjen med bare disse, og det som først og fremst forener dem er at de ble liggende igjen til sist.

Benoît Muling Crémant du Jura Blanc Brut kr. 200

Det er gøy med sprudleviner fra områder utenfor allfarvei. Her dufter det bær og blomster fra blandingen av halvt om halvt med Chardonnay og Pinot Noir. Moussen er ganske heftig, men i munnen er den lett og blir litt hul. Mest til aperitif, vil jeg si. Den er tatt inn på seks pol på det sentrale østlandet. 

Patrick Baudouin Savennières 2014 kr. 290

Duft av sigarettrøyk (ja, det var det, og ja - jeg vet at det ikke står i noen lærebok). Jeg startet med å skrive "bålrøyk", men det var sigaretter. Etter hvert blåser det litt av og det blir mer kjent Savennières-stil med våt hund og lime. Men dette var en heller middels vin. 

Ikke-Riesling 2015

Mye tyder på at 2015 er et meget bra år for Riesling i både Tyskland (mye omtalt) og Østerrike (lite omtalt). Men det lages vin av andre druetyper i disse to landene også, og her er to av dem.

Becker Landgraf J2 Grauer Burgunder 2015 kr. 146

Frisk duft av epler og urter, og god munnvekt og fylde. Fortreffelig vin både til mat og for seg selv. Dessverre er det bare ett pol, det i Etne av alle steder, som har hatt vett til å ta inn denne vinen på egen liste. Men Pinot Gris fra Rheinhessen er en ganske ukjent størrelse.

Bründlmayer Grüner Veltliner Kamptaler Terrassen 2015 kr. 190

Ingen kan hevde at Grüner er en ukjent størrelse, men tross det er det bare to pol som har tatt denne inn. Duften har mest pære men også noe grapefrukt. Videre i smakskurven er den forfriskende, men med substans og et godt grep i munnen. 

Tysk Riesling 2015

Pfeffingen Ungstein Herrenberg Kalkstein Riesling Tr. 2015 kr. 205

Denne Pfalzvinen lever opp til årgangens kvalitet. Den er frisk og fruktig, og fruktpreget går i den gule retningen. Modnet i store fat. Det er ikke så vanskelig å finne denne vinen siden den er i kategori 5, og dermed på over hundre pol landet rundt. 

Schäfer-Fröhlich Bockenauer Vulkangestein Riesling Trocken 2015 kr. 239

En liten grønntone i fargen. Duften er dominert av grapefrukt og pære, og i munnen har den god fylde som følges opp av lang ettersmak. Denne trenger nok noe mer tid i kjelleren eller i karafelen for å by på noe mer enn vinen over. 

Wittmann Morstein Riesling Grosses Gewächs 2015 kr. 525

Duft av eple og grapefrukt, og i munnen er den svært intens med et kalkmineralsk preg. Lang ettersmak. Meget overbevisende vin som er et lagringsprosjekt. Jeg fikk med meg et par flasker før den ble utsolgt, og utsolgt ble den på minutter selv om prisen gikk opp med hundre kroner fra 2014-årgangen. 

Ian Rankin - Rather Be the Devil (Rebus 21)

Etter 21 bøker, om ikke før, begynner selve detektiven å bli historien. Jeg kjøpte og leste denne mest fordi jeg har lest alle de andre bøkene om Edinburgh-detektiven John Rebus. Man gjør jo det. Da reiser også spørsmålet seg: er denne boka så god at den ville vært verdt å lese om man ikke var nærmest venn med en fiksjonsfigur?

Svaret er, av naturlige grunner, vanskelig å svare på. Det er som stikke fingrene i ørene om noen vil fortelle seg siste nytt om det som har skjedd med en du kjenner. Det sitter langt inne.

Rebus  har blitt pensjonist. Sist sommer leste jeg om igjen en av de tidligere historiene da Rebus var i førtiårene, og han har virkelig endret seg med alderen. På en logisk måte. Det styrker jo troverdigheten til karakteren og til historiene.

Fortsatt er det virkelighetsnære historier knytte til politiet, og maktstrukturene og prosedyrene virker realistiske. Byen og omgivelsene er også det, og jeg må vel bare bryte sammen og tilstå at jeg leser disse historiene mye på grunn av atmosfæren og karakterene. Det er ikke så viktig at historien er på-katen-av-stolen spennende.

Og bra er det, for det er først helt mot slutten at det virkelig er action som vi faktisk følger med på, heller enn å få det som skjer omtalt i etterkant.

Dersom man er helt ny for Rebus-universet er det absolutt andre bøker man bør ta for seg, men likevel er det vanskelig å unngå å anbefale boka - om enn ikke uten reservasjoner. Rankin skriver realistisk og tegner personer på uforlignelig vis. Atmosfæren er helt spesiell, og det er vel egentlig den vi vender tilbake til.

Konklusjon - Anbefaling. 

Terroir Al Límit

Terroir Al Límit Terra de Cuques 2014 kr. 320

Kompleks aromatikk med hovedinnslag av gul-grønne frukter. I munnen har den et tannisk bitt - noe som godt kan skyldes at den er 20% skallgjæret (oransjevinproduksjon, altså). Det er andelen Muscat de Alejandria som får denne behandlingen - maserasjon og gjæring på skall i en uke, mens de 80% Pedro Ximenes får turen gjennom tanken. Vinmarkene ligger på 400-600m høyde, og vender nord-øst. Regionen er Priorat. 

Kanskje sitter det langt inne å kjøpe en ukjent hvitvin til denne prisen, men hvis man er ute etter noe spesielt er det et godt valg. To pol i Bergen har den inne i skrivende øyeblikk: Sletten og Åsane. 

Terroir Al Límit Torroja 2014 kr. 320

Den røde broren til vinen over er laget på halvparten hver av Garnatxa og Cariñena (Grenache og Carignan i Frankrike, tipper jeg). Vinen er svært mørk, saftig og med godt bitt. Frukten bikker litt i retning bringebær og urter - kanskje mest rosmarin. Vinmarkene ligger på ca. 400 moh, og vinen eleveres på ganske nøytrale fat og på betong. Denne er det fem pol som har - tre av dem i Oslo. 

Akkurat

(Fra The Times 15.2)

Oversjøisk rødvin

Charles & Charles Cabernet Sauvignon Syrah 2014 kr. 175

Fra Washington State kommer denne blandingen med 75% CS og resten Syrah. Den er det mye bra å si om: Mørk, frisk, solid med et godt grep og en god pris. Kvalitetsvin rett og slett, og dersom noen pol i nærheten hadde den i hyllene ville jeg nok ganske sikkert kjøpt en flaske. Men det er det ikke! 

First Drop Full Fat Red 2014 kr. 180

Navnet er gøy, men er vinen god? Den er ikke så ulik vinen over selv om den kommer fra en annen del av planeten jorden. Den er mørk, den dufter mer røyk enn vinen over, men denne er også solid men kanskje noe mer saftig. Prisen er også god, og vinen er flott. Dertil har den en drueblanding av det ekstensive slaget: Nebbiolo 3%, Shiraz 14%, Montepulciano 41%, Barbera 36%, Touriga Nacional 6%. 

Ochota Barrels The Green Room Grenache Syrah 2015 kr. 280

Denne har jeg smakt før, og likt så godt at jeg kjøpte noen flasker for å nyte i fred og ro i heimen. Men det var en annen årgang. Ja, den dufter bringebær som produsenten skriver på nettet, men ikke bare det: også biodass. Stilen er saftig. Importøren anbefaler dekantering og lufting, men jeg tror jeg rett og slett lar være å kjøpe. Hytteatmosfæren blir litt for påtrengende for meg. Det er fire pol som har den inne. 

Hvite kommuneburgundere

Hvite burgundere er en kostbar vintype, og fra midten av 1990-tallet har mange av disse vinene oksidert før tiden. De har blitt mørke i fargen, og fått en bitter smak av epleskrott. De mister helt frukten. Det er bittert siden vintypen liker lagring, og da har det gjerne gått mer enn fem år siden innkjøp. En løsning (for vinene er kanskje noe av det beste som lages av vin) kan være å kjøpe viner på lavere nivå, som ikke skal lagres i ti år eller tiår. Her er to på landsbynivå. 

Clos du Moulin aux Moines Pernand-Vergelesses LesCombottes 2014 kr. 350

Duft av sitrus og fatkrydder, i munnen er det en frisk gul-grønn fruktighet. Middels fyldig og, vel, middels god må man vel si. Det er ikke alt hvitt fra 2014 som er gull, eller som glimrer. Tre pol på det sentrale østlandet har den på lager - inklusive flaggskipet Aker Brygge. 

Årgangen 2014 har vært omtalt som en av de beste for hvite burgundere på lenge. Men jeg har en erfaringsbasert skepsis til årgangshype. 

Girardin Meursault Les Narvaux 2013 kr. 430

Landsbytypisk på den friske siden, med en noe vokspreget duft. Kvaliteten er i øvre skikt av hva man kan vente av nivået. For de som ikke er helt oppdatert på denne dyre vintypen: Meursault er langt fra bare smør og nøtter. Det er et tilbakelagt stadium for de fleste produsentene, og det er lite slikt å spore på viner på nivået over denne. Girardin har, etter min erfaring, vist seg å være pålitelig. Klart best av disse to. 

To sørfranske

Dom. La Suffrene Bandol 2012 kr. 222

Produsenten er mest kjent for sine roséviner, men de har både hvit og rød også. Vinen er svært mørk, helt på grensen til svart. Her dufter det asfalt og plommer, og i munnen griper den godt. Importøren hvisker at den er helt perfekt til biff tartare, og det tror jeg så gjerne. Sammensetningen er 55% Mourvèdre, 20% Grenache, 15% Cinsault og 10% Carignan. Lenken går til 2010, men det var 2012 jeg smakte og antakelig den vinen man får om man bestiller. 

Matassa Coume del'Olla Rouge 2015 kr. 235

Her er vi på naturvinproduksjon, eller i alle fall bevisst oksidering. Vinen dufter utedass og bark, og er fast og solid i munnen. God lengde. Her er det mest Grenache (70%), og 20% Grenache Gris og 10% Macabeo. 

Musar

Ch. Musar Aana 2013 kr. 240

Duft av treverk, mørke bær og krydder. Saftig, men fast. Halvparten Cinsault, 35% Grenache og resten Cabernet Sauvignon. Den er å finne på 31 pol - inklusive Lagunen i Bergen. (Foto: Cephas/Alamy)

Ch. Musar 2009 kr. 320

Dette er en klassisk Musar (lær, fat, og tørket frukt), men den er fri for "funk". Produsentens produksjon var ikke alltid etter boken, og det var ikke så sjelden man kom over flasker og årganger som var skjemt med brett og annet rart. Men nå er visst alt på stell - selv om brett er en del av stamtavlen hos Musar. Den er en ung kvalitetsvin som ber pent om å få bli lagt i kjelleren.  Like deler Carignan, Cinsault og Cabernet Sauvignon, og den er å finne på en bråte med pol siden den er i kategori 4. 

Champagne

Gonet-Medeville Premier Cru Blanc de Noirs Brut kr. 315

Mest epler og noe autolyse på aroma. En vin som utmerker seg med både tørrhet og lengde, og det er rett og slett mer tilstedeværelse i munnen enn i vinen under. Basevinen er gjæret på gamle eikefat, og her er det 100% Pinot Noir. 

Cuperly Grande Réserve Carte Verte Brut kr. 358

Dufter og smaker sitronsaft. Det er en fin syre her, men den mangler substans og fylde - særlig sammenlignet med vinen over. Dessverre er denne på mange flere pol enn den over (kategori 3 mot kategori 6). 43% Pinot Meunier, og resten om trent likt fordelt på Pinot Noir og Chardonnay. 

Leclerc Briant Brut Réserve kr. 370

Finslig duft med litt sukat, elegant vin med en fin liten bitterhet i begynnelsen av ettersmaken. Den finnes i Sandnes, og på noen pol i det sentrale østlandsområdet. 20% Chardonnay, og resten jevnt fordelt på de to Pinot'ene. 

Leclerc Briant Rosé Brut kr. 390

Mens den forrige vinen var biodynamisk produsert, går denne et hakk videre og er til og med høvelig for veganere (de har vel ikke brukt eggehvite til klarering). Duft av markjordbær, god mousse, og i munnen er den ganske solid. Mest Chardonnay, faktisk, men tilsatt 5% Pinot Noir for fargen. Det er bare polet på Røa som har den i sitt sortiment.  

Harald Grande har levd livet sitt i et skur

Etter krigen var det bolignød i Norge, og ikke minst i Oslo. Det var barnefamilier og ektepar som ble prioritert, og noen endte opp med å bo i skur i Groruddalen. En av dem var Harald Grande fra Skage, min hjembygd. Den lå bortgjemt til, og berget unna myndighetenes nedbrenning av disse skurene på 60-tallet. Nå er den et fredet kulturminne.

Starten på Haralds liv var heller elendig med psykisk syk far, skilte foreldre, bortsetting og vold. Harald opplevde bombingen av Namsos, og har siden sovet fullt påkledd. Han har vært plaget av angst, men ut i 80-årene gikk det over.

Videoen over er publisert av Groruddalen Historielag og anbefales på det mest innstendige. Den gir et unikt glimt inn i en virkelighet som slettes ikke er så gammel.

Harald flyttet i 1983 tilbake til Skage, og bor i et skur som han vel alltid har gjort. I fjor fikk han innlagt strøm, men innlagt vann vil han visst ikke ha. Det får være måte på bekvemmeligheter.

I 2017 fyller han 90 år, og han røyker fortsatt 2-3 pakker tobakk i uken.

Det sies at det er bekvemmeligheten som tar livet av oss moderne mennesker.

(Kilder: Meldingsblad for Overhalla Historielag 2016, filmen over, og personlige kilder.)

Hvorfor muren mot Mexico er idiotisk

Donald Trump har undertegnet papirene som skal sette i gang murbygging mot Mexico. Det var en av hans valgkampløfter, og nå skjer det noe.

Som mentalt bilde er muren mot Mexico uslåelig. En mur er høy og hard. Den holder uønskede ute, eller ønskede inne (som DDRs mur rundt Berlin). Men som realitet er den kanskje ikke så lur.

Det er klart at den blir svært dyr og Mexico har ikke tenkt å betale. Den vil også bli svært skjemmende, og svært vanskelig å bygge over store strekninger. Men det er kanskje ikke det verste. Det verste er nok at den vil virke mot sin hensikt, og ikke svarer på noe problem.

Immigrasjonen til USA fra Mexico er negativ.

I de fem årene fram til 2014 reiste det 140.000 flere fra USA til Mexico enn andre veien. Skal Trump virkelig få bygd en mur for å holde mexikanerne fra å reise hjem?

I tidligere perioder med helt eller nesten stengte grenser har antallet mexikanere (herunder illegale) i USA gått opp siden langt færre har turt å besøke Mexico. Det er mange såkalte "svingdørsmexikanere" som drar frem og tilbake, og de slutter altså å dra tilbake i perioder med innstramming. Antallet pågripelser på grensen er på sitt laveste siden 70-tallet, så behovet for stengsler er lavere enn på lenge.

Det er utstrakt kontakt mellom Mexico og USA. Landene handler for omtrent 1,4 milliarder dollar om dagen, og mye på grunn av NAFTA- avtalen (frihandelsavtale mellom USA, Mexico og Canada) har den økonomiske utviklingen i Mexico vært bedre enn før. Færre har følt behov for å våge liv og lemmer på å snike seg inn i USA. Nå vil jo Trump "reforhandle" denne (avvikle den, antakelig), og da vil vel trykket på innvandringen stige igjen.

Skjønt "snike seg inn i USA": omtrent halvparten som kommer til USA - legalt - kommer med fly. Muren vil jo ikke stoppe dem. De som blir illegale er de som ikke reiser hjem igjen når turistvisumet her utløpt. Hvis de tror de ikke kan komme seg inn igjen, så er det vel mer fristende å bli også.

USA bruker omtrent 7 milliarder dollar på grensekontroll per i dag, og en tredjedel av grensen har mur eller fysisk stengsel. En mur til 220 milliarder vil komme i tillegg til dette.

De fleste mexikanerne som kommer til USA er ønsket og kommer innenfor et gjestearbeiderprogram, og de tar andre jobber enn amerikanerne.

Så muren har allerede gjort sin hensikt. Den har fått Trump valgt. Nå burde ikke reises men begraves.