Kjellerviner i desember - del II

2009 Nikolaihof Riesling Reserve Steiner Hund

Gyllen som en giftering, men den endrer farge slik at den mot slutten er vesentlig lysere - nesten som en ganske fersk Riesling. Duften er harmonisk men noe nedtonet. Det er elementer av mye forskjellig her, deriblant bakt sitron og bakte urter. I munnen like harmonisk - og avdempet. Det kommer et lite blaff, for det er ikke mer enn et blaff, av oksidasjon på tampen av smakskurven. Umiskjennelig, men på ingen måte dominerende. Etter tretten år er det kanskje matur oksidasjon heller enn prematur oksidasjon. Vinen er helt åpenbart på tur ned, og da var det like greit at dette var siste flasken. (Merk at jeg bruker skalaen nederst i teksten og tar meningen i ordene som står der alvorlig, og det betyr at dette er en god vin.) 

83/100 poeng

2015 Château Bouscassé Madiran Vieilles Vignes

Dette er egentlig en tabbe. Både min og distributørens tabbe. Jeg hadde bestilt 2008-årgangen, og to av de tre flaskene (allerede drukket) var riktig årgang. Etter å ha sjekket to sjekket jeg ikke denne, og den viste seg å være syv år yngre når jeg tok den fram nå. Til samme pris (449 kroner i april i år), selv om 2015 ikke synes å være tilgjengelig i Norge. Det er uansett et annet beist enn 2008-årgangen, som er en typisk munn-vin med dybde, grep og kraft av sjeldent format. Her har vi en vin som også er svært mørk, men klart lysere enn 2008 og også klarere. Duften har bjørnebær, lær og noe mint. Dessuten krydder. I munnen er den frisk og fruktig, og det kommer en tydelig tone av kirsebær. Det er ikke noe tungt eller krevende her, men den står seg likevel meget bra sammen med andebryst, solbærsaus og roast potatoes. Om noen ga meg valget mellom 2008 og 2015 nå, tror jeg faktisk jeg ville valgt denne siste. Fabelaktig matvin.

88/100 poeng

2012 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Fortsatt lysere enn jeg hadde ventet for en ti år gammel Riesling. Duften går i retning kjernen på en fersk ananas - den lille tonen av bitterhet som den rene frukten ikke har. I munnen er det harmonien som hersker. I en større smaking kunne denne lett falt gjennom fordi det er andre viner som snakker med utestemme og påkaller oppmerksomhet, men den harmonien man gjerne ønsker seg i julen finnes her i flytende form. Jeg kunne sikkert kommet opp med en rekke adjektiver, frukter, urter og nøtter som ingen kunne falsifisert. Men det får andre ta seg av. Jeg liker ikke å dikte i smaksnotater. Meget god lengde, og vinen gjør god service både til maten og til stille kontemplasjon i etterkant. Kjøpt for latterlige 278 kroner i 2014.

90/100 poeng

2009 Léon Beyer Riesling Cuvée des Comtes d'Eguisheim

Gyllen, litt dypere enn en giftering. På duft er det ørlite petroleum, og frukten går via sitrus og over i drue. Faktisk. Ikke så tydelig som en Muscat, men det er der. Fyldig på en måte som tysk GG sjelden er, og syren er mer moderat enn i en Wachau Riesling fra de mer sentrale produsentene. Brukbar lengde. En vin på grensen mellom veldig god og utmerket (se skalaen under), akkurat som den jeg smakte i oktober på Vitis-smakingen jeg ledet. 

86/100

2004 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Fortsatt ganske lys, moderat mousse (som kan skyldes at den ble servert litt kald), mest sitrus på duft og moderat autolyse. Ganske kremet i munnen, med grei lengde. Den imponerer ikke, og er vel preget av årgangens skrinne karakter. Jeg sliter med å kalle den "meget god," så den klassifiseres som "god." Jeg kan ikke dure på med poenginflasjon.

84/100

2007 Prager Grüner Veltliner Stockkultur Achleiten

Her ligger fargetonen i et mørkere leie, noe som femten år kan føre til. Duften er rett og slett herlig, og ikke så lett å beskrive. Flere lag med eksotiske frukter i en stram og elegant utførelse, og et hint av blancherte mandler og ørlite dill. I munnen er den fint avstemt mellom frukten og det syrlige. Klart mer sødmefull enn en standard GV fra denne adressen, men på ingen måte noen søt vin. Ei heller halvsøt. Det er suverene elegansen, harmonien og den uendelige ettersmaken som sitter igjen etter opplevelsen. 

93/100

2002 Domaine Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Clos des Ducs

Klar og briljant på farge. Litt vandig kant, det er det eneste som sladrer om alder her. På duft er det også klarhet og eleganse, en intensitet som aldri blir voldsom. Lang, klar, tydelig og framfor alt elegant. Harmoni er det også, men på et høyt nivå av intensitet. En riktig fabelaktig vin. Helt på grensen til ekstraordinær.

95/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)

Outstanding (90-95)

Very Good to Excellent (85-89)

Good (80-84)

Average (75-79)

Below average (70-74)

Avoid (50-70)

Musserende vin til nyttår?

Jeg avskyr egentlig disse sesongbaserte vinanmeldelsene, men det er ubestridelig at folk kjøper mer musserende vin på denne tiden av året. Derfor har jeg latt med rive med av markedskreftene, og følger opp to innlegg om champagne med ett om andre musserende viner. Alle disse har vært fra notater jeg har liggende, så i mangel på andre avgjørende kriterier for hvilke jeg skal velge å publisere kommer disse nå. 

Weing. Knewitz Riesling Sekt Brut 2019 kr 230

Lett stil, duft av grønne epler, med en fokusert friskhet som blir i overkant tørr. Denne har fått halvannet år på bunnfallet. Prisen er grei, men vinen er ikke spesielt interessant med mindre man vil ha en veldig tørr boblevin til en grei pris. Finnes på en del pol, blant annet et par i Oslo og ditto i Bergensområdet. ★★★

Hattingley Valley Classic Reserve Brut NV kr 300

Finslig mousse, lett anslag, frisk stil. Fint grep i munnen med både syre og litt tørring, og fortsatt frisk. Mest en aperitif, men en virkelig flott musserende til en grei pris. De tre sentrale druetypene, med mest Chardonnay og minst Pinot Meunier. Dessverre ikke på alle pol, men på en god del mindre pol rundt i distriktene. ★★★★★

Stjernene jeg bruker sier dette:

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Støtt Fritt Ukraina

Jeg har lenge følt på en frustrasjon over å ikke kunne hjelpe Ukraina. Som gammel mann uten militær trening har fronten vært uaktuell. Direkte pengestøtte har også vært vanskelig. Jeg har undersøkt, og de organisasjonene som har dukket opp på spontant grunnlag har ført pengene gjennom privatøkonomien til folk. Det har ikke vært betryggende. 

Nå er løsningen her. Fritt Ukraina lover at ALT går til å hjelpe Ukraina, og organisasjonen ledes av Peter Christian (PC) Frølich. Han er leder i Stortingets Kontroll og Konstitusjonskomité. Det er betryggende. Jeg har også kjent han siden han trådte sine politiske barnesko i Bergen Høyre og Unge Høyre, og sist jeg traff han (i november) sa han at han jobbet med noe med Ukraina som han da ikke kunne si så mye mer om. De som leder organisasjonen kommer ellers fra et bredt politisk spekter. 

Jeg har så langt gitt 2.000 kroner, og regner med å fortsette å gi til krigen er vunnet.

Hva har du tenkt å gi? Vipps nummer 788017.

Champagne til jul og nyttår? Del II

Lemaire Champagne Rosé Reservé Brut kr 515

Mer brunlig enn rød på farge. Fruktig duft med innslag av jordbær og litt sitrus. Mildheten hersker også i munnen. Fin balanse, men litt kort i ettersmaken. Anvendelig til mye mat. ★★★

Francis Boulard Champagne Les Murgiers Brut Nature kr 550

Egentlig en slags rosé denne også, gitt drueblandingen. Dufter røde epler - nesten (men bare nesten!) litt oksidert. Veldig finslig mousse, lett avtrykk i munnen og men lang ettersmak. Virkelig en lekker vin som jeg gjerne ville servert helt uten følge. Her er det hele 70% Pinot Meunier, 25% Chardonnay og resten Pinot Noir. Den jeg smakte hadde 2019 som base. ★★★★

Charles Heidsieck Brut Réserve NV kr 500

Frisk og eplepreget duft. God fylde i munnen, og ganske rik. Moussen er det ikke noe å si på, og den gir et ganske lett avtrykk i munnen. Harmoni og høy klasse. Også lengden er god. En typisk all-rounder. 40% med både Chardonnay og Pinot Noir. Resten Pinot Meunier. Inne på alle pol av en viss størrelse (kategori 5) og sikkert noen andre. Dette er virkelig bra saker.  ★★★★

Charles Heidsieck Rosé Réserve NV kr 599

Samme lette men faste struktur som i "broren" over. Frukten er mer moden her, til tross for at denne har 20% reservevin mens den forrige har 40%. Grepet i munnen er noe noe mindre fast. Men gøy farge, det er det virkelig. ★★★★

Vinene ble smakt i Grieghallen i oktober, fra arrangørens smakerglass.

Stjernene jeg bruker sier dette:

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Champagne til jul og nyttår - del I

A.D. Coutleas er en produsent som er godt representert på polene rundt omkring, og min erfaring er at vinene tåler sammenligning med de aller beste - så derfor blir det et noe ensidig fokus denne gangen. Produsenten holder til i Dizy rett utenfor Epernay på veien mot Rheims. 

A. D. Coutleas Origin' Brut NV kr 340

Nesen er mest Pinot, med røde epler fremst. Fin friskhet i munnen med godt grep. En meget god vin til en svært trivelig pris til Champagne å være. Like deler av de tre sentrale druene. Finnes på mange pol, men ikke fullt så mange som vinen under. ★★★★★

A.D. Coutelas Louis Victor Solera Brut kr 400

Også her er det like deler av de tre sentrale druene, men her har vi en solera gående. Den startet i 2007, og de siste bidragene er fra 2017. Lysere stil enn vinen over, med større friskhet, duft av gjærbakst (autolyse), bra mousse og godt grep i munnen fra denne vinen som også har vært på fat. Tørrere enn vinen over, og den likte jeg faktisk et hakk bedre. Heller ingen ulempe at den er billigere. Denne er å få på svært mange pol fra de "lavere middelstørrelse" og oppover. ★★★★

A.D. Coutelas Grand Millesime Brut 2015 kr 549

Her er det halvt om halvt med Pinot Noir og Chardonnay, og ingen fatbruk i det hele tatt. Rik og moden stil, med digestive biscuits og et skikkelig godt grep i munnen. God nå, men også et svært lovende kjellerprosjekt. ★★★★(★)

A.D. Coutelas Cuvée 1809 Extra Brut kr 660

Vinen er ikke over 200 år gammel, men med 2014 som egentlig årgang, fatlagret uten malolaktisk gjæring. Her dufter det grønne epler, og moussen er flott og fin. Sitter også forbasket bra i munnen, og må være et funn til jul og nyttår. Den klart dyreste er også den klart beste, men sånn er det jo ofte. 80% Chardonnay og resten Pinot Noir. Denne er på BU, men er også å finne på en del pol. Blant annet i Bergensområdet. ★★★★★

Stjernene jeg bruker sier dette:

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Elefanten i skattekammeret

Skatteutvalget kommer med forslag til store endringer i det norske skattesystemet, men den endringen som formelig roper om å få komme på banen nevnes ikke i det hele tatt. 

Norge skiller seg ut på flere måter når det gjelder skattesystemet vårt. En av dem er formueskatten, som de fleste andre land ikke har - av gode grunner som jeg ikke skal komme inn på her. En annen er at vi vel er det eneste landet der man har en ubegrenset mulighet til å trekke fra renteutgifter på skatten. 

Derfor er det heller ikke noe mysterium hvorfor Norge kanskje er det landet i verden der husholdningenene har høyest belåningsgrad, og der netto belåning fortsetter å øke. Gjeldsgraden er 347% i 2021, og det er 9% høyere enn året før og 29% høyere enn i 2016. 

Bare for å si rett ut hva dette er: Dette er fellesskapets sponsing av alle som tar opp lån. Det var som om det var et problem i Norge at folk lånte for lite i forhold til inntekten, og ikke akkurat det motsatte. Mens formueskatten er en skatt på de som ikke bruker opp pengene sine, så er rentefradraget ren sponsing til de som bruker mer enn de har. 

Dette har også en fordelingspolitisk slagside, for de som låner mest er også de som tjener mest. Tjener du millionen har du kanskje fire millioner i lån, og det sponser vi alle med rentefradrag på skatten din. De som tjener mindre tar også opp mindre i lån, og får mindre sponsing fra oss alle. Omvendt Robin Hood der, altså. 

Men dette vil ikke skatteutvalget gjøre noe med. Neida. Elefanten ser alle, men ingen vil si noe om den. 

Pangolin-forklaringen knust

Det er såpass mye annet ille i verden at de fleste av oss har fått oss et covid-filter. Alt som minner om den nære fortiden med nedstengninger og trynetruser preller av. Strømpriser, krig i Europa, vulkaner, jordskred, kuldebølger og mye annet som truer sinnets munterhet. Det å kunne glemme covid19, til tross for at flere dør av det i år enn i noen av de to foregående årene, er velkomment. (Illustrasjonen: Juan Gaertner/Shutterstock)

Derfor var det vel mange som gikk glipp av nyheten om at ekspertene løy så det lyste om pandemiens opphav. (Jeg har i alle fall ikke sett noe i norsk presse.) Historien som ble presentert var at man hadde funnet igjen covid19 i pangoliner, en "mellomvert" mellom flaggermus og menneske. Det som ble påstått var at dette viruset var 99% lik covid19, og hadde et "furin sted." Enkelt fortalt er det noe som gjør viruset betydelig mer smittsomt, mer en mer pålitelig og komplisert forklaring finner du her. 

Ti dager etter at denne historien ble presentert til pressen, så ble det klart at likhetene mellom Pangolin-viruset og covid19 var bare 90% - og Pangolin viruset hadde ikke det svært viktige "furin-stedet" som gjør det så smittsomt. Ikke har det vært mulig å finne flere tilfeller av covid19-lignende virus i mellomverter heller. 

Derimot er det klart at Dr. Peter Daszak, president i EcoHealth Alliance i USA, så sent om i 2018 søkte om støtte til forskning på å sette inn furin-steder på virus i samarbeid med instituttet i Wuhan. De fikk ikke slik støtte, men kanskje de gikk videre likevel?

Vi vet fortsatt ikke hvor covid19 kom fra, men mulighetene for at det er et virus som til dels ble til i et laboratorium er absolutt til stede og har blitt styrket etter avsløringene nylig. Foreløpig er det ikke funnet noen virus i mellomverter som har et slikt "furin-sted" som gjør covid19 så vanvittig smittsomt, og at akkurat denne egenskapen har vært resultatet av manipulasjon i et laboratorium er en sterk hypotese.

Alsace Pinot Gris

Ostertag Fronholz Pinot Gris 2018

Påtagelig lys på fargen. Røde blomster på duften, og i munnen er den myk og aromatisk. Fin harmoni gjennom hele smakskurven og meget god lengde. Herlig og svært vellykket vin. Nå er det 2020 som er inne på polet, til en pris på 398 kr. (Bildet: André Ostertag) ★★★★

Zind-Humbrecht Rotenberg Pinot Gris 2018 kr 430

Svak duft som gir lite. I munnen er det betydelig mer syre enn på vinen over, og den henger lenge på syrene. Smaker litt kandisert frukt, men det er lite som frister med denne vinen. ★★

Trimbach Pinot Gris Réserve Personnelle 2016 kr 400

Også her litt kandisert frukt, og ligger litt mellom de to over med hensyn til syre og aromatikk. Svært god lengde på både syre og frukt. ★★★

Smakt i Riedel Chianti Classico/Riesling glass på Vitis-smaking i høst. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ STYR UNNA

Kjellerviner i desember - del I

2011 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Gyllen som en giftering, så fargen forteller i alle fall om alderen. På nesen ligger den et sted mellom bakt sitron og gule epler, og kjenner man godt etter er det ørlite røyk og ørlite petroleum. I munnen er den lineær, men frukten begynner vel å trekke seg vel mye tilbake. Den taper seg fort utover i smakskurven, og vinen er litt kort. Fortsatt en meget god vin, men med mindre dette er utslag av vanlig flaskevariasjon så er den vel på nedadgående kurve nå. På tide å drikke opp. 

Godkjøp? - Jo, vel, det var vel det kanskje (85/100 - meget god)

2004 Joh. Jos. Prüm Graacher Himmelreich Riesling Spätlese

Lys strågu. Bakt sitron og et hint av honning på nesen. Sukkeret er godt integrert, og vinen fremstår lineær, fokusert og elegant på en lett og liketil måte. En må lytte og være kjent med toneleiet til denne type viner. Produsenten lager viner for evigheten, og det er kanskje den beskjedne frukten i denne årgangen som har levert en vin som har kommet seg til drikkevinduet allerede. Imponerende på en stillferdig måte, og helt på grensen til enestående. 

Godkjøp? - Ja, helt klart. (89/100 - utmerket)

1997 Moulin Touchais Coteaux du Layon

Dette er ikke en oransjevin, men det er en oransje vin. Fargen er helt klart en litt rødlig oransje. Duften er klar og tydelig, og her er det honning, botrytis, appelsinmarmelade og litt nøtter. I slutten av ettersmaken kommer et blaff - men det er ikke mer enn et blaff selv om det gjentar seg ved hver smak - av bålrøyk. Omtrent som askestripen i en Morbier-ost. Og apropos ost: Denne er helt super til et ganske bredt tilfang av oster. Virkelig en enestående vin, og da bikker selv jeg over på 90-tallet i poengene. 

Den forrige flasken jeg hadde - for to år siden - var heller skuffende. Den var integrert, fargen var lys, og det var ikke noe galt med vinen. Men det var heller ikke så mye ved den. Dette var virkelig noe helt annet. Kjøpt for fattige 360 kroner i 2015. 

Godkjøp? - Definitivt! (91/100 - enestående)

Domaine de la Chevalierie Bourgeuil 2005 kr 540

Svært mørk, og her er det lite synet kan avsløre om alder. Duften har dype toner med mørk, rød frukt og noe paprika. Det er tydelig for den som kjenner vin at det her er Cabernet Franc å spore. Frisk og solid, men relativt lite av utviklede aromaer. Men vinen er svært tilfredsstillende og et godt vitnesbyrd om at rød Loire kan lagre, og lagre godt. Et interessant kjøp, men prisen tilsier ikke kjøp av flere flasker. Jeg er glad for å ha prøvd denne. (Domenet driver økologisk og biodynamisk.)

Godkjøp? - Tja. (85/100 - meget god)

2005 Domaine Alain Burguet Gevrey-Chambertin Mes Favorites Vieilles Vignes

Dyp og uvanlig mørk rødfarge for en burgunder, og særlig for en landsbyvin på denne alderen. Men så er det da 2005-årgangen, da, med sin uforlignelige dype frukt - og like dype rødfarge. Duften har møbelpolish, noe jord, friske urter og ganske mørke bær. Det er i munnen den virkelig utmerker seg med denne dype men friske frukten som bærer hele smakskurven gjennom. Jeg merker plutselig at jeg sitter og smiler når jeg har glasset i hånden. Dette er en vin som får deg til å prise livet - og den dagen du kjøpte denne vinen. Heldigvis en igjen!

Godkjøp? - Til de grader! (89/100 - utmerket)

OBS OBS - Les om mine vurderingskriterier her, og hvordan jeg benytter poengskalaen.

Euromaidan Press

Jeg "Liker" Euromaidan Press på Facebook. Det er ukrainske nyheter på engelsk, og bidrar til å gjøre min hverdag mer påkoblet det som skjer øst i vår verdensdel. Det er lett, og ikke å forglemme betydelig mer behagelig, å glemme det som skjer. Men en brutal angrepskrig fra et bandittregime pågår fortsatt, og målet er fortsatt å utslette en hel nasjon. 

Nettverket har også et nettsted med nyheter. 

Fremfor alt setter jeg pris på de nesten daglige påminnelsene om hva Ukraina ofrer. De ofrer sine egne, sin egen ungdom og fremtid for å unngå å bli utslettet, torturert eller sendt i sibirsk fangenskap. Over ser vi Artem Pyrih som ble bare 27 år. Under Natalia Strebkova som ble 28. Vi sutrer over høye strømpriser. De gir sine liv, og får landet sitt pulverisert av krek og banditter. 

For ett år siden var disse, og tusener andre som ikke lenger finnes, fredelig engasjert i sine liv, utdanning, jobb, i venner og kjærester. De har blitt til ingenting på grunn av et imperialistisk og menneskefientlig russisk regime. Det må stoppes! 

Kristinus - ungarsk naturvin

Kristinus Olivér 2021 kr 230

Ungarsk naturvin er ikke noe satsningsområde for meg. Bare så det er sagt. Men man må holde sinnet åpen og smakeregenskapene i trim. Fargen er lyserød med brytning mot oransje. Her dufter det fruktig, og svært fruktig til naturvin å være. Artig duft. En finner fort ut at dette er naturvin, men på en god måte. Duft og smak trekker i retning sitrus, men på en helt egen måte, og i munnen er det et ørlite preg av bitterhet. Druetypen er Irsai Olivér (som jeg ikke hadde hørt om før heller), med innslag av Furmint (17%), Chardonnay (6%) og Pinot Gris (7%). Interessant vin. ★★★★

Kristinus Liquid Sundowner 2021 kr 320

Fargen er en slags lys oransje - og dette er vel en oransjevin gitt lang skallkontakt. Her går duften mye mer i retning rødfrukt, men hovedinntrykket er en floral vin. Den er også mykere og mer konsentrert enn vinen over. Ganske ren og lys, og en virkelig seriøs vin med god struktur. Igjen en meget interessant vin som jeg gjerne kunne drukket igjen. Den noe uvante men vellykkede drueblandingen har 35% Pinot Gris, 37% Gewurztraminer, 13% Chardonnay og 15% Welschriesling. ★★★★

* Vinene ble smakt i Grieghallen i oktober 2022 fra arrangørens glass. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Vurderingskriteriene mine. 

Rogue Heroes (HBO)

For litt over to år siden skrev jeg om boken SAS - Rogue Heroes, og nå er TV-serien her. Den er laget av BBC, men ligger nå også på HBO. De seks episodene er svært spennende, godt spilt, og nesten helt autentisk. Det må sies, for mye - svært mye - som disse karene faktisk stelte i stand i Nord-Afrika er på eller over grensen til det en thriller-forfatter kunne sluppet unna med å finne på. 

Krig setter folk på prøve, men krig slipper også løs folk - gjerne menn - som sivilisasjonen sliter med å holde i tømme. De sentrale karakterene her - Jock Lewes, David Stirling og Paddy Mayne - var åpenbart eksepsjonelle individ som gjennom flaks, tilfeldigheter og intenst arbeid og listig påvirkning (David Stirling) fant sammen og fikk etablert en avdeling som skulle sabotere fienden (Rommel) i kampene om Nord-Afrika. De var ikke på noen måte tamme. 

Resten er i grunnen en legende. De lyktes så til de grader i krigen, og denne avdelingen med de tøffeste av de tøffe lever fortsatt. 

Serien tar seg selvsagt noen friheter, men ikke så mange. Det er en slående vakker kvinnelig leder for fransk etterretning i Nord-Afrika som virkeligheten ikke hadde. Synd for virkeligheten! Paddy Mayne blir her en working class hero, mens han i virkeligheten var sønn av en storbonde, hadde en grad fra University of Ulster og var advokat. En landslagsspiller i Rugby var han òg, og slettes ikke den drankeren serien gjør han til. 

Det gjør ikke så mye, for dette er fabelaktig bra underholdning som jeg er glad for at jeg fikk se. En av de originale medlemmene, Mike Sadler (101), har også gitt sine førstehånds erfaringer og sin velsignelse til serien.

Boka er selvsagt mye bedre, og den tar seg tid til å reflektere over disse eksepsjonelle individene, men som TV-underholdning er dette førsteklasses. 

Stephen Knight er hovedpersonen bak denne serien, og det er han som sto bak ikke helt ukjente Peaky Blinders. Han bekrefter at det kommer mer. 

Konklusjon - Klar anbefaling! (og verdt et abo på HBO)

Pacal Clément røde burgundere

Pascal Clément Savigny-les-Beaune Les Planchots 2019 kr 450

Frisk rødfrukt, ørlite fat, men god balanse som likevel fremhever det friske. Dette er en vinmark som Clément har kjøpt, mens han ellers kjøper inn druer. Jeg smakte denne årgangen, mens det er 2020 som nå står i listene. Denne landsbyen har generelt godt prisede viner i forhold til kvaliteten du får. ★★★★

Pascal Clément Savigny-les-Beaune Aux Gravains 2018 kr 550

Dufter lær over jordbær. Svært godt grep i munnen sammen med moden frukt. Svært godt skrudd sammen, og en klar kandidat til å gå sammen med vilt og annen skikkelig god spise. Finnes selvsagt på BU og på en del pol rundt omkring, inklusive to i Bergen, derunder også mitt nærmeste. Jeg er fristet, tross det at jeg ikke mangler vin og heller ikke burgundere. ★★★★★

Pascal Clément Gevrey-Chambertin 2016 kr 670

Dufter frisk bærfrukt og Gevrey-typisk krydder. Fremstår meget harmonisk og integrert, og ikke minst moden. En virkelig flott landsbyvin som gjerne kunne vært litt rimeligere. Nå er det 2018 som står i listene, og det er grunn til å tro at også den årgangen er en god representant for landsbyen og produsenteen. ★★★★

* Vinene ble smakt i Grieghallen i oktober 2022 fra arrangørens glass. (Bildet: Savigny-les-Beaune)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tegnet / tyder på en svakere vurdering, som i ★★/★ = 2,5.

Tegnet ( ) rundt en eller flere stjerner antyder potensiale ved lagring.

Brexit-frimerker

Vurderingskriterier for vin på denne bloggen

Det å vurdere vin er en vanskelig øvelse. I mange år, inntil ganske nylig, brukte jeg ikke noen former for poenger, terninger eller stjerner. Min omtale må være bra nok, tenkte jeg. Og det tenker jeg fortsatt. Men folk ønsker seg noe som er enklere å forholde seg til. Med mindre man er i bransjen eller på grensen til sykelig opptatt av vin, er det nok å holde styr på likevel. 

Jeg må også innrømme at jeg også bruker poenger, stjerner og terninger til å navigere i notatjungelen. Alltid med solide mengder salt å klype tak i, og alltid bevisst på alle svakhetene disse har, men likevel. 

Jeg har bestemt meg for å operere med to systemer, i all hovedsak. Hvorfor to? Jo, fordi jeg smaker vinene i forskjellige kontekster. På smakinger i polets regi hvert halvår (før og etter pandemien) smaker jeg mange viner. Stående, skrivende på notater på en blokk mens jeg smatter, spytter og prater med importørens representant som forteller om vinen, produsenten og mye annet. Jeg gjør mitt beste, og konsentrerer meg noe voldsomt, men inntrykket av vinen er med nødvendighet kortvarig. Det er ingen grunn til å blåse av mitt smaksnotat eller vurdering, for jeg bruker disse selv til å foreta informerte valg for innkjøp til kjeller eller snarlig konsum. Men å bruke en finstilt skala på disse notatene er, mener jeg, villedende bruk av spuriøs presisjon. 

Det samme gjeler, men i mindre grad, smakinger i Vitis Bergensis. Her sitter jeg i ro og mak og relativ stillhet, og har mye mer tid til å konsentrere meg om vinen enn i Grieghallen og på lignende smakinger. Dette er derfor en mellomkategori av notater. Inntil videre velger jeg også på disse å bruke stjerner for å angi en kategori-vurdering basert på opplevelsen og kvaliteten på vinen mot prisen som forlanges. I mange år brukte jeg å sette stjerner på de beste vinene, og nå prøver jeg meg med en skala av stjerner.

Stjernene jeg bruker sier dette:

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tegnet / tyder på en svakere vurdering, som i ★★/★ = 2,5.

Tegnet ( ) rundt en eller flere stjerner antyder potensiale ved lagring. Med tiden vil parantesene fordampe, og vinen nå sitt antatte potensiale ved lagring. 

Det å bruke tegnet "/" er kanskje juks. Jeg forsøker å la det være, men inntil videre har jeg hatt god nytte av å angi halve poeng på denne måten. 

Før brukte jeg "gjenkjøp?" som kriterium på om en kjellervin smakt i ro og mak, og over tid, i heimen (eller hos venner) var verdt innkjøpsprisen og lagringstiden. Kriteriet er godt, mener jeg, men ble ofte misforstått til å angi om jeg var på jakt etter denne eller nyere årganger av vinen.  Inntil videre har jeg endret kriteriet mitt fra "gjenkjøp?" til "godkjøp?." "Gjenkjøp" blir så lett misforstått til å være at jeg er (eller burde være) på jakt etter samme vinen igjen (mens det var et hypotetisk spørsmål om jeg ville kjøpt vinen dengang da dersom jeg visste hvordan den ville smake akkurat nå.) Godkjøp er rett og slett den samme utfordringen men mer tydelig plassert i nåtid. Gjorde jeg et godt kjøp med denne vinen? 

Med kjellerviner, eller andre viner jeg har hatt god tid til å vurdere grundig, har jeg nå begynt å bruke den allestedsnærværende 100-poengs skalaen. Den gir en illusjon om presisjon som er komplett spuriøs, men den kommuniserer bra når man (som leser) vet å ta sine forbehold og forsyne seg godt med klyper med salt. 

De aller fleste (minus Vinforum) bruker denne skalaen, men inflatert. Poengsummene er latterlig høye, og alle viner med et snev av ambisjon eller kvalitet får 90 poeng minst. Jeg gjør et nytt forsøk på å benytte 100-poeng skalaen, men med en "back to basics" holdning der den innebygde tendensen til inflasjon er slått ned. Vi må slutte å gi alle gode viner 90+ poeng folkens! 90-95 poeng betyr "enestående" på denne skalaen. Inflasjon betyr også komprimering, og i praksis betyr det at folk gir viner de har betalt 400+ kroner for og lagret dem 90-95 poeng. Alltid. Det må vi få en slutt på! 

Jeg sikter mot å være "Critic A" i bildet over, og ha god plass til å plassere gode viner i det store bildet. Under ser du de språklige vurderingene jeg baserer meg på. En god vin kan altså godt få 80-84 poeng, og jeg mener det var et godkjøp. På CellarTracker, der jeg også er, ligger nesten alle vinene jeg har i kjelleren med en snittvurdering på 90-93 poeng. Dessverre betyr ikke det at alle er "Outstanding," men at folk jevnt over er for rause med poengene. Det betyr igjen at det blir styggelig trangt mellom 90 og 93 poeng, og at skalaen er meningsløst vid. 

Alle slike system har en innebygd tendens til inflasjon, så jeg må passe meg. Men under ser du de beskrivelsene jeg prøver å navigere etter. Det blir betydelig færre "outstanding" viner fra min kjeller, uten at de er noe dårligere av den grunn. 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)
Outstanding (90-95)
Very Good to Excellent (85-89)
Good (80-84)
Average (75-79)
Below average (70-74)
Avoid (50-70)